Høringssvar - Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2025-2040 for Arendal kommune.

Vi gav i går følgende høringssvar i forbindelse med revidering av Arendal kommunes kommuneplan (samfunnsdel) for 2025-2040:

Det vises til deres brev av 9. september 2024 med varsel om høring og offentlig ettersyn av forslag til ny kommuneplan samfunnsdel 2025-2040 for Arendal kommune. Frist for innspill er satt til 25. oktober 2024. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljø, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Vi takker Arendal kommune for å inkludere oss i dette arbeidet med innspill til ny samfunnsdel for Arendal kommune. Det er mye bra i planen, men vi savner at man ikke skriver noe om at Arendal er et av de områdene i Norge med mest bevarte eldre trehusmiljøer, noe som gir en unik mulighet. Dette har med identitet og særegenhet å gjøre, noe som fører til at folk føler en tilhørighet til stedet. De stedene med godt bevarte bygningsmiljø er også de områdene som folk ønsker å bo, og hvor det er godt samhold og en følelse av identitet og tilhørighet. De gamle bygg er også de aller beste eksemplene på ekte sirkulærøkonomi. Disse kvalitetene har også gitt en status ved at Arendal i 2023 av et større internasjonalt reisemagasin ble kåret til et av 13 steder å besøke. I denne kåringen ble den lokale byggeskikken nevnt spesifikt i den korte begrunnelsen, noe som også viser viktigheten det er at vi alle tar et felles ansvar for å bygge videre på disse kvalitetene og ikke fragmenterer og bygger ned. Vi ber derfor om at man med stolthet og tydelighet løfter det å bygge videre på det lokale og regionale i den videre utviklingen av kommunen.  

TILBAKEMELDINGER PÅ HØRINGSUTKASTET - Arendal mot 2024

GENERELT:

• Ordet «Kulturmiljø» nevnes en gang på s. 34 under «Arealstrategi» og «Bærekraftig vekst», dette er veldig bra, men det kommer ikke tydelig frem at man også ønsker å ta vare på vår historiske identitet i plan- og byggesaker utenfor registrerte kulturmiljø, noe som bes om at tydeliggjøres. 

• Ord som «Kulturminne» nevnes ikke en gang. 

• Ordet «Stedstilpasning» nevnes ikke en gang, men ordet «Arkitekturtilpasning» brukes en gang på side 34. Dette er forsåvidt helt greit, men vi ber om at man tydeliggjør at man ønsker å bygge videre på den historiske byggeskikken som utenfor Arendal sentrum har helt klare karakteristikker i takform (skråtak), materialvalg (tre), fargevalg (tradisjonelle farger som blant annet hvit, rød, oker), og  volum (ikke for store, oppdelte). Følger man disse prinsippene kan en bygge moderne, samtidig som at man viderefører lokal og regional særegenhet.

• Ord som «Bevare» eller «Bevaring» nevnes ikke en gang. 

• Ord som «Sirkulærøkonomi» nevnes en gang på s. 27 under «Bærekraftig vekst» og «Arendal skal vokse, men samtidig redusere utslippene og bli en 1,5 graders by innen 2040.
  Ekte sirkulærøkonomi er for eksempel å bruke det som allerede er bygget. Det er sannsynlig at det står mange bygg tomme i Arendal kommune. Disse ressursene bør benyttes før man river/bygger nytt. Hva har Arendal kommune gjort for å få en oversikt over disse?
  Fortidsminneforeningen har med støtte fra Riksantikvaren et pilotprosjekt som heter «Lys i gamle hus» hvor prosjektleder er Bianca Wessel (bianca@fortidsminneforeningen.no). En av pilotkommunene er Voss i Vestland fylke og de fortalte under Arendalsuka 2024 om svært interessante funn etter å ha gjort undersøkelser rundt hva som faktisk står helt tomt i håp om at man på ny kan fylle disse husene med nytt liv. Kontaktperson i Voss er Tora Lie Brunborg (tora@fortidsminneforeningen.no) om Arendal kommune ønsker å få ideer derfra. 

• Ord som «Byreparasjon» eller «Reparasjon» nevnes ikke en gang. Byreparasjon er av Riksantikvaren definert som «Tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder bymiljøers helhet og særpreg». Innenfor Arendal kommune finnes det dessverre områder som i perioder har fått ødelagt litt av sin identitet og særpreg, og om disse områdene planlegges revitalisert bør man tenke «Byreparasjon» slik at man bygger videre på hva som er det ekte Arendal og det ekte Sørlandet.

• Ord som «Kulturlandskap» nevnes ikke en gang. Dette burde sies noe om under for eksempel «Bærekraftig vekst» og «Vi tar vare på naturmangfoldet og landbruket» på s. 26.

VI SKAL VOKSE, MEN SAMTIDIG TA VARE PÅ NATUR, KLIMA og MILJØ (s. 11):
Vi ber her om at man tydeliggjør at man ikke ødelegger eksisterende kvaliteter i bygningsmiljøer, og viktigheten av å bruke de ressurser som allerede eksisterer i bygningsmassen, for eksempel ved å si følgende (rødt er tilleggsforslag): 

Arendal har ambisjoner om å vokse i antall innbyggere og arbeidsplasser. Det vil kreve nye nærings- og boligområder og utbygging av infrastruktur. Det må vi klare uten å ødelegge naturen eller kulturmiljøene vi har rundt oss. Vi skal ta vare på urørt natur og sikre et mangfold av dyr, innsekter, fisk, trær og planter. Samtidig står verden og Arendal midt i de mest alvorlige klimaendringene i vår tid. Situasjonen er presserende. Det betyr at vi må redusere klimagassutslippene i Arendal samtidig som vi vokser. Da må vi få færre biler på veiene, ombruke mer av eksisterende bygningsmasse, vi må ta mer buss og vi må se flere Arendalitter som går og sykler. Vi må finne gode, miljøvennlige løsninger for veksten i kommunen vår.

VI MÅ TA VARE PÅ TILLITEN OG TRYGGHETEN I SAMFUNNET:
Dette er et flott og veldig viktig punkt. Vi har de siste årene opplevd svært konfliktfylte saker som er vanskelig å stå i for frivilligheten og som faktisk også gjør at det er vanskelig å rekruttere til frivilligheten. Dette er problematisk da vårt arbeid i plan- og byggesaker kun dreier seg om at en følger opp eksisterende rammer for et sted eller et område. Vi håper derfor at man kan tydeliggjøre viktigheten av frivillighetens arbeid ved å si for eksempel (rødt er tilleggsforslag):

 Tillit og trygghet er avgjørende i et godt samfunn. Utviklingen vi ser i verden og Europa, viser oss at vi aldri skal ta demokratiet vårt for gitt. Vi opplever stadig at det settes på prøve og ser at vi har utfordringer også her i Arendal. Valgdeltakelsen er for lav, kun 60% av alle som kunne stemme, gjorde det i kommunevalget i 2023. Både politikere og innbyggere opplever hatefulle ytringer. Klimaendringer og uro i verden krever at kommunen har god beredskap for å ivareta innbyggernes trygghet. Som en del av verden skal Arendal ha en åpen dør til de som må reise fra sitt eget nabolag for å søke trygghet i et nytt land. Alt dette krever en felles innsats, og frivillig engasjement blir enda viktigere i årene fremover, noe som må lyttes til.

SENTER- og STEDSSTRUKTUR s. 31:
Vi registrerer at man ønsker høy utnyttelsesgrad i Arendal sentrum og områdene rundt. Vi er her svært bekymret for kulturmiljøverdiene innenfor eksisterende hensynssone bevaring H570. 

Vi ber derfor om at man tydeliggjør at fortetting ikke skal påvirke kvalitetene i hensynssonene negativt på noe vis. 

BOLIGBYGGING s. 34:
Flott at man her nevner «Kulturmiljø» men det oppleves noe utydelig om man også ønsker å ta vare på vår historiske identitet i plan- og byggesaker utenfor de registrerte kulturmiljø (som er hensynssonene H570).

Dette bør tydeliggjøres med for eksempel et eget tilleggskulepunkt som sier noe om at man er stolte over vår lokale/regionale byggeskikk som gjør oss særegne og attraktive, men som også gir oss en sterk identitetsfølelse som gir oss følelsen av tilhørighet og noe positivt. Ta hensyn til vår historiske identiteten i alle plan- og byggesaker er en viktig del i en positiv lokal- og regionsbygging som er med på gjøre kommunen mer attraktiv. 

KULTURMINNEDELPLAN FOR KULTURMINNER:
Det står ikke noe om dette i utkastet til ny samfunnsdel, men vi tar det allikevel opp fordi eksisterende Kommunedelplan for kulturminner vedtatt i 2020 er mangelfull. Vi håper man kan intensivisere arbeidet med å inkludere flere kulturminner- og kulturmiljø, i samsvar med eksisterende hensynssoner bevaring H570, men også kommunedelplan for bevaring fra 2002 som vi forstår fortsatt ikke er vedtatt. 

Til slutt takker vi for muligheten til å gi innspill i denne høringen, og vi håper våre bidrag blir hensyntatt i ny samfunnsdel for Arendal kommune.

Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til nytt samfunnsdel er endelig vedtatt.  Ta bare kontakt om det skulle være spørsmål slik at disse kan bli oppklart.

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling