Høringssvar: Sier ja til positiv gjenbruk i nytt fritidsboligprosjekt - Apalvika, Risør.

Merknader til planforslag - Detaljregulering for Apalvika, Risør

Det vises til varsel om offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan for Apalvika, Risør sentrum. Fortidsminneforeningen er positive til at der er økt aktivitet i de indre strøk slik som Søndeled, men ønsker en godt gjennomtenkt regulering som vil gi området økt positivitet der bevaring av områdets identitet sikrer økte kvaliteter i lang tid. Vi ønsker derfor å bidra til dette gjennom våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Planbeskrivelsen opplyser at formålet med detaljreguleringen er å utvikle Apalvika med ferieleiligheter og tilhørende anlegg som småbåthavn, gjestebrygge, rekreasjonsområde for allmenheten og stupetårn. Det er planens intensjon at området skal skape mer aktivitet, og tilføre kvaliteter til Søndeled som lokalsenter. Det er WSP Norge AS som fremmer planforslaget på vegne av tiltakshaver Porta Risør AS.

Historien bak kulturminnet:

I 1926 ble Apalvika etablert som utskipningshavn for AS Egelands Verk. AS Egelands Verk har en lang historie fra å være jernverk til tresliperi, en lang og viktig historie for regionen. Jernverket på Egelands Verk var i drift fra 1706 og frem til 1889, og det ble opprettet et tresliperi da jernverket ble nedlagt. Da tresliperiet på Verket ble avviklet i 1916, ble virksomheten flyttet til Stifoss og Søndeled. Lagret i Apalvika ble i den forbindelse oppført som utskipningshavn da større skip ikke kunne komme helt inn til tresliperiet på Søndeled.

Apalvika var i bruk i forbindelse med tremasseproduksjonen, for frakting og lagring av tømmer helt frem til tremasseproduksjonen ble avviklet i 1998. Man kan fremdeles se sporene i landskapet etter vognene som ble fraktet mellom lageret i Apalvika og tresliperiet i Søndeled.

Det 1400 m2 store lageret er en massiv konstruksjon i god stand, preget av en spennende industriarkitektur blant annet med en flott takkonstruksjon av rundtømmer. Her ser man mange av sporene etter den tidligere virksomheten som pågikk, som en viktig del av historien omkring Egelands verk og utviklingen av tresliperiet og kraftverkene på Stifoss og Søndeled. Bygget har et særpreg og er et teknisk-industrielt kulturminne, og flere ser på kulturminnet som et landemerke langs Søndeledfjorden.

I perioden 1928 til 1979 fikk til sammen hele 62 arbeidere ved AS Egelands Verk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Dessuten har hele 14 av disse også fått Kongens Fortjenestemedalje, en av dem i gull. Dette sier mye om hvilken viktighet helheten av driften hos AS Egelands Verk har vært for Søndeledsamfunnet og området rundt.

Vi viser forøvrig til boken «Tresliperi 1888-1988 - AS Egelands Verk» av Andreas Vevstad, 1988, og da spesielt sidene 151 - 155. Historiske bilder fra Apalvika finner man også mot slutten av dette høringssvaret.

Forslag I

Agder fylkeskommune sin faglige vurdering av 4. mai 2021 sier «Vi anbefaler fortrinnsvis at bygningsmassen bevares, og oppfordrer til å se på muligheter for transformasjon av eksisterende bygning til ny bruk.».

Vi støtter denne vurderingen til Agder fylkeskommune. Vi oppfordrer derfor til å se mulighetene for transformasjon av eksisterende bygningsmasse til en ny og mer eksklusiv bruk. Vi forklarer årsaken til dette mer utfyllende under.

Tremasselageret Apalvika er et viktig lokalt og regionalt industrielt kulturminne som forteller mye om en svært viktig arbeidsplass for veldig mange i flere generasjoner. Industrielle kulturminner har først i de siste 15 årene blitt gitt mer oppmerksomhet, på likhet med tidligere lavt ansette bygg tilhørende arbeidere, minoriteter og eiendomsløse slik som husmenn.

Vi mener at det er minst like viktig å ta vare på arbeiderklassens kulturminner, inkludert en del av industribygningene som står rundt omkring som landemerker over en tid med en stolt historie. De bidrar til å skape identitet og tilhørighet i ethvert samfunn.

