Statsforvalterens behandling av klage - Søknad om dispensasjon for oppføring av fransk balkong og balkong, Rådhusgata 26, Risør.
Vi mottok i dag følgende svar fra Statsforvalteren i Agder på vår klage dater 30. august 2024:
Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her 22.10.2024.
Statsforvalteren omgjør kommunens vedtak.
Sakens bakgrunn og Statsforvalterens myndighet
Saken gjelder søknad av 19.08.2022 fra ansvarlig søker Arkistray AS på vegne av tiltakshavere Gitte og Jarle Randsborg om rammetillatelse for oppføring av fransk balkong og fasadeendring (sørfasade) og oppføring av balkong og fasadeendring (østfasade) og, herunder søknad datert 08.04.2024 om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser.
Kommunen godkjente søknaden om dispensasjon og søknaden om rammetillatelse den 11.07.2024. Vedtaket ble for så vidt det gjaldt tillatelse til balkong påklaget av Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag i brev av 30.08.2024. Vedtaket ble påklaget av Verneforeningen Gamle Risør og Søndeled i e-post av 30.07.2024. Kommunen har lagt til grunn at begge klagere kun har påklaget vedtaket for så vidt det gjelder balkongen på østfasaden, hvilket er uttrykkelig uttalt av Fortidsminneforeningen. Vi kan ikke se at det er klare holdepunkter for å legge til grunn at dette også er tilfellet for klagen fra Risør Verneforening, og anser klagen som en klage på kommunens vedtak i sin helhet. Statsforvalteren viser til klagene.
Miljø- og teknisk utvalg tok i tråd med kommunedirektørens innstilling ikke klagene til følge i møte den 16.10.2024. Kommunedirektørens forslag til vedtak fikk fem stemmer, mot alternativt forslag om å ta klagen til følge for så vidt det gjaldt fransk balkong som fikk fire stemmer. Saken ble deretter oversendt Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Statsforvalteren forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Vi viser til kommunens innstilling og sakens øvrige dokumenter.
Klagesaken behandles etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet/Miljøverndepartementet. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 34 andre ledd.
Statsforvalteren kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf. fvl. § 34 fjerde ledd.
Statsforvalterens vurdering
Klagefrist og klagerett
Statsforvalteren legger til grunn at klagere har klagerett og at klager er levert rettidig, jf. fvl. §§ 28 og 29.
Sakens opplysning
Saken anses tilstrekkelig opplyst etter fvl. § 17, og Statsforvalteren finner derfor å kunne avgjøre den på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Statsforvalteren finner det ikke nødvendig å foreta befaring, da de faktiske forholdene er forsvarlig belyst med kart og flyfoto.
Søknadsplikt
Oppføring av balkong er søknadspliktig etter pbl. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav a).
Fasadeendring er søknadspliktig etter pbl. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav b).
Plan- og bygningsmyndighetenes kontrollfunksjon
Plan- og bygningsmyndighetene skal kontrollere at søknadspliktige tiltak ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis tiltaket ikke er i strid med slike bestemmelser, har tiltakshaver krav på å få tillatelse til omsøkt tiltak, jf. pbl. § 21-4 første ledd første punktum.
Plansituasjonen og vurdering av om tiltaket er i strid med gjeldende arealplan(er)
Eiendommen omfattes av kommuneplan for Risør, vedtatt av bystyret 26.11.2019, hvor den er avsatt til sentrumsformål, jf. pbl. § 11-7 andre ledd nr. 1.
Eiendommen omfattes videre av detaljreguleringsplan for Risør sentrum, vedtatt av kommunestyret 01.07.2022, hvor den er regulert til boligbebyggelse, jf. pbl. § 12-5 andre ledd nr. 1. Kommunen har vurdert at omsøkte tiltak er i strid med de tilhørende reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.1.1 og 4.1.5. Det følger av pkt. 4.1.5 under avsnitt «Utearealer» at:
Balkonger/veranda kan kun tillates dersom det ikke er synlig fra det offentlige rom.
Statsforvalteren legger til grunn at Smalgangen må anses som et «offentlig rom» og at balkong på østfasaden er i strid med og avhengig av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.1.5. Balkongen vil også være synlig fra sjø.
