Høringssvar - Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for kommuneplanens arealdel 2024-2034, Arendal kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av planarbeid og høring av planprogram for Arendal kommune sin kommuneplan arealdel 2024-2034:
Det vises til deres brev av 19. mars 2024 med varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for kommuneplanens arealdel 2024-2034. Frist for innspill er satt til 13. mai 2024. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Vi takker Arendal kommune for å inkludere oss i dette arbeidet med innspill til nytt planprogram for Arendal kommune. Vi ber i det videre arbeidet om at planprogrammet blir tydeligere rundt kulturmiljøverdier som viktige bidragsytere for å oppnå FNs bærekraftsmål, men også som en viktig regionsbygger med en bygningsarv og byggeskikk som gjør kommunen og regionen særegen og attraktiv. Det bes videre om at man tar ut eldre reguleringsplaner i og nær viktige kulturmiljø som ikke er iverksatt, at man fjerner plankravet innenfor H570_1 som har skapt en uheldig utvikling med interessekonflikter hvor ressurssterke tiltakshavere kan regulere seg ut av restriksjonene, mens alle andre føler seg motarbeidet og hindret. Disse konfliktene burde vært unngått slik at frivilligheten kunne vært styrt mer mot opplysning og positivitet. Se forøvrig alle våre innspill under.
TILBAKEMELDINGER RUNDT PLANPROGRAMMET
Ord som «Kulturminne», «Stedstilpasning», «Bevaring», er ikke nevnt en eneste gang. Ord som «Kulturmiljø» er kun nevnt generelt et par ganger. Dette mener vi ikke er godt nok.
Vi har følgende kommentarer til forslag til planprogram:
PUNKT 3 - Mål og føringer for planarbeidet - FNs Bærekraftsmål:
Kjempeflott at alle bærekraftsmålene har fått stort fokus, særlig at punkt 11 er blant satsingsområdene. Vi skulle allikevel også gjerne sett bærekraftmål 12 i dette satsingsområdet.
Under dette målet mener vi at spesielt mål 12.b) som sier «Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter», og mål 12.5 er viktig at blir tatt med.
I mål 12.5 står det at «Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk». De fleste tenker ikke på gjenbruk av bygg her, men gjenbruk av bygninger og kulturminner er et veldig godt miljøtiltak som fungerer umiddelbart. Vi viser i denne sammenheng til en studie fra SINTEF avsluttet i 2020. Her står det blant annet at «Gjenbruk av eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp».
I den sammenheng kan det være viktig å identifisere bygg som står tomme og istedenfor at huseier lar de fortsetter å forfalle. Her kan kommunen i samarbeid med andre komme inn tidlig som en viktig aktør for å motivere eier til å selge til nye eiere som ønsker å gjenbruke og bevare bygget/kulturminnet.
Det er også viktig at plan- og byggesaksavdelingen bruker retningslinjene i TEK17 til det fulle. Denne forskriften anses oftest kun som «Ja-loven», men der finnes muligheter miljøhensyn i kapittel 9.
Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).
TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.
Viktig for informasjon er også at det nye EU-direktivet for byggenergi, som i det offentlige gis inntrykk av at vil gjelde alle hus, faktisk gir unntak for eldre, historiske bygg. Dette er ikke definert videre, slik at det nå ligger opp til hvordan Norge selv ønsker å implementere dette.
PUNKT 3 - Mål og føringer for planarbeidet - Nasjonale føringer:
Her ber vi om at man legger til:
Kommunene er den største forvalter av lokale kulturminner. Fokuset på god stedstilpasning som ikke står i brudd/kontrast til lokale kvaliteter har økt betydelig i nasjonale føringer de siste syv årene, men fortsatt henger mange etter lokalt. Disse målene og faglige anbefalingene er veldig gode verktøy for forvaltningen og andre, og gir veldig gode råd rundt god stedsutvikling og -tilpasning, uavhengig av om der finnes bevaringsverdier eller ikke.
PUNKT 4 - Hovedtema for planarbeidet - Generelle tilbakemeldinger:
Vi ber om at en her tar særlig hensyn til kulturmiljøverdier og generell god stedstilpasning hvor lokal byggeskikk løftes og dyrkes som en del av en viktig regionbygging som et helt særegent og attraktivt sted. Da Arendal i 2023 ble kåret til et av Verdens 13 steder å besøke, ble bygningskikken nevnt spesifikt i den korte begrunnelsen, og dette mener vi at en burde dyrke for alt det er verdt.
