Byens bevaringsverdige bygninger for dårlig prioritert.

I dette innlegget går Dag Wirak sterkt inn for å styrke arbeidet med å ta vare på byens historiske bebyggelse. Innlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende og gir uttrykk for forfatterens meninger:

«I årene fram­over kommer Grimstad kom­mune til å ha fokus på byutvik­ling. Hensikten er å gjøre Grim­stad sentrum mer attraktiv å bo i, være i og drive næring i. Kommunen skal bygge ny park ved biblioteket, lage torg- og ga­tebruksplan og revidere kom­munedelplan for Grimstad by­område.»

Dette står å lese på Grimstad kommunes nettsider om byut­vikling.). Mange har deltatt på møter i regi av Grimstad kom­mune og statens veivesen der tema har vært ny gatebruks­plan. Jeg har vært på flere av disse. Det er et viktig arbeid, det er ambisiøst og det kan bli veldig bra.

Det er grunn til å fokusere på bygningene som står på rekke og rad rundt våre gater og by­rom. Mitt anliggende er at by­ens bevaringsverdige bygninger er altfor dårlig prioritert - både i kommunen (byggesak) og blant huseiere i Grimstad sentrum.

Grimstad er en småby med man­ge relativt små trehus. Mye av byen er bygget opp i forbindelse med storhetstiden på slutten av forrige århundre der det var stor industriell vekst og oppgangs­tid for seilskutefart, skipsbyg­ging, industri og handel. Mange hus er påkostet og inspirert av sveitserstilen som var fremher­skende i nordeuropeisk trearki­tektur fra ca. 1840 til ca. 1920.

I Grimstad er mye av denne arki­tekturen samlet i Grimstad sen­trum. Det er store variasjoner og også en del nyere bygg som representerer sin tids mer eller mindre vellykkede arkitektur, men i det store og det hele er det fortsatt en rikholdig sveitserar­kitektur. En av dem som kom til Grimstad i denne perioden var byggmester Johan Gotlieb Heinecke. Han kom på begyn­nelsen av 1860-tallet og bygde utallige hus i løpet av sine ca. 50 år i Grimstad. I Grimstad bys historie fra 1926 beskrives Heinecke slik: « ... ... Dessuten nybygget og ombygget Heinec­ke en hel del av byens private huser, saa man kan si at han for en stor del har skapt byens fysiognomi; han indførte en ny, let og praktisk, men paa samme tid solid stil.»

Heinecke har fått mye oppmerk­somhet i Grimstad, dels fordi han bygget Grimstad kirke etter tegninger fra arkitekt Hen­rik Thrap-Meyer men like mye fordi han var svært dyktig og veldig produktiv. Det er helt sik­kert andre dyktige håndverkere fra denne perioden som burde vært husket, men Heinecke er gitt en spesiell plass i Grim­stads utvikling. Det burde være svært attraktivt å eie et av disse originale sveitserhus i Grimstad sentrum, men er det det? Er vi bevisst det ansvar vi har for å sikre denne kulturarven fra for­fall og forvitring?

Alle trehus trenger vedlikehold og vi har en stor og krevende jobb å gjøre i krysningspunk­tet mellom det å ta vare på og å planlegge for nye generasjoner, nye krav og nye behov. «Grim­stad sentrum er så koselig - med alle de gamle husene .. » -hører vi ofte. Men ved nær­mere ettersyn er det mye som er veldig dårlig. Sprukket kled­ning, ødelagt listverk, repara­sjoner som ser ut som lappverk, ukurante dører og vinduer. Mis­forstått modernisering ... Listen er lang.

Reguleringsplanen for Grimstad

sentrum er fra 1991. Den defi­nerer bykjernen som et Anti­kvarisk / kulturhistorisk beva­ringsområde. Bestemmelsene for planen gir klare føringer for hva som kan gjøres. Allikevel ser vi gang på gang at det ori­ginale forsvinner. I etterkrigså­rene ble ofte hele fasader endret for å gi plass til store utstillings­vinduer i 1. etasje.

