Statsforvalteren tar ikke klage til følge - Viktig kulturminne på Reddal i Grimstad får rives.

Vi mottok i dag Statsforvalteren i Agder sitt vedtak i klagebehandlingen av vår klage i forbindelse med riviningstillatelse gitt politisk i Grimstad kommune tidligere i vinter. De tok ikke klagen til følge, slik at kulturminnet nå kan rives. Vi tar vedtaket til etterretning, men synes dette er en trist dag for et samfunn der man trodde gjenbruk av viktige kulturminner hadde et fokus. Her kan du lese hele vedtaket:

Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her 26. mai 2023.

Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak.

Sakens bakgrunn og Statsforvalterens myndighet

Saken gjelder søknad datert 7. april 2022 fra ansvarlig søker Trollvegg Arkitektstudio AS, på vegne av tiltakshaver Ulrikke Dalholt og Thor Arne Dalholt. Det søkes om å rive et eldre SEFRAK-registrert våningshus fra 1843, og erstatte det med en moderne bolig. Ny bolig skal oppføres på samme sted som eksisterende bolig, med ca. 11 meter avstand til fulldyrka jord. Bakgrunnen for søknaden er at eksisterende bolig er i dårlig stand og det ønskes en komfortabel og moderne bolig. Søker mener det vil være uforsvarlig økonomisk å foreta en opprusting og utbedring av boligen. Ny bolig er oppgitt med et bebygd areal på ca.130m2 og bruksareal på 248m2. Mønehøyden oppgis til 7,6 meter.

Saken ble sendt til Agder fylkeskommune v/kulturminneavdelingen som i e-post av 13. oktober 2021 sterkt frarådet riving av bygget. Kulturminnevernavdelingen vurderte imidlertid bolighuset til å være av lokal, og ikke nasjonal eller regional verdi. Kulturminneavdelingen ville derfor la kommunen fatte endelig beslutning i saken.

Kommunen v/administrasjonen fattet den 23. juni 2022 vedtak om å avslå søknaden. Vedtaket ble påklaget av ansvarlig søker og klagen ble fremmet for Teknisk utvalg i møte den 31. januar 2023, hvor følgende vedtak ble fattet med flertall på 4 mot 3 stemmer:

I medhold av plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 21-4 godkjennes søknaden på de vilkår som er nevnt under. Tegninger og situasjonsplan mottatt 7.4.2022 ligger til grunn for godkjenningen. Søknaden omfatter riving av eksisterende våningshus, samt oppføring av nytt våningshus på samme sted. Det foreligger ikke merknader til søknaden. Igangsettingstillatelse kan gis når fullstendig søknad etter pbl. § 21-2, jf SAK10 § 5-4, er innsendt og undergitt nødvendig kontroll.

Dette vedtaket ble påklaget av Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag den 22. februar 2023. Teknisk utvalg tok ikke klagen til følge i møte den 23. mai 2023. Saken ble deretter oversendt Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Vedtaket er gitt oppsettende virkning, jf. fvl. § 42.

Statsforvalteren forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter, og gir derfor ikke ytterligere referat. Vi viser til kommunens innstilling og sakens øvrige dokumenter.

Klagesaken behandles etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, og i den forbindelse ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl. § 34 andre ledd. Statsforvalteren kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf. fvl. § 34 fjerde ledd.

Klagerett og klagefrist:
Vi viser til kommunens vurdering av Fortidsminneforeningens rettslige klageinteresse, og tilslutter oss denne. Klager har rettslig klageinteresse og klagen er fremsatt innen klagefristens utløp, jf. fvl. §§ 28 og 29.

Klagers anførsler:
Klager ser alvorlig på at kulturminner som dette blir revet og at faglige råd fra både kommuneadministrasjon og fylkeskommunen ikke lyttes til. Klager mener dagens kulturminne kan gjenbrukes og gis en ny bruk. Videre mener klager at foreslått nybygg ikke følger kravene til estetikk i kommuneplanen og ikke er i tråd med pbl. § 29-2.

Klager påpeker manglende rammeverk for kulturminneverdier i kommunen, og viser til at det derfor må tas særlig hensyn til regionale og nasjonale føringer. Det vises til klagen i sin helhet.

Sakens opplysning":
Bygget er ifølge SEFRAK-registeret oppført i 1843. Ifølge kulturminneloven § 25 skal vernemyndighetene ha oversendt søknader gjeldende riving av bygninger eldre enn 1850.

Saken anses ellers tilstrekkelig opplyst etter fvl. § 17, og Statsforvalteren finner derfor å kunne avgjøre den på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Statsforvalteren finner det ikke nødvendig å foreta befaring, da de faktiske forholdene er forsvarlig belyst med kart, tegninger og bilder.

Søknadsplikt:
Riving og gjenoppføring av bolig er søknadspliktig etter pbl. § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav a og e.

Plan- og bygningsmyndighetenes kontrollfunksjon:
Plan- og bygningsmyndighetene skal kontrollere at søknadspliktige tiltak ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis tiltaket ikke er i strid med slike bestemmelser, har tiltakshaver krav på å få tillatelse til omsøkt tiltak, jf. pbl. § 21-4 første avsnitt.

Plansituasjonen og vurdering av om tiltaket er i strid med gjeldende arealplaner
Eiendommen faller inn under kommuneplan for Grimstad, vedtatt i kommunestyret 21. oktober 2019, hvor den er avsatt til LNF-formål, jf. pbl. § 11-7 nr. 5. Eiendommen er i kommuneplanen underlagt hensynssone landbruk (H510), og er i matrikkelen registrert som landbrukseiendom. Boligen er videre SEFRAK-registrert, da den er oppført i år 1843. Videre går den historiske ferdselsveien «Postvegen» gjennom tunet og forbi boligen.

LNF-formålet

Hva som faller inn under LNF-formålet følger blant annet av planbeskrivelse for kommuneplanens arealdel s. 10, der det heter at:

Formålet omfatter områder som skal brukes eller sikres til landbruksproduksjon og/eller som skal bli liggende som naturområder eller friluftsområder. Landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF-områdene) skal i det vesentligste forbli ubebygde eller bare bebygges i tilknytning til landbruksvirksomhet, stedbunden næring eller tilrettelegging for bruk av områdene til friluftsliv. Kommunen kan, gjennom konkret avgrensing av arealer med bestemmelser, åpne for å opprettholde eller tillate spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse i LNF- områdene.

Kommunen har i vedtaket lagt til grunn at omsøkte bolig er et våningshus på landbrukseiendom og at omsøkte riving og oppføring av nytt våningshus er i samsvar med LNF-formålet, og dermed ikke er avhengig av dispensasjon fra arealformål. Basert på sakens dokumenter vurderer Statsforvalteren i likhet med kommunen at det er driftsmessig behov for bolig i tilknytning til landbruksvirksomheten på eiendommen. Statsforvalteren legger til grunn at omsøkte riving og oppføring av nytt våningshus er i tråd med LNF-formålet, og derfor ikke krever dispensasjon fra LNF-formålet, jf. pbl. § 19-2.

Øvrige bestemmelser i kommuneplanen

Etter en gjennomgang av kommuneplanen kan vi ikke se at omsøkte tiltak på eiendommen er nærmere regulert. Vi kan ikke se at kommuneplanen oppstiller noe forbud mot riving, og det er heller ikke gitt retningslinjer eller hensynssoner som skal sikre at bygget blir stående. Kommunen kunne for øvrig gjort dette ved å legge eiendommen under hensynssone bevaring (H570). Vi kan etter dette ikke se at omsøkte tiltak er i strid bestemmelsen i kommuneplanen.

Kommunens vurdering av nybyggets visuelle kvaliteter:
Det følger av pbl. § 29-2 at:

Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter skjønn gode visuelle både i seg selv og i forhold til dets og dets bygde og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et ytre, kan i legge vekt på til viktige og andre kulturelle verdier.

Bestemmelsen angir to hovedmomenter for vurderingen av hva som er god visuell kvalitet. Tiltaket skal både ha gode visuelle kvaliteter i seg selv, og i forhold til omgivelsene. Ifølge bestemmelsen er det opp til kommunens frie skjønn om tiltaket har gode visuelle kvaliteter, jf. også SOMB 2015/2528. Om et tiltak har gode visuelle kvaliteter skal etter lovens forarbeider (Ot.prp.nr. 45 (2007-2008)) s.229 vurderes ut fra faglige kvalitetsnormer.

I slike saker veier hensynet til det kommunale selvstyret tungt, og kommunens skjønnsmessige vurdering av helheten av de lokale forhold. Det følger direkte av fvl. § 34 annet ledd tredje punktum at klageinstansen skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn». Statsforvalteren må derfor være svært tilbakeholden med å overprøve kommunens vurdering av visuelle kvaliteter etter pbl. § 29-2, jf. også departementets tolkningsuttalelse til dette av 6. juli 2017.

Selv om kommunen har fritt skjønn til å vurdere om tiltaket har «gode visuelle kvaliteter», har kommunen likevel en plikt til å foreta en forsvarlig vurdering, og vedtaket må begrunnes i tråd med fvl. §§ 24 og 25. Etter fvl. § 25 første og andre ledd skal kommunen vise hvilke regler vedtaket bygger på, og nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Kommunen bør også gjøre rede for de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av det forvaltningsmessige skjønn.

