Endelig!
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg fra Else Rønnevig. Innlegget stod først på trykk i Lillesands-Posten og gir inntrykk av undertegnedes meninger.
En stor takk til Anne Day for sine kloke og veloverveide meninger i Lillesands Posten om betydningen av HISTORISKE bygg som bærebjelke for et levende sentrum. At hun i tillegg har vokst opp langt utenfor Norge og Lillesand gjør hennes betraktninger og ord særdeles viktig å lytte til. Hun peker på det jeg har prøvd å være budbærer av i 50 år. Vær så snill, les hennes meninger om Lillesand en gang til!
Kjære huseiere, politikere, håndverkere, eiendomsmeklere og utbyggere i Lillesand vær så snill å ta vern av det ekte på alvor. Det finnes bare et Lillesand i hele verden. En by som hadde sin storhetstid hele 1800-tallet. Den gang håndverkerne la sin flid i å skape holdbare vakre omgivelser, til og med påvirket av byggestiler fra andre steder i verden. Vår by historie kjenner vi, ikke minst takket være Kjell Rosenberg litteratur om emnet, bare så synd at alt for få forstår og respekterer alle kvalitetene som den gamle bebyggelsen representerer.
Vi som bor her i dag og de som kommer etter oss har bygningene «til låns» og bør selvsagt ikke sage av greina vi sitter på ved å gjøre kortsiktige valg, kun med fortjeneste og lettvinte løsninger som styringsverktøy. Alle er vel opptatt av verdi på sitt hus. Den klokeste veien å gå for å oppnå dette er ved respektfullt vedlikehold.
Mye har skjedd den siste tiden som IKKE skulle vært utført, eller kunne vært gjort langt bedre. Dette er kommunens og politikernes ansvar, de skal tenke og avgjøre saker til byens beste. Særlig er dette viktig innenfor verneområdet i klassen som representerer begrepet - nasjonal betydning.
Mange har nok, kanskje noen gjør det fortsatt, sett på meg som en som ikke ønsker utvikling, en som har brems på hele tiden og som ikke har tilstrekkelig kunnskap om bygg, kostnader og handelsvirksomhet. Virkeligheten er bare den at jeg med alle mine prosjekter og meninger har vært flere 10 år forut for det bygningsvernet som nå er storsatsing over hele landet. Med dette som bakteppe tør jeg påstå at jo mer vi verner på riktig måte jo mer stiger verdien på Lillesands bygde kulturarv.
Det begynte i 1977 da jeg som bygningsrådsmedlem her i Lillesand etter mange runder greide å få flertall for å sende spørsmål til Riksantikvaren om det ikke burde bli søknadspliktig å skifte ut opprinnelige sidehengslede vinduer i gamle hus, med vippevinduer, som jo i stor grad bidro til å ødelegge bygningenes historiske fasade. På den tiden var det Husmorvinduet som var oftest ble valgt ved utskifting. Dette resulterte i at Riksantikvaren var enig med oss og sendte spørsmålet videre til Departementet. Der sørget de for at det ble en forskrift/søknadspliktig som fortsatt gjelder over hele Norge.
Hva vil skje på Ketil Moes plass?
Et av mine store ønsker for Lillesand sentrum er at de 3 bygningene som ble revet siste halvpart av 1950 fordi det skulle bygges meieri på plassen. Dette var riving av sentrale verneverdige hus midt i Lillesands historiske sentrum, som rommet både leiligheter og butikker. Meieriet ble oppført på annen tomt og siden den tid har området vært benyttet til lek og parkering. Brandius sitt hus ble heldigvis stående. Jeg legger ved et bilde av modellen jeg har fått laget av dette området før rivningen. Modellen er lagret på museet hvor den kan granskes nøye og sees i fra forskjellige vinkler.
Modellen en her ser er i stor grad basert på opprinnelig bygningsmasse, tegnet ut av sivilarkitekt Ole Ingemann Bording. Selve modellen er laget av Stein Ragnar Pünther, finansiert gjennom gaver fra blant andre Bettina og Hans Petter Jebsen, arkitekt Per Th. Grimnes, Ruth og Jan Chr. Sundt, Østregate 8 AS, Else Sprossa Rønnevig AS, Kunstkolonialen AS og Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag. FOTO: SPROSSA
Ved å gjenreise de 3 bygningene og restaurere Brandius hus kan vi ikke bare få tilbake bygninger som vil kunne knytte sammen nedre og øvre del av bykjernen, men også gjennom tilbakeføringen legge en god gjenreisingsplan slik at håndverkere fra hele Sørlandet kan få tilbud om å lære bygningsvern gjennom: Restaurering av Brandius sitt hus. De andre tre bygningene kan settes opp igjen med forskjellig grad av kunnskapsformidling.
Viktig for Lillesand er
Behold Brentemoen skole, befolk sentrum med barnefamilier, det gir handel og aktivitet. De eldre vil ikke bli storhandlere. Gi dem heller et godt hente/bringe tilbud til sentrum. La alle 4 bygningene på Ketil Moes plass ha leiligheter i 2.etg.
I 1.etg forskjellige butikker med varierende utvalg + nettbutikker. Her er det plass til lek, torv, blomster og trær. Nedre og øvre bydel knyttes sammen. Kanskje, om grunnforholdene tilsier det, noen parkeringsplasser/lagerrom under bakken. Bygge prosjekt med off. tilskudd. Ikke la deg knekke av tanker om at dette ikke lar seg gjennomføre på grunn av høyt kostnadsnivå. Vær positiv, kreativ og ta den tiden det trenger.
Med et slikt prosjekt midt i sentrum vil huseiere i Lillesand og tilreisende få rikelig anledning til å se og lære, også når det gjelder hva de selv eier av verdi. Møglestu VGS med tømrerlinje kan koples på, de er neste generasjons håndverkere i Lillesand. Å ta tilbake tapt bebyggelse er dessuten helt i trå med Riksantikvarens satsingsområde, BY-reparasjon.
For å få et levende sentrum må vi planlegge og legge til rette for dette. Alle som bosetter seg i Lillesand bør få tildelt et hefte med kunnskap om Lillesands historie. Håndverkere som jobber innenfor verneområdet og uthavnene bør ha kompetansesertifikat og Formingsveilederen bør leses av alle.
Jeg har flere ting på hjertet når det dører, vinduer, grunnmurer, trapper og rekkverk, men det får jeg spare til neste gang jeg får lyst til å mene noe.
NB!
Særdeles viktig å tenke gjennom og forstå konsekvensene av valgene som tas. Vi behøver jo ikke gå lengre tilbake enn til Skiferlegging av sentrum. Lenge leve et ekte, historiefortellende og folkevennlige sentrum med variert vareutvalg til både små og store kunder i vakre og ekte Lillesand!
Else Sprossa Rønnevig
Kulturarvbeskytter
