Høringssvar - Grimstad kommune, kommuneplan 2025-2037.

Vi har i denne uken gitt følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av revidering av kommuneplan for Grimstad kommune, 2025-2037:

Det vises til deres nettside hvor vi ved en tilfeldighet har fanget opp at dere reviderer kommuneplanens arealdel for 2025-2037, og hvor dere søker høringsinnspill. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Grimstad kommune skal ha ros for å ha startet opp arbeidet med revidering av ny kommuneplan (arealdel) og for å tydelig vektlegge at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn, mål hvor både kulturarven og ombruk er viktig. Gamle bygninger er ikke en fornybar ressurs. River man dem får man dem ikke tilbake. Fasader og bygg i det offentlige rom opptar oss alle, og tydelige rammer rundt dette er kun et kvalitetsstempel. Når en snakker om å få inn uthavnene på Verdensarven, sier det seg selv at også områdene rundt er viktige. Vi er derfor takknemlige for at man i arealstrategien sier at man ønsker bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Hele Grimstad kommune har fantastiske kvaliteter, hvor kulturarven er en av de få tingene som er unike for kommunen, dette være seg uthavner, skjærgården, landbrukseiendommer og husmannsplasser. Disse kvalitetene bør en dyrke og være stolte av. Manglende planverk og KU-vurderinger av kommunens kulturmiljøkvaliteter og en Estetisk Veileder som sterkt trenger å oppdateres, gjør at vi derfor foreslår en rekke (men ikke utfyllende) hensynssoner og oppdaterte kommuneplanbestemmelser som vi håper vil tas hensyn til i det videre arbeidet. Å ha et bygg i en hensynssone er et kvalitetsstempel og hvor sjansene for å få tilskudd til istandsetting er større.  

INTRODUKSJON

Vi forstår det slik at Grimstad kommune ønsker innspill rundt kommuneplanens planbestemmelser, arealformål og hensynssoner/båndlegging. Da det foreløpig ikke foreligger utkast til planbestemmelser eller kommuneplanen, kommer vi med innspill som vi håper sparer kommunen for mye arbeid og som vil bli hensyntatt.

Nedenfor har vi delt opp våre kommentarer utifra hvilke deler av kommuneplanen vi snakker om, i håp om at dette forenkler gjennomgangen. Har kommunen spørsmål rundt våre innspill så er vi takknemlige for at vi blir kontaktet, så svarer vi normalt i løpet av kort tid. Dette gjelder også hvor en ser at det kan være andre interesser, slik at ting i dialog eventuelt kan justeres til alle beste. 

Arealstrategien 2050 og Planprogrammet vedtatt for Grimstad kommune er korte, men vi er takknemlige for at en legger til grunn FNs Bærekraftsmål og også synes å ønske å styrke bevaring av kulturmiljøverdier gjennom å  bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. 

Agder fylkeskommune har i sine merknader til arealstrategien og planprogrammet for kommuneplanens arealdel blant annet uttalt: 

• Grimstad sentrum er en del av Riksantikvarens kulturmiljø av nasjonal interesse (NB!). 

• Fylkeskommunen er positive til at kommunen nevner kulturhistoriske stedsanalyser i utredningssammenheng, men mener at planprogrammet i større grad burde vektlegge de store kulturhistoriske verdiene som befinner seg innenfor kommunegrensen. Kulturminner og -miljø i kommunen har stor betydning med hensyn til både stedsutvikling, det lokale næringslivet, grøntstruktur sammen med natur- og landbruksverdier. 

• Kulturmiljøene er viktige ressurser i samfunnsutviklingen og bidrar til å skape de miljøene hvor vi ønsker å bo, besøke og arbeide. Nyere forskning fremhever tydelig viktigheten og verdiene av å bo og besøke byer og tettsteder med høy tetthet av kulturminner. 

• Turisme er en viktig faktor for næringsutviklingen i Grimstad. Det bør i større grad vektlegges bevaring av eksisterende bebyggelse og anlegg for å ivareta de verdiene som gjør Grimstad til en attraktiv bo- og besøkstommune. Omgivelsene har stor betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet, og kulturmiljøer kan bidra til å skape inkluderende miljøer og gode møtepunkter. 

