Høringssvar - Off.ettersyn for detaljregulering av Smørsund, Vesterled 15 i Grimstad kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Smørsund - Vesterled 15 i Grimstad:
Det vises til varsel via altinn.no datert 14. februar 2024 angående høring og offentlig ettersyn om forslag til detaljregulering for Smørsund, Vesterled 15, i Grimstad kommune, med høringsfrist 2. april 2024. Det vises videre til at vi, ved styremedlem Pål Arne Eide har hatt møte med tiltakshaver 6. mars 2024. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med våre anbefalinger i denne høringssaken selv om vi ikke har vært inkludert tidligere. Prosjektet og planområdet ligger rett ved innseilingen til Grimstad by og i randsonen til store verdifulle bygde kvaliteter som gir Grimstad by et særpreg som vi og mange med oss i Grimstad er veldig stolte av. Dette mener vi og nasjonale forventninger at en må bygge videre på, ikke med stedsfremmede blokker som fremlagte skisser viser. Foreslåtte blokker har ingen dristig arkitektur men «hvorsomhelst» bygg som kunne stått hvor som helst i verden. Vi ber derfor om at blokkene følger kravene om høyde, samt får en litt bedre tilpasning, med sal- eller pulttak, og fasadematerial av tre som er malt i tradisjonelle farger for Grimstad. Vi ber videre om at kravet som settes i Havneplanen om næring i første etasje følges, slik at dette området i fremtiden kan bli et område med liv og røre, en positiv utvikling i en by i vekst. Vi mener det er mulig å gjøre to ting av gangen, både bygge samtidig som en ivaretar og dyrker de fantastiske kvaliteter man har i den bygde kulturarven i Grimstad.
VÅRE VURDERINGER
Innen planområdet er det ønsket en annen og ny bruk i forhold til hva Løkenbygget i dag har. Vi motsetter oss ikke at man endrer på bruken, men har en del innspill rundt utformingen og bruken i dette sentrumsnære området, et område som ligger i randsonen til store kulturmiljøverdier.
At det tidligere har skjedd uheldige tiltak i og nær planområdet er det ingen tvil om, men det betyr ikke at man skal fortsette i denne trenden. Derfor mener vi det er viktig å styre i en retning av byreparasjon hvor en løfter de lokale/regionale kvaliteter som gjør Grimstad og Sørlandet så særegent og attraktivt. På denne måten vil nye tiltak i fremtiden, kunne følge i dette prosjektets fotspor.
Byreparasjon kan som i dette tilfellet være oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder bymiljøets helhet og særpreg. Planbeskrivelsen sier på s. 17 av 62 blant annet noe om estetiske redegjørelser fra arkitekt vurdert opp mot aktuelle punkter, punkt 3 byggeskikk: «Innslag av utradisjonell og dristig arkitektur skal fortrinnsvis gis rom der den ikke provoserer omgivelsene eller i områder som er lite ensartet.»
Redegjørelsene som plandokumentene mener vi i Fortidsminneforeningen at ikke holder mål. Utformingen av blokkene har ingen dristig arkitektur, men er helt ordinære kjedelige blokker som en kan finne hvor som helst i verden og som står i brudd og er stedsfremmede for et område så nær Grimstad sentrum og kystområdet, innseilingen til Grimstad by. Man gir heller ingen gyldige og gode redegjørelser for hvorfor en man ikke kan ha sal- eller pulttak, bruke tre som materialvalg i fasade, malte fasader i tradisjonelle farger, lavere høyder og mindre volum, osv.
Estetisk veileder punkt 8 som også gjelder for planområdet sier blant annet: «Havneområdet har spesielle særegne og verdifulle estetiske kvaliteter knyttet til vannspeilet, byggeskikken, båttrafikken og folkelivet. Dette bestemmer byens identitet som Sørlandsby. Planleggingen av promenader, bygg, båthavner og gjestehavner skal bevare og forsterke disse kvalitetene.».
Det er nettopp noe som peker mot det særegne og attraktive med Grimstad som vi savner, og tiltak som her er foreslått vil etter vår mening bidra til å fragmentere og svekke nettopp de særegne kvaliteter byen har. Kommer man til Grimstad eller en annen by med et kjent kulturmiljø, så forventer man at en slik bygd kulturarv også finnes utenfor de aller mest bevaringsverdige områdene.
Tiltakshaver sier i planbeskrivelsen at man da man lagde Havneplanen ikke hadde ønsker om at det skulle være saltak i planområdet. Dette er vi uenige i, og uavhengig av dette så stiller Havneplanen krav til gesims- og mønehøyde som tilsier sal- eller pulttak. Etter at de fleste kommunale veiledere som det vises til hva angår estetikk, har man fra nasjonalt hold for lengst gått bort fra brudd til ønsket om god stedstilpassing til lokal byggeskikk.
En by i vekst bør derfor være særlig aktsomme og det er kun positivt å stille krav til utforming, slik at vi ikke sakte men sikkert mister de dyrbare og særegne kvaliteter vi og mange med oss i Grimstad er så stolte over.
Derfor mener vi at saltak og fasadematerialer i tre malt med tradisjonelle farger ville endret prosjektet betydelig i positiv retning og på den måten gitt prosjektet større kvaliteter til byens særegenheter. At man til dels har en fra før rotete bebyggelse i området gir ikke argumenter for å gjøre det enda mer fragmentert, og vi ber på ny om at man tenker byreparasjon som ivaretar og bygger oppunder byens helhet og særpreg.
Høyden på omsøkt tiltak er opplyst til kote +22 mens områdeplanen (Havneplanen) har satt en grense som ligger 3, 5 m lavere ifølge Stærk. Dette bør påpekes av hensyn til silhuettvirkningen fra heia/landskapet bak og slik dette blir seende ut fra sjøen både fra havet utenfor; mellom Brægen og Gråholmen og det nære bildet fra Byfjorden , Smørsund og Groosefjorden. Selv om 5 etg. er trukket inn blir dette altfor høyt.
Ved å kreve saltak samtidig som høyden settes ned til den grense Havneplanen setter bidrar kommunen til at blokkene så langt som mulig får et stedstilpasset utseende.
Prosjektet synes heller ikke å følge opp Havneplanens bestemmelser om at område BFK 6.1 etter Havneplanens bestemmelsene punkt 5.14 sier at området skal ha forretning på bakkeplan ut mot offentlig gate eller torg. Det argumenteres med at boligbehovet er stort som følge av boligbehovet som kommer av «Morrow-vedtaket», men igjen så holder ikke dette mål. Skal også Saulebukta bli et attraktivt område i fremtiden med liv og røre, må kravet om næring i første etasje følges opp.
Hvorfor man nok en gang legger opp til å «dispenserer» fra Havneplanen så lett i Grimstad er for oss uforståelig, noe som igjen ødelegger forutsigbarheten og skaper unødvendige interessekonflikter. Man tetter igjen utsikt fra bakenforliggende bebyggelse med denne lettvinte omgangen med en vedtatt plan som mange tidligere har brukt betydelig tid og ressurser på å lage og vedta. Det viser manglende respekt for viktige nabohensyn, de estetiske hensyn, og de kostbare prosesser som ble lagt ned av fagfolk da planen ble laget og vedtatt. Høye blokker på fem etasjer med flate tak passer ikke inn i vakre bymiljø som Grimstad og bidrar til å fragmentere og svekke byens kvaliteter.
Å kalle prosjektet for «Smørsund» synes merkelig da dette er den østre innseilingen til Grimstad og en vakker del av skjærgården. Det er lett å skjønne at Saulebukt ikke klinger så godt. Smørsund bør ha navnet sitt i fred. Det er noen eiendommer igjen i Grimstad som har utsikt til skjærgården uten at eiendommen/blokken gis navn etter det. Her må kystkulturen vernes mot en slik navnebruk, og vi tror ikke salgbarheten påvirkes av det. Da er «Bark Silas Vei» langt bedre og den praktiske adresse for tiltaket fordi det er fra denne veien at blokkene vil ha sin adkomst, ikke fra Vesterled der adkomsten er stengt i dag. Bark Silas peker på Grimstads historie fra seilskutetida.
Har dere spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar så ta bare kontakt.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
