Slik lokker Finn.no folk til Sørlandet.
I Tvedestrandsposten 9. januar 2022 skriver de om finn.no/reiser sin nye reklame for å lokke ferieklare nordmenn inn på sine hjemmesider. Videoen viser bilder fra Lyngørporten på Gjeving i Tvedestrand kommune.
Den lokale bygningsarven i fokus.
Ikke overraskende får “Sørlandsidyllen” med små trehus i hvitt, rødt og oker rett i skjærgården ved Gjeving det store fokuset, slik vi også ser i NRKs “Mesternes Mester”. Det var den lokale Arkitekt Stokkebokjær AS fra Tvedestrand som for noen år siden tegnet opp dette nye og moderne hyttefelt med stort fokus på å bevare den lokale identiteten gjennom arkitekturen.
Kulturmiljøet langs Sørlandskysten er på vei til å bli ansett som truet fordi det oftere og oftere dukker opp nye utbyggingsprosjekter som ikke tilpasser seg terreng og den lokal arkitekturen, samt hensynet til natur og kulturlandskapsområder.
Sørlandskysten har tusenvis av kulturminner bestående av gamle bygg, ferdselsårer, kulturlandskap, osv, som ikke nødvendigvis er registrerte i Sefrak, beskyttet av plan- og bygningsloven eller fredet etter kulturminneloven. Det ville kostet myndighetene betydelige summer om alt skulle registreres.
Kulturminnene som ikke er registrert har allikevel en verdi. Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping.
I fjor kom arkitekt Kari Due Ulla ut med resultatene fra en masteroppgave rundt stedsutvikling, hvor konklusjonen var at;
“Det vil ha stor betydning for en mangfoldig tettstedsutvikling om kulturminnevernet kommer tidlig på banen, helst før detaljplanleggingen igangsettes. I stedet for protester i etterkant, kan tidlige mulighetsstudier rette oppmerksomheten mot historiske kvaliteter som styrker identitet, særpreg og stedstilhørighet. Visuelle mulighetsstudier kan føre til at kulturminnesektorens synspunkter får en styrket påvirkningskraft.”
Lørdag 4. desember 2021 skrev vi en kronikk som stod på trykk i Agderposten, som også tok opp temaet.
Noen få påstår at vi er i mot utvikling, det er vi ikke. Hjertet vårt ligger i kultur- og bygningsarven. Det vi ber om er at flere med faglig kompetanse får ta del i en positiv og god stedsutvikling tidlig nok til at det faktisk kan få en effekt i form av innspill før prosjektene formes. I dagens vanlige plansaker er ofte prosjektene allerede formet og det skaper store muligheter for interessekonflikter som egentlig burde kunne unngås.
Vi ber derfor myndighetene på alle nivå om å snarest få på plass bedre og tydeligere rammer som gjør at kulturminnevernmyndighetene og eventuelle andre faglige myndigheter involveres mye tidligere enn i dag. Dette gjelder også i prosjekt hvor der ikke finnes registrerte kulturminner i statlige databaser, innenfor de aktuelle planområder.
