Høringssvar - Off.ettersyn av kommuneplanens arealdel for Tvedestrand kommune.

Vi ga i dag følgende høringssvar i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel for Tvedestrand kommune:

Det vises til deres brev av 14. november 2025 med varsel om høring og offentlig ettersyn for kommuneplanens arealdel i Tvedestrand kommune. Frist for innspill er satt til 16. januar 2026. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.

Konklusjon

Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Tvedestrand kommune 2025-2036.

Vi er også svært takknemlige for vurderingene kommunen har gjort av våre tidligere innspill og at man har tatt hensyn til flere av disse. At kommunen gjennom planbeskrivelsen så tydelig ser hvilken verdi kulturmiljø har for kommunen, som både identitetsbygger og som et attraktive sted å bo og besøke setter vi særlig stor pris på.

Det har derimot gått over to år siden forrige høring og i denne perioden har det kommet noen nye føringer og faglige råd fra nasjonalt hold hva angår god stedstilpasning og godt kulturmiljøvern. Selv om mye er veldig bra i den reviderte kommuneplanen, mener vi det fortsatt er noen viktige  forbedringspotensial og nye element som er viktige å være tydelige på slik at man får en mer forutsigbarhet for forvaltningen, huseiere, utbyggere, kulturmiljøinteresser og god stedsutvikling og -tilpasning generelt.

Det er svært positivt at Tvedestrand kommune har så god dialog med Agder fylkeskommune, men et slikt samarbeid er avhengig av interesser og kontakter fra begge hold. Derfor kan man dessverre ikke ta for gitt et slikt godt samarbeid eller forutse at det alltid vil være slik, og derfor mener vi at tydelighet i lokaldemokratiets bestemmelser er særdeles viktig. Tydelighet i bestemmelsene er også viktig for å sikre videreføring av en immateriell kulturarv (kunnskap om tradisjonelt håndverk og lokal byggeskikk) som ikke alle har, men som kan motivere til at flere får den. Brukes ikke denne immaterielle kulturarven, dør den sakte men sikker ut.

Tilbakemeldingene vi kommer med nå nedenfor er basert på ny økt kunnskap (etter forrige høring i kommuneplanen for Tvedestrand), deriblant eksempler fra andre steder slik som reviderte kommuneplaner hos blant andre Arendal og Gjerstad kommuner, og nye nasjonale føringer innen stedstilpasning og kulturmiljøvern.

Vi håper derfor at Tvedestrand kommune vil ta med seg disse innspillene inn i sin endelige vedtatte plan. Her er våre innspill:

2.1 Plankrav:
Fokuset på klima har økt betydelig de siste årene og først de aller siste årene har bygninger blitt sett på som viktige ressurser for å nå klimamålene. Det er flott at kommunen har lagt til et eget punkt i 2.6 og 2.7 om riving, men dette forslaget under tydeliggjør ekstra krav for kulturminner innenfor en hensynssone H570 hvor det skal være ekstra fokus.

Vi foreslår derfor følgende tillegg til bestemmelse 2.1 - Plankrav, tilsvarende et plankrav Arendal kommune nylig tok inn i sin kommuneplan:

Før det kan skje tiltak som nevnt i pbl. §20-1 stilles krav om reguleringsplan for alle områder underlagt hensynssone bevaring H570 hvis tiltaket går ut på å rive konstruksjoner eller byggverk oppført før 1945.

2.5 Estetisk krav til bebyggelsen - hensyn til landskap og kulturminner (pbl. §11-9):
Vi har i tidligere høringsuttalelse kommentert dette punktet, men vil grunnet kommunens tilbakemeldinger komme med et betydelig forenklet forslag. Ingen av innspillene vil slik vi ser det være negative for utbyggingsønsker, men tydeliggjør kun god stedstilpasning- og utvikling.

Vi foreslår derfor at bestemmelsen blir som følgende (rødt er vårt forslag til tillegg/endring) eller lignende:

Nye bygninger og anlegg, samt endring av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsene og bebyggelsens karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og material- og fargevalg som er tilpasset de bygde omgivelsene. Det bygde miljøet skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket områdets egenart skal det gjennomføres stedsreparasjon i form av tilbakeføring eller gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.

Kulturverdier skal ivaretas, både ved ombygging og nybygging. I tilstøtende randområder skal nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til de historiske verdier.

Alle tiltak etter pbl § 20-1 som vil berøre fredete kulturminner, kan ikke finne sted før antikvarisk myndighet har fått melding om tiltaket og vedkommende myndighet har gitt dispensasjon eller tillatelse på annen måte, jf. kulturminnelovens §§ 8, 15, 15a, 19 og 20.