I noen tilfeller er dette tilbake­ført og det finnes heldigvis gode eksempler på at slik mo­dernisering også er gjort på den originale arkitekturens premis­ser. Kjekstads hus på Torvet har i dag store vinduer i 1. etasje, men hadde originalt en vindus­oppdeling tilnærmet lik den som er i 2. etasje. Det er få som i dag vil kunne se at 1. etasje­fasaden ikke er originalt bygget.

Mitt eget Heinicke-hus på tor­vet (Torvet 1) hadde en periode plastkledning på utsiden av den originale kledningen og alt av original belistning ble fjer­net i 1. etasje på '60 tallet. Slike ombygginger er gjort på mange hus i sentrum på hele 1900-tal­let og en skulle tro at dette opp­hørte når det kom en streng re­guleringsplan med klare og en­tydige bestemmelser. Slik er det dessverre ikke. Jeg opplever at det er forbausende lite fokus på betydningen av å ta vare våre egne gamle hus.

Det blir foretatt endringer, for­enklinger og tilpasninger som gjør at det autentiske blir borte for alltid. Gammel kledning skiftes ut med ny hyllevare, pynt blir erstattet med masse­produsert dill, originale kryss­postvinduer byttes ut med plastvinduer. Eksemplene er mange og dette forfallet foregår også i dag.

Skjer dette fordi det ikke er kunnskap om hva man kan gjø­re, eller skjer det fordi man tror at det er så mye mer kostbart å gjøre det slik reguleringsbe­stemmelsene sier at man skal, eller er det kan hende slik at man vet at det ikke får noen føl­ger om man fusker litt. Når jeg snakker med folk som er i bran­sjen får jeg en oppfatning om at Grimstad kommune er dårlige­re enn våre naboer til å gi støtte til-, følge med på-, kontrollere og å stille krav til små og store tiltak i sentrum. «Det er ingen som sjekker allikevel, i motset­ning til i Lillesand, Risør og andre steder der antikvarisk og bevaringsverdig har en positiv verdi og der myndighetene ikke tillater at dette ikke overholdes» blir det sagt.

I flere av våre nabokommuner finnes det tilskuddsordnin­ger der eiere av bygg kan søke støtte til merutgifter som følge av istandsetting etter kultur­historiske prinsipper. Denne muligheten finnes også gjen­nom Aust Agder fylkeskommu­ne. I Lillesand har kommunen en tilskuddsordning der det kan gis støtte til konkrete re­staureringstiltak av alle typer. Norsk institutt for kulturmin­neforskning har laget en om­fattende stedsanalyse for Risør kommune. Analysen bygger på et solid kulturhistorisk faglig fundament og foretar samtidig viktige avveininger av ulike muligheter og handlingsrom.

Hvorfor finnes det ikke tilsva­rende i Grimstad kommune?

Hensikten med planarbeidet som nå er i gang er å gjøre Grimstad sentrum mer attraktiv å bo i, være i og drive næring i.

Min påstand er at dette må gå hånd i hånd med en økt bevisst­gjøring om hva bygningene be­tyr for oss, vår nære lokale his­torie og for vår fremtid.

Å eie et 150 år gammelt hus i Grimstad sentrum forplikter. Min erfaring er at det ikke er nevneverdig økonomisk for­skjell på å få skåret nye kled­ningsbord av malmfuru etter riktige mål enn å kjøpe en dår­lig kopi på nærmeste trelastut­salg. Litt dyrere er det selvsagt, men når man tar med verdien i-, og gleden over, å videreføre en «riktig» stil og samtidig verdsetter den respons som mange gir, så er kostnadsøk­ningen av liten betydning. Et tilleggselement som man ikke skal kimse av er at materialer av den kvalitet som originalt er brukt vil holde flere tiår lengre enn hurtigvokst gran og furu i slanke dimensjoner.