Vi er også i en tid hvor vi som samfunn må ta et større ansvar for miljøet, om man skal nå FN’s klimamål. Byggebransjen er Norges nest største næring og står for 40 prosent av klimagassutslippene, og i 2020 stod byggebransjen for to millioner tonn byggavfall i Norge og en betydelig andel av utslippene fra byggesektoren i Norge kommer fra produksjon av varer. Dette er ikke byggebransjen sin feil, men Norge har et system som fortsatt tillater og belønner økte klimagassutslipp. Dette må myndigheter og politikere vite når de skal legge rammene for hvordan verden skal endre seg.

I Circularity Gap Report Norway fra 2020 kommer det frem at bare 2,4 prosent av norsk økonomi er sirkulær, gjennomsnittet i verden er 8,6 prosent. Uttrykket «sirkulærøkonomi» har Norges bygge- og avfallsnæring i økt grad overtatt til sitt eget de siste årene. Men selv om det er positivt å gjenbruke avfall, er det elendig sirkulærøkonomi. God sirkulærøkonomi er for eksempel hvor det som står eller det vi har blir gjenbrukt og det som er skadet blir reparert eller satt istand. En studie fra Asplan Viak bekrefter at godt miljøvern også er gjenbruk av gamle bygg.

Slik vi kan se det har ikke tiltakshaver vurdert konsekvensene av rivning godt nok. Muligheten for transformasjon og gjenbruk er i altfor liten grad drøftet i tiltakshavers planbeskrivelsen av 11. januar 2022 og gjenspeiles på ingen måte i de skissene som tiltakshaver har offentliggjort og lagt til grunnlag for denne høringen.

Vi håper derfor at både tiltakshaver og lokale/regionale myndigheter forsøker å se på mulighetene for en transformasjon og gir dette kulturminnet en «vern gjennom ny bruk» funksjon.

Samtidig mener vi at myndighetene snart må stille seg spørsmålet om når er nok, nok, i forhold til antallet fritidsboliger. En utilpasset og økt utbygging av fritidsboliger mener vi påvirker det helhetlige kulturmiljøet på Sørlandet negativt.

Forslag II

Siden denne saken har fått gå et steg videre i planprosessen mot en reguleringsplan oppfatter vi det som at der kanskje ikke er et ønske eller vilje nok til alternativ en. Derfor legger vi derfor ved et alternativ to som vi mener kan bli en kjempeflott løsning der flere interesser kan oppfylles. Forslaget forklarer vi mer utfyllende under her.

Historikken og identiteten til Apalvika er viktig å videreføre. Viktig mener vi også at det er at eventuelle nybygg blir oppført i en stil som ikke er stedsfremmed, men i en stil som Sørlandet er kjent for.

I siktelinjene fra/til Apalvika ligger svært viktige kulturminner og -miljøer slik som Frøyna, Løkketangen, Blesvik, Hasdal, og så videre med en rekke Sefrak registrerte bygg grunnet sine alderskvaliteter, men også vedtaksfreda bygg av høy nasjonal verdi etter kulturminneloven. Foreslåtte skisser til nybygg fra tiltakshaver viser ingen form for tilpasning. Forsøket på at bygget skal gå i ett med naturen i bakgrunn vil i virkeligheten ikke oppleves slik de er fremstilt i skissene fra arkitektkontoret SPIR.

Videre mener vi at man må ta inn over seg miljøutfordringene i Verden og i stor grad sikre en gjenbruk av byggematerialene til dagens lagerbygg i Apalvika.

Planbeskrivelsen fra WSP Norge AS og forslaget til reguleringsplan gir ikke gode nok rammer for en gjenbruk. Vi mener samtidig at gjenbruken må skje på stedet, for å unngå klimautslipp som kommer gjennom unødvendig transport.

Tiltakshaver sier i sin kommentar til Agder Fylkeskommune i planbeskrivelsen blant annet følgende; «Barn- og unges interesser er hensyntatt i planforslaget.», «Det ble sendt ut forespørsel til nærliggende barnehage og barneskole, hvor barneskolen Søndeled skole aksepterte og var med i en viktig medvirkningsprosess. Resultatet av medvirkningen fra barna var at det ble holdt en egen arkitektkonkurranse hvor intensjonen til utbygger er å inkludere flere av innspillene i uteoppholdsarefaler og områder for allmennheten.».

Vinnerbidraget til arkitektkonkurransen fra Søndeled skole. Dette flotte forslaget viser et 3 etasjers bygg med saltak, samt offentlig badeplass og stupebrett.