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling og nye retningslinjer for NB!-områdene bør legges til grunn i videre arbeid med arealstrategien og planprogrammet. 

• I planprogrammet skal kulturmiljø være et utredningstema, og temaet er kun summarisk berørt med følgende tekst: «Vurdere utarbeidelse av kulturhistoriske stedsanalyser». Grimstad kommune har fire kirker, hvorav en kirke er automatisk fredet. For alle tiltak som skal konsekvensutredes, og som kan ha en direkte eller indirekte innvirkning på kirkene, må forholdet til kirkene være et tema i konsekvensutredningen. 

• Regionplan Agder 2030 sier blant annet:

• Øke kompetansen om fortetting, gjenbruk av utbygde arealer, og stedsutvikling som bygger på kvaliteter, lokale fortrinn og utviklingsmuligheter. 

• Ivareta landskap, naturmangfold, friluftsområder, landskapsområder, strandsonen og kulturmiljø for fremtidige generasjoner gjennom utvikling, bruk og vern. 

Det er åpenbart at Grimstad kommune har mange og viktige kulturmiljøverdier, men det har frem til nå ikke syntes å være en klar forståelse av disse eller et tydelig og forutsigbart nok ønske om å ta vare på disse verdiene. At man som en av to kommuner i hele Agder ikke har funnet ressurser til å ferdigstille og vedta en kulturmiljøvernplan er et godt eksempel på dette. Kommunen vedtok i 2015 å starte opp arbeid med Kulturmiljøvernplan 2016-2020, og her bidro blant annet Fjære Historielag seg betydelig, men selv med mye frivillighetsarbeid og vilje til å bidra ble planen aldri ferdigstilt. 

Etter et hyggelig møte vi hadde med kommuneledelsen i august 2023 forstår vi at det er ressursmangler som forårsaker denne situasjonen. Det ble da nevnt at en vurderte muligheten for å styrke kulturmiljøhensyn gjennom tydeligere kommuneplanbestemmelser og hensynssoner. Dette støtter vi som en midlertidig løsning, men skal en ha tillit til dette så er en avhengige av at innspill fra kulturmiljøvernforvaltningen, lokale historielag og interesseorganisasjoner som Fortidsminneforeningen hensyntas.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 sier kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturmiljøer i tråd med nasjonale mål, og for å sikre disse gjennom kommunale planvedtak. Derfor skal kommunen som planmyndighet lokalt se til at arealplanlegging og by- og stedsutvikling ivaretar overordnede samfunnsinteresser, slik som kulturmiljøinteresser. 

AREALDEL - Planbeskrivelse

Da det ikke foreligger et utkast til ny planbeskrivelse på dette tidspunktet, så har vi tatt utgangspunkt i gjeldene planbeskrivelse for 2019-2031 og vedtatt Samfunnsplan fra 2023. 

I opprinnelig planbeskrivelse nevnes ikke ord som «kulturminne», «kulturmiljø», «særegen», «identitet», eller «stedstilpasning» en eneste gang. Disse ordene er viktige at kommer frem i riktig sammenheng i den nye reviderte planbeskrivelsen. 

Når det foreligger et forslag, ønsker vi å komme med eventuelle innspill, men frem til dag ber vi om følgende:

Nasjonale føringer:
Det er ønskelig at man her legger til blant annet:

• FN’s Bærekraftsmål, inkludert blant annet målene 11, 12 og 13. 

• St.Meld. 16 (2019-2020) - Nye mål i kulturmiljøpolitikken.

• St.Meld 18 (2016-2017) - Bærekraftige byer og sterke distrikt.

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.

• Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen.

Selv om man skulle tro at nevnte strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling kun gjelder kulturmiljøer, er dette et fantastisk verktøy med tydelige forventninger og gode anbefalinger for god stedsutvikling generelt (også utenfor registrerte kulturmiljø) for plan- og byggesaksavdelingen i kommunen.

Regionale føringer:
Det er ønskelig at man her legger til:

• Regionplan Agder 2030, og her nevner innspillene som kom fra Agder fylkeskommune ifm høringen av arealstrategi 2050 og forslag til planprogrammet.

Arealstatistikk for Grimstad kommune:
Vi ber om at man her legger til et eget punkt som samler arealstatus for områder båndlegging kulturminner H_730 og hensynssone bevaring H_570, slik det normalt gjøres for andre interesse områder. 