I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, i forhold til seg selv og i forhold til de naturlige- og bygde omgivelser.

2.6 og 2.7 - Riving av bygg:
Dette er kjempeflott, men ordlyden må endres noe fordi hva ligger egentlig i å «dokumenteres at riving er nødvendig»?

Vi har dessverre en rekke eksempler de siste par årene på tilstandsvurderinger som sier at bygg er kondemnable, uten at selskapet som har skrevet vurderingen har kompetanse på eldre bygg. Når kulturmiljøvernforvaltningen har befart har det kommet frem at bygningene som sies å være kondemnable langt fra er det, men istedenfor kan settes istand/repareres.

Vi ber derfor om at en tydeliggjør hele setningen for å unngå spekulering eller dokumentasjon som ikke er basert på god nok fagkunnskap.

Som et eksempel tok Gjerstad kommune inn følgende bestemmelse i nylig revidert kommuneplan som vi håper dere vil hente ideer fra da en her vil kunne unngå spekulering i svake tilstandsvurderinger for å kunne tillate riving:

Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø, eller er bygd før 1920, skal søkes bevart. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi.

I rive- og byggesaker som omhandler denne type kulturmiljø/kulturminner/kulturhistoriske bygg, skal det innhentes uttale fra regional kulturminneforvaltning før kommunen fatter vedtak.

Spekulativt forfall:
Vi mener kommuneplanbestemmelsene også bør si noe om spekulativt forfall, da dette ofte ender opp med saker som riving eller at kulturminner forsvinner helt uten at det har vært prosess rundt det. Som et eksempel tok Gjerstad kommune inn følgende bestemmelse i nylig revidert kommuneplan som vi håper dere vil hente ideer fra da en her vil kunne begrense spekulering i forfall og samtidig kunne gi kommunen tryggere juridiske rammer for å gå inn og sette krav:

Ved spekulativt forfall av bygninger oppført i lokal kulturminnevernplan/hensynssone H570 eller med regional eller nasjonal verneverdi/med høy bevaringsverdi, kan kommunen rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige, iht. byggesaksforskriften § 19-5.

Retningslinjer under 3.1 Bebyggelse og anlegg:
Det er særdeles bra at man i boksene for «retningslinjer» har sagt noe om flatsprenging. Flathogst kan vi ikke se er nevnt, og håper derfor at setningene under «Retningslinje for fritidsboliger i LNF-områder» og «Retningslinje plassering av bebyggelse» kan utvides til følgende eller lignende:

Flatsprenging og flatehogst bør reduseres til det strengt nødvendige.

3.4 Landbruk-, natur- og friluftsområder:
I andre avsnitt er det mye bra, men vi savner at man også legger til noe om byggeskikk hvis tiltaket er tenkt i et eldre landbruksmiljø, noe som ofte er tilfellet. I andre avsnitt, andre setning håper vi derfor at en kan legge til følgende eller lignende:

Nye bygninger og konstruksjoner skal gis en god utforming og plassering i forhold til tun, vegetasjon, lokal byggeskikk og landskapsbilde

Om en ønsker ideer fra andre steder, så har Arendal og Gjerstad kommuner i sin nylig reviderte kommuneplanbestemmelser blant annet følgende bestemmelse for LNF og miljøkvaliteter lagt til:

«Ny landbruksbebyggelse skal tilpasses, så langt det er driftsmessig forsvarlig, lokal byggeskikk, landskap og terreng.»

«Bevaringsverdige landbruksbygg skal søkes bevart gjennom aktiv bruk. I dette ligger det at bygningen kan bygges om og bygges på, slik at nye bygningskrav til husdyrproduksjon ivaretas, men likevel i størst mulig grad innenfor rammene i punkt 1 - 4.»

4.6 Hensynssone Bevaring av kulturmiljø H570:
Vi er svært glade for det gode og tette samarbeidet kommunen i dag har med Agder fylkeskommunes fagavdeling, det skaper økt kunnskap og interesse. Det sørger også for at saker ofte løses bedre og raskere. Selv om vi mener det er forbedringpotensiale i denne bestemmelsen, så tar vi hensyn til kommunens innspill rundt vårt forrige høringsinnspill.

