Høringsinnspill - Regionplan Agder 2030 med regional planstrategi 2024-2027.
Vi gav i går følgende høringssvar i forbindelse med Agder fylkeskommune sin nye Regionplan Agder 2030 med regional planstrategi for 2024-2027.
Det vises til deres varsel av 16. februar 2024 om høring og offentlig ettersyn av Regionplan Agder 2030 med regional planstrategi 2024-2027. Vi ønsker her å komme med våre innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Vi opplever at utkast til ny regionplan for Agder 2030 har mye bra innhold og at man ser verdiene i også den bygde kulturarven, men allikevel opplever vi at språket i planen er flytende og ikke er tydelig nok. For eksempel nevnes ikke ord som kulturmiljø, kulturminner, byggeskikk eller stedstilpasning en eneste gang. Dette kan potensielt skape helt unødvendige interessekonflikter i fremtidige saker, hvor noen med stor kreativitet tolker regionplanens mål annerledes enn kulturmiljøverninteresser. Agder har fantastiske kulturmiljøkvaliteter både i innlandet og langs kysten, og disse bidrar til å skape en følelse av identitet og det gjør oss særegne og attraktive i konkurranse med andre. En har i lengre tid brukt betydelige ressurser på å løfte uthavnene og den immaterielle kulturarv i Setesdal, det er bra og arbeidet må fortsette. Den bygde kulturarven er helt sentral og uten kunnskap og tydelighet fra regionalt nivå er det en økende trussel at man blir kjedeligere og helt like alle andre steder. Denne trusselen kan begrenses om en er tydelige rundt ønsket om god stedstilpassing slik at de kvaliteter vi har som region ikke ødelegges, men istedenfor skaper økt forståelse og stolthet. Områder med godt bevart bebyggelse og godt tilpassede nybygg viser seg å ha også en sterk økonomisk verdiutvikling. Vi håper derfor at man vil ta hensyn til våre innspill og implementere disse i det videre arbeidet.
REGIONALE STRATEGIER:
Det er flott å se at Agder fylkeskommune foreslår å etablere en ny regional strategi for kulturarv 2030, dette arbeidet ber vi om å få kunne komme med innspill rundt fra det meldes oppstart. Samtidig er det viktig at gjeldene strategier for kulturminner, kulturmiljø, kulturarv, uthavnene, sørlandsbyene, osv, er gjeldene frem til nye regional strategi utarbeidet og endelig vedtatt.
Vi i Fortidsminneforeningen ser den rike kulturarven, derav også den bygde, som særdeles viktig i en regionbygging for å fremstå som særegne og mer attraktive. Når en reiser rundt om i landet er natur- og den bygde kulturarven avgjørende for å forstå hvor man er og i et samfunn hvor alt bare blir likere og likere, har man fortsatt en unik mulighet til å styrke hvordan man ønsker å forme regionen, gjennom å bevare og videreføre en bygd kulturarv. Dette kan etter vår mening enkelt løses sammen med andre interesser slik som for eksempel næringsinteresser. Der den bygde kulturarv er tatt vare på og videresføres ser vi også sterkere økonomisk verdiutvikling.
SATSINGSOMRÅDE - ATTRAKTIVE og MILJØVENNLIG AGDER:
Attraktive byer og distrikter er også avhengig av at der finnes kulturminner og en bygd kulturarv som skaper identitet. Ord som «kulturminne», «kulturmiljø», og «god stedstilpasning» nevnes ikke med et eneste ord, her må dette sikres bedre tydelighet.
Boliger i Norge fra før 1960 er i stor grad miljøvennlige, bygget for en sirkulær økonomi. De er bygget av kortreiste materialer og kan vedlikeholdes, oppgraderes og repareres uten at det medfører store klimautslipp eller bruk av materialressurser. Disse husene kan enkelt forbedres, med betydelig reduksjon av energibruken. Dette må imidlertid gjøres på rett måte. Hus bygget før 1960 må settes i stand i tråd med anbefalinger fra bygningsvernmiljøet. Kun på denne måten kan de oppgraderes uten store klimautslipp, og slik at de forblir sirkulære.
Myndighetene bør sikre at hus bygget før 1960 forvaltes for lavest mulig klimautslipp og for minst mulig bruk av naturressurser. Her har vi allerede god kunnskap om hva som skal til for å oppnå god energiøkonomisering. I tillegg må bygningsvernmiljøet og bygningsvernsentrene tilføres økonomiske ressurser slik at de kan hjelpe flest mulig eiere med gode råd.
Fylkeskommunen bør videre innenfor sine ansvarsområder følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å:
legge til rette for at erfaringer og kompetanse om betydningen av energi effektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger blir delt mellom kommunene og andre relevante aktører.
oppfordre kommunene og andre relevante aktører til bruk av helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger i avveininger mellom ombruk, riving og nybygging.
integrere kulturmiljøinteresser i regionale planer for samordnet bolig, areal
og transportplanlegging og regional energiplanlegging.gi retningslinjer i regionale planer for hvordan kulturmiljø kan forvaltes i fortetting og utvikling av byer og tettsteder, for å bidra til å redusere klimagassutslipp.
vurdere å stille krav om hensyn til klima i utforming av tiltak og valg av materialer i forbindelse med tilskuddsforvaltning.