By- og stedsutvikling / Senterstruktur:
Vi ber her om at man i planbeskrivelsen tydeliggjør disse jf. Intensjonene i arealstrategien om å forsterke stedets særegenhet og identitet. Stedsutvikling handler om å bygge videre på byer og steders lokale særpreg og videreutvikle disse med fokus på sosiale, kulturelle og/eller fysiske kvaliteter slik at de blir mest mulig lesbare og attraktive. 

Vi ber om at det tydeliggjøres  mer hva en ønsker. Vi foreslår følgende eller lignende under et punkt som by- og stedsutvikling:

• Grimstad skal ha gode og velfungerende steder der innbyggerne, næringsliv og besøkende ønsker å være. En skal ha en bærekraftig utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidiges generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

• Grimstad skal bygge videre på og forsterke stedets særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Viktige hensyn vil typisk være lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner, god stedstilpasning, natur- og kulturmiljø kvaliteter.

• Byomdannelse, ombruk og/eller fortetting av arealer skal bygge videre på eksisterende struktur. Der det har skjedd uheldige tiltak skal en jobbe for byreparasjon, en tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder steders helhet og særpreg.

• Grimstad skal ta vare på naturens økosystemer, noe som i vernesammenheng betyr ivaretakelse av naturområder, landbruk, kulturmiljø og historisk arv. 

• Grimstad skal ta vare på dyrka og dyrkbar mark, noe som også inkluderer kulturlandskap. 

• Grimstad skal ta vare på områder for rekreasjon og friluftsliv, noe som også inkluderer 100-metersbeltet.

• Grimstad skal ta vare på kulturmiljøer og sin historiske identitet. Grimstads identitet er knyttet til kulturhistorien, og historiske bygg, kystkultur med skjærgård, sørlandshus, uthavner, industrihistorien, tradisjoner og fortellinger må forvalters og videreformidles til nye generasjoner og tilflyttere. Utvikling av kommunen og byen må bygges ut fra disse kvalitetene, og ikke bygges ned. Gamle hus er ikke en fornybar ressurs og bør bevares. Arkitektur og materialbruk skal tilpasses og styrke de ulike stedenes kulturmiljø. Vi skal bruke kulturhistorien til å skape opplevelser for de som bor i og besøker Grimstad. Vi skal legge til rette for og fremme gjenoppføring av tapte bygninger og bygningsmiljøer som bygger opp under Grimstads identitet, uavhengig av reguleringsstatus.

Ønsker man å opprettholde og forsterke stedets særegenhet og identitet, må en ha fokus på stedstilpasning og lokal byggeskikk. Uten forståelsen for den lokale byggeskikken og krav til dette, vil man til slutt heller ikke finne håndverkere som besitter slik viktig kunnskap eller immateriell kulturarv. En må rett og slett dyrke våre lokale kvaliteter og en må ha en helhetlig tankegang rundt det.

 
Hensynssoner bevaring H570 og Båndlegging kulturminner H730:
Vi ber om at man legger til i planbeskrivelsen følgende under et kapittel om hensynssoner:

• Hensynssone - Bevaring kulturmiljø (H_570):
  De viktigste, større sammenhengende kulturmiljøene er angitt som hensynssoner for bevaring av kulturmimiljø H570 i kommuneplanens arealdel. Tiltak innenfor hensynssonen skal før vedtak fattes høres av kulturmiljøvernmyndighet.

• Båndlegging - Kulturminner (H730):
  Båndlegging etter lov om kulturminner. Det tillates ikke inngrep innenfor båndleggingssonen uten godkjenning fra kulturmiljøvernmyndighet.

Det er og skal fortsatt være et kvalitetsstempel å være underlagt hensynssoner. I fremtiden vil det ha stor betydning for muligheten for å få tilskudd til istandsetting fra ordninger som Kulturminnefondet og fylkeskommunen at man har et bygg som ligger i en hensynssone.

