Høringssvar - Ny kommunedelplan for Fevik i Grimstad kommune

Vi har i dag gitt følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av planarbeid for kommunedelplan for Fevik i Grimstad kommune. Hele høringssvaret kan leses her:

Det vises til altinn.no varsel av 18. mars 2024 hvor vi er varslet om at kommunen melder oppstart av planarbeidet med Fevikplanen, en kommunedelplan for Fevik i Grimstad kommune som har som formål å vurdere helhetlige løsninger og hvordan man kan sikre en mer forutsigbar vekst samtidig som viktig kvaliteter ivaretas. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Grimstad kommune skal ha ros for å i samarbeid med Agder fylkeskommune ha utarbeidet en viktig kulturhistorisk stedsanalyse for Fevik før arbeidet med områderegulering startet. Stedsanalysen gir klare svar og vi tar det som en selvfølge at man respekterer funnene i den kulturhistoriske stedsanalysen og at områder med høy/middels kulturhistorisk verdi og områdene i kystsonen sikres ekstra beskyttelse i det videre arbeidet med planen. Grimstad kommune skal videre ha ros for sin tydelighet i kommuneplanens arealstrategi om at en vil vektlegge at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn, mål hvor både kulturarven og ombruk er viktig, samt at man i arealstrategien sier at man ønsker bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Dette lover godt for en god stedstilpasset utvikling på Fevik, men dette må samtidig tydeliggjøres i bestemmelsene. Siden kommunes Estetiske Veileder forlengst burde vært oppdatert, har vi kommet med flere forslag som vi mener vil sikre kommunes mål om god stedstilpasning og bevaring av kvaliteter som er unike for Grimstad. Fasader og bygg i det offentlige rom opptar oss alle, og tydelige rammer rundt dette er kun et kvalitetsstempel.  

INNLEDNING

Hovedfokuset med kommunedelplanen sier Grimstad kommune er å vurdere helhetlige løsninger for Fevik som et lokalsenter og hvordan man kan sikre en forutsigbar vekst i et allerede etablert område, samtidig som man bevarer områdets stedegne kvaliteter og sikrer allmennhetens og beboernes felles interesser. 

I samarbeid med Agder fylkeskommune har Grimstad kommune fått laget en kulturhistorisk stedsanalyse for Fevik utarbeidet av konsulentselskapet Henning Larsen AS. Arbeidet ble ferdigstilt i 2021 og har høy kvalitet. 

Her fremgår det blant annet at «Fevik er område med stort press på transformasjon og utbygging». Stedsanalysen er delt opp i områder, men konklusjonen for de fleste områdene er at man bør vektlegge hensynet til stedets historiske tilknytning  og at historiske sammenhenger om mulig kan gjenskapes og forsterke områdets historiske forankring gjennom ny planlegging, og at riktige skalaer er viktig dersom man vurderer fortetting i området.

I media kan det til tider synes å eksistere en opplevelse av at bevaring og utvikling ikke kan sameksistere, det er vi helt uenige i. Man snakker ikke lengre om det ene eller det andre, man snakker om utvikling gjennom bevaring. Det kan skapes næring med utgangspunkt i kulturmiljøkvaliteter. 

Grimstad har i lang tid vært fremtidsrettede og vært ledende på utvikling i Agder, men kanskje har man mistet noe av det unike på veien? For hva er egentlig unikt for Grimstad? Mange sier at det er menneskene, det sørlandske lynnet og kystlinja. Ja, dette er absolutt viktige og gode kvaliteter, men det er langt fra unikt. Folk er også hyggelige andre steder i verden og kystlinjer finner man også veldig mange andre steder i verden. Den lokale kulturarven, slik som blant annet  byggeskikken er derimot unik, og sammen med fantastiske mennesker og en nydelig kystlinje, sitter en på «gull» som burde dyrkes.

Omgivelsene har betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet. Kulturminner og kulturmiljøer bidrar til inkluderende miljøer som fremmer trivsel og gode møtepunkter. De gir stedene særpreg og egenart, ikke «hvorsomhelst» bygg som kunne stått hvor som helst ellers i verden. Vi er  ikke et sekund i tvil om at denne egenarten man finner langs Sørlandskysten er noe flere vil etterspørre i fremtiden. 

