Ekstra etasje og takterrasse frarådes i Kirkegaten 1 og 3, Pollen i Arendal.

Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3 i Pollen, Arendal - innenfor hensynssone bevaring og Riksantikvarens NB!-område. Hele høringssvaret kan leses her:

Det vises til deres brev av 31. mars 2023 med varsel om igangsetting av planarbeid for Kirkegaten 1 og 3 i Arendal sentrum. Frist for innspill er satt til 5. mai 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Deres varsel opplyser at formålet med planleggingen er å hjemle etablering av en ekstra etasje på de to eksisterende byggene. Det skal være en tilbaketrukket etasje, og med en mørkere farge for å «dempe inntrykket» av den øverste etasjen. For Kirkegaten 1 planlegges det i tillegg  endring av fasade og vindu i 4. etasje. Det planlegges ingen endringer/tiltak på gateplan. Tiltakene som planlegges er å videreføre eksisterende bruk i bygget, med restaurant og forretning i 1. etasje og kontorer i etasjene over.

Vår konklusjon: Planområdet ligger innenfor hensynssone bevaring (H570) og Riksantikvarens NB!-område av nasjonal verdi, hvor hensynet til kulturmiljøverdiene skal prioriteres. Nabobygget fikk så vidt dispensasjon til å bygge på en ekstra etasje i nabobygget i Tollbodgaten 1  for fem år siden, dette selv om tiltaket ble sterkt frarådet fra fagmyndighetene. Det ble blant annet pekt på faren for presedens, noe som ble avvist som en fare, dessverre viser  historien at de vurderingene ikke stemte. Vi finner at foreslått planinitiativ ikke er tilpasset og vil bidra til å endre det offentlige byrom og svekke kulturmiljøverdiene i dette miljøet.  Det er flere tydelige forpliktende rammeverk en må forholde seg til i dette området som går i mot omsøkt tiltak. Følgene omsøkt tiltak vil få for kulturmiljøverdiene er ikke utredet godt nok og skal en vurdere påbygg, må dette gjøres som en felles helhetlig plan for alle bygg rundt Pollen, ikke et og et enkeltbygg. Omsøkt tiltak frarådes derfor sterkt slik saken står. 

PROSESS & PLANDOKUMENTER:

Eiendommen er regulert til sentrumsformål og er belagt med hensynssone kulturmiljø som del av et større område i Arendal sentrum. Eiendommen ligger også midt i Riksantikvarens NB!-område som gir kulturmiljøet status av høy nasjonal verdi. Området ligger også innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme for Arendal sentrum. 

Tiltakshaver er Ferm AS v/Einar Johnsen og Stærk & Co AS står som ansvarlige for planleggingen.

Planinitiativet oppgir at etablering av en ekstra etasje på de to byggene vil få virkninger for naboeiendommer og bygg som grenser direkte inntil planområdet. Videre oppgis det at det vil kunne få visuelle konsekvenser for omgivelsene. Dette er vi enige i og en tur rundt i byen vil bekrefte dette.

Det opplyses videre at «Som for de andre byggene som har denne løsningen, vil utbyggingen på taket bli trukket tilbake fra gesimsen, slik at det blir mindre synlig fra gatenivå. Fasade mot gaten skal også ha en mørk farge slik at denne etasjen blir ytterligere nedtonet. På denne måten ønsker en å tilpasse påbyggene omgivelsene de ligger i.». 

Står man nær bygningsmassen på gateplan vil man selvfølgelig ikke se tiltaket, men fra litt avstand fra fasadeveggen vil tiltaket bli lett synlig og bidra til å svekke opplevelsesverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet. Å bruke mørke farger som et argument for at det nye tiltaket skal bli mindre synlig er et dårlig argument og bidrar ikke til at tiltaket ikke blir synlig. 

