Høringssvar - Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2024-2034 for Evje og Hornnes kommune.

Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2024-2034 for Evje og Hornnes kommune:

Det vises til deres brev av 24. september 2024 med varsel om høring og offentlig ettersyn av forslag til ny kommuneplan samfunnsdel 2025-2040 for Evje og Hornnes kommune. Frist for innspill er satt til 5. november 2024. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag har tidligere ikke vært inkludert på høringslisten i forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel, men ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Foreningen ble etablert i 1844 og er Europas eldste frivillige organisasjon innen bygningsvern. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Vi takker Evje og Hornnes kommune for å inkludere oss i dette arbeidet med innspill til ny samfunnsdel for Evje og Hornnes kommune. Det er mye bra i planen, men vi savner litt mer fokus på kulturmiljøverdier som både identitetsbygger og som viktig bidragsyter for å nå FN’s bærekraftsmål. Identitet og særegenhet bidrar til at folk føler en tilhørighet til stedet. De stedene med godt bevarte bygningsmiljø er også de områdene som folk ønsker å bo, og hvor det er godt samhold og en følelse av identitet og tilhørighet. De gamle bygg er også de aller beste eksemplene på ekte sirkulærøkonomi. Det er  et felles ansvar å bygge videre på disse kvalitetene og ikke fragmentere og ødelegge eksisterende kvaliteter. Vi ber derfor om at man med stolthet og tydelighet løfter frem kulturhistoriske verdier og det å bygge videre på det lokale og regionale i den videre utviklingen av kommunen.  

TILBAKEMELDINGER PÅ HØRINGSUTKASTET - Samfunnsdel 2024-2034

GENERELT:

• Ordet «Kulturmiljø» nevnes ikke en gang. Det er mangelfullt at et så viktig interessefelt ikke er ivaretatt i samfunnsplanen. Ord som «kultur» er benyttet, men det er uklart hva slags form for kultur man snakker om. Vi mener det er viktig å ta vare på kommunens historiske identitet i plan- og byggesaker, også utenfor registrerte kulturmiljø. Dette er en form for regionsbygging og handler om å vise stolthet over egen kultur- og bygningsarv og å bygge videre på denne slik at man også i fremtiden vil forbli særegne og attraktive.

• Ord som «Kulturminne» nevnes ikke en gang. Vi gjentar her kommentaren vist til under «Kulturmiljø» over. 

• Ordet «Kulturhistoriske verdier» nevnes en gang under punkt 6 (Satsingsområder), punkt «Attraktiv og livskraftig kommune» og «Gode møteplasser», s. 15. Dette er flott, men går i hovedsak kun på eksisterende utbyggingsområder som allerede er bygget, vi kunne derfor gjerne sett setningen skrevet slik eller lignende: «Fortetting og gjenbruk av eksisterende utbyggingsområder skal ivareta både miljømessige, sosiale og kulturhistoriske verdier. Nye utbyggingsområder skal være tilpasset et endret klima og ivareta grøntstruktur og god stedstilpasning til omliggende bebyggelse.»
  
  Vi mener det er viktig å tydeliggjør at man ønsker å fremstå særegne og attraktive, ved å bygge videre på den historiske byggeskikken i Evje- og Hornnes som i hovedsak består av trehus og som har helt klare karakteristikker i takform (skråtak), materialvalg (tre), fargevalg (tradisjonelle farger), og  volum (ikke for store, oppdelte). Følger man disse få prinsippene kan en både bygge moderne, samtidig som at man viderefører lokal og regional særegenhet. Denne byggemåten er også bedre tilpasset klimaendringene. 

• Ordet «Stedstilpasning» nevnes ikke en gang. Vi gjentar her kommentaren vist til under «Kulturhistoriske verdier» over. 

• Ordet «Stedsutvikling» nevnes fire ganger under punkt 6 (Satsingsområder), punkt «Attraktiv og livskraftig kommune» s. 15 og 16, men går på psykisk og fysisk helse, og aldersvennlig utvikling. 

• Ord som «Bevare» eller «Bevaring» nevnes to ganger, men går kun på naturverdier. Dette er selvfølgelig viktig, men vi kunne gjerne sett at man her skrev noe om at det er viktig med en gjennomtenkt forvaltning av både natur- og kulturmiljøverdiene. 

• Ord som «Sirkulærøkonomi» nevnes ikke en gang.  Dette ordet savnes i samfunnsplanen. Ekte sirkulærøkonomi er for eksempel å bruke det som allerede er bygget. Det er sannsynlig at det står flere bygg tomme i Evje- og Hornnes kommune, slik som f.eks. flere bygg bak byggene langs sentrumsgaten i Evje eller en del av bygningsmassen på Evjemoen. Disse ressursene bør benyttes før man river/bygger nytt eller bygger nytt andre steder i kommunen. Hva har Evje- og Hornnes kommune gjort for å få en oversikt over disse? Fortidsminneforeningen har med støtte fra Riksantikvaren et pilotprosjekt som heter «Lys i gamle hus» hvor prosjektleder er Bianca Wessel (bianca@fortidsminneforeningen.no). En av pilotkommunene er Voss i Vestland fylke og de fortalte under Arendalsuka 2024 om svært interessante funn etter å ha gjort undersøkelser rundt hva som faktisk står helt tomt i håp om at man på ny kan fylle disse husene med nytt liv. Kontaktperson i Voss er Tora Lie Brunborg (tora@fortidsminneforeningen.no) om Evje- og Hornnes kommune ønsker å få ideer derfra.