Kulturmiljø er en ressurs i samfunnsutviklingen. Ikke minst er ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger - gamle og ikke fullt så gamle - et viktig ledd i arbeidet med å få ned klimagassutslippene raskt. Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og det er påvist at miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger kun er rundt halvparten av den fra nybygg. Når man legger til de kvalitetene eldre bygninger og historiske miljøer har for trivsel og attraktivitet, er utgangspunktet det beste for å ta historien med inn i fremtiden. 

I forbindelse med arbeidet med Kommuneplanen for Grimstad har man Arealstrategien 2050 og Planprogrammet. Disse er korte men vi er takknemlige for at en legger til grunn FNs Bærekraftsmål og også synes å ønske å styrke bevaring av kulturmiljøverdier gjennom å  bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Dette må også få innvirkning på arbeidet med kommunedelplanen for Fevik. 

I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel har Agder fylkeskommunei sine merknader til arealstrategien og planprogrammet blant annet uttalt: 

• Kulturmiljøene er viktige ressurser i samfunnsutviklingen og bidrar til å skape de miljøene hvor vi ønsker å bo, besøke og arbeide. Nyere forskning fremhever tydelig viktigheten og verdiene av å bo og besøke byer og tettsteder med høy tetthet av kulturminner. 

• Turisme er en viktig faktor for næringsutviklingen i Grimstad. Det bør i større grad vektlegges bevaring av eksisterende bebyggelse og anlegg for å ivareta de verdiene som gjør Grimstad til en attraktiv bo- og besøkstommune. Omgivelsene har stor betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet, og kulturmiljøer kan bidra til å skape inkluderende miljøer og gode møtepunkter. 

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling og nye retningslinjer for NB!-områdene bør legges til grunn i videre arbeid med arealstrategien og planprogrammet. 

• Regionplan Agder 2030 sier blant annet:

• Øke kompetansen om fortetting, gjenbruk av utbygde arealer, og stedsutvikling som bygger på kvaliteter, lokale fortrinn og utviklingsmuligheter. 

• Ivareta landskap, naturmangfold, friluftsområder, landskapsområder, strandsonen og kulturmiljø for fremtidige generasjoner gjennom utvikling, bruk og vern. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 sier at  kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturmiljøer i tråd med nasjonale mål, og for å sikre disse gjennom kommunale planvedtak. Derfor skal kommunen som planmyndighet lokalt se til at arealplanlegging og by- og stedsutvikling ivaretar overordnede samfunnsinteresser, slik som kulturmiljøinteresser.

FEVIKPLANEN

Fevik er et undervurdert område i Grimstad med en fantastisk beliggenhet og en lang spennende historikk som en kan lese mer om i den kulturhistoriske stedsanalysen. Området har hatt en  utvikling fra båtbyggerindustri, steinhoggerindustri til turisme, og som også etter vår mening har store kulturmiljøverdier. Dette kan gi unike muligheter med tanke på områdets spennende historikk og hva en skal bruke området til. 

For oss i Fortidsminneforeningen med en medlemsmasse som har sterk tilknytning til Grimstad og Fevik, er det av stor betydning at den bygde kulturarven ikke ødelegges og blir borte, men heller styrkes og videreføres. 

Vi tar det som en selvfølge at man respekterer funnene i den kulturhistoriske stedsanalysen med høy/middels kulturhistorisk verdi og i det videre arbeidet med områdeplanen sikrer disse områdene ekstra beskyttelse, samt at nye tiltak i randområdene tilpasses de fantastiske kvaliteter som man er kjente for i regionen.

By- og stedsomdannelse vis a vis Transformasjon:
Dette nevner vi fordi vi ser at man bruker ordet transformasjon i planprogrammet. Definisjonen av «Transformasjon» er i følge Riksantikvarens by- og stedsutviklingsstrategi: 

Begrepet har flere betydninger og brukes for omdanning og omforming av bygninger og arealer. Transformasjon innebærer som regel endring eller inngrep i bygnings- eller bystruktur. Innenfor arkitektur kan begrepet brukes kombinert med tiltak som rehabilitering, ombygging og tilbygg. I byutvikling innebærer transformasjon som regel at et område får nye funksjoner og kan innebære sanering av areal før ny struktur, som gater, byrom og bygninger, etableres. Et alternativt begrep til transformasjon av arealer i byutvikling er «by- og stedsomdannelse». 

Definisjonen av «By- og stedsomdannelse» er i følge Riksantikvarens by- og stedsutviklingsstrategi: 

By- og stedsomdannelse er ombruk og/eller fortetting av arealer som bygger videre på eksisterende struktur, i motsetning til transformasjon av arealer som innebærer strukturendringer. 

Vi ber derfor om at man fremover ikke bruker ord som transformasjon, men by- og stedsomdannelse, slik at man når kommunens mål i arealstrategien om å bygge videre på og forsterke områdets særegenhet og identitet gjennom god stedstilpasning i fremtidig arealutvikling.

Kulturhistorisk stedsanalyse, 2022:
Vi ber om at stedsanalysen legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. 

Eventuell fortetting innenfor området for den kulturhistoriske stedsanalysens bes kun utført innenfor de grønne områdene 14 (Feviktoppen), 15 (Lauvåsen-Bjønnmyra), og 16 (Judehavskleiva). En fortetting i disse områdene må forsterke det helhetlige uttrykket gjennom god stedstilpasning til lokal byggeskikk/stedets karakter, samt sikre at viktige siktlinjer ivaretas.

I enkelte områder mener vi man bør kunne tenke «by- og stedsreparasjon», gjennom tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder by- og stedsmiljøets helhet og særpreg. Dette gjelder hovedsaklig områdene 3 (Randulf Hansensvei syd) og 4 (Verkstedveien og Verkstedviga). De historiske spor som er igjen her må bevares.

Nasjonale føringer:
Det er ønskelig at man under andre relevante føringer for kommunedelplanarbeidet også legger til blant annet:

• FN’s Bærekraftsmål, inkludert blant annet målene 11, 12 og 13. 

• St.Meld. 16 (2019-2020) - Nye mål i kulturmiljøpolitikken.

• St.Meld 18 (2016-2017) - Bærekraftige byer og sterke distrikt.

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.

• Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen.

Selv om man skulle tro at nevnte strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling kun gjelder kulturmiljøer, er dette et fantastisk verktøy med tydelige forventninger og gode anbefalinger for god stedsutvikling generelt (også utenfor registrerte kulturmiljø) for plan- og byggesaksavdelingen i kommunen.

Estetisk veileder:
Kommunens estetiske veileder burde vært oppdatert. Om man ønsker å oppnå målene om å forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling, kan man under bestemmelsene for områdereguleringen ikke vise til denne veilederen slik man f.eks. gjør i «Havneplanen». Vi har derfor foreslått nye bestemmelser som vil sikre bedre forutsigbarhet for en god stedsutvikling hvor det er fokus på å bygge opp kommunens særegenhet og identitet. Vi håper derfor at disse forslagene vil lyttes til.

Arealformål, hensynssoner og bestemmelser:
Vi ber derfor om at man for kommunedelplanen for Fevik lager tydelige mål og retningslinjer for området. 

I delplanens hovedformål ber vi om det her komme frem en tydeliggjøring rundt:

• Et ønske om å ta vare på kulturmiljøkvaliteter og bygge videre på og forsterke områdets særegenhet og identitet gjennom god stedstilpasning i fremtidig arealutvikling. 

I områdene langs kysten og områdene med størst tetthet av kulturminner jf. den kulturhistoriske stedsanalysen for Fevik ber vi om at gis ekstra oppmerksomhet med egne arealformål og/eller hensynssoner. For å sikre en helhetstankegang bes det om at man i bestemmelser sikrer god stedstilpasning gjennom krav til karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), form, takform, materialvalg, fargevalg og plassering.

Hensynssoner bevaring H570 og Båndlegging kulturminner H730:
I det videre arbeidet med områdeplanen ber vi om at områdene i den kulturhistoriske stedsanalysen for Fevik som er gitt middels verdi (gule områder), stor verdi (røde områder), og andre områder som er merket som kulturhistorisk viktig områder (Grøn kombinert med røde områder) underlegges arealformål jf. Pbl. §12-5 pkt. 5 vern av kulturmiljø eller kulturminner og jf. Pbl. §12-6 hensynssone bevaring H570 med egne bestemmelser. Områder med registrerte fredede kulturminner (i blå områder) bes underlagt sone for båndlegging H730. 