Planområdet ligger i et svært trafikkert og mye fotografert bymiljø, et kulturmiljø av høy nasjonal verdi og som i år har fått oppmerksomhet i et av verdens mest populære reiselivsmagasin,

I følge kunngjøringsbrevet datert 31. mars 2023 så oppgis det at det i oppstartsmøtet ble avklart at det ikke var behov for konsekvensutredning etter pbl. §12-3 tredje ledd, jf. §4-2 og forskrift om konsekvensutredning. Dette er vi sterkt uenige i og om Arendal kommune aksepterer at planprosessen får fortsette, må det snarest stilles krav til en konsekvensutredning rundt følgende tiltaket vil få for det offentlige byrom og kulturmiljøverdiene i Arendal sentrum. 

Vi mener tiltaket vesentlige vil påvirke kvalitetene i negativ retning for dette kulturmiljøet og faren dette skaper for presedens for andre bygg i dette og andre kulturmiljø av nasjonal verdi. Det er sterkt beklagelig at Arendal kommune ikke gjorde grundigere undersøkelser og stilt krav før planprosessen ble gitt grønt lys.

Tidligere dispensasjon for Tollbodgaten 1 bør i forbindelse med dette planiniativet nevnes. I forbindelse med søknad om påbygg/takterrasse i Tollbodgaten 1 (nabogården til omsøkt tiltak) ble det 12. april 2018 konkludert med følgende:

Fylkeskommunens kulturminnevernseksjon fastholder at det foreslåtte påbygget ikke bør godkjennes. Det er seksjonens vurdering at kommunen ikke bør godkjenne endringer av gesims- og byggehøyder på bebyggelsen rundt Pollen […].

I denne saken ble også faren for presedens gitt stort fokus fra fagfolkene i kulturminnevernet på fylkeskommunalt nivå. Denne faren ble av ansvarlig søker og Arendal kommune tilbakevist, med blant annet følgende:

 «Vi kan ikke se at omsøkt tiltak vil gi noen tydelig presedensvirkning. Tvert i mot er de fleste bygg rundt Pollen av en slik karakter at de bygningsmessig ikke enkelt kan la se påbygge.». 

At tiltaket ikke skaper fare for presedens er vi jo selvfølgelig helt uenige i, noen dette nye planinitiativet bekrefter. Videre ble det sagt at: 

«Vi mener derfor at det blir en urimelig forskjellsbehandling om man ikke kan tillate at Tollbodgaten 1 kan få et påbygg i samme høyde som det som nylig er godkjent på Markedskraft-bygget og på Nidarå-gården».  

Denne formen for argumentasjon er svært beklagelig og bidrar til å svekke kulturmiljøverdiene over tid. Når kulturmiljøene selv ikke kan snakke, burde forvaltningen og politikerne tatt et verdivalg og vist såpass respekt for de kvaliteter Arendal sentrum har, istedenfor å  bidra til å la seg overkjøre og gjøre det enda verre og vanskeligere å følge opp de planverk som er lagt til grunn for kulturmiljø som her.

FORPLIKTENDE RAMMEVERK:

Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.

I kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 24. mai 2019 står det blant annet under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 følgende:

Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter mht. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale. 

Ny bebyggelse i områdene bør i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer bør ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.

Det bør benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker. 

I nye kommuneplanbestemmelser for Arendal kommune som kommer senere i år synes intensjonen om å styrke den særpregede bygningsarven å stå enda høyere på ønskelisten, derav større fokus på takform.

Kommunedelplan:
I kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt fra mars 2002 står det at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.

Planområdet ligger innenfor sone «Sentrumsnære områder» og område 48. Sentrum. Delplanen opplyser at man fra forvaltningens side trenger bedre redskap for å styre bygningsmessige forandringer som takoppbygging, fasadeendringer, store ombygninger og oppsetting av skilt og reklame. Det fremgår av denne delplanen at område 48. sentrum bør områdereguleres, uten at dette enda er gjort. Det vises til at «Reklame, skilting, takutbygging, store forandringer av 1. etg» er farer/problematikk som må avklares. Vi kan ikke se at disse farene har blitt utredet adekvat. 

Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:

6.3.3.1 Generelt

Ved utbedring og reparasjon av eksisterende bygninger, er det viktig for området at bygningenes stilmessige karakter opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Dette gjelder både bygningens form, materialer, målestokk, proporsjoner og detaljer.

Det er viktig å velge riktige materialer og produkter. Teknisk og stilhistorisk fagkyndige personer kan med fordel kontaktes for vurdering av dette. Det finnes på markedet et stort utvalg av vinduer, dører, profilerte lister, paneler, osv. som gir seg ut for å være «stilriktige», men som ikke bestandig er det. 

6.4 Tilbygg og påbygg til bevaringsverdig bebyggelse

Tilbygging, påbygging og ombygging, herunder også heving, senking eller endring av takflate, bør tilpasses bygningens arkitektur og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon på en god måte. Valgte former og materialer bør være kopier av de eksisterende, eller underordne seg disse. 

Alle nybygde tak bør som hovedregel være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 45 grader. Det bør brukes rød, enkeltkrum takstein av brent tegl. Andre takformen, takvinkler og taktekkingsmaterialer bør bare brukes der de er brukt på bygningen eller kan dokumenteres historisk at de har vært der. 

6.5 Nybebyggelse i bevaringsområder

Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål. 

Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende. 

I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv. 

Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette. 

Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevarings- områder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarealer legges på bakken også ved nybygg. I spesielle tilfeller, og i bymessige strøk, kan mindre balkonger og verandaer brukes dersom de tilpasses bygningskroppen godt. Dette gjelder spesielt for sveitserhus og påfølgende stilarter. 

Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt. 

Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.

6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder

Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes. 

Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet: 

• Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.

Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.

Nasjonale føringer:
Arendal sentrum og planområdet er registrert i Riksantikvaren sitt «NB! - register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. 

Om bebyggelsen rundt Pollen skriver Riksantikvaren uttalt følgende:

Langbryggen i øst og Kirkegata mot nord avgrenser havnebassenget, vannspeil og kaiområde danner et viktig byrom i Arendal. Den lineært strukturerte murbebyggelsen er i nord ordnet i kvartaler og langs Langbryggene i en snorrett linje. Denne murgårdsbebyggelsen med sin jevne, sammenhengende høyde og rytmiske gjentagende inndeling er viktig for opplevelsen av byrommet skala i Pollen og virker samlende på byrommet som åpner seg mot sjøen i syd. De opprinnelige murgårdene oppført på slutten av 1800-tallet har særlig stor verdi for den historiske identiteten i byrommet. 

I «Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling» fra 2021 står det blant annet :

By- og stedsutvikling er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, hvor det er viktig å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.

Langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene gjør at de bevarer sitt særpreg og oppleves som attraktive bomiljøer.

Mål 3:
Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. 

Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene. 

Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og viderføre det kulturhistoriske særpreget.

I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås. 

Verneverdige bygninger og originale bygningsdeler er viktige elementer i et helhetlig bygnings- og gatemiljø og bør søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse bør nye bygningselementer tilpasses strøkets eller den enkelte bygningens historiske karakter.

Ved tiltak på verneverdige bygninger innenfor kulturmiljø bør det legges vekt på tilpasset ombruk slik at kulturhistoriske verdier ivaretas. 

Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, for eksempel i brann, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører  kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdi. Om mulig bør rekonstruksjon skje på dokumentert grunnlag. 

Mål 4:
I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljøene behandles som en helhet hvor kvaliteter i bygninger og byrom ivaretas. 

Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer. 

Mål 5:
Kulturmiljøforvaltning i byer og tettsteder skal kjennetegnes av kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging med gode medvirkningsprosesser. 

Det bør utarbeides langsiktige regionale og kommunale planer hvor det gis tydelige signaler om rammene for framtidig ressursforvaltning og arealbruk. Arealplanene bør inneholde tydelige føringer for hvordan kulturmiljøverdier skal ivaretas.

I forbindelse med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kulturhistoriske stedsanalyse.

I planarbeid knyttet til kulturmiljø bør handlingsrommet og potensialet for utvikling og fortetting avklares. 

Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.

Mål 6:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.  

I byene utgjør fasader og tak mot gater og plasser «veggene» i bybildet. Opplevelsesverdiene som er knyttet til de historiske bymiljøene og gateløpene bør vektlegges, ivaretas og videreføres ved nye tiltak. 

Byenes kulturhistoriske særpreg og det som skiller byene og bydeler fra hverandre og gir egenart og grunnlag for identitet, skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø. Dette gjelder både gate- og bebyggelsesstruktur og bygningsvolumers utforming, material- og fargebruk.

Byens egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.

Kulturminnelovens §1 hvor det blant annet står:

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 

SAMMENDRAG & KONKLUSJON:

Planområdet ligger innenfor hensynssone bevaring (H570) og Riksantikvarens NB!-område av nasjonal verdi, hvor hensynet til kulturmiljøverdiene skal prioriteres.  Formålet med tiltaket er kun å gi kontorplass og takterrasse for de kontoransatte, og bidrar ikke til glede for felleskapet. Følgende omsøkt tiltak vil få for det offentlige rom og kulturmiljøet av nasjonal verdi er ikke utredet godt nok og må konsekvensutredes om en velger å la planprosessen få fortsette. 

Samme eier under annet firmanavn fikk etter mye motbør allikevel dispensasjon til å bygge på en ekstra etasje/takterrasse i nabobygget i Tollbodgaten 1  i 2018 , dette selv om tiltaket sterkt ble frarådet av fagmyndighetene. Det ble også da blant annet pekt på faren for presedens, noe som ble avvist som en fare. Faren for presedens har fra kulturminnefaglig hold også blitt nevnt rundt tiltak med takutbygging andre steder i Arendal sentrum. Utfordringer rundt takutbygging ble også tatt opp i kommunedelplanen for bevaring, uten at man har gjort nærmere tiltak rundt det. 

Planområdets plasseringen er slik at bygningene oppleves som et viktig element i bybildet sett fra Pollen, Langbryggen, Trefoldighetskirken, Batteriveien, og Kastellveien.  Omsøkt tiltak følger gatestrukturen, men er trukket noe inn i forhold til eksisterende fasadeliv. Tiltaket er illustrert og viser en ny bebyggelse som er dårlig tilpasset og som står i brudd med det opprinnelige. 

Som en del av et viktig nasjonalt kulturmiljø har alle bygg rundt Pollen en viktig verdi og rolle som del av kvartalstrukturen og fasaderekken. Derav er kvartalet gitt en såpass høy status at planområdet er lagt til i Riksantikvarens NB!-områder som er en liste over kulturmiljø av nasjonal verdi. Her følger rammer som forvaltningen er satt til å ta sterke hensyn til. 

Vi mener de foreslåtte tiltak berører de høye verdiene som ligger i dette kulturmiljøet negativt og derfor er det heller ikke ønskelig at det oppføres en ny etasje på taket av den bebyggelsen som er godt synlig for omgivelsene i området. At nabobygget for fem år siden fikk dispensasjon mot sterke faglige råd må sees på som et arbeidsuhell og må ikke gjentas slik at kulturmiljøet svekkes enda mer. 

Skal en i det hele tatt vurdere påbygg må det først lages en felles plan for alle bygg rundt hele Pollen og bysenter, slik at tiltakene bidrar til å styrke kvalitetene på en god måte og ikke det motsatte  gjennom dispensasjoner eller at hver enkelt gårdeier kjøper seg en reguleringsplan innenfor et lite område i et større helhetlig kulturmiljø, uten at det tenkes helhet. 

Derfor er det svært beklagelig at dette planinitiativet i det hele tatt ble tillatt sendt ut på høring allerede nå.  Denne manglende helhetlige tenkningen for viktige kulturmiljøer som dette, og som i år gav Arendal og bygningsarven (spesifikt nevnt) en plass på listen over 13 byer i verden som bør besøkes i år burde tas på alvor, og da er hvert eneste tiltak i miljøer som dette av stor betydning. 

Slik dette planinitiativet står må vi i Fortidsminneforeningen derfor sterkt fraråde omsøkt tiltak. 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og om planprosessen fortsetter ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, avdeling Agder