Klage - Søknad om balkong - Rådhusgata 26 i Risør kommune.

Vi har i dag sendt inn følgende klage i forbindelse med etablering av balkong som vil være synlig for offentligheten i Risør sentrum, et kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Hele klagen kan leses her:

Det vises til vår e-post av 9. august 2024 hvor vi var blitt kjent med en sak i Rådhusgata 26 i Risør sentrum gjennom lokale medier, og videre til deres e-post av 12. og 13. august 2024 hvor vi fikk innsyn i saken og hvor vi ble gitt 3 ukers klagefrist fra 12. august 2024, men med ønske om tilbakemelding senest 30. august 2024. 

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Konklusjon: Fortidsminneforeningen påklager herved  vedtaket i sak 22/1504  (gjelder kun balkong og ikke rømningsvei fra loftet). Eiendommen ligger innenfor områdeplan for Risør sentrum og Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse hvor spesielle hensyn skal tas grunnet byens fantastiske kvaliteter. Se nærmere begrunnelse under.

Saken gjelder:
Søknad om oppføring av balkong og rømningsvei, mens klagen kun gjelder oppføring av balkong.

Forhistorie:
Det ble i 2022 søkt om ovennevnte tiltak. Kommunen godkjente søknaden, men dette vedtaket ble opphevet av Stasforvalteren 30. november 2023 med bakgrunn i at kommunen hadde behandlet dispensasjon fra en annen paragraf enn i søknaden. Det ble sendt inn ny søknad 24. april 2024, og kommunen godkjente denne 11. juli 2024. Fortidsminneforingen ble kjent med saken 9. august 2024 og ble gitt 3 ukers klagefrist fra 12. august 2024, men med ønske om å eventuelt motta en klage innen 30. august 2024 grunnet skrivefrist for politisk behandling.

Begrunnelse for klagen:

1. Etter det vi kan se er det ikke søkt om dispensasjon fra avstand til nabogrense. Denne avstanden er oppgitt på situasjonsplan kun å være 0,976m, men er i hvert fall ikke i den oppdaterte søknaden kommentert eller vurdert. Plasseringen er en konsekvens av Agder fylkekommunen sin siste vurdering, og dette fører til at plasseringen havner nær nabogrensen. I kommunens vurdering skrives det under «informasjon om tiltaket»:
   
   «Avstand til nabogrense, nærmeste nabobygning og midten av offentlig vei forblir som i dag».
   
   Dette stemmer ikke, for selv om den eksisterende bygningen ligger nærmere grensen enn dette, så må et hvert nytt tiltak (tilbygg) vurderes i forhold til avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Det skal i henhold til plan- og bygningsloven være en minsteavstand på fire meter, og denne bestemmelsen har bakgrunn i to forhold, brannsikkerhet og behovet for lys og luft mellom bygninger.
   
   Det er et faktum at plasseringen bryter med avstandsbestemmelsen og vi kan ikke se noen søknad om dispensasjon eller noen vurdering av dette forhold. Det planlagte tiltaket ser for oss ut til konkret å være i konflikt med disse to hensyn som bestemmelsen er satt til å ivareta. Dersom det er fortatt noen brannteknisk vurdering eller tiltak som berører denne trebalkongen så kommer det ikke frem i søknaden. Uansett eventuelle tiltak, så er plasseringen i strid med loven. Nærmeste nabo har klaget på vedtaket og man kan derfor heller ikke skaffe en avstandserklæring.
   

2. Forholdet til tilpasning i bygningsmiljøet.
   Isolert sett er tegningene fra arkitekt profesjonelle, korrekte og detaljeringen nøytral og i tråd med planen, selv om man heller burde utformet mer i stil med bygningens tidsperiode og karakter. Vi oppfatter det imidlertid slik at både søker og kommunen ikke egentlig tar stilling til Agder fylkeskommunens hovedvurdering, og det er at man faktisk ikke ønsker noen balkong her. Fylket skriver i sin siste uttalelse:
   
   «Det beste for bygningens egenkarakter og det omkringliggende miljøet, er å ikke etablere en balkong».
   
   Dette er hovedsynspunktet. Deretter skriver fylket mer som en «skadebegrensning» dersom kommunen likevel godkjenner balkongen både om detaljer og plassering av denne balkongen.
   
   I både dispensasjonssøknad og kommunens vedtak så nevnes det kun en fordel som skal vurderes opp mot ulemper, så finner vi kun ett konkret punkt: sitat fra kommunens vedtak:
   
   «Tiltaket øker bokvaliteten for eier».
   
   Når det gjelder ulemper, så nevner man i vedtaket ikke at den høyeste instansen for vurderinger av tiltak på verneverdige hus og miljøer faktisk ikke ønsker balkongen her fordi tiltaket er i strid med de verdier de skal ivareta. Dette er et vektig argument mot å gi tillatelse til en balkong her, og det er en mangel å ikke konkret nevne dette i seg selv som en ulempe.
   
   I henhold til ny tolkning av dispensasjonsadgangen kan ikke private eller personlige fordeler vektlegges, jfr. for eksempel veilederen vedrørende behandling av dispensasjonssøknader, skrevet av Statsfovalteren i Oslo og Viken i 2022. De siste års behandlinger av påklagede dispensasjonsspørmål hos ulike Statsfovaltere i Norge bekrefter det samme. Personlige fordeler kan ikke vektlegges. Vi mener konklusjonen i søknaden er feil: Kommunen har faktisk ikke anledning til å gi dispensasjon for dette tiltaket.
   

3. Nylig revidert områdeplan:
   Det aller siste punktet er at planen som man søker dispensasjon fra er en gjennomarbeidet og nylig revidert områdeplan som er fremkommet etter en lengre prosess. Det skal ikke være lett å få dispensasjon fra nye planer. Dersom man skal gi dispensasjon så må i hvert fall begrunnelsen være særdeles vektig og også være noe som gir en fordel til allmennheten. Vi finner kun at søker og kommunen har anført en konkret fordel, og det er tiltaket øker bokvaliteten til tiltakshaver. Ulempene synes å være flere og mer komplekse enn det om tas opp i søknad og vedtak.
   
   Fortidsminneforeningen har som formål å jobbe for bevaring av verneverdig bebyggelse i Norge, og det er med dette som bakgrunn at vi ser oss nødt til å påklage vedtaket selv om vi ser at tiltakshaver ønsker dette. Man kunne kanskje si at denne ene balkongen ikke har noen stor betydning for opplevelsen av Risør. Det kan man i og for seg si er riktig, men balkongen vil faktisk være synlig fra det offentlige rom og hvert enkelt tiltak i små bygningsmiljø som her av nasjonal interesse vil over tid ha stor betydning for opplevelsen av byen, og ikke minst vil en dispensasjon her hvor tiltaket er synlig fra det offentlige rom kunne gi et uheldig signal om at det er fritt frem å søke om balkonger og andre tiltak som ikke følger rammeverket i Risør. I henhold til den nylig reviderte verneplanen så har «Felleskapet», det vil si lokalpolitikerne, blitt enig om at dette er noe man ikke ønsker, og da er dette en klok og fornuftig retningslinje man må følge. 

På dette grunnlaget har vi ikke noe annet valg enn å påklage vedtaket i sak 22/1504  (gjelder kun balkong og ikke rømningsvei fra loftet). 

Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldene planer og dispensasjoner må heller ikke bidra til å undergrave overordnede planer som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Vi ber samtidig om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42 frem til saken er endelig avgjort.

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling