Når kommunale nybyggs-tilskudd motvirker nasjonale klimamål.

20. juni 2022 hadde vi sammen med NIKU følgende leserinnlegg på trykk i riksavisen Nationen. Vi mener temaet er viktig og at det både av klima-, kulturmiljø- og håndverkstradisjonsgrunner burde få større oppmerksomhet.

I det siste har NRK publisert artikler om Tolga kommune og Bykle kommune der vi leser vi at tilflyttede får dekket deler av byggekostnadene til nye boliger. Økonomiske bidrag som trekkplaster er del av en todelt boligpolitikk; å få befolkningsvekst i distriktskommunene og stimulere boligbyggernæringen. Men er det egentlig mangel på boliger i distrikts-Norge? En studie av Lars Gulbrandsen ved OsloMet fra over 20 år siden viste at 200.000 boliger stod tomme i Norge, og tallet har ikke minket. Mange av disse boligene representerer lokal byggeskikk og husene er bygget for å vare. 

Siden mange eldre boliger står tomme, kunne ikke heller norske kommuner bidratt med midler til istandsetting av eksisterende bygg? Da ville kommunene kunne bidratt til å redusere klimaavtrykket fremfor å øke det.

FN’s bærekraftsmål er tydelige, alles forbruk må reduseres. Byggenæringen er Norges nest største næring og på verdensbasis står denne næringen for 40% av klimagassutslippene. Ifølge SSB stod de for to millioner tonn norsk byggavfall i 2020. Dette viser at boligpolitikken må arbeide på tvers av sektorer og fagfelt for å nå felles mål; sørge for tilflytning til distrikts-Norge og samtidig gjenbruke eksisterende bygninger. Å gi tilskudd til nybygg fremfor å inspirere til restaurering er ikke rette veien å gå.

Gode intensjoner og manglende samhandling

Intensjonene er nok gode hos ulike direktorat og departement, for det bestilles rapporter med det håp om å få oversikt over utfordringene knyttet til både etablering og vekst i distriktene, og hvordan å forvalte eksisterende bebyggelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret bestilte i 2020 en rapport som skulle belyse hvorvidt manglende boligtilgang i distriktene hemmer rekruttering av arbeidskraft. I samme periode bestilte Riksantikvaren (et direktorat under Klima- og miljødepartementet) en kartlegging fra SINTEF av hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet. Undersøkelsen viser at klimabelastningen reduseres betydelig med bygningsvern og gjenbruk, sammenliknet med å rive og bygge nytt. 

Det er interessant å se hvordan rapportene brukes til å fremme ulike saker, der de åpenbart kunne ha komplettert hverandre. Behovet for å få folk til å bosette seg i distriktene kan vanskelig løses ved å tilby dem «tidsriktige, nye boliger» slik Tolga-ordfører Bjørnar Tollan Jordet (SV) siteres på nrk.no 22. mai 2022. Videre sier prosjektleder Røtnes for rapporten fra 2020: «Det er mange dårlige boliger rundt om i distrikts-Norge. Boliger som blant annet er bygget for lenge siden, som trenger vedlikehold og er tilpasset andre behov fra en annen tid». 

Klimautfordringer fremtvinger samarbeid

På bestilling fra Nordisk ministerråd kartla nylig Norsk institutt for kulturminneforskning klimatilpasningstiltak på kulturminner i Norden, deriblant tilpasning av eldre bygg. Et tydelig resultat var at for å nå Paris-målene og hindre videre ødeleggelser av kulturminner og naturmiljø, må vi begynne å samhandle - på tvers av departementer, sektorer og fagfelt. Det er ingen vei utenom.  

Nasjonale retningslinjer for boligbygging må på plass. Bygningsbransjen kan fortsatt forbli en økonomisk vinner om politikerne og den lovgivende myndighet styrer dem i retningen hvor bevaring og vedlikehold er førende, ikke riving og nybygg. Først da kan vi nå bærekraftsmålene, samtidig som vi tar vare på eldre bebyggelse og lokalt særpreg.


Nina Kjølsen Jernæs Torgrim Landsverk
Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag