Merknader til forslag til kommuneplanens arealdel i Arendal kommune, 2023-2033.
Vi har i dag sendt følgende høringssvar i forbindelse med 2. gangshøring rundt ny kommuneplan (arealdel) for Arendal kommune:
Det vises til deres brev av 27. januar 2023 med varsel om andregangs offentlig ettersyn og høring av forslag til kommuneplanens arealdel i Arendal kommune for 2023-2033. Frist for innspill er satt til 12. mars 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Arendal kommune opplyser at det ikke legges opp til nye innspill, kun merknader til justert planforslag.
Vår konklusjon: Tusen takk til kommuneplanusvalget i Arendal kommune som har gjort en fantastisk jobb med forslag til kommuneplanens arealdel for 2023-2033. Vi er takknemlige for de endringer som dere har gitt kulturminnevernet støtte i. Etter ny grundig gjennomgang har vi noen få viktige punkter til som ønskes gjennomgått i håp om at planverket blir enda tydeligere, nye hensynssoner blir lagt til, og slik at interessekonflikter begrenses i saker som berører kulturminneinteresser.
PLANBESKRIVELSE:
Vi har følgende kommentarer til planbeskrivelsen:
PUNKT 6.2:
Kjempeflott at bærekraftsmålene har fått stort fokus. Allikevel mener vi at også FN’s Bærekraftmål nummer 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon. Under dette målet mener vi at spesielt mål 12.b) som sier «Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter», og mål 12.5 er viktig at blir tatt med.
I mål 12.5 står det at «Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk». De fleste tenker ikke på gjenbruk av bygg her, men gjenbruk av bygninger og kulturminner er også et godt miljøtiltak. Vi viser i denne sammenheng til en studie fra SINTEF avsluttet i 2020. Her står det blant annet at «Gjenbruk av eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp».
I den sammenheng kan det være viktig å avklare bygg som står tomme og istedenfor at huseier lar de fortsetter å forfalle. Her kan kommunen i samarbeid med andre komme inn som en viktig aktør for å motivere eier til å selge til nye eiere som ønsker å gjenbruke og bevare bygget/kulturminnet.
Det kan om kommunenplanutvalget mener det er riktig være aktuelt å også legge til dette under punkt 7.12 - «Boligreserve i Arendal kommune» og/eller punkt 7.16.1 «Spredt boligbygging».
Det er også viktig at plan- og byggesaksavdelingen bruker retningslinjene i TEK17 til det fulle. Denne forskriften anses oftest kun som «Ja-loven», men der finnes muligheter miljøhensyn i kapittel 9.
Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).
TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.
PUNKT 6.5.4 :
Her mener vi det også vil være naturlig å legge til:
PUNKT 6.8:
Kjempeflott at «Kommunedelplan for bevaring» er tatt med, tusen takk!
PUNKT 8.3:
Innspill 22 - Knubben:
Takk til Kommunedirektøren som anbefaler at det ikke gjøres endringer i kommuneplankartet og at det legges opp til et nedskalert prosjekt. Med sin plassering bør dette kulturminnet innlemmes i eksisterende hensynssoner rett ved.Innspill 104 - Tangen:
Vi har gitt høringsinnspill i plansak her. Men vi ber om at kommuneplanen sikrer at prosjektet får god stedstilpasning til alle de viktige kulturmiljøene rundt. Det bør derfor stilles tydelige krav om dette i prosjektet, slik som at uttrykk, takform, materialvalg og farge blir tydelige krav. Dette er viktig for å sikre at beboere og besøkende fortsatt vil oppleve at de er på Sørlandet og ikke et «hvorsomhelst» sted. Sterke kontraster/brudd må unngås.
I konsekvensutredningens punkt om kulturminne/miljø er punktet avmerket som gult men med tekst «middels negativ konsekvens», her bør fargen endres til oransje slik at det er tydelig at det er middels negativ konsekvens. Vi har kommet med høringsvar i planprosess.
PUNKT 9.6 og 9.10:
Tusen takk for at Torbjørnsbu gård er lagt til som hensynssone bevaring og for at Arendal sentrum nord er inkludert som H_570_1.
Punkt 8.1 i planbeskrivelsen sier at det spesielt er etterlyst nye områder som hensynssoner bevaring, vi ber derfor om at også følgende kulturmiljøer legges til som hensynssone bevaring, et billig og lite ressurskrevende tiltak:
Bota:
Allerede registret, men vi ber om at H570 sonen utvides mot nord/nordøst, da silhuetten/åsen er en del av forståelsen av selve kulturmiljøet uthavnen Bota når en kommer sjøveien. Dette kan enkelt og billig gjøres, i påvente av en eventuell reguleringsplan.Kokkeplassen (Eiendommene 305/962, 305/898, 305/1097, 305/455, 305/1040, 305/978, 305/982, 305/849, 305/526, og 305/108 (Kokkeplassen) vest for Vesterveien (rundt det freda kulturminnet Kokkeplassen).
Trommestad (Gamle Sandvigvei 102-106)
Husmannsplassene Folåsen (Bjornessveien 333 og 335), Soleglad (Assæveien 255), Kjenna/Tjenna (Løddesølveien 101), Fogdemyr (Fogdemyra 99).
Færvik kirke.
Ytre Møkkalasset fyr.
Austre Moland kirke, Brekka og Moland prestegård.
Engene kirke.
Knubben badeanlegg.
Store skottholmen og Lille skottholmen.
Sagholmen.
Ryttersvik og Sanden.
Engene/Engeneveien ved Hølen.
Kjørviga (Tromøya).
Hasteinsund (Østre Tromøyvei 867, 871, 873, 877, 879, 883, 885)
Ugland og Midtstøl.
Heggedalveien 10
Roligheten til Steina (Nordheimveien 25, 27, 31, 33, 35, 53, 59, 61, 69, 71, 75, 116 - 135)
Inkludere hele Slaabervig i eksisterende hensynssone.
PLANBESTEMMELSER:
Først vil vi takke Kommuneplanutvalget for å ha lyttet til flere av våre endringsønsker, samt for forklaringene for hvorfor andre ting ikke er hensiktsmessig at legges til. Vi beklager om vi til tider har opplevdes noe pågående rundt enkelte utfordringer (slik som nye bestemmelser i rekkefølgekrav), men noen punkter mener vi er så viktig at en må se grundig rundt hvordan utfordringer kan løses. Vi har etter ny grundig gjennomgang derfor kommet med nye forslag som vi mener løser utfordringer tidligere diskutert på et annet vis.
Siden lovverket ikke tillater at man går i detaljer rundt utforming i bestemmelsene, mener vi det er viktig at enten:
Fylkeskommunens kulturminnevernseksjon gis mulighet til å bli hørt i alle byggesaker slik de har bedt om.
Kommunen viser til at retningslinjer gitt i «Kommunedelplan for bevaring, 2002» er gjeldene for hensynssoner bevaring (H_570).
Kommunen i dialog med kulturminnevernet lager en byggeskikksveileder slik at det blir enklere for huseiere, utbyggere, forvaltningen, og andre å forstå hva som blant annet er «lokal byggeskikk».
Forøvrig har vi følgende kommentarer til planbestemmelsene:
KAPITTEL 1:
Tusen takk for at «takform» ble tatt med i punkt 3.1.
KAPITTEL 3:
Punkt 1.1 - LNF:
Er det i første punkt mulig at setningen kan bli slik?
«Ny landbruksbebyggelse skal tilpasses, så langt det er driftsmessig forsvarlig, lokal byggeskikk inkl. materialvalg, tun, landskap, og terreng.»Punkt 2 - Bruk og vern av sjø:
Ønsket her var å sikre at man ikke får noen som utnytter systemet ved for eksempel være svært kreative i tolkningen. Men vi ser poenget med ordlyden Kommuneplanutvalget har kommet med og takker for forklaringen.
Kunne det istedenfor i andre avsnitt si?
«Områder avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag skal sikre allmennhetens ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsinteresser. Utover disse hensyn er kun følgende tiltak er tillatt: »
KAPITTEL 4:
Punkt 4.1 - Kulturmiljø:
Siden en ikke kan være detaljert her, lurer vi på om en kan vise til «Kommunedelplan for bevaring, 2002» som gir retningslinjer for tiltak i siste del av planen?
Hvis ikke håper vi at rådgivere i plan- og byggesaksavdelingen får nødvendig opplæring for å øke forståelsen. Dette kan om ønskelig gjøres med bistand fra kulturminnevernet. Kommunen bør også i dialog med kulturminnevernet få laget en byggeskikksveileder for huseiere, forvaltning, andre, som kan skape større forståelse for kulturarven og ønsket om å bidra med å bevare/videreføre den.PKT. 2: Her bør ordet «dokumentert» fjernes eller forklares tydeligere. Her kan forvaltning, huseiere og andre helt ubevisst tolke bevaringsverdig feil. Om forvaltning på ulike plan ikke har registrert noe annet, vil det kun være kulturminner fra før år 1900 som er registrert/dokumentert. Bygg fra etter år 1900 kan også være viktige kulturminner og siden denne delen av planbestemmelsene gjelder for hensynssoner bevaring (H_570) mener vi helheten allerede er vurdert som bevaringsverdig og derfor bør ordet «dokumentert» fjernes.
PKT. 2: Her bør også ordet «takform» komme med da dette er en viktig del av helheten og forståelsen av det aktuelle kulturmiljøet.PKT 6: Her bes det om at følgende endringer/tillegg gjøres: «Nye boliger skal i karakter, størrelse form (volum, proporsjoner, takform og høyde), materialvalg, farge og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse.» . Spesielt i hensynssoner bevaring må det kunne stilles tydeligere krav slik at svært kreative begrunnelser begrenses.
NYTT PUNKT: For å unngå sterke brudd/kontraster mellom det som er innenfor og det som er utenfor en hensynssone bevaring, bes det om at man legger til et nytt punkt som sier:
«I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet».
Dette er et argument som Riksantikvaren bruker i forvaltningen av kulturmiljøene i NB!-områdene, men er like viktige også i forvaltningen av andre kulturmiljøer av regional og lokal verdi.
I tillegg mener vi det er mulig å tolke Pbl. §11-8 tredje ledd, punkt c) andre ledd (randsonen til …) med analogi fordi vi her snakker om samme typen hensyn som gjør seg gjeldene for både Riksantikvarens NB!-områder og freda anlegg, som alle er kulturmiljø med høy nasjonal verdi.
Skal kulturmiljøene ha en opplevelsesverdi er det viktig å ikke skape sterke brudd/kontraster i randsonene. Vi mener også at Pbl. §29-2 første ledd gir et argument for å tillate et slikt punkt.
Dette er heller ingen «skal» regel, noe som gir muligheter for å kommunen å drøfte annerledes i særskilte tilfeller.
Om Kommuneplanutvalget ikke mener Pbl. §11-9 pkt. 7 hjemler et slikt punkt, kan det vurderes lagt til i Pbl. §11-9 pkt. 8 (herunder bestemmelser om miljøoppfølging og - overvåkning) eller annet sted?NYTT PUNKT: Med intensjon om å begrense interessekonflikter i større prosjekter ønskes et eget punkt som sier noe slikt:
«Der reguleringsplan kreves innenfor og i randsonen til hensynsone skal det holdes forhåndskonferanse. Kulturminnevernet v/fylkeskommunen eller andre representanter for kulturminnevernet skal gis mulighet til å delta i forhåndskonferansen for å avklare rammer og innhold jf. Pbl. §21-1. Planprosess kan ikke starte jf. Pbl. §12-6 første ledd, Pbl. §12-11 tredje setning, og Pbl. §29-2 siste setning før innspill er hensyntatt. Kulturminnevernets kommentarer med tanke på bevaring, størrelse og stedstilpasset utforming skal være hensyntatt.»
Kommuneplanutvalget må gjerne endre på språket her, poenget er å betydelig begrense unødvendige interessekonflikter og tapet av kulturmiljøverdier. Viktig i denne sammenheng er også hensynet til miljøet ved at slik dialog i større grad kan bidra til gjenbruk istedenfor å rive/kaste. Viser her til SINTEF studien og mulighetene som ligger i TEK17 kap. 9 rundt krav om klimagassundersøkelser.
Om Kommuneplanutvalget ikke mener Pbl. §11-9 pkt. 7 hjemler et slikt punkt, kan det vurderes lagt til i Pbl. §11-9 pkt 8 (herunder bestemmelser om miljøoppfølging og - overvåkning) eller annet sted?
Agder fylkeskommunes kulturminnevernseksjon har i sitt høringssvar bedt om at de får oversendt alle byggesøknader for høring, det er et signal om samfunnet må jobbe med å begrense unødvendige interessekonflikter. Studier viser også at tidlig involvering av kulturminnevernet har stor betydning for mangfoldig tettstedsutvikling og bidrar til å minske interessekonflikter.NYTT PUNKT: I uthavner og kulturmiljøer langs kysten har vi fått tilbakemeldinger om estetiske hensyn som plager de helårsboende og er skjemmende i en hensynssone bevaring når de fritidsboende drar hjem og der er liten aktivitet.
Lov om havner og farvann §14 setter krav til tillatelse til tiltak som kan påvirke ferdselen i farvann, slik som fortøyningsbøyer. Det finnes mange fortøyningsbøyer (med skrikende farge) langs kysten og mange helårsboende opplever at det påvirker ferdselen og helårssamfunnet i hensynssonene negativt når farvannet i de bevaringsverdige kulturmiljøene er fulle av fortøyningsbøyer uten båter, store deler av året.
Fritidsboligeierne skal selvfølgelig ha muligheten til å fortøye sine båter, men for å skape en bedre løsning burde man se på en løsning med krav om moringsliner uten bøyer (en moring som er under alle bøyer, med synkeline inn til brygga i stedet for innom en bøye). Disse gjør samme nytten, men synes ikke og er heller ikke i veien for de som ferdes langs vann.
Det bes derfor om at det i bestemmelsene for hensynssoner bevaring legges inn en egen bestemmelse om akkurat dette. Om de ikke kan legges til her, kan dere foreslå de lagt til i retningslinjene for «Kommunedelplan bevaring, 2002»?
SAMMENDRAG:
Vi ønsker å rose Arendal kommune for flott arbeid med kommuneplanens nye arealdel for 2023-2030. Vi har opplevd interesse og nysgjerrighet fra Kommuneplanutvalget, samt gode begrunnelser når vi har kommet med forslag som er godt ment men ikke kan hjemles lagt til. Dette takker vi for!
Derfor har vi heller ikke så mye å kommentere i denne 2. gangshøringen. Men noen punkter har vi etter ny grundig gjennomgang, og det går hovedsaklig på tydeliggjøring rundt hva kulturminner og gamle bygg kan bidra med i bærekraftsmål sammenheng, samt viktigheten av å tenke helhet om en ønsker å bevare sitt unike særpreg i «Sørlandsidyllen».
Siden forrige høring har Arendal i år blitt kåret til et av 13 steder i verden som bare må besøkes, og her nevnes bygningsarven gjennom «…a clapboard paradise». En fantastisk, men ikke overraskende, anerkjennelse over verdien av de særpregede kulturmiljøene og alle menneskene i regionen vår. En slik fortsatt anerkjennelse er avhengig av forståelse for kulturarven og tydelige gode rammer i planverket.
I tillegg har vi kommet med forslag som vil kunne begrense interessekonflikter, samt forslag til nye kulturmiljøer som burde være representert på listen over hensynssoner bevaring H_570, noe Kommuneplanutvalget har etterlyst. Vi håper derfor at våre bidrag og siste innspill blir hensyntatt og lagt med i ny kommuneplan.
Vi takker for muligheten for å kommentere forslaget til kommuneplanens nye arealdel. Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny arealplan er endelig vedtatt.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