Massehåndtering: Under dette punktet ber vi om at en sier noe om at gjenbruk og reparasjon av bygg er den beste sirkulærøkonomi som finnes. Gjenbruk av bygningsdeler etter riving er bedre enn ingenting, men på ingen måte bedre en ekte sirkulærøkonomi hvor det er fokus på reparasjon og gjenbruk av eksisterende bygg. I tillegg vil håndverkere i forbindelse med en tydeligere istandsettings- og reparasjonskultur klare å ivareta og videreføre den immateriell kulturarv som ligger i disse.
Arealregnskap: Under dette punktet ber vi om at også hensynssoner bevaring H570 tas inn i statistikk bildet. Dette er viktig for å vise utviklingen av tap innenfor disse områdene.
Planteknisk gjennomgang og planvask: Det bes om at man jobber mot å ta bort eldre reguleringsplaner som ikke er iverksatt, særlig i områder i eller nær hensynssoner bevaring H570 eller andre områder med viktige kulturminne- og miljøverdier.
Videre ber vi om at man før regulering av nye områder vurderer transformasjon/ombruk av eksisterende utbygde områder før nedbygging av ubebygde områder.
Planbestemmelser: De siste årene har vi hatt svært dårlig erfaring med at plankrav har overtatt for dispensasjoner innenfor spesielt hensynssoner bevaring H570.
Dette var nok godt ment fra kommunens side, men har altså blant annet fått følger som at ressurssterke tiltakshavere kan regulere seg ut av restriksjonene, mens alle andre føler seg motarbeidet og hindret. Dette har i tillegg bidratt til at kulturmiljøverdier har blitt svekket fordi man ikke har vært tydelige og konsekvente nok.
Når dette kommer i tillegg til en streng dispensasjonspraksis, en maks generell utnyttelsesgrad uansett områdets karakter, streng praktisering av avstandsbestemmelsene til nabogrense og vei, samt mindre avstand enn 100 meter til sjøen, blir det ofte nær umulig å gjøre noe med de eldre husene for å kunne bo i dem.
Dette gjør at gjenbruks- og bevaringstankegangen blant folk flest er i ferd med å bli noe negativt. Før kunne en si til folk at de ikke trengte å bekymre seg for å ha et eldre og gjerne bevaringsverdig hus, for stilte man et fornuftig spørsmål i en søknad, ville en også få et fornuftig og godt tilpasset svar. Slik er det dessverre ikke lengre i Arendal.
I forbindelse med oppdatering av planbestemmelser har vi følgende punkter som vi håper kommunen vil hensynta:
I de generelle bestemmelser bes det om at det settes krav til helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger tas i bruk ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.
Plankravet fjernes for hensynssonen bevaring H570_1 jf. kommuneplanbestemmelsene §1 d), første setning. Dette plankravet oppnår dessverre ikke målene og intensjonene som sikkert var godt ment.
Oppdaterer de generelle krav som stilles for tiltak i hensynssoner bevaring H570. Her bør en f.eks. se til Riksantikvarens faglige råd for områdene «Arendal Pollen (K30)» og «Arendal Tyholmen (K29)» i Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse i Askeladden/Kulturminnesøk.
Spesielt bes det om at man tar inn punktene:
«Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon skal opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør det tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.»
og
«Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart skal det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken».
Disse er viktig for at man skal både kunne ivareta de lokale kvaliteter, men også for at en i fremtiden skal ha nok håndverkere og arkitekter som kan den immaterielle kulturarven som ligger i den lokale byggeskikken.
Det bes videre om at kommunen i H570 skal stille krav til både håndverks- og arkitektkompetanse. Vi har de senere årene hatt store utfordringer med at tiltakshavere bruker håndverkere og arkitekter som ikke kan eldre bygg og lokal byggeskikk i viktig kulturmiljø, noe som igjen har bidratt til at kvalitetene svekkes. Vi har registrert at noen få i planavdelingen har begynt å stille krav til slik kompetanse allerede ved oppstart av planarbeid, og det er vi svært takknemlige for.
Til slutt takker vi for muligheten til å gi innspill i denne høringen, og vi håper våre bidrag blir hensyntatt i nytt planprogram for Arendal kommune.
Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til nytt planprogram er endelig vedtatt. Ta bare kontakt om det skulle være spørsmål slik at disse kan bli oppklart.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