I protokollen fra teknisk utvalg fra møtet 31. januar 2023 fremgår det at:

Estetiske krav

Teknisk utvalg har lagt fasadetegninger og beskrivelse mottatt 7.4.2022 til grunn for sin vurdering av fasadeuttrykk og materialvalg. Tiltaket innebærer et nytt bygg med moderne uttrykk. Tiltaket skal oppføres ved siden av et bygg som er relativt nytt, og som ikke har historisk preg. Det samme gjelder driftsbygningen på eiendommen.(...) Teknisk utvalg mener at en totalvurdering av eiendommens eksisterende bebyggelse og plassering legger til rette for at det kan oppføres en bolig med omsøkte estetiske uttrykk.

Kommunens vurdering av byggets visuelle kvaliteter er kort. Vi vurderer likevel at kommunen har sørget for at tiltaket er godt opplyst ved at den har vært oppmerksom på uttalelsen fra Agder fylkeskommune som fagmyndighet, selv om kommunen ikke tilsluttet seg denne. Kommunen har i sitt vedtak vist hvilket regelverk vedtaket bygger på og nevnt de faktiske forholdene vedtaket bygger på. Det er trukket frem at det etter en totalvurdering av eiendommens eksisterende bebyggelse og plassering er lagt til rette for at det kan oppføres en bolig med omsøkte estetiske uttrykk. Hva som inngår nærmere i denne totalvurderingen, er ikke videre redegjort for. Kommunen har i klageomgangen vært oppmerksom på klagers argumenter med tanke på innvendinger mot nybyggets visuelle kvaliteter, uten at dette har endret kommunens vedtak. Selv om kommunens vurdering er noe kort, er Statsforvalteren etter en konkret vurdering av den oppfatning at kommunens vurdering av pbl. § 29-2 anses som forsvarlig. Statsforvalteren anser som allerede nevnt kommunens skjønn å veie tung i vurderingen av visuelle kvaliteter, og har derfor ikke merknader til kommunens konklusjon med tanke på nybyggets visuelle kvaliteter.

Vi vurderer etter dette at kommunen har foretatt en forsvarlig vurdering av om tiltaket oppfyller kravet til visuelle kvaliteter etter pbl. § 29- 2.

Prøving av kommunens vedtak om å gi tillatelse til riving og oppføring av ny bolig.
Dersom det er inngitt en fullstendig søknad, skal kommunen gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 21-4 første ledd. Dersom søknaden er fullstendig, og i samsvar med de materielle reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelser vedtatt i medhold av loven, har tiltakshaver i utgangspunktet et rettskrav på å få søknaden innvilget. Dette omtales gjerne som grunneierens byggerett, og er et utslag av eierrådigheten og legalitetsprinsippet. For å gjøre inngrep i denne retten må det foreligge en konkret og tilstrekkelig klar avslagshjemmel.

I vår sak innebærer dette at kommunen i utgangspunktet skal innvilge rive- og byggesøknaden, med mindre det finnes klare hjemler for å avslå den.

Klager gjør gjeldende en rekke argumenter som underbygger at kommunen bør avslå søknad om riving og oppføring av bolig. Klager viser blant annet til områdets bevaringsverdige karakter, at det er registrert automatisk fredet kulturminner på eiendommen og bygningens alder. Det vises også til kommunens ønske om å jobbe mot å nå FNs bærekraftsmål ved å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur. Det vises videre til forskning fra SINTEF og NIKU som er tydelig på at gjenbruk, i stedet for riving er svært gode miljøtiltak. Det vises til tilskuddsordninger og adgangen til å fravike tekniske krav. Klager viser også til Fylkeskommunens negative uttalelse i saken.

Selv om Statsforvalteren har forståelse for klagers synspunkter, og er enig i at klagers samlede argumenter er relevante for saken, er det vår vurdering at det ikke er påvist en konkret og tilstrekkelig klar avslagshjemmel.

Vi kan som allerede nevnt ikke se at omsøkte tiltak er i strid med bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og søker har derfor krav på å få tillatelse til omsøkt tiltak, jf. pbl. § 21-4 første ledd første punktum.

Under henvisning til vurderingen over opprettholder Statsforvalteren Grimstad kommune sitt vedtak av 31. januar 2023. Det vil si at klager ikke har fått medhold i sin klage.

Statsforvalterens vedtak
Grimstad kommunes vedtak av 31. januar 2023 opprettholdes under henvisning til begrunnelsen over. Det gis tillatelse til riving og oppfyring av ny bolig. Klagen tas ikke til følge.

Statsforvalterens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages til overordnet forvaltningsorgan, jf. fvl. § 28.

Med visse unntak har partene rett til å se sakens dokumenter, jf. fvl. §§ 18 og 19. Partene har fått informasjon om vedtaket ved kopi av dette brevet.

Med hilsen
Monica Bjørkholt Breive(e.f.) ass. direktør
Christina Erdvik-Gabrielsen rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
FORTIDSMINNEFORENINGEN AUST- AGDER LOKALLAG
TROLLVEGG ARKITEKTSTUDIO AS