Høringssvar - Off.ettersyn av Kongshavn brygge II - regulering til boliger, Arendal kommune.
Vi har i dag gitt følgende høringssvar i forbindelse med varsel om off.ettersyn av planarbeid for Kongshavn brygge II - regulering til boliger, på Tromøya i Arendal kommune:
Det vises til deres brev av 22. mars 2024 med varsel om offentlig ettersyn av planarbeid for Kongshavn brygge II - regulering til boliger. Frist for innspill er satt til 13. mai 2024. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Planområdet ligger innenfor hensynssone bevaring H570 med tydelige bestemmelser og intensjoner. Et kulturminne fra 1700-tallet (Sefrak registrert med høye alderskvaliteter) ønskes revet. Det er svært uheldig at det fra planoppstart med høringer og frem til off.ettersyn i dag har tatt hele syv år. Dette må medføre ny oppstart hvor en starter med blanke ark, basert på kunnskapen man har i dag, ikke for syv år siden. Dette gjelder også nye uttalelser fra fylkeskommunen og Statsforvalteren basert på dagens kunnskap. Siden 2017 har kunnskapen om god stedstilpasning i viktige kulturmiljø endret seg betydelig og kunnskapen om eldre bygg som viktige bidragsytere for å nå klimamålene har økt betydelig. TEK17 tillater fritak fra krav i eldre historiske bygg som dette. Skal det bygges nytt må det gjøres betydelig bedre stedstilpasninger hvor en må jobbe mot stedsreparasjon, blant annet ved å innhente råd fra lokale krefter som kan byggeskikken. Vi har stor tro på at oppfølging av eksisterende rammer og faglige råd fra kulturmiljøvernet kan bidra til et positivt prosjekt hvor alle interesser forblir vinnere. Slik forslaget fremstår i dag kan vi ikke støtte planen, men om tiltakshaver ønsker tar vi veldig gjerne en dialog for å se på hvordan tiltaket kan forbedres.
VÅRE INNSPILL
Fortidsminneforeningen gav ikke høringssvar ved oppstart, årsaken er uklar. Planoppstart var i 2017, dette er nå hele 7 år siden. Siden den gang har svært mye skjedd hva angår kulturmiljøvern, stedstilpasning i kulturmiljø og kunnskapen om ekte sirkulærøkonomi og miljøfordelene ved å bevare fremfor å rive og bygge nytt.
Det er svært uheldig slik vi ser det at planprosessen har tatt så lang tid og at man nå ved offentlig ettersyn hele 7 år senere forholder seg til uttalelser fra en tidligere fylkeskommune og det som for flere år siden var en Fylkesmann. Med nye eiere og uavhengig av årsaken til hvorfor det har tatt så lang tid fra oppstart til off.ettersyn, må planarbeidet etter vår mening starte på ny, med blanke ark, og uttalelser basert på dagens situasjon og ikke forutsetninger satt for 7 år siden.
Med tanke på riving så vises det til høringsuttalelsen fra Aust-Agder fylkeskommune datert 17. august 2017. Slik vi kan se så sier ikke denne uttalelsen annet enn at man etter sine vurderingen den gang ikke vil motsette seg at huset rives. Det er noe helt annet enn å si at bygget er i en så dårlig befatning at det ikke kan utbedres og ombrukes.
Det kan være mulig det ikke er mange historiske detaljer igjen innendørs av kulturminnet i dag, men byggets konstruksjon synes solid og det er jo faktisk selve essensen av bygningen. Bygget er solid og nærmest et signalbygg som et «vennlig» bygg med lokal karakter for dette lille tettstedet. Kanskje er også dette en årsak til hvorfor man ikke har lagt ved foto fra sjøsiden (se her på siste side).
Kulturminnet er Sefrak registrert grunnet sine høye alderskvaliteter og skal være bygget på 1700-tallet, mens påbygget mot sjøsiden ble bygget på 1980-tallet, tegnet av restaureringsarkitekten Terje Thorstensen. Bygget har vært benyttet som sykehjem. Selv om det ikke er mange historiske detaljer igjen innvendig er huset solid med nokså gode etasjehøyder. Det er derfor svært beklagelig at det legges opp til å fjerne det mest kjente bygget i dette lille tettstedet, Kongshavn på Tromøya.
Det er riktig at det er mange krav til ulike forhold ved nybygging i dag, slik som høyder, brann, lyd, osv, men det betyr ikke at der ikke finnes andre løsninger enn å sløse ved at alt må rives og med det fjerne historiske avtrykk. Siden 2017 har mye skjedd og TEK 17 gir rom for at eldre historiske bygg også gis muligheter for fritak fra enkelte krav. Derfor mener vi Agder fylkeskommune burde høres og gis mulighet til en ny uttalelse, uten at man forholdt seg til uttalelsen fra 7 år siden.
Miljøhensyn:
På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.
TEK17:
Saksdokumentene og tiltakshavers begrunnelse legger stort fokus på at bygget ikke tillater gjenbruk og rehabilitering av dagens kulturminne. Det vises ikke til muligheter som ligger i TEK-17.
For å øke omfanget av ombruk av bygninger og bygningsdeler må mulighetene som ligger i lovverk og forskrifter benyttes fullt ut. Det er også aktuelt å vurdere muligheter for å forenkle og tilpasse dagens lovverks, som i stor grad er basert på nybygg. Videre vil økt bruk av miljøsertifiseringer og å tilpasse og utvikle tilskuddsordninger være viktig.
Plan- og bygningsloven er delt i en plandel og en byggesaksdel. Byggesaksdelen omhandler bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. Teknisk forskrift er av særlig betydning i byggesakshåndtering.
Byggteknisk forskrift (TEK17) skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer. TEK17 § 3-1 andre ledd slår fast at det skal dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften.
Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).
Krav til klimagassberegninger og livssyklusanalyser: TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.
Standard Norge har utarbeidet en veileder til NS 3720. Målet med veilederen er primært å få byggherrer til å bruke NS 3720 for å identifisere klimagassutslipp i byggeprosjekter, og danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer disse.
Plan- og bygningsloven §31-4 gir kommunen adgang til helt eller delvis gi unntak fra tekniske krav. Blant annet skal man legge vekt på byggets alder og vernestatus, samt forhold som kan redusere negative konsekvenser og fordeler som oppnås ved tiltaket. Det vil etter vår oppfatning være positivt at miljøkonsekvensene reduseres og det vil være positivt at kulturminnet bevares og gjenbrukes.
Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. For å se disse mulighetene er man også avhengig av å få kontakt med kyndige håndverkere som kan gamle bygg, vi har forslag til flere i dette distriktet som vi mener ville kunne bidratt til gode løsninger for tiltakshaver, slik at både kulturminnet bevares og man innvendig får et særegent men moderne nytt hjem.
Stedstilpasning:
Planområdet ligger innenfor hensynssone bevaring H570, slik bør det også forbli i fremtiden. Arendal kommunes befolkning burde være stolte av den fantastiske anerkjennelsen de fikk da et verdenskjent reisemagasin omtalte kommunen som et av 13 steder i verden å besøke i for. Her ble byggeskikken og bygningsarven nevnt spesifikt i den korte begrunnelsen, og en slik tildeling gjelder ikke kun det lille sentrumet i Arendal by, det gjelder også områdene rundt.
Bestemmelsene i kommuneplanen for hensynssone bevaring H570 burde være førende for tiltaket. Skal det allikevel tillates riving og bygges noe helt nytt, så har jo deler av prosjektet forsøkt å bevege seg inn på en tolkning av lokal byggeskikk, men det er flere elementer som gjør at tiltaket ikke er godt nok og verdig en hensynssone bevaring. Volumet blir rett og slett for lite oppdelt og dermed altfor stort, og det er stor mangel på detaljer fra lokal byggeskikk som bidrar til å svekke hensynssonens kvalitet.
Nabobygget som er tatt med inn i planen er nokså nytt, men det er etter vår mening svært uheldig at man tidligere har tillatt et slikt uttrykk på dette stedet med en så stedsfremmed fasade og mangel på farger med referanse til området. Jo flere slike tiltak, jo mer fragmenteres og svekkes kulturmiljøet og hensynssonen.
Foreslåtte planbestemmelser er helt uten kobling til intensjonene og kravene som stilles i kommuneplanbestemmelsene for hensynssone bevaring H570, det er svært beklagelig og må gjøres noe med.
Vi mener kommunen her må sette krav til at man innhentet rett kompetanse innen lokal byggeskikk, som kunne hjulpet tiltakshaver med å få dette godt tilpasset slik at det også kan bli et stjerneeksempel til etterfølgelse.
I tillegg til oppfølging av kommuneplanbestemmelsene for hensynssoner bevaring H570, bes det om at disse faglige rådene tas med i det videre arbeidet:
Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon skal opprettholdes og videreføres ved nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg skal disse tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart skal det gjennomføres stedsreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
Den historiske fargepaletten skal videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Karakteriserende elementer som brygge- og kaifronter skal ivaretas.
Følger man ikke opp disse enkle rammene som er gitt av lokaldemokratiet gjennom kommuneplanbestemmelsene og tilleggsforslagene ovenfor, tilsvarer denne reguleringsplanen slik vi ser det, det samme som en dispensasjon for ressurssterke aktører, noe som svekker tilliten til en tro prosess og oppfølging av rammer satt av lokaldemokratiet selv.
Til slutt takker vi for muligheten til å gi innspill i denne høringen, og vi håper våre bidrag oppleves konstruktive og blir hensyntatt i det videre arbeidet med denne reguleringsplanen.
Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til reguleringsplanen er endelig vedtatt. Ta bare kontakt om det skulle være spørsmål slik at disse kan bli oppklart.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
