Lillesand sentrum - fest eller pest?
Aldri har presset på Lillesands bygningsarv innenfor vernesonen vært større. Forflatning av byens bygde kvaliteter trues nå mer og mer av utbyggere som er mer opptatt av økonomisk gevinst enn utvikling gjennom respektfullt vern. Den veien å gå vil ikke gagne Lillesands som attraktivt historiefortellende sentrum, hverken på kort eller lang sikt. Jeg er dypt bekymret!
Hete byggeprosjekter for tiden er blant annet Strandgata 10, tomannsboligen foran Frikirka, Lillesand Sparebanks utvidelse og Kjetil Moes plass.
Utbygger med Frikirka som nabo
Det er ikke overraskende at utbyggerfirmaet først og fremst ønsker å fjerne Akasjen, det over 100 år gamle treet foran kirka. Den må bort for å kunne utnytte eget byggeareal maximalt. Fortetning er bra der det gjøres med respekt for det bestående og ser det i et helhetlig perspektiv. Det er ikke gjort i denne saken. Verneområdet i byen vår skal ikke lide for at utbyggerfirmaet mister den ekstra gevinsten tomannsboligen utvilsomt vil gi. Kirkebygg bør ha luft rundt seg og ikke bli liggende klemt helt inn til det omsøkte nybygget. Gjelder ikke 4 m til nabogrense i denne saken?
La Frikirkas fasade fortsatt ligge godt synlig slik den gjør i dag og for all del la Akasjen stå og blomstre så lenge den kan. Deretter kan det plantes en ny Akasje her. Avleggere finnes i parken ved museet. Vis respekt i vernesonen!
Lillesand Sparebank
Dere er på rett vei, men trenger å tone ned fasaden mot vest. Jeg er ikke imot utbygging, for den som måtte tro det, men forventer respekt når nytt skal integreres i det gamle. Med en så sentral beliggenhet som dette har dere et ekstra ansvar. Rett over gata for Frikirka ligger det et lite hus med litt skråstilt fasade. Hva med å hente inspirasjon fra dette huset? Jeg ønsker meg også en enkel modell av det som nå ønskes oppført. Da kan vi komme innom banken for å se. Ikke alltid like lett å lese tegninger gjengitt i avisen. Lykke til!
Ketil Moes plass
Å ta på alvor utspillet til utbygging av Ketil Moes plass slik det presenteres i Lillesands Posten fra kommunelege og ordførerkandidat Tor Erling Engemyr 11 nov.22, har jeg svært vanskelig for. Heller ikke mulighetsstudiet han har fått levert fra - GRØNN Prosjektering Esben Gundersen. En så lite tilpasset plan midt i smørøyet av vårt sentrum regulert til spesialområde BEVARING skal en lete lenge etter. Usjarmerende, kjedelig og alt for høy utnyttelse. Med dette innspillet for bedre å komme i posisjon for å bli vår neste ordfører har jeg bare dette å si.
Lege, bli ved din lest!
Mitt ønske for Ketil Moes plass
I mange tiår har jeg gremmes over hvordan dette området midt i sentrum ser ut. Hus er revet bilene har dominert plassen og gjort hele kvartalet utflytende. I tillegg har Brandius hus fullstendig ”mistet ansikt” ved at alle vakre detaljer og hjørnedøren er fjernet og skjemmende tilbygg er ført opp. Bygget kan ikke rives, men trenger sårt å få verdigheten sin tilbake.
Tenk om vi sammen kunne få dette området til å leve igjen. Bli hjertet i byen vår. Skissene du ser er av fasadene til de bygningene i Vestre- og Østregate som ble revet på slutten av 50-tallet. De er tegnet av sivilarkitekt Ole I. Bording, i forbindelse med boken HUS til BRY som jeg gav ut i 2018. På en mesterlig måte har han formidlet mine ønsker og tanker ved å rekonstruere fasadene etter gamle Lillesand-bilder. Reguleringsforslaget er også tegnet av ham. Ved å bygge opp igjen denne bygningsmassen og binde bygningene sammen er volumet stort nok til å romme f.eks. Blindleia Legesenter. Dersom ikke det er aktuelt kan det være butikker i 1 etg. og leiligheter i 2.etg. Slik tradisjonen var i Lillesand i «gamle dager». I underetasjen kan det være parkering og lagerboder. Jeg er helt enig i at vi trenger å legge til rette for et trivelig sentrum. På Ketil Moes plass viser skissen at det i tillegg til butikker og boliger kan det bli kafé, lekeplass, torghandel og grønn lunge igjen, men hvordan få dette til?
Arena for læring
Min tanke er at de bygningene som ble revet, nå bygges opp igjen så nær originalen som mulig. En av dem, den mot Østregate, med laftekasser. Alle med høvlet panel og vinduer i kjerneved, og alt males med linoljemaling. Aller helst gammel rød teglstein på taket. Dette kan gjøres som et lærested med fokus på gamle håndverksteknikker og tradisjon. Da vil unge håndverkerne i Lillesand slippe å reise til andre steder for å lære, de vil også få respekt og kunnskap når det gjelder restaurering av gamle hus i kommunen. Dette kan gi dem et ”sertifikat”, en godkjenning for at de har nødvendig kunnskap når arbeider på bygningsarven vår skal utføres.
Å lafte opp minst en av bygningene vil ikke forsinke arbeidet. Laftingen kan foregå i en hall mens grunnarbeidene pågår. Deretter er det bare å reise huset. Denne måten å gjøre det på tilfredsstiller også Riksantikvarens krav når det gjelder til pasning til omgivelsene, og de anbefaler byreparasjon etter brann eller rivning.
At noen vil starte diskusjonen om kopiering kontra kontrast, er jeg ganske sikker på. Da har jeg dette å si: Lillesand sentrum er ikke stort, derfor er det veldig sårbart når nye bygg skal reises. Tålegrensen er allerede nådd, det har vi flere eksempler på. I dette tilfellet snakker vi om å fylle igjen hull der de gamle bygningene sto. Da må det etter mitt skjønn kunne forsvares å lage tilnærmet kopier. Når det i tillegg kan være en arena for læring og skape ekstra trivsel og handel, da er alle vinnere.
Området skriker etter hjelp. Seksti år som parkeringsplass bør være nok. Det er på tide at vi tar dette sentrale område tilbake til folket.
Skal vi lykkes i arbeidet med godt vern og god utvikling av Lillesand må langt flere bry seg om temaet. Vi har de siste 30 årene fått mange nye innbyggere i kommunen. Dyktige lærere, personer ansatt i kommunen og politikere. For å kunne ta gode valg nå og i årene som kommer må det fokuseres sterkt på kunnskap om byens historie samtidig med at vi ser for oss fremtidige behov og løsninger. Valg som styrker og verner den bygde kulturarven slik at den kan være med å skape trivsel, trygge arbeidsplasser og tiltrekke seg interesserte besøkende. Det fortjener de som i generasjoner har skapt vakre Lillesand – og ikke minst de som skal overta arven. Lenge leve et godt bevart Lillesand.
Takk til fylkeskommunen som gjør et grundig arbeid når byggesaker sendes dem til uttalelse.
KULTUR-ARV aktivist,
Else Sprossa Rønnevig
