Stor hytteutbygging vs. viktig kulturmiljø i Bota.

I forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Øytangen syd i Arendal kommune, kom vi med følgende høringssvar:

Det vises til deres brev av 16. mars 2022 med varsel om offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Øytangen syd i Arendal kommune. Fortidsminneforeningen anser kyststripen gjennom store deler av gamle Aust-Agder som et helhetlig kulturmiljø som sier mye om vår felles identitet og som er en stor ressurs med tanke på reiseliv. Vi er sterkt bekymret for den økte hytteutbyggingen langs dette kulturmiljøet, og vi ønsker derfor å komme med våre merknader i saken her.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Varselet sier at formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for rundt 48 fritidsboliger, med tilhørende kjøreadkomst, samt småbåtanlegg med mindre områder for bod/lager. De bratte skråningene i sør og mot sjøen i øst planlegges i hovedsak regulert til grønt formål, mens fritidsboligene planlegges på det småkuperte arealet sør, og øst for eksisterende fritidsbebyggelse. Småbåtanlegget planlegges nord i planområdet (i tilknytning til eksisterende bryggeanlegg), og med gangatkomst.

Planene for fritidsboliger på Øytangen har versert i flere år og skapt store debatter. I lokale medier har vi fått med oss at det politisk også har vært store debatter rundt spesielt omfanget av en eventuell regulering, og om man skal avvente behandling av denne reguleringen før en revidert kommuneplan (arealdel) er ferdig.

Tiltakshaver er Tverdalsøy Eiendomssekslap AS, mens planforslaget er utarbeidet av Stærk & Co AS.

RAMMEVERK:

Planområdet som ønskes regulert ligger i kommuneplanen for Arendal kommune innenfor område avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse - frittliggende, LNF-område friluftsområde, kjørevei og parkering, byggeområde sommerhus, trafikkområde gåver, brygge, spesialområde friluftsområde, spesialområde oppdrettsanlegg. Uten å ha bli nevnt, ligger også deler av planområdet innenfor en hensynssone for bevaring (H_570).

I denne hensynssonen for bevaring som strekker seg videre sør/sørøst, finner man både et fredet bygg og hele 26 Sefrak registrerte bygg, som grunnet sine fantastiske alderskvaliteter og historie har fått denne statusen. Flere av dem kunne sikkert ha blitt fredet etter kulturminneloven, men nasjonale økonomiske begrensninger gjør at ikke alt kan fredes.

Området i hensynssone for bevaring (H_570) heter Bota og ligger i kommunedelplan for bevaring i Arendal kommune, men er fortsatt ikke regulert.

I denne planen fra 2002 står det blant annet om kulturmiljøet Bota følgende:

Bota utviklet seg til et lite tettsted på grunn av rederivirksomheten til John Christoffersen, som var den største skipsrederen i Flosta på begynnelsen av 1800-tallet. Han bygde Garpevold i 1790-årene som er fredet. På begynnelsen av 1800-tallet etablerte det store rederiet K. Helmer Staubo & Co seg i Staubø. Her i østre del av Tverdalsøy er det også funnet rester etter boplasser fra steinalderen og gravhauger fra bronse/jernalderen.

En utfordring er at området ikke er regulert. Området bør vurderes regulert i fremtiden. Krav til utbygger om å utarbeide reguleringsplan (eller i samarbeid med kommunen).

Innenfor hensynssone bevaring (H_570) er det satt generelt strenge krav til hvordan tiltak gjennomføres. Selv om det er et stykke å kjøre mellom Bota og planområdet, ligger de to områdene nært hverandre i avstand og oppleves for sjøfarende som et felles og sammenhengende område.

I kommunedelplan for bevaring fra 2002, punkt 6.5 - Ny bebyggelse i bevaringsområder står det blant annet:

Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området.
Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takflatene vil virke for store og ruvende.

Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader.
Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevaringsområder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarefaler legges på bakken også ved nybygg.
Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen.

I delrapport om uthavner til kommunedelplan for kulturminner sist revidert i 2020 står det blant annet følgende:

Agderkysten består av et utall av større og mindre holmer, sund og fjorder. Det er god dybe innimellom. På innsiden av holmene er det lune, trygge havner med innseilings- og utseilingsmuligheter i flere retninger.

Omkring 1650 ble det opprettet tollstasjon i Oksefjorden for å klarere trelast og fiskeeksport, laks, makrell og hummer. Rundt 1750 flyttet tollerne til Bota, eller Øytangen, der det fortsatt er spor etter bygningene. Tollstasjonen ble flyttet til Kalvøya i 1836, og videre til Borøya i 1864, der bygningene står i dag.

Familien som eide Øvre Tverdal, solgte gården og flyttet til Bota i begynnelsen av 1700-tallet. Der ble det drevet stort i skipsfarts- og rederinæringen med større skip i trelastfarten på Holland og England.

Kulturminner av historisk interesse utenom selve tettstedet er blant annet tollstasjonen på Øytangen, m. Fortøyningsinnretning, Askeflu med historien om Richard Wagner og spor etter losvirksomhet, slik som varder og lignende.

I kommunedelplan for kulturminner i Arendal kommune vedtatt i 2020 står det blant annet følgende:

Det er en hovedmålsetting å gjøre vår felles kulturarv synlig og tilgjengelig for alle.

Det er viktig å kjenne den lokale og globale kulturarven for å føle tilhørighet. Ved å kjenne sin plass i verden og historien gis det også grobunn for identitetsutvikling og sosial trygghet.

Hovedhensikten med en kommunedelplan for kulturminner er å styrke innbyggernes identitetsfølelse, og på sikt danne grunnlag for videreutvikling av Arendal.

Aust-Agder fylkeskommune har uthavner som et satsningsområde. På sikt er det et mål å forberede uthavnene til å kvalifisere for å legges inn som et forslag til verdensarv, dvs. UNESCO. Dersom uthavnene på Agderkysten skal kvalifisere seg for en nominasjon er det behov for å oppdatere bevaringsplaner og vise at stedene forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene vil bli ivaretatt over tid. Dette er et kommunalt ansvar.

Videre står det blant annet under ønskede tiltak for tema uthavner følgende:

Arealplan: Deltakelse i fylkeskommunens prosjekt/strategi om uthavner med tanke på nominasjon til Unesco - verdensarvliste.

Videre nevnes at det ønskes å gjennomføre en rekke reguleringer, samt å revidere noen av de gamle reguleringsplanene for et par uthavner. I tillegg nevnes det som aktuelle tiltak at man eventuelt gjør endringer av kommuneplanens arealdel - inkludert utvidelse av hensynssonene H_570.

Nylig kom også Norges Hytteforbund (NHF) ut med en pressemelding hvor de nå mener at hytteutbyggingen i Norge er kommet ut av kontroll. I følge dem så mener de at «Utbyggere og kommuner er i for liten grad opptatt av de langsiktige negative konsekvensene ved fortsatt utstrakt hyggeutbygging». Selv om pressemeldingen hovedsaklig viser til hytteutbyggingen i fjellet, kan den allikevel sammenlignes med utbyggingsområder som på Sørlandskysten som nå også er under sterkt press etter at store deler av indre Oslofjord frem til Kragerø er utbygd.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 understrekes nettopp det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grønnstruktur og andre miljøverdier. Klimaplanen trekker fram betydningen av å legge til rette for at skog og andre grønne arealer ivaretas for å øke opptaket av karbon, og at kulturlandskapet skal holdes i hevd gjennom beiting og norsk matproduksjon.

I Riksantikvarens Klimastrategi fra 2021 legges det opp fem nasjonale mål og strategiske satsinger. Mål en går på å forvalte kulturmiljøer gjennom en samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas. Derav en strategisk satsing på å forvalte landskap på en slik måte at de bidrar til lesbare byer og steder og til å redusere klimagassutslipp.

VÅRE VURDERINGER:

Forutsigbarhet er viktig for utbyggere, men like viktig er forutsigbarhet for viktige kultur- og naturmiljøområder som ikke har muligheten for å snakke og således ikke har en egen stemme. Liten forutsigbarhet fra myndighetene sin side skaper potensiale for store uønskede interessekonflikter.

Kommunene er planmyndighet lokalt og skal se til at arealplanlegging og by- og stedsutvikling ivaretar overordnede samfunnsinteresser. Kommunene er ansvarlige for å ivareta og legge til rette for bruk av kulturminner og kulturmiljøer i areal- og samfunnsplanleggingen og i byggesaksbehandlingen. Både områdeplaner og kommune(del)planer er viktige overordnede styringsredskap som skal legge til rette for hensiktsmessig og bærekraftig utvikling, samtidig som interessene knyttet til kulturmiljøer og historiske bymiljøer blir ivaretatt. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturmiljøer i tråd med nasjonale mål, og for å sikre disse gjennom kommunale planvedtak.

At utbyggere ønsker å bygge ut flere områder er fullt forståelig, for slik systemet i dag er lagt opp er det lønnsommere å bygge fritidsboliger enn vanlige boliger, mye grunnet krav til bygningen og fordi kjøpere av fritidsboliger normalt sett har muligheten til betale mer. Dette er en nasjonal utfordring og et stort politisk ansvar å endre på.

Planområdet ligger også innenfor det vi i Fortidsminneforeningen vil kalle kulturmiljø «Sørlandskysten». Dette helhetlige kulturmiljøet langs vår felles kyst er utrolig viktig at opprettholdes og videreutvikles på en positiv og godt tilpasset måte.