Hvorvidt omsøkte fransk balkong er i strid med pkt. 4.1.5 anses mer uklart. En «fransk balkong» består av vindusdør bak gitter som kun stikker noen få centimeter ut fra fasadelivet, og vil ikke være på langt nær like dominerende på fasade som en alminnelig balkong eller veranda. En fransk balkong oppfyller heller ikke de samme funksjoner i henhold til opphold utendørs som en større balkong eller veranda gjør. Statsforvalteren legger imidlertid til grunn at et sentralt hensyn bak reguleringsplanen og bestemmelsen om balkong og veranda i pkt. 4.1.5 er å sikre et enhetlig og historisk forankret preg på bebyggelsen innenfor planområdet. Vi legger videre til grunn at fransk balkong ikke har historisk forankring i Risør sentrum og at disse derfor må anses å være omfattet av bestemmelsen om balkong og veranda i 4.1.5. Omsøkte fransk balkong er synlig fra det offentlige rom og derfor avhengig av dispensasjon fra pkt. 4.1.5.
Det følger av pkt. 3.1.1 under avsnitt «Generelt» at:
Bygninger skal bevares, eller tilbakeføres til dokumentert grunnlag. Det kan kreves at opprinnelig utseende tilbakeføres etter skade, brann eller ved rehabilitering. Nye tiltak og endringer som nevnt nedenfor, skal tilpasses områdets bebyggelsesstruktur, volumer, høyder, proporsjoner, fasadeliv, takform, møneretning, takvinkel, material- og fargevalg samt detaljering.
Det er noe uklart for Statsforvalteren på hvilket grunnlag kommunen vurderer at omsøkte tiltak forutsetter dispensasjon fra pkt. 3.1.1. Hvorvidt omsøkte tiltak er i strid med pkt. 3.1.1 eller ikke er ikke av avgjørende betydning for vårt vedtak, og vi går derfor ikke nærmere inn på problemstillingen.
Hjemmel for dispensasjon
Pbl. § 19-2 gir hjemmel til å gi varig eller midlertidig dispensasjon når følgende vilkår i andre ledd første og andre punktum er oppfylt:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.
Dispensasjonsbestemmelsens rettslige innhold er utdypet i lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) på side 242. Ordlyden i bestemmelsen er blitt revidert siden lovens ikrafttredelse, men vurderingen som skal foretas etter dispensasjonsvilkårene er i all hovedsak videreført (Prop. 169 L (2020-2021) side 22 flg.).
Fra forarbeidene siteres også følgende som særskilt gjelder ved dispensasjon fra planer:
Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.
Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.
Partenes anførsler og kommunens dispensasjonsvurdering
Tiltakshaver har begrunnet dispensasjonssøknaden slik:
Balkong:
Balkongen ønskes plassert inn mot privat bakgård, bort fra trafikkert gate og kan dermed vurderes å ikke være synlig fra det offentlige rom. Det går en gangvei fra Rådhusgaten ned til Tangengata (Smalgangen), som er offentlig ferdselsvei, fra denne gangveien vil balkongen være synlig, vi anser like vel at balkongen er plassert på den siden av boligen som er minst eksponert for det offentlige. Balkongen vil kun krage ut over egen eiendom/bakgård. Plasseringen av balkongen helt sør på østfasaden, innerst i egen bakgård, og lengst mulig bort fra Smalgangen, er gjort for å imøtekomme kulturminnefaglig uttalelse datert 21.10.2022. For tiltakshaver vil balkongen representere en stor forbedring av boligens utearealer. Per nå er bakgården boligens eneste uteareal for opphold, gjennom dagen er bakgården ofte skyggelagt.
Fransk balkong:
Tiltaket gjelder en forbedring av rømningsvei i 3.etasje. Det er per i dag montert rømningsstige på boligens sørgavl. For å få tilgang til denne må man klatre ut et utadslående vindu. Det er over syv meter ned til terreng, og det er dermed forbundet med stor risiko å skulle klatre ut, manøvrere seg rundt utadslående vindu, slå ut stige og komme seg over i denne. Den foreslåtte løsningen innebærer at det på samme sted som dagens vindu er settes inn en tofløyet dør, med samme dimensjoner og inndeling som vinduet i den øvre delen, og med tett felt som panel ellers på veggen i dørens nedre del. Foran døren monteres en fransk balkong med enkel utførelse i hvitlakkert stål.
