Høringssvar - Offentlig ettersyn, Detaljregulering for Livbeltefabrikken gnr. 16 bnr. 362 i Risør kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med detaljregulering for Livbeltefabrikken i Risør sentrum:
Det vises til brev fra Risør kommune datert 7. mars 2024 hvor dere inviterer oss til å avgi innspill i forbindelse med detaljregulering for Livbeltefabrikken gnr. 16 bnr. 362 i Risør sentrum. Det vises videre til at vi ikke ble inkludert ved oppstart slik at vi ikke tidligere har fått gitt ønskede innspill. Høringsfristen er satt til fredag 26. april 2024 og vi i Fortidsminneforeningen ønsker nå å komme med våre innspill.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, god stedspasning og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Risør er en av de vakreste og best bevarte kulturmiljø i Norge. Dette er et kvalitetsstempel og gir muligheter, men disse kvalitetene er også sårbare. Planområdet ligger både innenfor og i randsonen til arealformål for hensynssone bevaring H570, Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere NB!-område), og rett utenfor også områdereguleringen «Sentrumsplanen». Disse forholdene setter klare føringer for nye tiltak som her. Grunnlaget for planen er transformasjon, men arbeidet med planen har vist at det ikke synes økonomisk bærekraftig. At det er billigere med kast/bruk enn ombruk er et politisk ansvar, vi mener allikevel at en bør ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging før en beslutter hvilken rute man skal ta. Forslaget som vises i planbeskrivelsen er stedsfremmed og et «hvorsomhelst» bygg som kunne stått hvor som helst i verden. Skal en ikke ombruke, må en i det minste forvente at en tilpasser seg kvalitetene i byen rett ved siden av. Det betyr en godt stedstilpasset utforming, i form, materialvalg, takform og farger slik at man fortsatt kan føle at man er i en av Norges vakreste byer. Nedenfor vil en finne flere innspill som vi ber om at blir hensyntatt og vi håper at dette ikke blir en interessekonflikt i det videre arbeidet.
PLANDOKUMENTER og SAKSOPPLYSNINGER
Planområdet ligger i kommuneplanen innenfor «Sentrumsformål - Planid 2019001» og er ikke tidligere regulert. Planområdet er lett synlig fra innfartsåren til Risør ved øvre Krags gate og i fra Hasdalgata retning sentrum.
Området ligger derimot delvis innenfor arealformål for hensynssone bevaring H570 og ligger delvis innenfor Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere NB!-område). Planområdet grenser til slutt mot den nylige vedtatte områdereguleringen «Sentrumsplanen» Planid 2020001 hvor hensynet til kulturmiljøet står høyt. Disse forholdene setter klare føringer for at det må tas ekstra hensyn innenfor planområdet.
Agder fylkeskommune har i sitt høringssvar av 19. september 2022 blitt gjengitt på følgende måte av tiltakshaver:
Området ligger i grensen til bevaringsområdet for Risør sentrum - Riksantikvarens NB!-register.
Oppfordrer til å beholde eksisterende fasadeuttrykk.
Anbefaler å legge Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling til grunn i det videre planarbeid. Vi anbefaler også Riksantikvarens veileder og faglige råd for NB!-områdene, da denne også har anbefalinger for tiltak i randsonen til NB!-området.
For å kunne vurdere konsekvenser av planforslag er det nødvendig med gode illustrasjoner og skisser som viser nær- og fjernvirkning. Vi er noe usikker på synligheten til prosjektet i bybildet. Ber om at det utarbeides illustrasjoner og snitt som viser prosjektets innvirkning på sentrumsbebyggelsen. Det er en passasje gjennom dagens bygg og parkeringshus som fungere som en snarvei fra kirkegården til Hasdalen. Vi anbefaler at planarbeidet bidrar til å øke attraktiviteten til denne snarveien og sikre god tilrettelegging for alle brukergrupper. Forøvrig legger vi til grunn at normal planhensyn blir ivaretatt i det videre planarbeidet.
Riksantikvaren gir tydelige forventninger og anbefalinger for kulturmiljøet «Risør Sentrum (K33), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse». Planbeskrivelsen har ikke drøftet disse og sier at K33 ligger utenfor planområdet, det er delvis ukorrekt, da det ligger delvis innenfor planområdet. Anbefalingene for K33 sier blant annet:
Landskapsnivå:
Høydedrag med vegetasjon bør bevares. Det bør ikke foretas planering, graving eller fylling.
Innen området skal terreng og vegetasjon bevares, og eksisterende naturtyper skal ivaretas.
Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Kulturmiljønivå:
Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjon på dokumentert grunnlag.
I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger skal videreføres ved nye tiltak.
Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
Objektnivå:
Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjon på dokumentert grunnlag.
Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuelle oppføring av tilbygg bør disse tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Fortetting/nybygg innenfor området frarådes.
Kommunedirektøren anbefalte ved forrige politiske behandling blant annet følgende:
Endringer i planbestemmelsene:
§3.1.1: Første avsnitt, siste setning «Tak kan benyttes til uteoppholdsareal», slettes.
§3.1.1: Siste avsnitt, første setning «Tak kan ha enten saltak eller flatt tak» endres til «Tak skal ha saltak, eller avledede takformer. Det tillates takterrasser på deler av taket, der disse ikke er synlige fra Krags Gate eller Hasdalgata».
§3.1.1: I kolonne 2 i tabellen endres tekst fra «Maks møne-/gesimskote» til «Maks mønekote».
Våre kommentarer:
Som uttalelsene fra Statsforvalteren og Agder fylkeskommune sier så legges det til grunn at det er snakk om transformasjon av den eksisterende bygningsmassen. Av klimahensyn og bevaring av denne historien i bybildet skulle vi gjerne sett en ombruk av bygget.
Velger man et annet alternativ er det viktig at man følger opp de tydelige forventninger og anbefalinger fra Riksantikvaren for område K33 om at nye tiltak i randområder ikke bør redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet, og at der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
Vi kan ikke se at tiltakshaver i plandokumentene på noen måte har redegjort godt nok for hvorfor man ikke kan følge opp Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling eller de tydelige forventninger og anbefalinger på Kulturminnesøk for kulturmiljø K33 (Risør sentrum).
Vi ber om at det videre planarbeidet gjør følgende endringer/tillegg:
Planområdet bes utvidet til også å inkludere områder:
Eiendom gnr. 16 bnr. 365 (lite tilgrenset område som i dag ikke synes å være regulert).
Ubebygde områder i sør for planområdet på eiendom gnr. 16 bnr. 1 (synes regulert i en veldig gammel plan fra 1953).
Illustrasjoner 3D:
Det er umulig å få et godt og realistisk inntrykk av nær- og fjernvirkningene når alle bygg er gjort ensformig med grå/mørkegrå farger. Dette bes om at realiseres tydeligere og bedre, uten skyer/himmel/skog i bakkant som har tilnærmet lik farge som bebyggelsen. Ved grundig undersøkelse ser man at virkningen fra Hasdalgata 2 vil være betydelig.
Sett fra like nedenfor Krags gate 67 ber vi om at man også viser en bedre og mer realistiske illustrasjoner. Dette er innfartsåren til «Trehusbyen» hvor tiltaket blir vesentlig synlig.
Vi etterlyser også illustrasjoner sett fra Risør sentrum, se foto sist i dette høringssvaret.
Kommunedirektørens forslag til vedtak følges opp i planbestemmelsene og plankartet:
§3.1.1: Første avsnitt, siste setning «Tak kan benyttes til uteoppholdsareal», slettes.
§3.1.1: Siste avsnitt, første setning «Tak kan ha enten saltak eller flatt tak» endres til «Tak skal ha saltak, eller avledede takformer. Det tillates takterrasser på deler av taket, der disse ikke er synlige fra Krags Gate eller Hasdalgata».
§3.1.1: I kolonne 2 i tabellen endres tekst fra «Maks møne-/gesimskote» til «Maks mønekote».
Jf. Fylkeskommunens innspill og Riksantikvarens anbefalinger ber vi om følgende tydeliggjøring i planbestemmelsene:
Formål/Estetikk:
Tiltaket skal ha god stedstilpasning. Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon skal videreføres ved eventuelle nye tiltak så langt det er mulig.
At bygningsmassen skal males (hvit, eller annen farge som historisk kan dokumenteres å ha lokal tilknytning).
Tak skal ha saltak eller avlede takformer med 30-45 graders vinkel. Takoppløft og underordnede takflater kan ha 12-45 graders vinkel. Tak belegges med røde eller sorte teglstein, mens underordnede flater eventuelt også kan belegges med zink, stål, eller aluminium. Taket er husets femte fasade og betydningen av denne er svært viktig. Spillet i de teglkledde takflater har stor estetisk betydning.
Tekniske anlegg og heis-/trappetårn skal ikke være synlig fra Krags gate eller Hasdalgata.
Utvendige murer og trapper skal utføres i naturstein. Det er viktig at denne tradisjonen blir ivaretatt.
Utvendige rekkverk og gjerder på bakkeplan skal være utført i smijern og stakitt. Det er viktig at denne tradisjonen blir ivaretatt.
Annet:
Offentlig sti/gjennomgang for gående mellom kirkegård og Hasdalgata må sikres i planbestemmelsen. Dette er ikke tydelig nok i punkt. 3.3.1.
SAMMENDRAG
Forutsigbarhet er viktig for utbyggere, men like viktig er forutsigbarhet for viktige kultur- og naturmiljøområder som ikke har muligheten for å snakke og således ikke har en egen stemme. Vi ble ikke gitt høringsvarsel ved oppstart slik at dette er vårt første innspill til planarbeidet, vi håper derfor at våre tilbakemeldinger her blir særlig hensyntatt.
Planområdet ligger delvis innenfor arealformål for hensynssone bevaring H570 og ligger delvis innenfor Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere NB!-område). Planområdet grenser til slutt mot den nylige vedtatte områdereguleringen «Sentrumsplanen» Planid 2020001 hvor hensynet til kulturmiljøet står høyt. Disse forholdene setter klare føringer for at det må tas ekstra hensyn innenfor planområdet.
Selv om planområdet ligger i et slags søkk er området lett synlig fra innfartsåren til Risør ved øvre Krags gate og i fra Hasdalgata retning sentrum. 3D illustrasjoner som er laget gir ikke gode nok inntrykk av hvilken virkning foreslått tiltak vil få.
Vi registrerer at Kommunedirektøren, Statsforvalteren og fylkeskommunen alle har lagt til grunn at det er snakk om transformasjon av den eksisterende bygningsmassen. Vi registrerer også at tiltakshaver legger til grunn at det ikke vil være økonomisk bærekraftig å gi dagens bebyggelse en ny bruk utifra hvilken utnyttelse de ønsker for prosjektet. I en situasjon hvor hensynet rundt klima- og miljø må tas svært alvorlig, mener vi en bør ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging. Slike beregninger kan vi ikke se at foreligger og bes om at innhentes. Vi støtter derimot tiltakshaver i at man politisk har et større ansvar for å gjøre det mer økonomisk bærekraftig å ombruke istedenfor bruk og kast.
Alternativet til ombruk er slik tiltakshaver har lagt opp til å rive og byge opp helt nytt. I et slikt tilfelle, med et planområde som ligger både i og i randsonen til svært viktige kulturmiljøverdier av nasjonal interesse, må en ta sterke hensyn til disse kvalitetene. Forslaget som vises i planbeskrivelsen er stedsfremmed og et «hvorsomhelst» bygg som kunne stått hvor som helst i verden.
Vi har forståelse for behovet rundt en større utnyttelse, men skal en få tillatelse til å rive må en ny bebyggelse etter vår mening i det minste følge opp forventningene som settes lokalt, regionalt og nasjonalt. I dette ligger det at en må kunne forstå at man fortsatt er i Risør, også i grenseland/randsonen til kulturmiljøverdier av nasjonal interesse. Det betyr ikke nødvendigvis småhusbebyggelse, men utforming, volum, høyder, form, materialvalg, takform og farger blir svært viktig slik at man vil kunne oppleve den lokale byggeskikken.
Man har sett lignende tilfeller i Risør hvor tiden er med prosjektet og hvor en ender opp med et betydelig bedre forslag enn hva som kom opprinnelig. Det er vel det som er meningen med en planprosess og det er etter vår mening kun et kvalitetsstempel og gir alle interessere en forutsigbarhet når det stilles tydelige krav og forventninger. Vi ber altså om at man også i denne plansaken gir prosjektet en god stedstilpasning om man ikke finner det bærekraftig å gjenbruke det som allerede står. Blir ikke disse forholdene hensyntatt, er faren for interessekonflikt stor..
Planområdet bes videre om at utvides til også å inkludere eiendom gnr. 16 bnr. 365 og litt av gnr. 16 bnr. 1 rett sør for planområdet. Det er ingen grunn for at disse områdene ikke skal reguleres og det vil etter vår mening sikre en bedre og helhetlig utvikling om alt nå reguleres i ett.
Til slutt vil vi takke tiltakshaver og Risør kommune for at vi har fått muligheten til å gi innspill i denne saken. Vi ber om å få gi innspill også i den videre prosessen frem til endelig plan er vedtatt. Har man spørsmål eller ønsker andre innspill, så er vi takknemlige for å bli kontaktet.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Statsforvalteren i Agder
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