Tidligere har vi som samfunn ikke vært flinke nok til å se helheten og hvordan kulturmiljøene oppleves sjøveien. Sørlandskysten med sine uthavner og unike kulturmiljø som både kommuner og fylkeskommunen jobber hardt for å få inn på Unesco sin Verdensarvliste, består ikke kun av selve uthavnene hvor havn og bygninger står. Dette kulturmiljøet består også av åser, skoger, kulturlandskap, og så videre, som gjør at man forstår sammenhengen og hvorfor man plasserte uthavnene nettopp i områder mer beskyttet for vær og vind, og ikke på de høyeste topper og i bratte skrenter, selv om sol tilgangen er større der. Dersom uthavnene på Agderkysten skal kvalifisere seg for en nominasjon er det behov for å oppdatere bevaringsplaner og vise at stedene forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene vil bli ivaretatt over tid. Dette er et kommunalt ansvar.

Dersom perspektivet på kulturarven som vernes blir for snevert, mister vi noe av vår identitet og man vil, i det lange løp, mislykkes som reiselivsdestinasjon.

Flere av fritidsboligene som er tenkt oppført innenfor planområdet ligger innenfor strandsonen/100 meters beltet, og en betydelig mengde kun få meter utenfor denne sonen. I januar 2021 kom det en rapport fra Sivilombudsmannen som viser at kommunene gir dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen i hele 85 prosent av sakene. Sivilombud Hanne Harlem omtalte funnene som urovekkende.

Tilgjengelighet brukes ofte som et argument for utbygging, men ser man nærmere på det, så ser man at denne retten trues når nye steder bygges ut.

Godt kjent er det også at verden står ovenfor klimaendringer som er menneskeskapte og som vil påvirke oss mer og mer, om vi ikke stopper litt opp. Et av tiltakene er ikke å fortsette en nedbygging av natur og kulturlandskap, men å bevare og gjenbruke det vi har. Når aktører som Norges Hytteforbund (NHF) går ut med en pressemelding og sier at «Hytteutbyggingen er ute av kontroll - er det grønne skiftet kun et luftslott?», er det virkelig på tide å lytte og også på tide for lokale, regionale og nasjonale myndigheter å snart stille seg spørsmålet, når er nok, nok?

Ønsker utbyggere sammen med nasjonale, regionale og lokale myndigheter å gi noe tilbake til Sørlandet, oppfordrer vi til at de alle setter setter seg inn i de overordnede mål og strategier, samt FN’s bærekraftmål punkt 11.4 (Styrke innsatsen for å verne kultur- og naturarv), punkt 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), punkt 12.5 (Gjenvinning av materialer og ombruk) og punkt 12.6 (Bærekraftig reiseliv, lokal kultur, osv.), og tilpasse sine prosjekter mot disse ideelle målsettingene. Norge har forpliktet seg på internasjonalt nivå gjennom ratifisering av flere FN-konvensjoner og Europarådkonvensjoner. Sentralt står FNs klimakonvensjon og Parisavtalen.

Alle har et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense negative virkninger av klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt nok. Byggebransjen er Norges nest største næring og står for 40% av klimagassutslippene, og i 2020 stod byggebransjen for to millioner tonn byggavfall i Norge og en betydelig andel av utslippene fra byggesektoren i Norge kommer fra produksjon av varer. I Circularity Gap Report Norway fra 2020 kommer det frem at bare 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær, gjennomsnittet i verden er 8.6 prosent.

KONKLUSJON:

Derfor, slik saken står i dag, blir det umulig for Fortidsminneforeningen å støtte en slik massiv nedbygging av kultur- og naturarven som en her snakker om.

Fortidsminneforeningen oppfordrer Arendal kommune som en særdeles viktig ressurs og forvalter på vegne av alle sine beboere til å fremstå som en god leder og se sitt ansvar ovenfor de kultur- og naturarv kvaliteter som finnes på og like ved planområdet. Vi ber derfor om at hele reguleringen avslås eller settes på en pause.

Før en eventuelt diskuterer en videre regulering av flere titalls fritidsboliger i urørt natur, må kulturmiljøet (uthavnen Bota og området rundt) reguleres slik vi forstår intensjonene er i kommunedelplanen for bevaring fra 2002. Kulturmiljøet Bota oppleves fra sjøen som en del av planområdet (Øytangen syd) som utbygger nå ønsker regulert, og det blir derfor helt feil å først regulere for fritidsboliger før en regulerer et viktig kulturmiljø.

Hvis lokale myndigheter allikevel ønsker å motsette seg alle de faglige mål og råd som allerede eksisterer, ber vi om at reguleringsplanen blir lagt ut til enda en ny høring og 1. gangs behandling, slik at vi kan få muligheten til å komme med nye innspill som går på plassering og stedstilpasning av bygningsarkitekturen for å ivareta regionens unike særpreg og kulturarv. Rammene som foreligger i foreslått reguleringsbestemmelser er svært mangelfulle og altfor «løse» med tanke på tilpasning til kulturmiljøet på Bota og Sørlandskysten forøvrig.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig beslutning er fattet i saken.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme - Arendal kommune
- Avisen «Agderposten»
- Avisen «Molandsposten»
- Avisen «Tvedestrandsposten»
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling

Stor hytteutbygging vs. viktig kulturmiljø i Bota.

Vindusrestaureringens Dag - 30. mai.

Her kan du låne kitt- og varmelamper i Agder.