Vi må snakke om farger, nå!
Vi hadde i går følgende leserinnlegg på trykk i Agderposten, og det er gjengitt her i sin helhet:
Hvorfor legger flere av kystkommunene fortsatt føringer på at nye bygg skal være grå, brune, eller farget mørke? For oss i Fortidsminneforeningen som frivillig jobber for å bevare og videreføre de særegne og vakre kulturmiljøene vi har i regionen er det beklagelig at det fortsatt lages føringer som ikke tillater å videreføre farger som har kulturhistorisk forankring.
Felles for de fleste kystkommunene er at de i kommuneplanene sine uttaler at særpreget og bærekraftsmålene er viktige verdier som de ønsker å videreføre. Allikevel går flere kommuner stikk i mot dette ønsket, ved at de i lengre tid har satt krav til utbyggere om at den nye bygningsmassen skal være grå, ubehandlet, brunbeiset eller mørk, med en begrunnelse om at det vil samspille bedre med naturen og at en ikke vil konkurrere med den historiske bygningsmassen rundt.
Intensjonene er kanskje gode, men en slik ny bebyggelse blir jo nettopp den som konkurrerer og blir stående i kontrast til det som var der først og det som er hele vår landsdels varemerke, nemlig en sørlandsidyll full av farger og liv. At Sørlandet er attraktivt vet vi alle, men det synes absurd å tro at man klarer å skjule økt bebyggelse ved å kreve at den skal ha grå, brun eller mørke farger.
Fortsetter vi slik blir sørlandsidyllen til slutt overkjørt av en grå og trist «hvorsomhelst» bebyggelse. Egentlig burde kystkommunene gjennomgå alle reguleringsplaner og sørge for at kravet om grå, brunbeiset, naturfarget, jordfarget eller mørke farger ble byttet ut med definisjonen «farger som har kulturhistorisk forankring i området» eller lignende. Det ville sikret sterkere tydelighet og gitt flere muligheter der særpreget og variasjonene videreføres.
For man må se på fasadene sammen med bygde og naturgitte omgivelser. Hva kan gjøre området bedre? Hvordan kan stedsidentiteten forsterkes og ikke forringes?
At dette har opptatt kulturminnevernet i Norge finner man blant annet i Riksantikvarens strategi og faglig anbefalinger for by- og stedsutvikling. Dette er anbefalinger som gis forvaltning på alle nivå, men som skal være førende for kulturmiljøer av nasjonal verdi. Her står det blant annet at de har sett eksempler på at kulturmiljøers har mistet sin verdi og betydning fordi nye bygninger ikke har vært tilpasset i utforming, volum, materialer og farger. Fargesetting er nettopp et av punktene som bidrar til å opprettholde et helhetlig miljø.
Bygningers utforming, materialer og farger har også stor betydning for hvordan folk opplever og trives i ulike miljøer. Sammen med historiske spor har dette betydning for stedsidentitet, opplevelse og tilhørighet. For å ivareta og utvikle levbare steder bør stedsintegritet, opplevelsen av kontinuitet, tilhørighet og stedskvaliteter vektlegges i by- og stedsutvikling.
I magasinet «Arkitektur» uttalte Dagny Thurmann-Moe nylig blant annet følgende: «Farger er viktig fordi det har stor påvirkning på hvordan vi har det og hvordan vi oppfatter omgivelsene. Farger er lysbølger og lys er energi som vi mennesker trenger. Farger er derfor viktig både ute og inne. Spesielt viktig er farger viktig i Skandinavia og land langt mot nord. De siste 20-30 årene har arkitekturen egentlig glemt fargene». På spørsmål om hvor norske farger er på vei, sier hun blant annet «Tilbake til historien. Vi opplever en enorm interesse for historiske farger og materialbruk. Vi har gått fra generisk og global, til lokal og stedsspesifikk».
Ingen kan være eksperter i alt, derfor kan en kanskje bruke litt av det historien har lært oss, hva har allerede fungert godt på Sørlandet i de siste par hundre år? Kanskje kan vi lære noe fra disse og måten de har sett på både bygg, miljø og viktigheten av detaljer?
Vi i Fortidsminneforeningen lokalt mener at man kan ta hensyn til både det historiske og moderne, ved å utvikle gjennom bevaring. Om man for eksempel har et bygg med et mer moderne formspråk så er det kontrast nok, en trenger da ikke kontrast også i mangel på kulturhistoriske farger.
Før Sørlandskysten blir en grå og mørk landsdel slik som mange andre «hvorsomhelst» steder, bør fokuset på særpreg og identitet økes og en bør viderefører de kvaliteter som regionen har brukt et par hundre år å bygge opp. Da skaper vi sammen noe som er estetisk bærekraftig og som er mye mer interessant for oss selv og det økende antallet som besøker regionen grunnet sin idyll og kvaliteter. Vil en tenke økonomi er det en slags varemerkebygging som gjør at vi fremstår som unike og attraktive.
Vi håper derfor at en dyktig forvaltning, politikere og arkitekter inn i nye prosjekter og reguleringsplaner som enda ikke er iverksatt, har lyst til å bli med på å videreføre vår regions fantastiske kvaliteter og noe så enkelt som å stille krav til bruk av regionens typiske bygningselementer, slik som blant annet farger med kulturhistoriske forankring.
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