Hva gjør Grimstad kommune for å bevisstgjøre huseiere innen­for en reguleringsplan som er beskrevet som et antikvarisk og kulturhistorisk bevaringsverdig område? Vet huseiere at det har stor verdi at bygningen forblir mest mulig «originale» i sitt ut­trykk. Vet de at det er store be­grensninger i hva de kan gjøre?

Etter å ha fått restaurert en fa­sade på et Heinecke-hus fra 1882 er jeg blitt klar over at det finnes stor kompetanse på gamle bygg i Grimstad. Vi har håndverkere som kan sitt fag og som har verktøy til å lage det som trengs. Det er mange som forstår at 48x148 ikke er rett dimensjon når det originale er 65x180. Vi har også folk med spisskompetanse på maling og fargebruk - også om det er snakk om linolje.

I mitt arbeid har jeg funnet de­taljer som viser at pynten over dører og vinduer er identiske med dem som er innendørs i Grimstad kirke. Jeg ser også at de samme detaljene er over vinduene på huset der Morte­rud har bakeriutsalg i Henrik Ibsens gate. Kanskje dette er en Heinicke-signatur. Jeg kan ikke være sikker på dette, men slike «signaturer» blir borte for all­tid når det skjer det som nå har skjedd med Nygatas flotteste Heinicke-hus. Der har hele den originale fasaden blitt erstat­tet av nyprodusert «real fake» i vinter. Jeg ble beskyldt for å trakassere de som utførte den jobben når jeg påpekte dette i en fu-melding tidligere i år - og meldingen min ble slettet av admin. Reaksjonen jeg fikk får meg til å tro at ikke alt var i orden selv om tiltakshaver i dette tilfelle sikkert hadde gode grunner og et oppriktig ønske om å gjøre det best mulig. Mitt anliggende er at det jeg ser ikke er i samsvar med det jeg leser at reguleringsplanens bestemmel­ser gir anledning til. Det er tra­gisk at den fasaden er ødelagt for all fremtid og jeg mener det er viktig at noen (i dette tilfelle meg) sier fra om at dette ikke er bra for byen, historien, arkitek­turen, omdømme, huseier eller de bestemmende myndigheter.

Hvorfor blir ikke dette omtalt i det offentlige rom? Hvorfor blir vi ikke orientert om at det­te ikke er i tråd med vedtatte planer? Dersom slikt kan skje uten at noen tar til motmæle el­ler kommer med en forklaring så blir det, etter mitt skjønn, brist i forståelsen av hva som er «greit» å gjøre i et område som er regulert som antikvarisk og kulturhistorisk bevaringsverdig område.

Jeg mener bestemt at vi må kunne mene noe om den arki­tektur og de hus som gjør- og skal gjøre vår by attraktiv å bo i, være i, og drive næring i. Vi må søke råd hos dem som kan mye om disse bygningene og vi må utveksle erfaringer når det gjelder restaureringer og tilba­keføringer. Det skrives utallige spaltemeter om nye bygg og hvordan disse skal innordne seg vår småhusbebyggelse mens småhusbebyggelsen i sen­trum sakte og nesten umerkelig - endrer karakter. Det er viktig at vi tør mene noe om hvordan vi som gårdeiere skal innordne oss de kulturskattene vi, ifølge reguleringsplanen, er forpliktet til å ta vare på. I disse tilfellene er det bygningene og bygnin­genes historie som bestemmer utseende, - ikke den enkelte gårdeiers subjektive synsing.

Mange i Grimstad har et eierfor­hold til sentrum, gatene, huse­ne - selv om de ikke eier et hus i sentrum. Vi identifiserer oss med byen som «vår egen» og berøres på godt og vondt av de endringene som skjer. Jo min­dre byen er desto sterkere er de bånd som binder oss sammen gjennom opplevelser, historier, smau, gater og hus - gamle hus. Identiteten og historien er på sett og vis limet som binder oss sammen.

