Bankboksen i Lillesand - Fremtidens angrebygg.
Vi har I dag følgende leserinnlegg ute i Lillesands-Posten i forbindelsen med den mye omtalte “bankboksen” som ønskes bygget. Les hele innlegget her:
I forrige uke sa Statsforvalteren sitt i “bankboks” saken. Vi hadde i det lengste trodd og håpet at man i denne saken ville få et endelig vedtak som var forståelig, hvor innarbeida lokale bestemmelser og nasjonale faglige råd ble fulgt opp. Vi håpet også i det lengste at det var en mening i å delta i demokratiske medvirkningsprosesser.
Dessverre tok vi feil. Vi er sjokkert, slitne og fryktelig lei oss over at forutsigbarheten som man trodde fantes nå bekreftes falmende.
En del kulturmiljøer har angrebygg, sørlandsbyene er intet unntak, selv om de bevaringsverdige områdene som i f.eks Lillesand og Risør har svært få av dem. Mange av angrebyggene ble bygget i en tid da man ikke var så oppmerksom på hvor viktig det var å ta godt vare på de unike sørlandsbyenes sjarm og sjel. Dermed gikk datidens iver etter utvikling og en moderne fremtid dessverre ut over det mange i dag kjenner som sørlandsidyllen. Man fikk fragmenterende stilbrudd i form av angrebygg som kun kan rettes opp gjennom byreparasjon.
Men hva er angrebygg? Det er bygg som ligger i verdifulle bygningsmiljø som fortjener å bli tatt vare på, men der man likevel har falt for fristelsen til å bygge noe som noen syntes var kult og moderne akkurat da det ble bygget. Hva som er flott og moderne endrer seg hele tiden og man kan gjerne bygge slik, men ikke i et helhetlig bygnings- og kulturmiljø av nasjonal interesse der man har lagt ned mye arbeid i å sikre at akkurat det ikke skjer.
Men nå skjer det likevel. I Lillesand av alle steder, en by som har et helhetlig kulturmiljø av nasjonal kvalitet og der man har lagt ned masse kostbart arbeid i et rammeverk som skal sikre at nye bygg tilpasser seg kulturmiljøet de bygges i.
Hvorfor skjer det? Det er fordi banken har lyst til fremstå moderne. Og det er helt greit, men da på et annet sted, ikke akkurat her innenfor et ganske lite område hvor man har bestemt seg for å være ekstra påpasselig med å ta vare på det unike, slik at byens kvaliteter ikke blir fragmentert og ødelagt.
Banken kan dessuten løse sine plassbehov uten å måtte være arkitektonisk moderne. I planprosessen har det ikke fremkommet et eneste godt faglig argument for hvorfor nettopp banken skal få lov til noe andre huseiere ikke får lov til. Det går helt fint å få til møterom og kontorer i et bygg som tilpasser seg lokal byggeskikk og kulturmiljøet rundt, og moderne må banken gjerne gjøre det innendørs. Ville man vært med på denne dugnaden det er å ta vare på byens unike byggeskikk ville det til og med bidratt til å styrke Lillesand sentrum sitt konkurransefortrinn som et av Norges vakreste kulturmiljø i fremtiden.
Riksantikvarens manglende faglige argumentasjon, rolleforståelse og sterkt kritikkverdige opptreden i denne saken hører ingen steder hjemme. De har ikke satt seg inn i lokale bestemmelser og går i mot egne faglige anbefalinger for Lillesand sentrum. Riksantikvaren har allikevel sagt at angrebygget er greit, så da er det vel slik? Nei, for samtidig valgte de å være veldig vage når de sa at det er opp til øverste planmyndighet å bestemme. Hvem er det? Det er Kommunestyret i Lillesand, som i planbeskrivelsen var informert om alt var i samsvar med områdeplanen - noe vi i dag vet var feil.
Det er lov til å gjøre feil, men å ikke rette opp i feil virker forsterkende på den misnøye og nå manglende troverdighet som er i ferd med å oppstå. Derfor er det positivt at angrebygget eller boksen ennå ikke er bygget.
Så kjære lokalpolitikere i Lillesand: Det er ikke for sent å sikre at det nye bankbygget blir i samsvar med områdeplanen som setter krav til viktige bygningselement som saltak. Dette stanser ikke banken fra å bygge og er ikke en bønn om omkamp, kun en bønn om at man følger opp den innarbeida forutsigbarheten som er laget. Statsforvalteren har bekreftet at dere kan endre bestemmelsene i reguleringsplanen slik at den stemmer overens med områdeplanen, en plan som sikrer en langsiktig og god utvikling for et veldig viktig og unikt kulturmiljø, uten at det vil gå ut over næringsinteresser.
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Gunhild R. Konnestad og Torgrim Landsverk