Merknader til detaljreguleringsplan for boligområde Borøya, gnr. 75 bnr. 34 i Tvedestrand.

Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med detaljregulering for boligområde Borøya, gnr. 75 og bnr. 34 i Tvedestrand kommune.


Det vises til deres brev av 14. oktober 2022 med varsel om høring og offentlig ettersyn av dptaljreguleringsplan for boligområde Borøya, gnr. 75 bnr. 34, i Tvedestrand kommune. Frist for innspill er satt til 26. november 2022. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet, og vi har i dag over 8000 medlemmer. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Deres varsel opplyser at formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligområde for syv boligtomter innenfor deler av eiendommen gnr/bnr 75/34 på Borøy. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Bertinussen Eiendom AS.


RAMMEVERK:

Planområdet er i gjeldene kommuneplan vist som framtidig boligområde. Området har vært avsatt til dette formålet gjennom flere rulleringer av kommuneplanens arealdel. Området ligger like utenfor 100-meters beltet til sjø.

Dette betyr etter vår mening ikke at der ikke finnes andre interesser som bør hensyntas. Der finnes arkeologiske kulturminner innenfor planområdet som er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Videre ligger planområdet helt på grensen og i randsonen for Kommunedelplan for kystsonens byggeområder KDP 15 Sia, Gården (side 15 av 47). Dette må få stor betydning for rammene som settes rundt utforming av ny bebyggelse.

Videre sier målsettingene for kommunedelplanen (samfunnsdelen) blant annet at kommunen vil ha godt bevarte bygningsmiljø og kystkulturmiljøer, samt varig vern ved bærekraftig bruk av de viktigste strandsoneområder.

I kommunedelplan for kystsonens byggeområder 2011-2023 står det blant annet følgende i planens bestemmelser:

Retningslinjer til; §11-9 sier blant annet:

  • 2.0 Den nye bebyggelsen må underordne seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, volum, stedlig byggeskikk, grad av utnytting m.v., og må kunne benytte seg av teknisk eksisterende infrastruktur og transportsystem.

  • 3.0 Utbygging bør bare tillates på arealer som ikke har verdi for andre formål som blant annet landbruk, friluftsliv, biologisk mangfold og kulturmiljø. Der det tillates videre bygging på arealer som allerede er delvis utbygd, bør allmenne turveier og friarealer innpasses, og det må unngås tiltak som kommer i konflikt med:

    Ferdsel langs sjø og vassdrag.
    Leikeplasser og balløkker
    Badeplasser og atkomst til disse
    Grønne lunger og grøntområder
    Kantvegetasjon langs vassdrag
    Eksisterende bebyggelse og kulturminner

Siden planområdet ligger på grensen og i randsonen til område KDP 15 Sia Gården, mener vi derfor at det må legges ekstra hensyn til utforming og tilpasning til den lokale bygningsarven på Dyngøy og Sia.


PLANBESTEMMELSER:

På grunn av planområdets beliggenhet så nær det svært betydningsfulle kulturmiljø på Dyngøya og Sia, samt kommuneplanens mål for disse områdene, må det komme frem gode rammer i utbyggingsprosjektets planbestemmelser. Vi ber derfor om at man gjør følgende endringer/ tillegg til planbestemmelsene:

  • 2.3 Fellesbestemmelser:
    Det er tillatt med inngrep mellom byggegrense og kjøreveg f_SKV2 for å etablere atkomst og en hensiktsmessig terrengutforming mellom den enkelte tomt og kjøreveg.
    Det tillates ikke flatsprengning av hele boligområdet, men man skal i størst mulig grad bevare trær og fjellknauser som ikke berøres direkte av plassering av bygninger og vei.

  • 3.1.1 Bebyggelsestype (pbl §12-7):
    Innenfor BFS1 skal det oppføres frittliggende småhusbebyggelse. Det tillates maks 7 nye boenheter.

    Grad av utnytting per tomt er BYA=200m2.

    Maks mønehøyde fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bolighus = 8,0 meter.

    Kotehøyde på første hovedetasje = H01, er påført plankartet for hver tomt. Det er en justeringsadgang på +/- 0,5 m på angitt kotehøyde.

    Det er tillatt å oppføre forstøtningsmurer i tomtegrenser mellom alle tomtene. Synlig del av forstøtningsmur kan være inntil 2,0 m, og skal oppføres i naturstein

    Tomtene 5-7 kan bygges med underetasje (U). Det er tillatt med forstøtningsmurer på utsiden av innregulert byggegrensene på tomtene 5-7. Synlig del av forstøtningsmur kan være inntil 2,0 m, og skal oppføres i naturstein

    Krav til parkeringsdekning pr. boenhet: Det skal etableres minimum 2 p-plass for personbil.

    Utforming av boliger og garasjer skal følge følgende rammer:

    • Generelt: Bygingene skal alle ha mindre variasjoner i form, volum, skala, høyder, fasadeuttrykk og farge, slik at man viderefører den særpregede, unike og tradisjonelle stedlige byggeskikken/ utformingen. En skal tilstrebe å bruke kortreiste materialer og lokal/ regional arbeidskraft i bygningsperioden.

    • Tak: Bygningene skal ha saltak med en takvinkel mellom 37 og 42 grader. Tak skal tekkes med røde eller svarte teglstein. Alle boliger skal ha pipe.

    • Fasade: Bygningene skal ha kledning av tre. Materialene bør ha en stor andel av kjerneved.

    • Farge: Bygningens kledninger skal males i tradisjonelle farger for området rundt. Ubehandlede trefasader tillates ikke.

    • Vinduer: Vinduene skal være av tre og god kvalitet, og hvert boligbygg skal ha minimum seks vinduer med gjennomgående sprosser.

  • 3.1.3 BUT 1 - Uteoppholdsområde:

    Område f_BUT1 er regulert til felles uteoppholdsareal. Området er felles for alle boenhetene innenfor planområdet.

    Uteoppholdsarealet skal fungere som lekeplass og møteplass for alle beboerne

    innenfor området. Minimum 70 m2 av område f_BUT1 skal opparbeides på planeringskote-PL +28,0, med justeringsadgang på +/- 1,0 m på angitt kotehøyde. Området skal etableres som lekeplass med minimum 3 ulike typer utstyr til lek og aktivitet for barn. Det skal etableres sitteplasser og bord til voksne og barn.

    Man skal i størst mulig grad bevare steinmurer innenfor område BUT 1 og om mulig forsøke å ikke flatsprenge kolle og andre naturlige fjellknauser.

  • 3.3 Landbruks- natur- og friluftsformål

    LF1-LF2 er regulert til områder for friluftsformål. Det skal ikke foretas naturinngrep i dette området, og spor etter menneskelig aktivitet som steingjerder og steinrøyser skal ikke ødelegges, flyttes, forandres eller på annen måte utilbørlig skjemme disse kulturminnene.

  • 4.2 Hensynssone H570_1:

    H570_1 er regulert til bevaring av kulturmiljø. Innenfor området er det en ruin av sommerfjøs (ID278778). Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre eller på annen måte utilbørlig skjemme det bevaringsverdige kulturminnet eller framkalle fare for at dette kan skje.

    Tiltakshaver skal bekoste permanente informasjonsskilt (utformet/laget i samråd med Agder fylkeskommune) i metall som forklarer hva kulturminnene innenfor planområdet består av og at det innenfor disse hensynssonene er forbud mot å ødelegge, flytte, forandre eller bygge oppå.


AVSLUTNING:

Tiltakshaver skal ha skryt for å ikke ha fullført skisser for bygningsmassen, men avventet med detaljerte skisser frem til planprosessen er ferdigstilt. Fortidsminneforeningen mener Sørlandet, inkludert Tvedestrand, fortsatt har et særpreg som gjør en unike. Ønsket om å få uthavnene inn på Verdensarvlisten gjør at en må tenke større, ikke kun på den enkelte uthavnen.

Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» gjør oss stolte og det skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. Også FN’s bærekraftmål punkt 11.4 sier at man skal styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden. Nasjonale føringer for kulturmiljøer slik som planområdet her har gått bort fra kontraster, og til å mer tilpasse seg stedlige forhold.

Planområdet ligger helt inntil Kommunedelplan for kystsonens byggeområder KDP 15 Sia, Gården (side 15 av 47). Vi opplever at Tvedestrand kommune i sitt overordnede rammeverk vil at den lokale byggeskikken skal videreføres i nye tiltak.

Som merknadene våre ovenfor viser er vi spesielt bekymret for den manglende tilpasningen i nye boligprosjekter og utbyggingen nær strandsonen/100-metersbeltet og hensynssoner for kulturmiljøer. Om våre punkter ovenfor integreres kan dette prosjektet bli et meget godt eksempel på god tilpasning og videreføring av stedlig byggeskikk, noe vi tror både markedet selv ønsker, men også fastboende og besøkende. Om dette ikke tydeliggjøres i planbestemmelsene som her har man liten kontroll på hva som bygges. Vi ber derfor om at våre kommentarer blir hensyntatt og tillagt slik at Tvedestrand og Sørlandet forblir særegent og unikt.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere denne reguleringsplanen for Borøya (Gnr. 75 bnr. 34) i Tvedestrand kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny reguleringsplan er endelig vedtatt.


Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder


KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling

 
Forrige
Forrige

Merknader til oppstart av detaljreguleringsplan for Knubben i Arendal kommune.

Neste
Neste

Merknader til oppstart av detaljregulering - Detaljplan for Hylleveien 7 og 9, Arendal