Vindusrestaureringens Dag - 30. mai.
30. mai er dagen for å gi “Vindusrestaurering” litt oppmerksomhet. En slik dag er viktig fordi gamle vinduer stadig rives ut og kastes, og dagen er viktig for å sette fokus også på det profesjonelle faget som vindusreparatør. Vi håper en dag som dette kan bidra til økt kunnskap om vinduenes verdi og ikke minst hvordan man tar vare på de. Bli med du også!
Vinduer er blant de mest utsatte bygningsdeler i et hus. Fra utsiden skal de tåle både vær og vind, og det kan være store forskjeller i temperatur inne og ute. Gamle vinduer blir dessverre ofte skiftet ut med kopier eller fabrikklagde vinduer. Nye vinduer er sjelden av samme kvalitet og vil ha en kortere levetid enn eldre og originale vinduer. Som alt annet, nytt eller gammelt, så trenger ting vedlikehold. Det er derfor lurt å vedlikeholde og istandsette de vinduene man allerede har.
I anledning dagen så håper vi derfor at det vil florere med bilder av gamle vinduer uansett stil og stand, og med gode råd og tips om vedlikehold og restaurering om du har, og bilder av tradisjonshåndverkere som fortsatt utøver faget vindusrestaurering. Men vår sterkeste oppfordring er uansett - å ikke kaste de gamle vinduene du måtte besitte!
Del bilde og bruk emneknaggen #lysigamlehus og #fmfaustagder
Vinduene er husets “øyne”. Riktige vinduer er en forutsetning for at fasaden skal se harmonisk ut. Vinduene har også høy verdi som bygningsdetaljer som forteller om stilhistorie og tradisjonelt håndverk. Er vinduet dårlig, bør det først undersøkes om det kan repareres.
Vinduer fra før 1950-tallet er som regel laget av utsøkte materialer av naturlig impregnert kjerneved. Gamle vinduer har dermed som regel langt bedre kvalitet enn nye fabrikkframstilte vinduer. Et 100 år gammelt vindu vil med normalt vedlikehold vare minst 100 år til.
Til sammenligning oppgis det ofte fra produsentene at nye vinduer har en forventet levetid på 20-30 år. Et gammelt vindu er også ofte i bedre stand enn det ved første øyekast ser ut til å være. Gamle vindusglass må betraktes som verdifulle antikviteter.
Flere forhandlere markedsfører “vedlikeholdsfrie vinduer”. Dette er problematisk fordi de nettopp ikke egner seg for vedlikehold. Hvis noe skulle skje og skader oppstår kan de dermed ikke repareres, og det vil være nødvendig å erstatte hele vinduet. Hvis det er nødvendig å sette inn nye vinduer i en bolig anbefales det derfor å investere i ordentlige trevinduer som er gjenvinnbare, gjerne lokalprodusert.
Vindusreparatør må kunne bli en yrkesretning igjen
Vi håper myndighetene, politikere og andre får øynene opp for tradisjonshåndverksfaget “vindusrestaurering”, et fag som langt på vei er truet. Per i dag finnes der oss bekjent ingen steder i Norge hvor ungdommen som ønsker det kan ta utdanning og få fagbrev innen vindusrestaureringsfaget. De nærmeste fagene ligger i snekker- eller glassfagene, men ingen av disse dekker vindusrestaureringsfaget på noe vis godt nok.
I gamle hus regner man ofte vinduene blant de viktigste bygningsdeler å tilbakeføre til sin opprinnelige stand. Vinduene forteller om alder og stil på huset, og endres vinduene, endres uttrykket på huset dramatisk. Erstattes gamle vinduer med nylagde kopier, er det ikke sikkert at investeringen svarer seg i forhold til å restaurere originalvinduer.
“Vi oppfordrer myndigheter, politikere og opplæringskontorene til å snarest få laget opplæringsplaner for faget Vindusrestaurering, slik at faget ikke dør ut og slik at vi kommer et steg nærmere et bærekraftig samfunn hvor reparasjon og gjenbruk står i hovedsetet.”
Restaureringskompetanse handler også om kunnskap om faghistorie, bygningshistorie, stilhistorie, og ikke minst kunnskap om normer for konservering og restaurering, altså en verdisetting innenfor verneverdi, osv.
Da mye av kunnskapen rundt istandsetting og restaurering av gamle vinduer er i ferd med å forsvinne som profesjonelt fag, oppfordrer vi sterkt myndighetene og opplæringskontorene i fylkeskommunene til snarest å få laget læreplaner for faget “Vindusrestaurering” slik at faget kan videreføres, og vi kommer et steg nærmere et bærekraftig samfunn hvor reparasjon og gjenbruk står i hovedsetet.
Miljøhensyn
Skjerpende miljø- og energikrav kan være en utfordring for bevaringsverdige bygninger, også for vinduer. De nye energikravene gjelder både nybygg og søknadspliktige rehabiliteringstiltak. I TEK 10 paragraf 14-1 (4) finnes imidlertid følgende unntaksbestemmelse:
For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittelet ikke er forenlig med bevaring av kulturminne og antikvarisk verdier, gjelder kravene så langt de passer.
Det er med andre ord lagt opp til at bevaring av opprinnelige og eldre vinduer skal være forenlig med energiforbedring av eldre, bevaringsverdige vinduer.
“Det er altså en god investering, både økonomisk og med tanke på klimaet, å bevare og restaurere gamle vinduer.”
Gamle vinduer har ofte svært god materialkvalitet, og med godt vedlikehold har de lang levetid. Vinduene kan også enkelt oppgraderes slik at de blir gode miljøvinduer fra en levetidsvurdering. En slik oppgradering vil også oftest være bedre for lommeboken enn full utskiftning.
Oftest behøver en ikke å bytte ut hele vinduer. Noen gamle vinduer har kun råteskader i deler av treverket, f.eks. i bunnrammen. Denne kan skiftes ut og du forhindre da videre utvikling av råteskaden. Samtidig er det viktig å ta vare på så mye som mulig av det treverket som ikke er rammet av fuktskader. En viktig tankegang er å ikke gjøre for mye, alt du skal gjøre bør være av nødvendighet.
U-verdien (U-verdien (W/m2K) angir hvor god varmeisolasjonen er) på eldre vinduer med varevindu er på rundt 2,1. Hvis glasset i varevinduet byttes til et energiglass, kan U-verdien reduseres fra 2,1 til 1,5 i følge Innlandet fylkeskommune.
Gjenbruk er miljøvennlig. Ved å ta vare på gamle vinduer blir klimaavtrykket lavere i en boligs livsløpsperspektiv. Gjenbruk av vinduer bidrar også til at bygningsdeler blir en del av en sirkulær økonomi - som er bra, både for lommeboka og for klimaet.
Gjøre det selv?
Ofte er det ikke så mye som skal til for å få satt gamle vinduer i god stand igjen. Fortidsminneforeningen holder også stadig kurs i vindusrestaurering rundt om i landet. Ta kontakt med oss om du skulle være interessert i å delta på et kurs, så skal vi hjelpe deg med å finne et kurs for deg.
Du kan også lese Fortidsminneforeningen sitt flotte hefte om nettop istandsetting av vinduer. For mer informasjon om istandsetting av vinduer, les Fortidsminneforeningens nyttige faghefte her - Klikk her eller på bildet under.
For lån og leie av kitt- og varmelamper i gamle Aust-Agder, les mer her - Klikk her
Lokale håndverkere som kan og driver med vindusrestaurering
Om du av en eller annen grunn ikke har kunnskapen eller tiden til selv å vedlikeholde dine flotte smykker av noen vinduer, så finnes der fortsatt lokalt og regionalt noen få snekkere som kan dette arbeidet godt. Noen har vært i faget i mange tiår og nærmer seg pensjonsalder. Her er noen som har godt omdømme for godt kvalitetsarbeid med tanke på godt antikvarisk arbeid.
Glass og Vedlikehold - Arnt Johannessen - Lillesand - E-post: arnt@glassov.no - Tlf. 90171855.
Visedal Snekkerverksted - Jonny Vindfjell - Gjerstad - E-post: post@visedal.no - Tlf. 90514442.
Solfjeld AS - Tvedestrand - E-post: post@solfjeld.no - Tlf. 37162138.
Lindland Glass - Tvedestrand - E-post: post@lindlandglass.no - Tlf. 95803000.
Ole Ugland - Froland - E-post: uglandole@gmail.com - Tlf. 93041743.
Vi ønsker å heie frem disse flotte tradisjonshåndverkerne da de alle driver et fag som er i ferd med å dø ut. Sitter du på kunnskap om andre som kan vindusrestaurering innenfor gamle Aust-Agder fylke og som burde stått på denne listen, gi oss beskjed.
Relevante faguttrykk - Hentet fra Formingsveilederen i Lillesand kommune.
Nye vinduer i gamle hus
I noen få tilfeller hender det dessverre at de opprinnelige vinduene er så skadet at de må skiftes. Fortsatt erstattes vinduer med en kopi som ikke holder mål. Det gjelder å finne nye vinduer som kombinerer miljøhensyn, funksjonalitet og pris, med et stilhistorisk godt uttrykk. Selv som slike nye vinduer aldri kan erstatte en original, kan de ivareta bygningens arkitektoniske uttrykk. Vanlige avvik ved dårlige kopier er: vippehengsler, løse sprosser, gal slagretning, økt ramme- og sprossebredde, endret materialbruk, manglende eller gale profiler, glasslister i tre eller aluminium istedenfor kittfals, feil innfestning i vegg og stor avstand mellom rammer og karm.