Derfor må det også være helt ok åbry seg om hvordan «byen» tas vare på og foredles. Det må væ­re legitimt at tiltakshavere som gjør en feil blir fortalt at jobben må gjøres på nytt.

I reguleringsbestemmelsene står det:

4.9.1 SAKSBEHANDLING: Anti­

kvarisk myndighet skal gis an­ledning til å uttale seg før Byg­ningsrådet behandler plan- og byggesaker innenfor og inntil bevaringsområdene.

4.9.7 UTBEDRING, REPARASJON

OG EKSTERIØRENDRINGER: Ved utbedring og reparasjon, samt alle endringer av eksteriø­ret, skal bygningens karakter (mht. materialbruk, vindus- og dørtyper, detaljer, farger m.v.) opprettholdes eller føres til­bake til opprinnelig karakter, slik at eksteriøret harmonerer med områdets bygningsmiljø. Eksteriørendringer skal være så lite omfattende som mulig for å dekke de praktiske behov.

Vi vet alle at de gamle bydelene i enhver by blir mye besøkt - både av fastboende og turister. Mange opplever at det har stor verdi å gå og se på gamle hus som ligger på rekke og rad langs trange gater. Vi har enda en del av dette i Grimstad, men slik er det kanskje ikke om noen år dersom ikke myndighetene og huseierne tar innover seg at de har et ansvar - både for å holde tilsyn med- og for å etterleve be­stemmelsene som gjelder.

NB! Jeg har ikke glemt utfor­dringene som ligger i gjeldende byggeforskrifter og jeg vet at krav til vern av bygninger ikke alltid er forenelig med krav til ventilasjon, sikkerhet mot brann og rømning. Men jeg har også sett at slike utfordringer kan løses når vilje, dialog og kompetanse er til stede.

En god og gjennomarbeidet gatebruksplan er viktig, men bygningene som omkranser ga­tene må, etter mitt skjønn, være mere enn kulisser og dårlige ko­pier. «Real fake» og ny «look ali­ke» kan aldri erstatte Heinickes og andre byggmestere/arkitek­ters originale detaljer fullt ut.

Oppfordringen til politikere og byggesaksbehandlere i Grim­stad kommune er:

1: Ta en runde i byen. Dokumen­ter det dere ser. Sett krav til ei­ere om at utbedring/restaure­ring må gjøres og at søknad må være detaljert og godkjent før jobben gjøres.

2: Hjelp tiltakshavere (gårdeiere) til å finne frem til kompetente fagfolk - både håndverkere og lokalhistorikere som kan noe om byggenes historie.

3: Fjern byggesaksgebyret for al­le tiltak som går på eksteriør og tilbakeføring på hus innenfor reguleringsplanen for Grimstad sentrum.

4: Lag en påkostet brosjyre som forteller i detalj om hva det be­tyr å eie et hus i et antikvarisk og kulturhistorisk bevarings­område. Bruk eksempler, gi råd om materialer og farger, fortell at originale materialer må erstattes av materialer med samme profil og mål, gi tips om hvem som har kompetanse innen ulike fagområder, gi in­formasjon om hvor det kan sø­kes støtte, fortell at i Grimstad sentrum skal alle eksteriørmes­sige endringer byggemeldes. etc. etc. Denne brosjyre må sen­des til alle huseiere innenfor re­guleringsplanen.

5: Opprett og gi informasjon om en tilskuddsordning der til­takshavere som utfører restau­reringstiltak kan få merkostna­dene dekket.

6: Vær strenge og konsekvente. Bruk de sanksjonsmuligheter som finnes.

7: Nedsett en fagkomite med folk som har kompetanse i forhold til bevaring, - ikke en gruppe som skal si noe subjektivt om hva som er fint og ikke fint, men folk som vet hva som må til for å foredle, tilbakeføre og «konservere» de bygg som så sårt trenger å bli tatt hånd om.

Økt fokus på dette vil også føre til at Grimstad sentrum bli mer attraktiv å bo i, være i og drive næring i.

Dag Wirak