Det er og skal fortsatt være et kvalitetsstempel å være underlagt hensynssoner. I fremtiden vil det ha stor betydning for muligheten for å få tilskudd til istandsetting fra ordninger som Kulturminnefondet og fylkeskommunen at man har et bygg som ligger i en hensynssone.

Disse områdene må sikres tydelige bestemmelser, se vårt forslag her:  

Områdeavgrensing for «Fevikplanen». Røde avmerkede områder er vårt forslag til hensynssone bevaring H570, båndleggingsområder H730, samt arealformål langs kysten som sikrer området for nedbygging. 

Planbestemmelser (Pbl. §12-7):

Skal planen være forutsigbar for ulike interesser må det gis tydelige bestemmelser. Tydelige bestemmelser er ikke negativt, men sikrer en helhetlig tankegang som ikke bidrar til å  fragmenterer og svekke lokale kvaliteter.  Videre ber vi om at kommunen viser tydelighet for andre tiltak i delplanområdet rundt sitt ønske i kommuneplanens arealstrategien om å  bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. 

Vi har derfor følgende forslag til bestemmelser for områderegulering for Fevik:

AREALFORMÅL og HENSYNSSONER
Vi ber om at man her inkluderer:

• Landbruks-, natur- og friluftsformål (Pbl. §12-5 pkt. 5), herunder blant annet:

• Særlige landskapshensyn

• Vern av kulturmiljø eller kulturminne

• Friluftsområder

• Landbruks-, natur- og friluftsområder

• Hensynssoner (Pbl. §12-6 jf. §11-8), herunder blant annet:

• Sikringssone - Frisikt (H140)

• Sone med angitte særlig hensyn - Bevaring av kulturmiljø (H570)

• Sone med angitte særlig hensyn - Bevaring av naturmiljø 

• Sone med angitte særlig hensyn - Friluftsliv, grøntstruktur, landskap, landbruk.
  
  

FELLESBESTEMMELSER
Vi ber om at man her inkluderer i underpunkter som blant annet estetikk krav, utforming, og ombruk/gjenbruk, og så videre. Siden vi sterkt anbefaler at man ikke viser til kommunens Estetiske veileder som ikke lengre er oppdatert, blir innholdet således nødvendigvis også mer utfyllende, men også tydelig og forutsigbart for alle interesser og bestemmelser som sikrer en utvikling med kvalitet.:

• Estetikk:

• Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med naturvern, jordvern, landskapsvern, kulturmiljøvern, og friluftsinteresser. Det skal i detaljregulering redegjøres for planens intensjoner og hvordan planen sikrer hensyn til byggeskikk,  estetikk og det å  bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. 

• Bevaringsverdige bygninger, anlegg og kulturmiljø (Merknad: Bygninger utenfor hensynssone H570). 

• Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø, eller er bygd før 1920 skal søkes bevart. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi. I rive- og byggesaker som omhandler denne type kulturmiljø/kulturminner/kulturhistoriske bygg, skal det innhentes uttalelse fra regional kulturmiljøforvaltning før kommunen fatter vedtak. 

• Bevaringsverdig bebyggelse og anlegg kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningens eksteriør i målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker, og kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelse, håndverkskompetanse, og arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk. 

• Tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering, er godt tilpasset bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg, volum/skala, struktur og byggetradisjon. Utomhusanlegg av betydning for kulturmiljøet skal bevares, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker. 

• Ved spekulativt forfall av bygninger oppført i hensynssoner bevaring (H570), lokal kulturminnevernplan eller med regional eller nasjonal verneverdi, vil kommunen kunne rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige, iht. byggesaksforskriften § 19-5. 

• Ny bebyggelse i randsonen til hensynssoner bevaring (H570) skal ikke bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

•  Estetikk og klima-, natur -, miljø- og landskapstilpasninger 

1. Ved all nyetablering skal det vurderes stedsomdannelse eller transformasjon av allerede utbygde områder, før man vurderer beslaglegging av nye arealer. Kommunen vil kunne kreve dokumentasjon på behov og vurderingene som er gjort. 

2. Ved planlegging, transformasjon av eksiterende områder, og utbygging og
   gjennomføring av nye tiltak: 

• Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare natur og gi kvaliteter i området og til utbyggingsprosjekter. Åsprofiler, bekkeløp med kantvegetasjon, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares. 

• Ved all nyetablering skal det søkes å bevare verdifull natur, landskap/landskapsrom og blå- og grønnstruktur mest mulig sammenhengende. Dette må kartlegges. Elv og bekkeløp skal søkes bevart. Myrområder skal bevares, evt. håndteres iht. veileder. 

• Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier skal bevares/sikres. 

• Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres. 

• Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeutrykk, material- og fargevalg. 

• I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense og møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring. 

• Der ny bebyggelse plasseres mot vei, vann og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, vann og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, vann og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer, samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon, være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen. 

• Nye tiltak i tettbebygd strøk og kommune-/lokalsentre skal fremme gode gate- og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. 

• I områder hvor næringsformål og boligformål grenser mot hverandre, skal det legges opp til et belte for grønnstruktur i formålsgrensen. Dette vurderes opp imot høydeforskjeller, terrengformasjoner, støy og mer spesifikke formål i reguleringsplan og/eller situasjonsplan. 

• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien eller hvor bygninger har gått tapt, skal en ved nye tiltak gjennomføre stedsreparasjon som viderefører lokal byggeskikk og som ivaretar og forsterker stedets særegenhet, identitet og opplevelsesverdi.

• Ombruk og begrensing av forurensing:

• For all ny utbygging skal transformasjon/ombruk av eksisterende utbygde områder vurderes, før nye områder tas i bruk. Helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger skal tas i bruk ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.

• Skilt og reklame:

• Kommuneplanens bestemmelser om skilt og reklame gjelder.  

AREALFORMÅL I OMRÅDEPLANEN
Fevik har i dag en bebyggelse med lave høyder og skala. Vi ønsker her å se at dette videreføres, og at høyere bygg ikke tillates i områder som kan påvirke siktlinjer, landskapstrekk eller forhold til nabobebyggelse negativt. 

I bestemmelser etter Pbl. §12-5, nr. 1 (bygg og anlegg) er det derfor viktig at man er tydelige på at nye bygninger skal være tilpasset nærliggende bebyggelse med hensyn til skala, høyder, form, takform, terrengtilpasning, materialvalg og fargebruk.

BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER - HENSYNSONE BEVARING H570 (Pbl. §11-8, bokstav c)

I det videre arbeidet med områdeplanen ber vi om at områdene avmerket i kartutsnitt under som blant annet inkludere områdene i den kulturhistoriske stedsanalysen for Fevik som er gitt middels verdi (gule områder), stor verdi (røde områder), og andre områder som er merket som kulturhistorisk viktig områder (Grøn kombinert med røde områder), underlegges arealformål jf. Pbl. §12-5 pkt. 5 vern av kulturmiljø eller kulturminner og jf. Pbl. §12-6 hensynssone bevaring H570  med egne bestemmelser.

Vi foreslår derfor følgende helt nytt punkt:

• Hensynssonene har til hensikt å sikre bevaring av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet, samt dels å gjenopprette bygningenes kulturhistorie, områdets særpregede og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Hensynssonene består av landskaps- og uteområder, samt bygninger. Hensynet til kulturmiljøene og de antikvariske verdier skal være førende for arealbruken, og for bygge- og anleggstiltak. Skjøtsel og/eller tiltak innenfor området skal skje i samråd med de regionale kulturminnemyndighetene.
  
  Kommuneplanens bestemmelser for hensynssone bevaring H570  gjelder forøvrig.  

BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER -  BÅNDLEGGING ETTER KULTURMINNELOVEN, H_730 (Pbl. §11-8 bokstav d)

Vi foreslår følgende helt nytt punkt:

• Sone båndlegging av kulturminner (H730), omfatter fredete objekter og bevaringsverdige bygningsmiljøer i området, som er fredet eller der målsetningen er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette bygningens kulturhistorie, arkitektoniske og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Hensynet til kulturmiljøene og de antikvariske verdier skal være førende for arealbruken, og for bygge- og anleggstiltak. Søknader om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturmiljø og antikvariske verdier, skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter.
  
  Kommuneplanens bestemmelser for båndlegging av kulturminner H730 gjelder forøvrig.

Til slutt vil vi takke dere alle for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til ny kommunedelplan for Fevik i Grimstad kommune. Vi ber om at vi blir varslet og får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny kommunedelplan for Fevik er endelig vedtatt. Har dere spørsmål rundt våre merknader så er vi takknemlige for å bli kontaktet.

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder