Grimstad kommunes kommuneplan – Ikke vent til gravemaskinen kommer.
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg som først stod på trykk i Grimstad-Adressetidende, les hele innlegget her. Innlegget gir uttrykk for forfatternes meninger.
Det er lett å engasjere seg når gravemaskinen kommer. Når et gammelt hus skal rives, et friområde foreslås bebygd, strandsonen bygges ned eller et sted vi er glad i plutselig skal forandres.
Men da er det for sent.
Ute på høring
Grimstad kommunes nye kommuneplan er lagt ut på høring, med frist 13. september. Det betyr at vi som bor her kan si hva vi mener før mange av rammene for kommunens utvikling de neste årene blir fastlagt.
Kommuneplanen kan virke stor og teknisk. Men bak plankart, bestemmelser, hensynssoner og konsekvensutredninger ligger noen ganske enkle spørsmål: Hvor skal vi bygge – og hvor skal vi la være? Hva skal vi ta vare på? Hvordan skal sentrum, lokalsentrene og strandsonen utvikles? Hvilke natur-, landskaps- og kulturverdier skal kommende generasjoner overta etter oss?
Angår oss alle
Dette angår ikke bare politikere, planleggere, grunneiere og utbyggere. Det angår oss alle.
Altfor ofte kommer engasjementet først når en konkret byggesak eller reguleringsplan ligger på bordet. Da kan mange av de overordnede premissene allerede være lagt. Nettopp derfor er kommuneplanen så viktig: Det er her de langsiktige rammene trekkes opp før enkeltsakene kommer.
Vi i Torskeholmen Velforening er opptatt av hvordan Grimstad forvalter sine kulturminner og kulturmiljøer. I snart ti år har vi fulgt planene for Torskeholmen og forsøkt å synliggjøre hvilke konsekvenser nye tiltak kan få for kulturmiljøet, byens identitet og de historiske sammenhengene som fortsatt kan leses i havna.
Føringer på hele kommunen
Men kommuneplanen handler om så mye mer. Den legger føringer for utviklingen av hele kommunen – hvor det skal bygges, hva som skal tas vare på, og hvordan natur, strandsonen, jordbruksarealene og kulturmiljøene skal forvaltes.
Erfaringene fra Torskeholmen har gjort oss ekstra oppmerksomme på hvor viktig det er at slike føringer finnes før enkeltsakene kommer på bordet.
Aldri ferdigstilt
Her mener vi Grimstad har en klar utfordring.
Kommunestyret besluttet enstemmig at Grimstad skulle utarbeide en kulturminneplan. Arbeidet ble satt i gang, men planen ble aldri ferdigstilt. Administrasjonen har senere vist til manglende ressurser og andre prioriteringer.
I september 2024 behandlet kommunen hvilke planer som skulle videreføres, utgå eller implementeres i andre planer. Vi var derfor spente på hvordan kulturminnehensynene ville bli fulgt opp.
Savner kulturminner
Nå foreligger forslaget til ny kommuneplan. Vi kan ikke se at hensynet til kulturminner og behovet for nye hensynssoner er implementert i planen slik administrasjonen tidligere har varslet at det skulle gjøres. Viktige kulturmiljøer er fortsatt ikke systematisk kartlagt og sikret gjennom nye hensynssoner H570, og vi finner få konkrete grep som viser en samlet strategi for å ivareta Grimstads kulturhistoriske identitet.
Dette er vanskelig å forene med den politiske bestillingen som ble gitt da et enstemmig kommunestyre ønsket en kulturminneplan.
Spørsmålet er derfor enkelt:
Når kulturminneplanen aldri ble ferdigstilt – hvor i den nye kommuneplanen finner vi styringsverktøyet som skulle erstatte den?
Utvikle byen godt
Dette handler ikke om å stanse utviklingen. Tvert imot. God kunnskap om hva som har kulturhistorisk verdi gjør det lettere å utvikle byen godt. Det gir større forutsigbarhet for huseiere, utbyggere, administrasjon og politikere, og gjør det tydeligere hvilke miljøer som bør behandles med særlig varsomhet.
Uten et slikt overordnet grunnlag blir kulturminneforvaltningen lett håndtert sak for sak gjennom byggesaker, dispensasjoner og reguleringsplaner.
– Kan være irreversibel
Det største tapet skjer ikke nødvendigvis når ett enkelt kulturminne forsvinner. Det skjer gjennom summen av mange små beslutninger som over tid endrer byen, uten at vi egentlig har tatt stilling til hva vi ønsket å bevare. Hver beslutning kan kanskje forsvares isolert. Men summen kan være irreversibel.
Kulturminnene er bare ett av mange temaer i kommuneplanen. Andre vil være mer opptatt av natur, jordvern, boligbygging, næringsutvikling, strandsonen eller friluftsliv. Nettopp derfor er det viktig at flere bruker høringsmuligheten.
Man trenger ikke lese alle dokumentene eller kjenne plan- og bygningsloven. Kjenner du et område godt, savner noe i planen eller mener kommunen bør prioritere annerledes, er det grunn nok til å komme med et innspill.
En offentlig høring har liten verdi dersom nesten ingen deltar. Vi kan vanskelig vente til beslutningene er tatt og etterpå spørre hvorfor ingen lyttet, dersom vi ikke brukte muligheten mens planen faktisk var på høring.
Høringsfristen er 13. september.
Les det som angår stedene og temaene du kjenner og bryr deg om.
Og mener du noe om hvordan Grimstad skal utvikles:
Ikke vent til gravemaskinen kommer. Si fra nå.
Torskeholmen Velforening
Kjersti Tomine Astrup – Peter Lukas – Dag Wirak