AREALDEL - Planbestemmelser

I gjeldene planbestemmelser finnes ikke bestemmelser for hensynssoner bevaring H570 eller båndlegging kulturminner H730. Dette sammen med at kommunen ikke har en kulturmiljøvernplan har skapt mange interessekonflikter de siste årene. Disse interessekonfliktene er generelt sett helt unødvendig og kunne vært unngått. Ved å skape nye planbestemmelser som sikrer ulike interesser inkl. kulturmiljøvernhensyn mener vi at faren for nye interessekonflikter betydelig blir redusert.

Vi har derfor følgende forslag til tillegg i kommuneplanbestemmelsene. De kapitelene og punktene som ikke er nevnt her har vi ingen kommentarer til, men dette kan endre seg avhengige av hvordan kommunen ønsker å utforme sine kommuneplanbestemmelser.

GENERELLE BESTEMMELSER - REKKEFØLGEKRAV (Pbl. §11-9 nr. 4)
Vi foreslår følgende helt nytt punkt:

Rekkefølgekrav skal legges til grunn ved utarbeiding av reguleringsplaner:

a) For all ny utbygging skal transformasjon/ombruk av eksisterende utbygde områder vurderes, før nye områder tas i bruk. Helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger skal tas i bruk ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.

b) Aldersvennlighet skal ivaretas forholdsmessig, i alle nye utbyggingsområder, og ved transformasjon av eksisterende utbyggingsområder. “Håndbok for aldersvennlige lokalsamfunn” og "Håndbok for aldersvennlig stedsutvikling” benyttes i planleggingen. Som en del av universell utforming av offentlige og delvis offentlige utearealer, samt utearealer i boligområder, skal det sikres en utforming som bidrar til aldersintegrering.

c) I utbyggingsområder skal nødvendige tekniske anlegg som veier, gang- og sykkelveier, eventuelt kollektivanlegg, digital infrastruktur, vann og avløpsanlegg, overvannshåndtering, parkering, utearealer og lekeplasser være ferdigstilt før brukstillatelse gis.

d) Når dyrka og/eller dyrkbar jord berøres, skal det sikres en forsvarlig gjenbruk av jordsmonnet til matproduksjon. I plansaker som medfører omdisponering av dyrka og/eller dyrkbar jord, skal det utarbeides matjordplan. Matjordplanen skal følge med som del av høringsgrunnlaget ved offentlig ettersyn av planen.

e) Miljøverndepartementets retningslinje for støy, T-1442/2021, skal legges til grunn ved utbygging av nye områder og ved fortetting.

f) I nye byggeområder for bolig kan utbygging ikke finne sted før det foreligger plan som viser universell utforming (jfr. Byggteknisk Forskrift), tinglyst atkomst, uteområder herunder lekeplasser, vannforsyning, herunder slokkevann, avløpsanlegg, håndtering av overflatevann, avfallshåndtering, elektrisitetsforsyning og annen infrastruktur, herunder digital.

g) I nye boligområder hvor det planlegges for 3 boligtomter eller mer, kan utbygging ikke finne sted før det er etablert fortau eller gang- og sykkelvei.

h) I nye byggeområder for næring kan utbygging ikke finne sted, før det foreligger plan som viser universell utforming (jfr. Byggteknisk Forskrift), tinglyst atkomst, vannforsyning herunder slokkevann, avløpsanlegg, håndtering av overflatevann, avfallshåndtering, elektrisitetsforsyning og annen infrastruktur, herunder digital.

i) I områder avsatt til fritidsboliger, nye og eksisterende, kan utbygging ikke finne sted, før det foreligger plan som viser tinglyst atkomst, vannforsyning, avløpsanlegg, håndtering av overflatevann og avfallshåndtering. Dette gjelder også for trinnvis utbygging.

j) I områder med kulturmiljøverdier skal regional kulturmiljøfaglig kompetanse inviteres til oppstartsmøte. Før det sendes ut melding om oppstart på høring skal kulturmiljøfaglige forventninger være avklart for å begrense interessekonflikter og sikre raskere og billigere prosesser. (Merknad: Se link til studie rundt dette - Klikk her)

GENERELLE BESTEMMELSER - KRAV TIL UTFORMING OG PLASSERING AV BYGG (Pbl. §11-9, nr. 6)

I dag har kommuneplanbestemmelsene i Grimstad kun et punkt som omtaler estetikk og utforming. Man viser i sin helhet til kommunens estetiske veileder, men denne er ikke lengre oppdatert jf. regionale og nasjonale faglige innspill. 

Derfor ber vi om at en deler dette opp i flere punkter, et for generelle krav til utforming og plassering, et annet som heter «Miljøkvaliteter, bevaring, estetikk, klima- og naturhensyn, m.v», og et siste punkt som gjelder egne bestemmelser for hensynssoner bevaring og båndlegging kulturminner. 

Dette er en måte man har benyttet i andre kommuneplanbestemmelser i andre kommuner i Agder med suksess og som er lett å forholde seg til for de fleste aktører i bygge- og plansaker. 

For generelle bestemmelser og nytt punkt «Krav til utforming og plassering av bygg» foreslår vi for å sikre mer forutsigbarhet og forenklet saksbehandling følgende:

Nye bygninger skal være tilpasset nærliggende bebyggelse med hensyn til størrelse, form, takform, terrengtilpasning, materialvalg og fargebruk. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med naturvern, jordvern, landskapsvern, kulturmiljøvern, og friluftsinteresser. Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien eller hvor bygninger har gått tapt, bør en gjennomføre stedsreparasjon som viderefører den lokale byggeskikken og som ivaretar stedets egenart og opplevelsesverdi.

GENERELLE BESTEMMELSER - MILJØKVALITETER, BEVARING, ESTETIKK, KLIMA- OG NATURHENSYN (Pbl. §11-9, nr. 6 og 7)

Vi foreslår følgende helt nytt punkt:

a)  Bevaringsverdige bygninger, anlegg og kulturmiljø. 

1. Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø, eller er bygd før 1920 skal søkes bevart. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi. I rive- og byggesaker som omhandler denne type kulturmiljø/kulturminner/kulturhistoriske bygg, skal det innhentes uttalelse fra regional kulturmiljøforvaltning før kommunen fatter vedtak. 

2. Bevaringsverdig bebyggelse og anlegg kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningens eksteriør i målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker, og kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelse, håndverkskompetanse, og arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk. 

3. Tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering, er godt tilpasset bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg, volum/skala, struktur og byggetradisjon. Utomhusanlegg av betydning for kulturmiljøet skal bevares, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker. 

4. Ved spekulativt forfall av bygninger oppført i hensynssoner bevaring (H570), lokal kulturminnevernplan eller med regional eller nasjonal verneverdi, vil kommunen kunne rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige, iht. byggesaksforskriften § 19-5. 

5. Ny bebyggelse i randsonen til hensynssoner bevaring (H570) skal ikke bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.
   

b)  Estetikk og klima-, natur -, miljø- og landskapstilpasninger 

1. Ved all nyetablering skal det vurderes stedsomdannelse eller transformasjon av allerede utbygde områder, før man vurderer beslaglegging av nye arealer. Kommunen vil kunne kreve dokumentasjon på behov og vurderingene som er gjort. 

2. Ved planlegging, transformasjon av eksiterende områder og utbygging og
   gjennomføring av nye tiltak: 

• Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare natur og gi kvaliteter i området og til utbyggingsprosjekter. Åsprofiler, bekkeløp med kantvegetasjon, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares. 

• Ved all nyetablering skal det søkes å bevare verdifull natur, landskap/landskapsrom og blå- og grønnstruktur mest mulig sammenhengende. Dette må kartlegges. Elv og bekkeløp skal søkes bevart. Myrområder skal bevares, evt. håndteres iht. veileder. 

• Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier skal bevares/sikres. 

• Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres. 

• Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeutrykk, material- og fargevalg. 

• I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense og møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring. 

• Der ny bebyggelse plasseres mot vei, vann og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, vann og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, vann og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer, samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon, være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen. 

• Nye tiltak i tettbebygd strøk og kommune-/lokalsentre skal fremme gode gate- og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. 

• I områder hvor næringsformål og boligformål grenser mot hverandre, skal det legges opp til et belte for grønnstruktur i formålsgrensen. Dette vurderes opp imot høydeforskjeller, terrengformasjoner, støy og mer spesifikke formål i reguleringsplan og/eller situasjonsplan. 

• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien eller hvor bygninger har gått tapt, bør en gjennomføre stedsreparasjon som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører stedets egenart og opplevelsesverdi.
  
  

BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL -  LOKALISERING AV LANDBRUKSBEBYGGELSE (Pbl. §11-11 nr. 1 og 2)

Vi foreslår følgende helt nytt punkt:

a) Innenfor hensynssonen skal det ikke tillates arealbruk eller bygningstiltak som kan medføre omdisponering av dyrka mark eller begrense ordinær landbruksvirksomhet. Dyrka mark bør sikres gjennom reguleringsplaner i området.

b) Nye bygg på landbrukseiendommer tillates ikke plassert på dyrket mark der det finnes alternativer på egen eiendom. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med hensyn til landskapsvern, naturvern, kulturmiljøvern eller friluftsinteresser. Ny landbruksbebyggelse skal så langt det er driftsmessig forsvarlig plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun.

c) Ny landbruksbebyggelse innenfor byggegrenser langs vassdrag kan tillates dersom det etter kommunens skjønn ikke finnes alternativ lokalisering på eiendommen, og tiltaket etter en konkret vurdering, ikke vil være i konflikt med hensyn til landskap, naturmiljøvern, kulturmiljøvern eller friluftsinteresser.

BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER - HENSYNSONE BEVARING H570 (Pbl. §11-8, bokstav c)

Som er midlertidig reserve for en kulturmiljøvernplan, kan hensynssoner bevaring H570 og båndlegging H730 fungere bra. Det er viktig at man får et bredt spekter av kulturmiljøverdier, alt fra de minste husmannsplasser til viktige kirkeanlegg og de store kulturmiljøkvaliteter kommunen har i kystområdet med blant annet uthavner, kanaler, krigsminner, og ikke minst Grimstad sentrum. For disse områdene må det tydelig rammer til som forenkler forutsigbarheten for huseiere, håndverkere, forvaltningen og politikere. 

Det er og skal fortsatt være et kvalitetsstempel å eie et bygg i en hensynssone. Dette ser vi oftere og oftere ved at tilskuddsordninger som Kulturminnefondet og fylkeskommunene er opptatt av om en eiendom er inkludert i hensynssone eller ikke. 

Grimstad har mange kulturmiljøkvaliteter, men som følge av manglende og tydelige rammer de siste ti årene, ser vi at enkelte områder har fått innspill av bygg som står i brudd. Dette er uheldig, men selv om disse tiltakene har bidratt til å fragmentere viktige kulturmiljøverdier er det viktig å se helheten og at ny bygningsmasse en gang i fremtiden tilpasser seg de store lokale kvalitetene som Grimstad har. 

Vi foreslår derfor følgende helt nytt punkt:

Hensynssonene har til hensikt å sikre bevaring av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet, samt dels å gjenopprette bygningenes kulturhistorie, områdets særpregede og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Hensynssonene består av landskaps- og uteområder, samt bygninger. Hensynet til kulturmiljøene og de antikvariske verdier skal være førende for arealbruken, og for bygge- og anleggstiltak. Skjøtsel og/eller tiltak innenfor området skal skje i samråd med de regionale kulturminnemyndighetene.

Følgende områder har hensynssone H570:

• Grimstad sentrum

• Hesnesøya

• Rønnes, Hesneskanalen, Osterkilen, Sandum, Marivoll, og Maløya

• Bie og Skjeviga

• Vikkilen, Grefstad 

• Fjære kirke

• Dømmesmoen og Egra

• Fevik og Søm

• Vessøya

• Lia, Bjørnetrø, Konnestad

• Bringsvær

• Kroken

• Skiftenes, Vesetermoen, Nedre Grøsle

• Hardeberg og Hardebergdalen

• Øye

• Landvik

• Kiland, Håland, Igland og Birkedal

• Toskedal, Hundsdal, Bæreli, Hørte, Helleland, Tønnesøl, og Haugebo

• Hundland og Beisland

• Reddal

• Håøya og Bjorøya

• Sjøkanten og øyene i Holviga

• Reddalskanalen, inkl. Strandfjorden og områdene langs kanalen

• Tjore

• Mollestad

• Frivoll

• Homborsund, Homborsund fyr, og Homborøya

• Auesøya

• Eide

Følgende bestemmelser gjelder i hensynssone H570:

a) Det tillates ikke virksomhet som kan virke skjemmende på kulturmiljøet. Eksempel på dette er varig eller midlertidig lagring av materialer eller masser.

b) Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på dokumentert bevaringsverdig byggverk, bør ny bebyggelse ha samme funksjon, utforming, plassering, dimensjoner og høyder. Det skal om mulig, benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.

c) Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende eller tilpasses de originale. Ved dokumentert fravær av verneverdier, skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse.

d) Kulturminner som terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alléer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner, brønnhus, rekkverk, masovner og andre tekniske installasjoner med mer, av historisk verdi, skal bevares.

e) Det tillates ikke å rive bygninger av historisk verdi uten godkjenning fra regional kulturminnevernmyndighet, innenfor definerte kulturmiljø.

f) Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), form, takform, materialvalg, fargevalg og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse. Kommunen bør stille krav til håndverkskompetanse og/eller arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk.

g) Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom), i størrelse og proporsjon. Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.

h) Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg bør ikke monteres på fasader mot vann/vassdrag eller det offentlige rom. Den type anlegg skal oppføres på en respektfull måte tilknyttet kulturmiljøet.

i) Vesentlige endringer på bygninger oppført før 1850, fasadeendring eller lignende, skal meldes til kulturminnemyndigheten, jf. kulturminneloven §25.

j) I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

Se kart i vedlegg som beskriver de foreslåtte hensynssonene kulturmiljø H570.

BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER -  BÅNDLEGGING ETTER KULTURMINNELOVEN, H_730 (Pbl. §11-8 bokstav d)

Vi foreslår følgende helt nytt punkt:

Hensynssonen båndlegging av kulturminner (H730), omfatter fredete objekter og bevaringsverdige bygningsmiljøer i kommunen, som er fredet eller der målsetningen er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette bygningens kulturhistorie, arkitektoniske og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Hensynet til kulturmiljøene og de antikvariske verdier skal være førende for arealbruken, og for bygge- og anleggstiltak. Søknader om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturmiljø og antikvariske verdier, skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter.

Fullstendig oversikt over fredete objekter, områder og bevaringsverdige bygningsmiljøer, vises i egen base for hensynssone H730. Basen i kommuneplanen er sist oppdatert i 2024, og viser dermed ikke den til enhver tids siste registreringer av kulturminner. Grimstad kommune viser til nasjonale databaser (Askeladden, Kulturminnesøk og Miljødirektoratet sin naturdatabase) for båndlegging av kulturminner.

Sonene viser områder båndlagt med hjemmel i kulturminneloven. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på de(t) automatiske kulturminne(ne), er ikke tillatt, med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven.  Ved reparasjon eller nye tiltak skal det settes krav til håndverkskompetanse og om behov for arkitekt; arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk.

ANDRE FORHOLD

Reguleringsplaner som er vedtatt men ikke enda iverksatt bør man gjennomgå bestemmelsene som er satt slik at en sikrer at disse følger arealstrategiens mål om å bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Planer som legger opp til brudd og sterke kontraster nær viktige kulturmiljøverdier bør endres på slik at arealstrategiens mål oppfylles.

SAMMENDRAG

Grimstad kommune skal ha ros for å ha startet opp arbeidet med revidering av ny kommuneplan (arealdel) og for å tydelig vektlegge at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn, mål hvor både kulturarven og ombruk er viktig. Vi er takknemlige for å kunne komme med våre innspill i dette viktige arbeidet.

For å gjøre planen enda bedre er det viktig at man fremover setter fokus på å ikke bli et «hvorsomhelst» sted, noe arealstrategien veldig flott sier noe om gjennom at man ønsker å bygge videre på og forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. Det er mange fantastiske ting med Grimstad, men ikke alt er unikt for Grimstad. Kommunens bygningsarv, skjærgård med uthavner, fantastiske landbruksområder, og lokale byggeskikk er derimot noe kommunen har som er unikt og særegent, og som vi håper man fremover vil dyrke og være stolte av slik at den videreføres. 

Gamle bygninger er ikke en fornybar ressurs. River man dem får man dem ikke tilbake. Fasader og bygg i det offentlige rom opptar oss alle, og tydelige rammer rundt dette er kun et kvalitetsstempel. Når en snakker om å få inn uthavnene på Verdensarven, sier det seg selv at også områdene rundt er viktige.

Bevaring og utvikling kan sameksistere, kulturmiljøvernet er ingen motstander av utvikling men er opptatt av å bevare viktige kvaliteter og sikre god stedstilpasning i nye tiltak. God dialog, forståelse for hverandres interesser og tydelige rammer vil skape den forutsigbarhet som alle interesser ønsker og er opptatt av. 

Det har vært stor debatt de siste årene rundt hvorfor Grimstad som en av to kommuner i hele Agder ikke har ferdigstilt og vedtatt en kulturmiljøvernplan. Dette sammen med at kommunen ikke har en eneste hensynssone bevaring, er svært problematisk og som i stor grad har skapt flere av interessekonfliktene man har sett. Vi håper ny revidert kommuneplan i stor grad vil bidra større forutsigbarhet og til å begrense nye interessekonflikter. 

Dette sammen med en estetisk veileder som ikke lengre er oppdatert, fører til at vi de siste årene ser at flere viktige kulturmiljø og attraktive kvaliteter i kommunen står i fare for å bli fragmentert og i værstefall ødelagt. 

Som en midlertidig løsning støtter vi derfor kommunen i at man nå i første omgang prioriterer nye hensynssoner og bestemmelser til kommuneplanens arealdel, fremfor en kulturmiljøvernplan. Dette er derimot avhengig av at man tar til seg faglige innspill fra kulturmiljøvernet, både fra fylket og de frivillige. Arbeidet med en kulturmiljøvernplan og en veileder for huseiere og håndverkere må derimot ikke stanse opp, da en slik plan vil kunne basere seg på grundigere undersøkelser og gjennomgang av kommunens kulturminner- og miljøkvaliteter.

På dette grunnlag har vi per nå foreslått godt over 20 nye hensynssoner og kommuneplanbestemmelser som vi mener vil bidra til å beskytte de aller viktigste kulturmiljøene i kommunen, samt bidra til en tydeligere retning rundt målene i arealstrategien om å forsterke kommunens særegenhet og identitet i fremtidig arealutvikling. 

Å være en del av en hensynssone er et kvalitetsstempel og vi ser allerede signal rundt at tilskuddsordninger for istandsetting av eldre bygg fra Kulturminnefondet og fylkeskommunen anser det som meget positivt for søknaden at tiltaket ligger i en hensynssone. Vi håper derfor at  våre innspill ovenfor hensyntas. Er det usikkerhet rundt våre innspill så ber vi om at man istedenfor å avvise dem, heller tar kontakt med oss for å avklare spørsmål, og/eller går i dialog med fylkeskommunens kulturminnevernavdeling.

Vi er sikre på at et tydelig rammeverk vil øke forståelsen for de gode intensjonene og gi økt forutsigbarhet og forenkle arbeidet for huseiere, saksbehandlere, håndverkere, arkitekter, investorer, tiltakshavere og andre interesser, noe som vi også mener vil bidra til å begrense unødvendige interessekonflikter. Videre mener vi krav til kompetanse for arbeid i viktige kulturmiljøer vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å få jobbe i disse områdene, samtidig som at de som i dag ikke har denne kompetansen med stor sannsynlighet vil tilegne seg nødvendig kompetanse. På den måten oppnår man ikke bare å ivareta viktige kulturmiljø, men også å ivareta en immateriell kulturarv som er viktig at blir videreført til nye generasjoner.

Grimstad har en stolt historie med store kvaliteter innen ulike kulturmiljøer, og vi ber derfor om at våre merknader blir hensyntatt og lagt til i ny kommuneplan slik at Grimstads kulturmiljøverdier sikres i videreutviklingen av kommunen og slik at kommunen forblir et unikt sted med særpreg som bidrar til å gjøre denne fine kommunen enda mer attraktivt i fremtiden.

Til slutt vil vi takke dere alle for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til ny kommuneplan i Grimstad kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny kommuneplan er endelig vedtatt. Har dere spørsmål rundt våre merknader så er vi takknemlige for å bli kontaktet.

Beste hilsen,

Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren

VEDLEGG:
- Forslag til hensynssoner bevaring H570.