Tiltaket representerer en fasadeendring som ikke er i tråd med husets opprinnelige utseende, vi mener imidlertid at endringen er såpass liten at fasadens opprinnelig utseende vil være godt lesbart. Tiltaket forholder seg til formatet og karakteren på eksisterende vinduer, og vil dermed ikke bryte med bygningens karakter og målestokk.
En av de overordnede hensiktene med den nye sentrumsplanen er å bedre den generelle brannsikkerheten i sentrum, private tiltak som dette vil hver for seg kunne bidra i den retning.
Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag har anført blant annet følgende i sin klage:
Isolert sett er tegningene fra arkitekt profesjonelle, korrekte og detaljeringen nøytral og i tråd med planen, selv om man heller burde utformet mer i stil med bygningens tidsperiode og karakter. Vi oppfatter det imidlertid slik at både søker og kommunen ikke egentlig tar stilling til Agder fylkeskommunens hovedvurdering, og det er at man faktisk ikke ønsker noen balkong her. Fylket skriver i sin siste uttalelse:
«Det beste for bygningens egenkarakter og det omkringliggende miljøet, er å ikke etablere en balkong».
Dette er hovedsynspunktet. Deretter skriver fylket mer som en «skadebegrensning» dersom kommunen likevel godkjenner balkongen både om detaljer og plassering av denne balkongen.
I både dispensasjonssøknad og kommunens vedtak så nevnes det kun en fordel som skal vurderes opp mot ulemper, så finner vi kun ett konkret punkt: sitat fra kommunens vedtak:
«Tiltaket øker bokvaliteten for eier».
Når det gjelder ulemper, så nevner man i vedtaket ikke at den høyeste instansen for vurderinger av tiltak på verneverdige hus og miljøer faktisk ikke ønsker balkongen her fordi tiltaket er i strid med de verdier de skal ivareta. Dette er et vektig argument mot å gi tillatelse til en balkong her, og det er en mangel å ikke konkret nevne dette i seg selv som en ulempe.
[…]
Det aller siste punktet er at planen som man søker dispensasjon fra er en gjennomarbeidet og nylig revidert områdeplan som er fremkommet etter en lengre prosess. Det skal ikke være lett å få dispensasjon fra nye planer. Dersom man skal gi dispensasjon så må i hvert fall begrunnelsen være særdeles vektig og også være noe som gir en fordel til allmennheten. Vi finner kun at søker og kommunen har anført en konkret fordel, og det er tiltaket øker bokvaliteten til tiltakshaver. Ulempene synes å være flere og mer komplekse enn det om tas opp i søknad og vedtak.
Fortidsminneforeningen har som formål å jobbe for bevaring av verneverdig bebyggelse i Norge, og det er med denne som bakgrunn at vi ser oss nødt til å påklage vedtaket selv om vi ser at tiltakshaver ønsker dette. Man kunne kanskje si at denne ene balkongen ikke har noen stor betydning for opplevelsen av Risør. Det kan man i og for seg si er riktig, men balkongen vil faktisk være synlig fra det offentlige rom og hvert enkelt tiltak i små bygningsmiljø som her av nasjonal interesse vil over tid ha stor betydning for opplevelsen av byen, og ikke minst vil en dispensasjon her hvor tiltaket er synlig fra det offentlige rom kunne gi et uheldig signal om at det er fritt frem å søke om balkonger og andre tiltak som ikke følger rammeverket i Risør. I henhold til den nylig reviderte verneplanen så har «Felleskapet», det vil si lokalpolitikerne, blitt enig om at dette er noe man ikke ønsker, og da er dette en klok og fornuftig retningslinje man må følge.
Risør Verneforening har anført blant annet følgende i sin klage:
Risør Verneforening finner begrunnelsen særlig mangelfull hva angår vesentlige argumenter for å kunne godkjenne denne søknaden. Det kan fremstå som om saksbehandler her, i mangel av gode begrunnelser, kun kan henvise/vektlegge øket brannsikkerhet og mulighet for en tryggere rømningsvei. Foreningen er videre opptatt av at dersom også andre boligeiere i sentrum da vil kunne benytte seg av argumentet om økt brannsikkerhet, for på den måten å kunne "ønske seg" en balkong eller veranda, vil dette kunne føre "galt avsted" og medføre en uthuling av bestemmelsene nettopp omkring balkong/veranda i sentrumsplanen.- Det er vel intensjonen at denne plan samtidig også skal være en verneplan for Risør sentrum. - (Det vedlagte foto kan være et eksempel på at det da trolig også vil være (mange) andre som vil kunne "trenge" en tilsvarende løsning for å ivareta egen brannsikkerhet!)
Statsforvalteren viser til blant annet følgende fra kommunens dispensasjonsvurdering:
Utvikling – Uteplass tilhørende boligen er i dag bare på bakkenivå i bakgården. Det er sterkt ønskelig å 6 få en uteplass med litt mer sol og direkte utgang fra andre etasje. Endringen vil øke bokvaliteten for eierne. Utvikling skal fortrinnsvis skje i bakgårdsmiljøene.
Brannsikkerhet – Å etablere en tryggere rømningsvei fra soverom i tredje etasje anses som positivt. Gitt vilkåret om empirevindu og panel tilsvarende resten av huset på ny dør, rekkverk utført i tre og hvitmalt, anses tiltaket til ikke å påvirke kulturminneverdiene negativt.
Konklusjon – Hensikten bak reguleringsplanens bestemmelser settes ikke vesentlig til side gitt at tiltakene utføres i samsvar med vilkårene som nevnt over.
[…]
Området er nylig regulert gjennom revisjon av den gamle verneplanen. Planen har vært på høring to ganger tidligere og naboer har hatt god anledning til å komme med uttalelser. Å gjennomføre en mindre planendring anses derfor lite relevant. Tiltaket i seg selv har stor betydning for eiers bokvalitet og forringer i liten grad byggets kulturminneverdi. Samlet anses ikke hensynet bak formålsparagrafen å bli satt vesentlig til side.
[…]
Fordeler – To av fasadene på huset vil endres, men ikke så mye at kulturminneverdiene forringes vesentlig basert på at det er stilt krav til utforming av nye dører som skal sikre størst mulig likhet med eksisterende vinduer. Balkongene skal utføres i treverk som males hvitt. Den franske balkongen vil øke brannsikkerheten og mulighet for bedre rømningsvei. Balkongen mot øst vil ligge inne i gårdsrommet som er relativt lite synlig mot offentlige ferdselsveier. Tiltaket øker bokvaliteten for eier.
Ulemper – Fasadene endres. Nabo i sør mener at innsyn til deres inngangsparti øker og Verneforeningen er bekymret for presedens.
Konklusjon – Etter en samlet vurdering anses det å foreligge en klar overvekt av fordeler holdt opp imot ulempene.
Statsforvalterens vurdering av dispensasjonsspørsmålet
Vi vurderer dispensasjon for omsøkte tiltak hver for seg.
Vurdering av dispensasjon for fransk balkong
Lovens dispensasjonsbestemmelse oppstiller som vist ovenfor to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at det skal kunne innvilges dispensasjon. Det første vilkåret innebærer at dispensasjon ikke må føre til en vesentlig tilsidesettelse av hensyn bak reguleringsbestemmelsene eller hensyn i lovens formålsbestemmelse. Det andre vilkåret er at fordelene med å dispensere må være klart større enn ulempene.
At fordelene ved å gi dispensasjon må være «klart større» enn ulempene, innebærer at det må foreligge en kvalifisert overvekt av fordeler, jf. lovens forarbeider (Ot.prp.nr.32 (2007–2008) s. 242).
I rettspraksis fra Borgarting lagmannsrett (LB-2019-183702) og Agder Lagmannsrett (LA-2022-95573) har retten valgt å først ta stilling til om det andre vilkåret for dispensasjon er oppfylt. Vi velger å følge denne fremgangsmåten i for vurdering av dispensasjon for omsøkte fransk balkong.
Det fremgår av forarbeidene til endringer i plan- og bygningsloven at fordelene fortsatt skal begrenses til forhold som ivaretar objektive areal- og ressursdisponeringshensyn (Prop. 169 L (2020-2021) s. 55). Bakgrunnen for dette er at bygningsmyndighetenes oppgave er å styre arealbruken og forvalte et regelverk for bygninger og konstruksjoner som oppføres i et livslangt perspektiv, mens eierforhold på stedet ofte vil være skiftende. Tiltakshavers egeninteresser i å utnytte eiendommen, vil derfor normalt ha liten vekt, med mindre tiltakshavers interesser er sammenfallende med hensyn som plan- og bygningsloven skal fremme.
Sivilombudet har videre om forholdet mellom fordelene og ulempene uttalt at:
Det er under enhver omstendighet ikke tilstrekkelig for å innvilge en dispensasjonssøknad at ulempene ved dispensasjonen antas å være beskjedne. Kommunens vurdering må vise at det foreligger relevante, klare og positive fordeler som er «klart større» enn ulempene dispensasjonen medfører. (SOMB-2019-4028).
Fordel ved dispensasjon for fransk balkong som anført av tiltakshaver og vurdert av kommunen er i det vesentlige avgrenset til fordel i form av økt brannsikkerhet gjennom forbedring av rømningsvei. Statsforvalteren tiltrer kommunens vurdering av at økt brannsikkerhet etter omstendighetene kan anses som en objektiv fordel ved dispensasjon, og at fransk balkong med innadslående dør kan gjøre det enklere å benytte eksisterende brannstige sammenlignet med utadslående vindu. Vi kan imidlertid ikke se at oppføring av fransk balkong, som er avhengig av dispensasjon fra nylig vedtatt reguleringsplan, er eneste aktuelle måte å forbedre brannsikkerheten på. Bytting av utadslående vindu med innadslående vindu/«sikkerhetsvindu» anses å gi en tilsvarende forbedring av brannsikkerheten som oppføring av omsøkte fransk altan, og vil ikke være avhengig av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.1.5. Øvrige fordeler med oppføring av fransk altan anses i det vesentlige som fordeler av privat karakter som vil ha begrenset vekt i dispensasjonsvurderingen.
Oppsummert finner Statsforvalteren at tiltakshaver ikke har påvist vektige, relevante fordeler knyttet til dispensasjon for oppføring av fransk balkong. Fordelene ved omsøkte dispensasjon er etter vår vurdering ikke klart større enn ulempene. Det andre vilkåret for dispensasjon i pbl. § 19-2 andre avsnitt andre setning er dermed ikke oppfylt, og dispensasjonen kan ikke innvilges.
Vurdering av dispensasjon for balkong
Vi vurderer først om hensynene bak reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.1.5, hensynene i lovens formålsbestemmelse, eller nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt hvis dispensasjon gis.
Det følger av formålsbestemmelsen pbl. § 1-1 fjerde ledd at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Om hensynene bak bestemmelse om balkong/veranda i pkt. 4.1.5 viser vi til reguleringsbestemmelsenes pkt. 1 «Planens hensikt» hvor det av punkt 1-4 fremgår at:
Målsettingen med reguleringsplan med tilhørende retningslinjer, er:
1. Å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Risør representerer.
2. Å legge til rette for at gamle Risør opprettholder og gradvis utvikler sine sentrumsfunksjoner for bolig, næringsliv og arbeidsplasser.
3. Legge til rette for utvikling av et bymiljø innenfor en ramme der bebyggelsens form og dimensjon blir opprettholdt.
4. Å hindre inngrep i bebyggelse og anlegg som er i strid med kulturminnevernet.
Statsforvalteren viser særskilt til punkt 1. om bevaring og videreutvikling av de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Risør representerer. Vi legger til grunn at bestemmelsen om at balkong og veranda kun kan tillates oppført dersom de ikke er synlige fra det offentlige rom er begrunnet i at balkong og veranda ikke har historisk forankring i Risør sentrum og at oppføring av disse hvor de er synlige fra det offentlige rom er vurdert å være i strid med planens målsetting om å bevare verdiene nevnt i punkt 1. Samtidig åpner 4.1.5 for en grad av videreutvikling ved at balkong og veranda kan oppføres der disse ikke er synlige fra det offentlige rom.