bruke sine roller effektivt overfor de øvrige samfunnsaktørene og utvikle virkemidler regionalt.
fremme skjøtsel og vedlikehold av kulturmiljøfor å begrense tap og skade.
bidra til gjennomføring av ROSanalyser for et utvalg kulturmiljø.
bidra til systematisk og målrettet praksis og gjennomføring av risikoreduserende tiltak for kulturmiljø.
utarbeide beredskapsplan for oppfølging ved akutte klimarelaterte hendelser som medfører store skader på kulturmiljø
gi retningslinjer i regionale planer for hvordan klimatilpasning bør integreres i kommunenes arealplanlegging, for å forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.
veilede kommunene og andre relevante aktører i å integrere kulturmiljøinteresser i klimatilpasningsarbeid og beredskapsplanlegging
SATSINGSOMRÅDE - UTDANNING, KOMPETANSE og DETAGELSE:
Vi skulle gjerne i dette punktet sett en tydeliggjøring rundt behovet for kompetanseheving hos ansvarlige søkere, huseiere, håndverkere, arkitekter, forvaltning og lokalpolitikere rundt den bygde kulturarven. De eldste bygg er miljøvennlige, allikevel ser vi argumenter som at det er greit å rive bygg som har stått i 200 år og enkelt kunne blitt istandsatt, med begrunnelse i at det nye som ønskes oppført har en levetid på minimum 30 år(!). Dette er ikke til å tro og sier veldig mye om kompetansenivået.
Skal en klare å nå målene om økt gjenbruk og bevaring av lokal/regional byggeskikk, må kompetansen også heves hos ansvarlige søkere, huseiere, håndverkere, arkitekter, forvaltning og lokalpolitikere.
SATSINGSOMRÅDE - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING:
Dette punktet henger jo litt sammen med punktet ovenfor om miljø. Vi ber om at en tydeliggjør punkt 2.6 noe, slik at det ikke er noen tvil om at dette også må gjelde for bygninger og den bygde kulturarven.
SATSINGSOMRÅDE - KULTUR:
Kultur er så mangt, men oppfattes ofte som utøvende kunst og kulturarbeid, mens arbeidet med den bygde kulturarven ofte kommer i skyggen. Det ville vært gledelig å se satsingsområde endret fra «Kultur» til «Kultur og Kulturarv», slik at det da blir mer tydelig.
Videre ønsker vi tydeliggjøring i hovedmål 5.3, slik at ny setning blir:
Verdiskapingen knyttet til den bygde kulturarv, kystkultur, kulturarv indre bygder og trehusbyene har økt.
Det er her særdeles viktig å øke kompetansen generelt rundt den bygde kulturarven, spesielt med tanke på ekte sirkulærøkonomi, gjenbrukspotensialet og å videreføre en immateriell kulturarv slik at det faktisk også i fremtiden blir mulig å ta vare på vår lokale og regionale byggeskikk.
Punkt 5.7 oppleves greit, men vi mener at det her ville vært viktig å få frem noe om god stedstilpasning. Mange av de viktigste kulturmiljø vi har i regionen er som gitt status nasjonal interesse av Riksantikvaren trues av prosjekter både i og i randsonene som står i sterkt brudd eller kontrast til de viktige kvaliteter i kulturmiljøene som ønskes ivaretatt. Trusselen ser man nær overalt og krever fremover tydelighet.
Fra nasjonalt hold har man gjennom Riksantikvaren siden 2017 vært tydelige på at en må bort fra brudd og kontraster, til å tilpasse seg hovedbebyggelsen i et område. Dette gjelder uavhengig av kulturmiljøers verneverdi. Agder har fantastiske kvaliteter i den bygde kulturarven som gjør oss unike og som vi mener må ivaretas og videreføres slik at vi ikke blir kjedelige og like alle andre. Vi er sikre på at fremtidens generasjoner vil takke regionen om man i vår generasjon tar slike beviste valg.
GENERELT:
Utkastet sier blant annet under fremtidsbildet for et bærekraftig Agder 2030 at «Byer, tettsteder og bygdesentre skal utvikle seg i tråd med egen identitet og utfra sine naturlige og historiske forutsetninger.». Dette er fantastisk bra og forstås av oss som ivaretakelse og videreføring av den lokale og regionale byggeskikk.
Men selv om utkastet har mange gode elementer så savner vi bruk av ord som gjør at planen blir tydeligere og bedre i kvalitet. Ord som for eksempel «kulturmiljø», «kulturminne», «byggeskikk», «stedstilpasning», «bygningsarv», «reparasjon», «tradisjon», eller «håndverk» er ikke nevnt en eneste gang i utkastet, noe som vi mener ikke er godt nok og skaper usikkerhet og potensiale for lite konstruktive interessekonflikter.
Regionen besitter vi tror alle er enige i fantastiske kvaliteter innen alle disse punktene og vi mener det ville styrket og tydeliggjorde planen om en inkluderte ord som nevnt ovenfor. Ingen er i mot utvikling, men det er viktig at denne styres tydelig, slik at en faktisk gjør seg enda mer attraktiv.
Til slutt ønsker vi å takke dere alle for at vi kunne komme med innspill i saken og vi håper våre innspill oppleves konstruktive og tas hensyn til i det videre arbeidet.
Tusen takk!
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kopi:
- Riksantikvaren.
- Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