• Ord som «Stedsreparasjon» eller «Reparasjon» nevnes ikke en gang. Steds- eller byreparasjon er av Riksantikvaren definert som «Tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder steder- og bymiljøers helhet og særpreg». Innenfor områder hvor man opplever at litt av sin identitet og særpreg er i ferd med å bli ødelagt, og hvor disse områdene planlegges revitalisert bør man langsiktig tenke «Stedsreparasjon» slik at man bygger videre på det folk mener er det ekte Evje- og Hornnes. Dette kan selvfølgelig variere fra grend til grend, men er allikevel viktig å ta et bevisst valg rundt. 

• Ord som «Kulturlandskap» eller «Landskap» nevnes ikke en gang. Dette burde sies noe om under for eksempel «Bærekraftig utvikling», og/eller «Attraktiv og livskraftig kommune» og  «Arealplanlegging» på s. 22, hvor en f.eks. kunne skrevet «Gjennom god arealplanlegging skal kommunen ivareta naturmangfoldet, kulturlandskapet og leveområdene til sårbare arter, ha fokus på samfunnssikkerhet, hindre nedbygging av myr og dyrket/dyrkbar mark.». 

UTFORDRINGER I PLANPERIODEN (s. 3):
Vi ber her om at man som kommune selv også ønsker å ta ansvar og er det beste eksempel rundt  gjenbruk og den beste form for sirkulærøkonomi, ved å si under punktet «Omstillingsevne» siste setning følgende (rødt er tilleggsforslag): 

I all kommunal virksomhet vil det være viktig å effektivisere drift, redusere klimagassutslipp, ombruke mer av eksisterende bygningsmasse  og hindre tap av naturmangfold».

TILGANG PÅ BOLIG (s. 16):
I dette punktet mener vi det er viktig å også løfte frem de eiendommer som måtte stå tomme og til forfall i kommunen. Disse er en del av løsningen for bedre tilgang til boliger og et viktig grep i en bærekraftig utvikling hvor sirkulærøkonomi står sentralt. Det kan også bidra til at kulturlandskapsområder som er i ferd med å gro igjen åpnes opp. Se forøvrig punktet om «Sirkulærøkonomi» over. 

AREALPLANLEGGING  (s. 16):
Her står det mye om nedbygging av natur, noe som er veldig bra og viktig. Vi savner likevel også et par ord om hvor viktig det i dag er å ta vare på det man har og viktigheten av å tenke på hvordan ting bygges og på identitet. Oftere og oftere fylles områder opp med det en kan kalle «hvorsomhelst» bygg, altså bygg med en arkitektur som ikke har røtter noe sted.  Disse byggene er ikke bare stedsfremmede, de vil i områder med annen og mer tradisjonell bebyggelse bidra til å fragmentere og svekke verdier og kvaliteter disse stedene allerede har. 

Vi mener det derfor er viktig å tydeliggjør at man ønsker å fremstå særegne og attraktive, ved å bygge videre på den historiske byggeskikken i Evje- og Hornnes som i hovedsak består av trehus og som har helt klare karakteristikker i takform (skråtak), materialvalg (tre), fargevalg (tradisjonelle farger), og  volum (ikke for store, oppdelte). Følger man disse få prinsippene kan en både bygge moderne, samtidig som at man viderefører lokal og regional særegenhet.

SLIK GJØR VI DET  (s. 17):
Her bør det komme inn et eget kulepunkt som sier følgende eller lignende: 

Ta hensyn til kulturmiljøet og vår historiske identitet i plan- og byggesaker og tilrettelegge for ny bruk av gamle bygninger. 

I dette punktet nevnes også frivilligheten under kulepunkt 8. Dette er et flott og veldig viktig punkt, men for å vise at frivilligheten faktisk betyr noe, mener vi det er viktig å få frem at kommunen faktisk også tar hensyn til de innspill frivilligheten kommer med. Det er derfor ønskelig at man  endrer setningen til følgende eller lignende:

Samarbeide tett med og hensynta frivilligheten.  

BÆREKRAFTIG UTVIKLING  (s. 22):
Vi er usikre på hva kommunen i dette punkter mener når man sier «kulturverdier», men det er viktig å avklare at også eldre bygg og kulturminne- og kulturmiljøverdier faktisk er en del av løsningen for å både ivareta behovet for boliger og for å tenke bærekraft. Eldre bygg er miljøvennlige i form av at bygningene allerede er bygget og at de oftest har bedre materialkvalitet og enkelt kan settes istand og gis en ny bruk, samtidig som at de kan gjøres minst like energieffektive som nye bygg. Det er sannsynlig at det står en del tomme bygg i kommunen, og man bør gjøre en innsats for å sikre ombruk av disse før en bygger ned natur for å etablere nye boligområder. Dette handler også om å klare å  bevare en immateriell kulturarv med håndverksteknikker som har  stort fokus på av nøysomhet, gjenbruk- og reparasjonskultur. 

MILJØMESSIG BÆREKRAFT  (s. 24):
Her ber vi om at det komme frem at dette også handler om å ta vare på kulturhistoriske verdier. Det bør komme inn et eget punkt som sier følgende eller lignende: 

Det skal tas hensyn til kulturmiljøet og vår historiske identitet i plan- og byggesaker og tilrettelegge for ny bruk av gamle bygninger.

Til slutt takker vi for muligheten til å gi innspill i denne høringen, og vi håper våre bidrag blir hensyntatt i ny samfunnsdel for Evje- og Hornnes kommune.

Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny samfunnsdel er endelig vedtatt.  Ta bare kontakt om det skulle være spørsmål slik at disse kan bli oppklart.

Beste hilsen,

Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling