Nedre Tyholmen: – Umotivert, skjemmende og fremmed
At trehusene på Nedre Tyholmen mot Pollen ble bevart etter trusselen om riving på 1970-tallet, er noe de aller fleste er glade for i dag. Dette leserinnlegget om forvaltningen av trehusmiljøet på Nedre Tyholmen er skrevet av Hilde Austarheim og Karl Ragnar Gjertsen.
Disse gamle husene gir byen et særpreg og formidler historie der de fremdeles står.
Bevaring er imidlertid en prosess som må fortsette parallelt med at husene skifter eiere og blir tatt i bruk på nye måter, også når de eies av kommunen.
Gjenoppbygging som kopihus
Etter en lang periode med rehabilitering av flere hus på Nedre Tyholmen, brøt det ut brann i 1977.
To av de gamle, nesten ferdig rehabiliterte husene, Løvolds hus, hvor brannen startet, og Andresens hus ble totalskadd.
TYHOLMEN: Andresens hus og rødmalt sjøbod foreviget i 2007. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Etter brannen sto ordføreren fram og erklærte at alt skulle bygges opp som det var. Husene ble gjenoppbygd som kopihus, Andresens hus som ungdomssenteret Kilden i 1979 og Løvolds hus i 1981.
Eksteriørene ble nesten som de var tidlig på 1900-tallet.
Til Andresens hus hørte også en bakgårdsbygning og en sjøbod. Sjøboden var riktignok revet på et tidligere tidspunkt, men det bød seg nå en anledning til å gjenskape den.
Alt ble ikke nøyaktig som det var; det som skjedde nå var at Andresens hus, med bakgårdsbygning og sjøbod, ble gjenreist i betong, av brannvernhensyn. Eksteriørmessig skulle dette se ut som tre ulike bygninger – med kledning av tre – men innvendig skulle de fungere som én bygning.
Derfor fikk bakgårdsbygningen og sjøboden rød farge – slik uthusbygninger vanligvis hadde – mens hovedbygningen ble hvit. Dette er en forståelse som ser ut til å være mistet i dag.
Utvisking av trehusmiljøet
I 2020 ble nabohuset, Statens hus, tatt i bruk som kultur- og ungdomshus med navnet Kulturkammeret, etter at det var solgt til Norgesgruppen og det var inngått avtale med kommunen om langsiktig leie.
Huset er ombygd for sitt nye formål og slått sammen med Kilden. I denne forbindelse ble sjøboden og bakgårdsbygningen malt grå, slik at Kilden og Kulturkammeret flyter sammen visuelt.
I tillegg fikk den grå «sjøboden», eller «pakkboden» mot Pollen et karnapp over Strand kafé.
2015: Statens hus (posthuset) er et av svært få hus i Arendal sentrum som er bygd for offentlige formål. Riksantikvaren vurderte fredning av huset i 2015, men fikk ikke støtte lokalt, og planene ble skrinlagt. Bygningen er tegnet av arendalsarkitektene Ugland & Thorne og sto ferdig i 1961 med posthus, politi og sorenskriver. Bygningen ble rehabilitert på siste del av 1990-tallet. Etatene flyttet etter hvert ut og byget ble kjøpt av Norgesgruppen i 2015. Den rødmalte bakgårdsbygningen til Andresens hus ses til venstre. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Høyre-politikeren Haagen Poppe kritiserte dette i Agderposten 23. mars 2020 og påpekte at denne «lille detaljen», kalt «boksen», ødelegger sammenhengen i bebyggelsen på Nedre Tyholmen. Kultursjefen forsvarte tiltaket i Agderposten 23. juni 2020.
Utsikt mot Pollen
Hun framholdt at det var søkt dispensasjon og at tiltaket også var godkjent av fylkeskommunen.
«Sjøboden» var ikke et autentisk gammelt bygg, og ungdommene måtte få ha utsikt ut til Pollen:
– Jeg er veldig fornøyd med at vi også fra utsiden kan markere at vi har en ny og spesiell aktivitet på innsiden av bygget. For ungdommene inne i bygget gir det mulighet til å se utover Pollen og oppleve bylivet på en helt annen måte.
Dette er kanskje ikke et argument en bruker i andre, sammenlignbare sammenhenger? Kultursjefen forteller videre at det store vinduet har en historisk referanse til den opprinnelige sjøbua, ettersom den hadde hatt en slik luke for å losse varer av og på båter. Fokuset hadde vært «å spille på fortiden og synliggjøre nåtiden», forklarte kultursjefen.
Slik disse fasadene er endret, vil det være mer passende å karakterisere dem som å la nåtiden utviske fortiden.
Også ordføreren forsvarte tiltaket i Agderposten 27. august 2020 og påpekte at kommunen hadde vurdert tiltaket som en mindre fasadeendring på en underordnet bygning, at saksbehandlingen hadde vært god og faglig riktig.
Kopihusenes viktige funksjon
Men er slike detaljer viktige? Kanskje hadde man glemt hvorfor Andresens hus og Løvolds hus ble gjenoppført som kopihus etter at de var gått tapt i brann? Det man da kunne ha gjort, var å insistere på at reguleringsplanen fra 1880-årene fremdeles skulle følges og moderne hus oppføres på branntomtene.
Men heldigvis, i vurderingen etterpå ønsket en å gjenopprette denne delen av den verdifulle trehusbebyggelsen på Nedre Tyholmen. Mange er svært glade for denne avgjørelsen i ettertid.
Husene er ikke autentiske, men kopihusene fungerer i sin miljøsammenheng, og de må forvaltes videre med dette for øyet. De gjenoppbygde uthusene er svært viktige for helhetsinntrykket av det gamle Tyholmen.
Arkitekt Hans Olaf Aanensen, som har jobbet med Tyholmens bygninger og miljø i over 50 år, skriver at den lille, beskjedne bygningen mellom Kilden og det gamle politikammeret på en god måte gjenskaper pakkboden som lå på denne tomten i et par hundre år.
I sitt innlegg i Agderposten 29. september 2020 kaller han det påhengte karnappet for umotivert, skjemmende og fremmed.
Videre oppfordret han kommunen til å fjerne karnappet og reetablere en god fasade mot Pollen.
En alternativ og bedre løsning er å trekke karnappet inn og etablere store porter, slik sjøbodene hadde, for å beholde det utseende disse enkle bruksbygningene hadde tidligere. Slik gjøres det i andre byer når gamle sjøboder skal brukes til nye formål.
VINDU: Sjøbod med karnapp – på nært hold. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Så ble det helt stille, eller …?
En gang – på 1970-tallet – ble trehusmiljøet mot Pollen reddet fra riving av dyktige arkitekter, fylkeskonservator og andre entusiaster. Arendal fikk Europa Nostra-prisen i 1992 for dette godt bevarte trehusmiljøet.
Tyholmens Venners formann Christian Poppe fikk plassen på Nedre Tyholmen oppkalt etter seg i 1993. Dette forplikter! I dag må trehusbebyggelsen, som også må omfatte kopibyggene, forvaltes slik at de ikke svekkes av ren uforstand. Mange små endringer og dispensasjoner fra reguleringsbestemmelsene vil over tid kunne ødelegge det miljøet en ønsket å bevare. Hvor er stemmene for kulturminnevernet i kommunens administrasjon?
Vår ordførers uttalelse i debatten om karnappet etter spørsmål fra Haagen Poppe, var skremmende: Alle private huseiere ville også kunne gis en slik dispensasjon som kommunen her hadde gitt seg selv. (Agderposten 27. august 2020).
Et miljø med store antikvariske verdier er ikke «reddet» en gang for alle – det er for verdifullt til å bli håndtert tilfeldig.
Det virker brutalt å sette vanlige regler for antikvariske områder til side når det gjelder bygg kommunen selv disponerer.
Kopibygg er satt opp for at de visuelt skal støtte opp om et verdifullt kulturmiljø, og endringer av disse må jo betraktes under samme forskrifter som gjelder påbygg og ombygginger av autentiske bygg.
NYOVERHALT: Kilden og Kulturkammeret i dag. «Postrytter« av Arne N. Vigeland, er bevart på husets fasade, men nye firmaer som nå holder til her, har ikke holdt sine logoer i respektfull avstand til kunstverket. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Hvor var fylkeskommunen?
Arendals kultursjef henviste til godkjenning fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ganske riktig et overordnet ansvar for kulturminnevern og kompetanse på området.
De la vekt på at Endresens hus, med bakgårdsbygning og sjøbod, er kopier og ikke kulturminner.
De la kanskje også vekt på at Arendal kommune selv er pliktig til å ta vare på sine kulturminner – og i dette tilfelle sine kulturmiljøer.
Kommunen har selv vedtatt en reguleringsplan for Nedre Tyholmen, en plan som i dette tilfelle kalles en verneplan, fordi formålet er å verne denne delen av byen mot uvettige inngrep. Kommunen skal også forvalte denne reguleringsplanen – og hvem burde være den første til å holde rådmannen i ørene når det gjelder å passe på verneverdige kulturminner i kommunens eie, andre enn kommunens kultursjef!
Konklusjon
Det gode med denne saken er at uerstattelige verdier ikke er gått tapt, og at det som er ødelagt kan gjenopprettes.
Det som er sterkt beklagelig er at forståelsen for det totale kulturmiljøet på Tyholmen ikke er til stede i større grad internt i Arendal kommune slik at fadeser som dette unngås og rettes opp straks.
VED POLLEN: – Å kutte rødfargen på «sjøboden» og på bakgårdsbygningen gjør miljøet flatere og mindre historiefortellende. Karnappet på «sjøboden» ser smakløst og fremmed ut i denne sammenhengen. Om en ønsket en åpning mot Pollen, kunne for eksempel en dobbelt, utslående port med glass i åpningen være en riktigere tilpasning, slik man gjør i andre byer der gamle, autentiske sjøboder tas i bruk til nye formål, skriver Gjertsen. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Det er oppsiktsvekkende at kommunen gir seg selv lov å bryte reglene som gjelder for bevaring i byens best bevarte og eksponerte trehusbebyggelse.
Vi vil oppfordre kommunen å se på nytt både på bruken av farger og utforming av vindu – og søke å finne bedre løsninger.
Det er viktig å huske på at by- og bryggemiljøet rundt Pollen tilhører oss alle – oss som bor her, jobber her og ferdes her – og at miljøet også blir satt stor pris på av tilreisende og sommerturister. Det koster lite å tenke seg om to ganger før en bidrar til forflating av de antikvariske miljøene.