Agder Fylkeskommune ved seksjon for Kulturminnevern og kulturturisme har gitt kulturminnefaglig uttalelse til søknaden om balkong og fransk balkong. Fylkeskommunen viser til at de i tidligere uttalelse av 12.05.2023 sa at tiltaket «kan aksepteres». I ny uttalelse av 06.06.2024 sier fylkeskommunen at:
Fylkeskommunen har i etterkant av uttalelsen og ved forespørsel om ny uttalelse, gjort en ny vurdering av saken. Etter nye, interne befaringer, ser vi at tiltaket med sannsynlighet vil bli mer synlig fra det offentlige rom og sjøsiden enn opprinnelig tolket. Vi har også erfart at Smalgangen er mye i bruk og må tolkes som «offentlig rom».
Det beste for bygningens egenkarakter og det omkringliggende miljøet, er å ikke etablere en balkong. Tiltaket kan således vurderes å være i strid med reguleringsbestemmelse § 4.1.5 punkt Utearealer, avsnitt fem, Uteplasser skal plasseres på bakkenivå og/eller lavere enn byggets kledning. Balkong/veranda kan tillates dersom det ikke forringer byggets kulturminneverdi, og dermed utfordre de verdiene reguleringsplanen har til hensikt å ivareta. Dette gir kommunen grunnlag for å kunne gi avslag.
Statsforvalteren bemerker at det som redegjort for ovenfor ikke skal være kurant å fravike gjeldende plan. Planen det her søkes dispensasjon fra ble vedtatt svært nylig, den 01.07.2022. Vi anser det som svært uheldig for planens funksjon og verdi som styringsdokument å så kort etter den er vedtatt dispensere for et tiltak som planen er helt klar på ikke kan tillates. Fylkeskommunen har uttalt at det beste for bygningens egenkarakter og det omkringliggende miljøet er å ikke etablere en balkong. Balkongen vil være synlig både fra Smalgangen og fra sjø. Kommunen har vurdert at balkong i liten grad forringer bygningens kulturminneverdi. På bakgrunn av fylkeskommunens uttalelse og ettersom det legges til grunn at reguleringsbestemmelsen om balkong/veranda er vedtatt for å ivareta både den enkelte bygning og den samlede bebyggelsens historiske særpreg kan ikke Statsforvalteren tiltre kommunens vurdering av at dispensasjon ikke vil vesentlig tilsidesette de hensyn reguleringsbestemmelsen skal ivareta. Vi finner at dispensasjon for balkong vil vesentlig tilsidesette de hensyn til historiske og arkitektoniske verdier reguleringsbestemmelsen skal ivareta.
Statsforvalteren finner videre at dispensasjon fra en helt fersk plan for et tiltak planen spesifikt forbyr, og som mange andre innenfor planområdet selv vil kunne ønske om samt nyte økonomisk gevinst av, vil vesentlig tilsidesette hensyn til åpenhet, forutsigbarhet og langsiktige løsninger i lovens formålsbestemmelse § 1-1 fjerde ledd.
Statsforvalteren finner etter dette at hensynene bak reguleringsbestemmelsen og hensyn i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt hvis det gis dispensasjon, og vilkårene i § 19-2 er da ikke oppfylt.
Oppsummering
Under henvisning til vurderingen over omgjør Statsforvalteren Risør kommunes vedtak av 11.07.2024. Det vil si at klagere har fått medhold i sin klage.
Statsforvalterens vedtak
Risør kommunes vedtak av 11.07.2024 omgjøres under henvisning til begrunnelsen over. Det gis ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelsens pkt. 4.1.5 for oppføring av fransk balkong og balkong. Klagene tas til følge.
Om klageadgang
Statsforvalterens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages til overordnet forvaltningsorgan, jf. fvl. § 28.
Med visse unntak har partene rett til å se sakens dokumenter, jf. fvl. §§ 18 og 19. Partene har fått informasjon om vedtaket ved kopi av dette brevet.
Statsforvalteren gjør oppmerksom på at fvl. § 36 gir rett til dekning av vesentlige sakskostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket til gunst for en part. Et eventuelt krav om dekning av vesentlige sakskostnader må fremsettes innen tre uker etter mottakelsen av dette brev.
Med hilsen
Statsforvalteren i Agder