Vi ber derimot kun om et lite tillegg som er svært viktig og som Riksantikvaren ved Anette Morvik Robberstad i e-post til også har poengtert som svært viktig - nemlig fargebruk. I deres e-post 2. mai 2023 skrev de blant annet:

«[…] viktig å se til det som allerede eksisterer når en setter premisser for ny bebyggelse i et område/kulturmiljø. Ny bebyggelse bør tilpasses eksisterende kulturmiljø, både når det gjelder bebyggelsesmønster, volum og strukturer, byggeskikk, materialer og fargebruk.

Om en bygger opp under det helhetlige miljøet, styrker en også hele kulturmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet, og det blir mer sårbart.

En bør i de fleste tilfeller tilpasse seg lokale og stedstilpassede farger fremfor å la bygningers funksjon legge premisser for fargebruken. […] tenker man gjerne på hytter som en typografi som ofte i dag får jordfarger eller males røde, men slik trenger det ikke være om det ikke gir mening på stedet hvor hyttene oppføres. Det er helhetsopplevelsen av kulturmiljøet når en ser både eksisterende og den tilførte bebyggelsen i sammenheng som burde være styrende. […].»

Vi ber derfor om at kommunen i femte setning legger til ordet «farger», da dette er et svært viktig element for de aller viktigste kulturmiljø som får status som hensynssone.

Nye hensynssoner H570 / H730:
Vi har ikke hatt tilgang til den elektroniske plankartet hvor man kan søke på H570 osv, vi tar derfor forbehold om eventuelle feil. Men utifra kartet vi har hatt tilgang på så savner vi at noen viktige kulturmiljøverdier omgis hensynssone H570, disse er:

• Husmannsplasser:
  Der finnes noen husmannsplasser igjen i kommunen. Disse er små og tilsynelatende lite verdifulle kulturminner, men disse kulturminnene er svært underrepresenterte i Norge med tanke hvor stort husmannsvesenet var i 1850 (nær halve Norge). Det bes derfor om at man i samarbeid med lokalt historielag og fylkeskommunen går gjennom gjenværende husmannsplasser for å vurdere autentisitetene til disse, slik at noen av de få gjenværende i kommunen blir underlagt hensynssone H570. Eksempler på steder vi mener bør underlegges hensynssone H570 kan være «Øygarden i Lundeheiane» (bygningsnummer: 193529135) og «Lastebakkane» (bygningsnummer: 193559662).

• Skjerkholt grenda:
  Består av en rekke Sefrak registrerte bygg i et landskap med aktivt landbruk. Dette området synes ikke å være omgitt hensynssone H570, men bes om at gis et slikt vern.

• Innseilingen til Tvedestrand:
  Hvordan man møter steder, slik som vakre og unike Tvedestrand betyr mye for helhetsopplevelsen.
  
  Sjøveien har alltid vært viktig for Tvedestrand og vi ber derfor om at man vurderer flere hensynssoner i innseilingen til Tvedestrand, slik som Bakke, Bakkestrand, Epleviktangen, Skuggevik og store deler av Sagesund hvor det finnes en betydelig mengde Sefrak registrerte bygg.
  
  Dette vanskeliggjør etter vår mening ikke nye tiltak, men sikrer istedenfor en god forutsigbarhet og helhetlig tankegang slik at man unngår å ende opp med å fragmentere og svekke kvaliteter i innseilingen som også er viktig for Tvedestrand som by og destinasjon. Se gjerne til Arendal kommune hvor man i kommuneplanens arealdel har belagt mye av kysten og innseilingene med hensynssoner H570.

• Innkjøringen til Tvedestrand:
  Som ovenfor er hvordan man møter steder viktig for helhetsopplevelsen. Selv om sentrumsplanen er god og gir gode råd og føringer om utviklingen, mener vi at en hensynssone H570 godt kunne startet i Fjærekleiva nedenfor (øst) for Kirkegårdsveien og Uraveien, da det er her man vil begynne å se den vakre byen.
  
  Området har flere Sefrak registrerte bygg, men vi erkjenner selvfølgelig at man her finner tiltak som ikke har de kvaliteter som normalt forventes for en hensynssone. Poenget ved å innlemme dette området i en hensynssone er for å styrke kvalitetene i innkjøringen til Tvedestrand gjennom det Riksantikvaren kaller «By- eller stedsreparasjon» slik at man over tid styrer området tilbake til de kvaliteter som forventes av et helhetlig kulturmiljø som Tvedestrand by.
  

Til slutt ønsker vi Tvedestrand kommune lykke til i det videre arbeidet og takker til slutt kommunen for muligheten til å bidra og vi ber om å bli inkludert i eventuelle videre høringer frem til planen er endelig vedtatt. Skulle det være spørsmål er vi takknemlige for å bli kontaktet.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder