Sprossa om Lillesand Sentrum: Formingsveilederen for Lillesand - hva forteller den?
Hver måned det neste året skal Else «Sprossa» Rønnevig skrive om bygningsvern og Lillesand i Lillesands-Posten. Hun tar utgangspunkt i formingsveielederen:
I Lillesand har vi en unik bebyggelse som er særdeles “verdt å ta vare på”, noe å være stolt av. I et år framover, gjennom Lillesands-Posten har jeg fått muligheten til å komme med innspill til vernearbeidet i sentrum og uthavnene.
For at alle skal føle tilhørighet til det jeg formidler har jeg valgt å ta utgangspunkt i hovedverktøyet vårt - Formingsveilederen. Den gjelder for ALLE, også for meg som bor på Sandsmyra!
I Formingsveilederen står det blant annet.
Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. En bygning som er identifisert som verneverdig kan fortelle om lokal eller regional byggeskikk, arkitektur og kulturhistorie. l bygningens eksteriør som tak, vinduer, dører, kledning, trapper osv.
Eksempler på dette kan være bygninger registrert i SEFRAK-registeret eller nyere lokale/regionale bygninger som lokale/regionale myndigheter anser som viktige/typiske for stedet. Normalt vil det være kommunen som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven. SEFRAK-registeret omfang er i prinsippet alle bygninger bygget før 1900. I tillegg til alder, vil en bygnings bevaringsverdi ofte ha sammenheng med hvor mye huset er endret, om det står alene, om det inngår som er del av et bygningsmiljø, eller hvor representativt det er i forhold til stilart og tidsepoke.
Et fredet kulturminne er automatisk fredet eller vedtaks fredet. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner, er kulturminneloven.
Alle hus uansett verneverdi har behov for vedlikehold. For den bebyggelsen som vi tradisjonelt oppfatter som bevaringsverdig, er det særskilt viktig at vedlikeholdet utføres såpass ofte og på en slik måte at originale bygningsdeler ikke må skilles ut. Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å ta vare på de originale bygningsdelene og dermed bygningens autentisert. Et mål er å begrense utskifting av bygningsdeler til et minimum. Det er bedre å reparere en bygningsdel enn å skifte den ut med en ny. Kopier kan aldri erstatte de originale detaljene i bygningen. Gamle bygningsdeler er generelt av høy kvalitet fordi man tidligere sorterte trevirket og brukte det beste i utsatte bygningsdeler som vinduer, dører, kledning og listverk. Ved utskiftning med nye materialer forsvinner også noe av den kunnskapen som kan knyttes til gammel håndverkstradisjon, og nye materialer vil alltid gi bygningen et noe annet preg enn det originale. Jevnt og godt vedlikehold er den beste og viktigste måten å sikre de opprinnelige detaljene i bygningen fullt ut. Den beste vern er jevnt og riktig vedlikehold.
De fleste forstår at rivning er det motsatte av å bevare, selv om det opprinnelige huset erstattes av en kopi eller en tilsynelatende “kopi”. Dessverre holder mange kopier i dag ikke mål og resulterer i dårlige etterligninger. Dårlig kopiering er ofte et resultat av mangel på kunnskap om bevaring. Derfor er det viktig å formidle kunnskap om materialbruk, detaljering, håndverkstradisjoner, kvalitet og riktige utførelser.
Bebyggelsen i Lillesand består av hus fra ulike tidsperioder. Hver periode har sine særtrekk. Det er viktig å ta vare på disse særtrekkene. Bebyggelsen viser en historie. Den viser hvordan byen har vokst og utviklet seg gjennom tidene. Nybygg, tilbygg og påbygg skal i størrelse og sammenheng passe til bebyggelsen rundt.
Formingsveilederen retter fokus på viktigheten av bygningens detaljer og materialenes kvaliteter, slik at forståelsen for detaljenes betydning kan bedres. Det er bare gjennom økt kunnskap at bygningene kan få den rette behandlingen og omsorgen. Det er også viktig å se på den helhetlige kvaliteten av bygningene. Ved istandsetting eller tilbakeføring er ikke bare viktigheten av enkelthusene som er av betydning, men også avgjørende for hvordan byen vil se ut som helhet. Alle som bor i Lillesand har ansvar for en brikke: et hus. Til sammen utgjør alle brikkene byens ansikt.
NB! Jeg måtte dessverre korte ned litt på teksten, men Formingsveilederen kommer jeg tilbake til. Les gjerne hele veilederen på Lillesands kommunes nettside.
Fortsetter om 4 uker.
Else Sprossa Rønnevig