Det er flott at tiltakshaver har inkludert barneskolen. Vinnerforslaget viser et kjempeflott tre (3) etasjers bygg med saltak, samt ønske om offentlig badeplass og stupebrett. Forslaget til tiltakshaver viser altså noe helt annet enn hva vinnerutkastet fra barneskolen søkte, da tiltakshaver legger opp til et syv (7) etasjers høyt bygg med flatt tak. Tiltakshaver ønsker tre blokker med flatt tak som alle er ni (9) meter høyere en møna på dagens kulturminne og over femten (15) meter høyere enn gesims på dagens kulturminne.

Tiltakshaver har brukt arkitektkontoret SPIR fra Tønsberg for å tegne forslåtte fritidsblokker i Apalvika. Forslaget deres mener vi er stedsfremmed for vakre Sørlandet og Søndeledfjorden.

Derimot lagde de for noen år tilbake et mer stedstilpasset forslag kalt «Smietangen» i Langesund i Vestfold og Telemark fylke.

Foruten en høyblokk med flatt tak, har arkitektkontoret SPIR her laget klynger med mer tilpasset arkitektur til det gamle bygningsmiljøet i Langesund. Om der ikke er vilje hos partene til å jobbe for en transformasjon av dagens kulturminne i Apalvika, mener vi en mer stedstilpasset arkitektur slik de har gjort i Langesund er begynnelsen på en god løsning for alle parter i Apalvika.

Vi forslår derfor som alternativ II at man bruker allerede eksisterende tegninger fra noen av bygningene med saltak bygget i Langesund, og samtidig bruker alt av materialer av god kvalitet fra dagens kulturminne i Apalvika i oppbyggingen. Den gule (oker) kledningsfargen og bølgeblikksplater på saltak videreføres inn i de nye byggene.

Et av byggene fra «Smietangen» prosjektet i Langesund, tegnet av arkitektkontoret SPIR som tiltakshaver bruker. Forestill dere en kombinasjon av høy bruk av gjenbrukte materialer og nye, okerfargen, og saltak med bølgeblikksplater. Vi tror det vil bringe inn identiteten fra lageret i Apalvika, samt den typiske «Sørlandsidyllen», slik at dette kan bidra til at man gir historien, kulturminnet og omgivelsene den respekt som både Apalvika og Søndeled fortjener.

På grunnlag av dette legger vi alternativ II frem som forslag til reguleringsplan.

Forslag til Reguleringsplan:

Merknad: Gull farge er våre endringer og tillegg fra foreslått plan som vi ber om at blir inkludert i revidert plan.

Planid: 2022001

Reguleringsbestemmelser for Apalvika. Detaljregulering
Dato: 11.01.2022

1. Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5)
1.1. Bebyggelse og anlegg – fritidsbebyggelse (pbl § 12-5)

1.1.1. Bebyggelsestype (pbl §12-7)
Innenfor BFB skal det oppføres ferieleiligheter. Eksisterende bygning og bryggeanlegg tillates revet på betingelse av at alt av trematerialer som ikke har råteskader gjenbrukes i de nye bygningene som oppføres. Videresalg som inkluderer frakt av gjenbruksmaterialer skal i størst mulig grad unngås.

1.1.2. Tilgjengelighet (pbl §12-7)
50% av leilighetene i feltene BFB skal tilfredsstille krav til tilgjengelig boenhet, ved at alle hovedfunksjoner skal ligge på inngangsplan fra heis. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.

1.1.3. Plassering av bebyggelse (pbl §12-7)
All bebyggelse skal plasseres spredt innenfor byggegrenser vist på plankartet (Kommentar: Må revideres, se mulighetsstudie sist i dette høringssvaret). Der det ikke er vist byggegrenser, er formålsgrense byggegrense. Balkonger og terrasser tillates etablert med utkraging utenfor grense for bestemmelsesområdet.

Bebeyggelse innenfor BFB skal plasseres på minimum kote 3.

Parkeringsareal skal plasseres i 1 og 2. etg under f_BUT innenfor bestemmelsesområde #1. Parkeringskjeller skal plasseres på minimum kote 2,5.

1.1.4. Utnyttelse (pbl §12-7)
Prosent bebygd areal (%-BYA) = 80 % BYA

1.1.5. Høyder (pbl §12-7)
Bygningenes maksimale mønehøyde fremgår av plankartet.

Innenfor bestemmelsesområde tillates totalt seks (6) bygg med følgende høyder (Merknad: Se siste side av dette høringsutkastet for en mulighetsstudie):

Tre (3) bygg med en mønehøyde på maksimum kote ?, tilsvarende 5 etasjer.
Tre (2) bygg med en mønehøyde på maksimum kote ?, tilsvarende 4 etasjer.
Et (1) bygg med en mønehøyde på maksimum kote ?, tilsvarende 1 etasje.

F_but skal etableres på maks kote 9,7 topp dekke.

1.1.6. Terrengtilpasninger (pbl §12-7)
Ved søknad om byggetillatelse skal det legges frem snitt som viser forhold til eksisterende terreng.

1.1.7. Utforming av bebyggelsen (pbl §12-7)
- Gjenbruksmaterialer:
Materialer fra lagerbygget som rives har den høyeste kvalitet og skal gjenbrukes. Representanter for kommune/fylkeskommune eller representanter for disse skal i forkant vurdere hva som ikke kan gjenbrukes. Der det ikke kan brukes gjenbruksmaterialer skal de nye materialene ha høy kvalitet og være levert lokalt fra regionen for å sikre så lavt utslipp som mulig i alle trinn av innkjøpsprosessen.

Kan betongelementer fra det gamle bryggeanlegget gjenbrukes i fritidsboligenes oppbygging, skal dette gjøres.

-Tak:
Bygningene skal ha saltak med en takvinkel mellom 37 og 42 grader. Saltaket skal dekkes med bølgeblikksplater for å videreføre historien til lagerbygget. Har bølgeblikksplatene fra lagerbygget fortsatt god nok kvalitet, vurdert av kommunen/fylkeskommunen eller representanter for disse, skal disse gjenbrukes.

- Fasade/Kledning:
Bygningene skal ha kledning av tre. Kledning fra lagerbygget skal fordeles og brukes på alle bygg. Andre trematerialer fra lagerbygget skal fordeles på alle bygg og brukes i interiør og konstruksjon for øvrig.

- Farge:
Bygningenes kledning skal males hovedsaklig i oker (gul) farge for å videreføre historien til lagerbygget. Om andre farger tillates, skal disse være av lokale historiske farger. Ubehandlet trefasade tillates ikke.

- Vinduer:
Vinduene skal være av god kvalitet. Det settes ingen krav til utforming av disse, men alle vinduer som eksisteres på lagerbygget skal gjenbrukes og gis en ny bruk i et eller flere av de nye bygningene.

1.1.8. Tekniske installasjoner (pbl §12-7)
Tekniske installasjoner skal inngå i byggets volum og takform.
Takoppbygg for tekniske installasjoner og heistårn kan tillates inntil 1 m over tillatt maksimal mønehøyde. Tekniske installasjoner skal som hovedregel innebygges. Der tekniske installasjoner stikker utenfor takflaten, skal disse plasseres i bakre kant - retning nord/nordvest, ikke synlig fra sjøen.

Nettstasjon tillates oppført som en del av bygningsmassen, innenfor bestemmelsesområde #1, gjeldende p-hus. Nettstasjon skal etableres iht. netteiers krav til utforming. Skal stasjoner skal plasseres i bakre kant - retning nord/nordvest, ikke synlig fra sjøen eller fra tilkomstveien (Hasåsvegen).

1.1.9. Krav til avfallshåndtering
Avfallshåndering skal løses som avfallsrom innenfor f_BUT og bestemmelsesområde #1, som gjelder for 1-2 etg i bakkkant av leilighetsbygget.

1.1.10. Parkering (pbl §12-7 nr 7)
Det avsettes biloppstillingsplasser i parkeringskjeller innenfor bestemmelsesområde #1. P-plassene skal tilrettelegges for el-bil og andre ladbare hybridbiler. Parkeringsanlegget skal ha avkjøring fra f_SV. Det skal avsettes 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet. Det skal tilrettelegges for til sammen 5 gjesteparkeringsplasser. Disse kan etableres innenfor f_SV, parkeringskjeller eller utenfor planområdet etter avtale med andre grunneiere.

1.2 Bebyggelse og anlegg - Uteoppholdsareal (f_BUT) (pbl § 12-5)

Arealet skal være felles uteoppholdsareal for leilighetsbebyggelsen. Arealet skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan.

Bestemmelsesområde #1 gjelder for 1-2 andre etasje, der det skal etableres parkeringsarealer under lokk/terreng.

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5)

Tekniske planer for vann og avløp skal omfatte hele planområdet med nødvendige tilknytninger utenfor området. Overvann skal håndteres som åpne løsninger.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal anlegges som vist på plan.

2.1. Bruk av veigrunn (pbl § 12-7).

Felt f_SV skal gi allmenheten adkomst til området, og etabbleres med snumulighet for lastebil og uttrykkingskjøretøy. Det skal her og videre vest langs Hasåsvegen (Merknad: Vurder utvidelse av planområdet denne retningen for å sikre dette) etableres minimum femten (15) gjesteparkeringsplasser, tilgjengelig kun for allmenheten (ikke leilighetseiere og deres besøkende) med forbud mot parkering over nattes tid.

Trapp til f_BUT tillates for privat bruk innenfor formålet.

2.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur - Gangvei/Gangareal/Gågate (SGG) (PBL § 12-5)
Innenfor formålet skal det etableres en universelt utformet strandpromenade langs sjøen med maks bredde 2,5 meter. Promenaden skal være tilgjengelig for allmennheten.

Strandpromenaden skal etableres som en fast konstruksjon og fundamenteres i fjell. Det tillates ikke sprenging eller utfylling i området. Det tillates oppført enkle installasjoner som fremmer området som samlingsted.

Det tillates oppført sykkelparkeringsplasser for allmennheten i området.

2.3 Samferdsel og teknisk infrastruktur – Gatetun (SGT)

Området skal være felles gatetun og samlingssted for bebyggelsen, og allmenheten skal ha tillatelse til å bruke og gå forbi dette gatetunet. Området skal være universelt utformet. Det tillates oppført innstallasjoner som fremmer området som samlingsted som f.eks garderobe, badstue, benker, sjøvannspumpeanlegg mm. Faste innstallasjoner skal ikke hindre fremkommelighet for utrykkingskjøretøy.

Innenfor SGT skal elementer fra lagerbygget gjenbrukes og gis en ny bruk, for eksempel som sittebenker. Utlastningskranen fra lagerbyggets gis en ny bruk innenfor SGT og et symbol på stedets historikk.

3. Grønnstruktur (pbl § 12-5, pbl § 12-7)

Det skal utarbeides utomhusplan for alle arealer regulert til grønnstruktur og utomhusarealer. (f_GF og f_BUT) Planen skal godkjennes av kommunen. Det skal i hovedsak benyttes stedegne arter.

Utomhusplanen skal bl.a. vise:

Vegetasjon/enkelttrær, terreng og andre elementer som skal bevares.
Terrengbearbeiding og overganger mot tilstøtende områder.
Utforming og møblering av brygger/promenader.
Lekearealer med innstallasjoner.
Utforming av turveier.
Gjenbruk av materialer fra eksisterende bygning.
Grønnstruktur skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan.

3.1. Friområde (pbl § 12-5, pbl § 12-7)

f_GF skal være tilgjengelig for allmennheten, jf. pbl § 12-7 nr. 14. Det kan oppføres enkle installasjoner og tilrettelegges for stier som fremmer tilgjengelighet og friluftsinteresser.

Trapp for privat bruk fra f_BUT tillates innenfor formålet.

4. Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl § 12-5)

F_SH1 kan tilrettelegges med felles småbåtanlegg for bebyggelsen med inntil en båtplass per leilighet, men maksimalt 40 båtplasser. Eventuelle plastbøyer skal tas bort i tiden båt ligger til vinterlagring.
F_SH2 kan tilrettelegges med småbåtanlegg og vannaktiviteter for allmennheten, som stupetårn, badebrygge, båtutleie mm.

f_VB1 og f_VB2 er badeplasser tilgjengelig for allmenheten

5. Hensynssoner (pbl § 12-6)

5.1. Sone med angitte særlige hensyn – bevaring naturmiljø H560

Innenfor hensynsonen tillates ikke inngrep som forringer skogens verdi. Store edelløvtrær skal bevares. Fjerning av enkelttrær i sammenheng med etablering av SGG kan tillates. Det skal utarbeides en skjøtselsplan som godkjennes av kommunen.

6. Rekkefølgebestemmelser (pbl § 12-7 )
6.1. Før det gis rammetillatelse til bebyggelse og anleggsarbeid, skal det foreligge

a) utomhusplan med tilhørende beskrivelse.
b) godkjente tekniske planer, inkludert plan for håndtering av overvann som viser
at alt overvannet er håndtert lokalt på det omsøkte området.
c) estetisk redegjørelse for materialvalg og arkitektonisk utforming.
d) faglig redegjørelse rundt bunnforhold og ålegress innenfor sone f_SH1, kvalitetssikret av Statsforvalteren i Agder.

6.2. Før det gis brukstillatelse til bebyggelse i felt BFB skal

a) samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur være ferdig opparbeidet og godkjent i henhold til godkjente tekniske planer. Området skal tilkoples offentlig vann- og avløp.
b) Nødvendige bergsikringstiltak skal være gjennomført. Nødvendige bergsikringstiltak ovenfor allment tilgjengelige områder skal være gjennomført. Tiltakene må ivareta naturtypene i og utenfor planområdet. For byggeområdet og de allment tilgjengelige områdene skal det gjennomføres nødvendige sikringstiltak knyttet til snøskred
c) Vei til Apalvika skal være utbedret med veibredde 4 meter og maks stigning 10%. Høyden på veien skal økes tilstrekkelig for å tåle 200-årsflom. Allmenheten skal ha tinglyst rett til å bruke Hasåsvegen fra Apalvika og frem til der offentlig fylkesvei starter.
d) Utbedringer på Hasåsveien, fv. 3446, i form av møteplasser/breddeutvidelser skal gjennomføres i samarbeid med Agder fylkeskommune basert på fagrapport «Trafikkanalyse for Apalvika» datert 26.07.21. Det må inngås en gjennomføringsavtale med fylkeskommunen.
e) Det må opparbeides tilstrekkelig gjesteparkering for allmennheten knyttet til bruk av områdene f_VB1 og 2 samt f_SH2.

Sammendrag:

Vi er positive til en godt gjennomtenkt regulering som kan bidra til at området får økte kvaliteter i lang tid, derfor vil vi gjerne ha en godt gjennomtenkt og positiv regulering/utvikling slik at de ulike interesser blir ivaretatt.

Agder fylkeskommune sin faglige vurdering av 4. mai 2021 er klar: «Vi anbefaler fortrinnsvis at bygningsmassen bevares, og oppfordrer til å se på muligheter for transformasjon av eksisterende bygning til ny bruk.». Dette støtter og oppfordrer vi at man går for, gjennom vårt alternativ 1 ovenfor.

Men siden denne saken har gått et steg videre i prosessen mot en reguleringsplan og vi er usikre på myndighetenes ønsker og vilje i saken, har vi også laget et alternativ 2 ovenfor, som vi mener kan bli en kjempeflott kompromiløsning der flere parters interesser oppfylles, slik som hensynet til kulturminneverdiene som finnes i Apalvika og kulturmiljøet rundt (Løkketangen, Frøyna, osv) med en rekke bygg/miljøer med store alderskvaliteter, inkludert et fredet bygg av høy nasjonal verdi.

Utbyggere som kommer til Sørlandet har også et samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle nærmiljøene de bygger i, heriblant hvordan kulturmiljøene bevares og hvordan opplevelsen av Sørlandskysten forblir, også sett fra sjøsiden.

Mange kommer til Risør kommune for å oppleve «Sørlandsidyll». Den opplevelsen har vi alle et ansvar for at skal bestå og videreføres til kommende generasjoner. Derfor må bygnings- og kulturarven og disse kulturmiljøene våre ikke forringes. Denne arven forteller ikke bare om vår stolte historie, men den er også en inntektskilde gjennom at tilreisende fra inn- og utland kommer til Sørlandet for å oppleve noe annet og akkurat vår vakre kyst med sin rike historikk.

Å vite om man skal og eventuelt hvordan man skal bygg nytt riktig langs vakre Sørlandskysten er ikke alltid enkelt å vite. Men fra nasjonalt hold har man gått bort fra de store kontrastene til mer å tilpasse og underordne seg både landskap og lokal bygningshistorie. Vi opplever at Sørlandsbyene og kystlinjen spesielt trues oftere og oftere av utbygginger som ikke respekterer lokalmiljøene fordi de ikke er gitt gode nok rammer.

I en tid hvor viktigheten av å nå FNs klimamiljømål er viktigere enn noen gang og Risør kommune selv gjennom Miljøfyrtårn ordningen sitat «ønsker å verne miljøet i utvikling av byen og i gjennomføring av sine egne tjenester», må det være lov å spørre seg om miljø kun er et begrep for festtaler og om det heller ikke hadde vært bedre å fordelt fremtidige inntekter på lokale hotell og flere private overnattingstilbud i distriktet.

Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag håper dere vil ta nytte av våre forslag, og vil til slutt takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige vedtak er fattet.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder