Klage på politisk vedtak om reguleringsplan for Apalvika, gnr. 51 bnr. 16, Risør.

KlageRisør

19. mai

Fredag 19. mai 2023 sendte vi inn følgende klage i forbindelse med detaljregulering av Apalvika ved den vakre Søndeledfjorden, i Risør kommune:

Det vises til melding om politisk vedtak - sluttbehandling av reguleringsplan for Apalvika gnr. 51 bnr. 16 i Risør kommune, saksnummer 21/919, og vedtatt av Kommunestyret i Risør kommune den 27. april 2023 med saksnummer 23/31. Det vises videre til planverket i Risør kommune og andre overordnede mål som ikke synes å være hensyntatt slik at interessekonflikter nå tvinges frem.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, stedsutvikling og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Reguleringsplan for Apalvika i Risør kommune åpner for å bygge ut Apalvika med ferieleiligheter og tilhørende anlegg som småbåthavn, gjestebrygge, rekreasjonsområde for allmennheten og stupetårn. Intensjonen i planbeskrivelsen sies å være at området skal skape mer aktivitet, og tilføre kvaliteter til Søndeled som lokalsenter. Videre sies det at det er foretatt en arkitektkonkurranse i forbindelse med planprosessen, der Spir Arkitekter sitt forslag ble kåret som vinner. Konseptet fra Spir er lagt til grunn i detaljreguleringsplanen. Til slutt opplyses det at området planlegges i samsvar med kommuneplanens arealdel og føringer gitt i overordna konsekvensutredning.

Vår konklusjon: Apalvika er et viktig kulturminne og rundt ligger det flere viktige kulturmiljøer, med flere hensynssoner bevaring (H_570) og et fredet anlegg. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere kulturmiljøene, og disse blir mer sårbare. Slik vi ser det er ulempene for kulturmiljøene i området her betydelig større enn fordelene, og vedtaket synes å ha vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøverdiene som her burde vært gitt ekstra hensyn. Kommunedirektøren og et stort antall politikere har poengtert og vært faglig enig i dette, da de blant annet innstilte for at bebyggelsens høyde og volum måtte reduseres og bygningsmassen få en bedre tilpasning til lokal byggeskikk. At prosjektet har satt seg selv i en posisjon hvor man ikke vil ta hensyn til dette, gjør at vi derfor ikke har annet valg enn å måtte påklage vedtaket og vi ber derfor om at Statsforvalteren opphever/omgjør vedtaket.

PROSESS & SAKSDOKUMENTER:

Tiltakshaver er Porta Risør AS og WSP Norge står som ansvarlig plankonsulent.

Da planprosessen ble vurdert lagt ut på høring i februar 2022 innstilte Kommunedirektøren under tvil, på at planen skulle legges ut på høring. Denne tvilen var i hovedsak basert på utformingen av bygningsmassen som planen åpner for. Det ble vist til lovens krav om at tiltak skal ha gode visuelle kvaliteter i seg selv og dets funksjon, samt i forhold til både bygde og naturlige omgivelse. Kommunedirektøren argumenterte for at høyde, volum og den fremmende arkitekturen var problematisk. Utformingen har ingen lokal tilpasning. Når høringsinnspillene skulle vurderes i siste runde, ønsket Kommunedirektøren å se om innspillene forsterket denne tvilen de hadde eller ikke.

Den 22. mars 2022 sendte vi Fortidsminneforeningen inn vårt høringssvar i saken, hvor vi var tydelige rundt dette med kulturminnets verdi, ombruk og god stedstilpasning til lokal/regional byggeskikk, hvorpå vi kom med en rekke anbefalinger. Tiltakshaver har i sin planbeskrivelse ikke kommentert vårt høringssvar, men Kommunedirektøren i Risør kommune kommenterte følgende rundt vårt innspill i sin oppsummering av innkomne kommentarer i saksutskriften før politisk behandling:

Det vises til kommentarene til AFK og andre ovenfor. Innspillet til en annen type bebyggelse anses konstruktiv.

I kommentar til Agder fylkeskommune og andre i samme saksutskrift skriver Kommunedirektøren blant annet følgende:

Kommunedirektøren støtter uttalelsen fra Agder fylkeskommune når det gjelder vurderingen av at foreslått bebyggelse er massiv og dominerende og for dårlig tilpasset omkringliggende bebyggelse, se også vår vurdering i sak 21/56 i MTU da planen ble lagt ut på høring under tvil. Ideelt sett mener Kommunedirektøren også at den beste løsningen hadde vært å transformere eksisterende bygg, men har en viss forståelse for at det vil være utfordrende, eller i alle fall svært kostbart, med tanke på konstruksjon av kaia.

Det bør tas inn konkrete bestemmelser om lys for å sikre at det holdes mest mulig dempet, men leiligheter i området vil uansett gi en økt lysforurensning i området sett opp mot i dag.

Det er korrekt at byggebransjen står for en stor del av klimagassutslippene i Norge og kommunedirektøren er enig i at dette burde hatt en bredere vurdering i planforslaget. Ettersom bygget ikke skal transformeres, bør det stilles konkrete krav til gjenbruk av materialene på stedet framfor at de selges til andre prosjekter.

Det er foretatt befaring på stedet og vi deler oppfatningen om at skogområdene øst for bebyggelsen har en svært stor verdi som uberørt friluftsområde.

På grunnlag av Kommunedirektørens vurderinger og en rekke kommentarer i høringsprosessen, innstilte Kommunedirektøren til følgende da saken skulle behandles politisk:

Kommunestyret sender planen tilbake for ny høring i medhold av §12-10 i plan- og bygningsloven, med følgende retningslinjer for videre arbeid:

Bebyggelsens høyde og volum reduseres vesentlig, og bygget må få en bedre tilpasning til lokal byggeskikk.
Hasåsveien må være utbedret før det gis byggetillatelse.
Øvrige anbefalinger om utredninger må imøtekommes.

Det kom forøvrig inn 22 innspill som alle ble oversendt tiltakshaver for kommentarer. Det var derimot fra tiltakshavers side ikke ønskelig å ta noen av innspillene til etterretning for å endre planen.

I Miljø- og teknisk utvalg sitt møte 12. april 2023 (sak 23/11) og Kommunestyremøtet den 27. april 2023 (sak 23/31) ble følgende benkforslag vedtatt:

Det vises til saksutredningen og godkjenner detaljreguleringsplan for Apalvika, gnr. 51 bnr. 6, i medhold av §12-12 i plan- og bygningsloven, på vilkår av at følgende endres: Hasåsveien må være utbedret før det gis byggetillatelse.

Begrunnelse:
Bygget glir godt inn i terrenget, liten eller ingen silhuettvirkning og med grågrønn skifterstein som fargevalg.

De kulturhistoriske verdiene blir godt ivaretatt da bygningens elementer ifra det gamle bygget blir gjenbrukt.

Naturinngrepene blir minimale da dette er en fortetning av fritidsboliger kontra spredt hyttebebyggelse.

Hasåsveien blir trafikksikre, det vurdere nedsatt fartsgrense.

Skogen bak bebyggelsen mot Grønnfjell blir mest mulig uberørt.

Området blir åpnet for allmenheten og kvaliteten for besøkende økes betydelig.

I Miljø- og teknisk utvalg ble benkforslaget ovenfor vedtatt med 5 mot 4 stemmer og i Kommunestyremøtet ble benkforslaget ovenfor vedtatt med 16 mot 13 stemmer.

Dette viser med stor tydelighet hva fagkompetanse på regionalt og kommunalt nivå har ment i saken, samt at det var tydelig uenighet politisk i saken. Begrunnelsen hva angår utforming, kulturhistoriske verdier og åpenhet for allmennheten gitt i vedtaket holder etter vår mening på ingen måte mål.

Når man i tillegg ser antallet innkomne innspill som kommenterer det Kommunedirektøren har påpekt, så er det tydelig at det politiske flertallet ikke har tatt hensyn til fagkunnskap eller medvirkningsprosess. Når lovens krav om medvirkning ikke får noen reell funksjon, sviktes demokratiet. Istedenfor å komme til et samlet resultat bygget på et planverk som en trodde skulle gi forutsigbarhet, skapes det unødig splittelse og prosesser drar ut i tid.

HISTORIEN BAK KULTURMINNET:

I 1926 ble Apalvika etablert som utskipningshavn for AS Egelands Verk. AS Egelands Verk har en lang historie fra å være jernverk til tresliperi, en lang og viktig historie for regionen. Jernverket på Egelands Verk var i drift fra 1706 og frem til 1889, og det ble opprettet et tresliperi da jernverket ble nedlagt. Da tresliperiet på Verket ble avviklet i 1916, ble virksomheten flyttet til Stifoss og Søndeled. Lagret i Apalvika ble i den forbindelse oppført som utskipningshavn da større skip ikke kunne komme helt inn til tresliperiet på Søndeled.

Apalvika var i bruk i forbindelse med tremasseproduksjonen, for frakting og lagring av tømmer helt frem til tremasseproduksjonen ble avviklet i 1998. Man kan fremdeles se sporene i landskapet etter vognene som ble fraktet mellom lageret i Apalvika og tresliperiet i Søndeled.

Det 1400 m2 store lageret er en massiv konstruksjon i god stand, preget av en spennende industriarkitektur blant annet med en flott takkonstruksjon av rundtømmer. Her ser man mange av sporene etter den tidligere virksomheten som pågikk, som en viktig del av historien omkring Egelands verk og utviklingen av tresliperiet og kraftverkene på Stifoss og Søndeled. Bygget har et særpreg og er et teknisk-industrielt kulturminne, og flere ser på kulturminnet som et landemerke langs Søndeledfjorden.

I perioden 1928 til 1979 fikk til sammen hele 62 arbeidere ved AS Egelands Verk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Dessuten har hele 14 av disse også fått Kongens Fortjenestemedalje, en av dem i gull. Dette sier mye om hvilken viktighet helheten av driften hos AS Egelands Verk har vært for Søndeledsamfunnet og området rundt.

Vi viser forøvrig til boken «Tresliperi 1888-1988 - AS Egelands Verk» av Andreas Vevstad, 1988, og da spesielt sidene 151 - 155. Historiske bilder fra Apalvika finner man på de siste sidene av denne klagen.

FORPLIKTENDE RAMMEVERK:

Hele planområdet ligger i Kommuneplanen som fremtidig kombinert bebyggelse og anlegg som arealformål. Planområdet grenser til LNF-område i vest, nord og øst, og sjø i sør. Like ved og i siktlinje fra/til Apalvika ligger viktige kulturminner og -miljøer slik som Frøyna, Løkketangen, Strømmen, Blesvik, Hasdalen, og så videre med en rekke Sefrak registrerte bygg grunnet sine alderskvaliteter, men også vedtaksfredet bygg av høy nasjonal verdi etter kulturminneloven.

I nabolaget finnes også hensynssoner for bevaring (H_570), disse er i evaluering av hensynssoner for kulturminner i Risør kommune blant annet Plassen (sone 11), Odden (sone 9), Ronsaga - Labakken (sone 13), Hasdalen (sone 14), Frøyna (sone 15) og Blesvik (sone 16). Langs sjøveien mellom Risør og Søndeled finnes der også enda flere hensynssoner for bevaring. Helhetstenkning er derfor viktig og må tas hensyn til. Riksantikvaren har tydeliggjort at nye tiltak i tilstøtende randområder til kulturmiljøer ikke bør bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til historiske kulturmiljø.

Kommuneplan - Samfunnsdel:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra 2019 synes det til å være et overordnet fokus at en skal ha fokus på å redusere klimagassutslipp og å følge FN’s Bærekraftmål. Blant bærekraftsmålene finner en mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn). Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og å sikre kultur- og naturarven. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og at det skal tas hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.

Videre står det blant annet:

Kommunens attraktivitet er svært viktig for å kunne tiltrekke seg nye innbyggere, besøkende og næringsliv. […] For å gjøre det best mulig å bo i Risør må vi bevare kvaliteter gjennom stedsutvikling og gode kommunale tjenester, […]. Næring, stedsutvikling og kultur er viktige satsningsområder.

Kommuneplan - Planbeskrivelse:
I gjeldene planbeskrivelse til kommuneplanens arealdel står det blant annet:

Ved nye utbygginger skal det tas særlig hensyn til: […] Bevaring av matjord, naturmiljø og kulturmiljø. […] Tilpassing til et endret klima, og bruk av miljøvennlige materialer.

Kommuneplan - Planbestemmelser:
I Risør kommunes kommuneplanbestemmelser står det blant annet følgende:

§2-12 Miljøkvaliteter og bevaring, punkt b) jf. Pbl. §11-9 nr. 6 og 7:

Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø eller bygd før 1900, skal bevares. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi.
Bevaringsverdig bebyggelse og anlegg kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningen eksteriør i målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelsen.
Tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering er godt tilpasset bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg, volum/skala, struktur og tradisjon. Utomhusanlegg av betydning for kulturmiljøet skal bevares, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning.

Under kommuneplanbestemmelsenes generelle bestemmelser står det blant annet:

§11-9 gjelder for hele kommunen, uavhengig av arealformål.

Innenfor planområdet er der viktige kulturminner og i tillegg ligger planområdet ved en fjord med flere viktige kulturmiljøer og hensynssone bevaring H_570. Selv om lagerbygget i planområdet ikke er et registrert kulturminne, forteller det allikevel en viktig del av industrihistorien i denne delen av Agder, og Agder fylkeskommune har uttalt at bygget har viktige kulturminneverdier. Det er derfor vår oppfattelse at nye tiltak må forholde seg til §2-12.

Kulturminneplan - Evaluering:
I evaluering av hensynssoner for kulturminner fra 2016 ligger planområdet like ved flere viktige kulturmiljø og hensynssoner for bevaring. I planen står det på side 6 under «Forholdet kulturmiljø-hensynssone» blant annet følgende:

Hensynssonen bør sees på også som et middel til å bevare sammenhenger. Men hensynssonen må også være hensiktsmessige og en rekke andre faktorer kan spille inn i bruk og utforming av hensynssonene. De brukes ikke nødvendigvis for de viktigste kulturmiljøene, dvs. med høyest verdier, men kanskje i større grad for kulturmiljøer som anses som særlig utsatt for ødeleggelse eller skjemming. […] I mange tilfeller kunne sonene vært betraktelig større sett utelukkende fra et kulturminneperspektiv.

Stedsanalyse for Søndeled:
Det ble laget en grundig stedsanalyse for Søndeled i 2002 som ble revidert i 2022. Apalvika og hele planområdet er i denne analysen inkludert i analyseområdet. I stedsanalysen fra 2002 står Apalvika (1926), samt Strømmen (1861), Løkketangen, Hagestrand (1700-tallet), Kvernvik (1875), Kvernvik Bruk (1946), Odden (1800-tallet), Plassen (ca. 1820/1850) og Diggernesodden (1800-tallet) like ved, oppført som kulturminner av kulturhistorisk verdi.

Under «Nye utbyggingsarealer for boliger» nevnes noen få områder som anses særlig viktige og hvor det bør vises spesiell aktsomhet, disse er blant annet:

Strandsonene langs fjorden langs fjorden og elva utenfor sentrumsområdet.
Industrianlegget til Egelands Verk (Merknad: Det er ikke spesifisert om dette gjelder både sliperiet på Bjørkeneset og lagerbygget i Apalvika, eller kun en av dem. Men begge var en viktig del for AS Egelands Verk).

I oppsummeringen av revidert stedsanalyse fra 2022 står det blant annet følgende:

Stille klimakrav i utbyggingsprosjekter, herunder legge vekt på størst mulig grad av sirkulærøkonomi.
Ta vare på kvalitetene knyttet til natur og landskap ved å unngå inngrep som forringer disse.
Ta vare på kulturminnene, inkludert de tekniske kulturminnene, slik at disse settes inn i en riktig historisk sammenheng.
Sikre god stedstilpasning av ny bebyggelse som forholder seg til eksisterende kulturminner/-miljøer samt høyder og volumer for bebyggelsen i området.

Nasjonale føringer:

I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier.

I Strategi for småbyer og større tettsteder som regional kraftsentre (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, juni 2021) fremhever regjeringen at bærekraftige småbyer og tettsteder vil gjøre hele regionen attraktiv. Strategien har blant annet mål om fortetting og transformasjon i småbyens skala. Dette skal skje med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. Målet kan være med på å sikre et godt samspill mellom den eksisterende og nye bebyggelsen, og mellom bebyggelse og landskap.

I Riksantikvaren sin strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling fra 2021 er sikret gjennom Klima- og Miljødepartementet sitt «Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområder - klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis (Revidert i 2021)». I forbindelse med strategiens virkeområde står det blant annet følgende:

Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skille seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.

De har også tydeliggjort at strategien og de faglige anbefalingene ikke kun gjelder by og tettsted, men også små og rurale steder.

Videre er dette noen av målene for god by- og stedsutvikling i Riksantikvarens strategi:

Mål 1:
Kulturmiljø brukes som ressurs i bærekraftig by- og stedsutvikling.
Bruken av kulturmiljø bør både ivareta våre og kommende generasjoners behov. Kulturmiljøer innehar et betydelig potensial som bomiljøer, enten gjennom videreføring og fornyelse av eksisterende bomiljøer eller gjennom ombruk og omdannelse av andre typer kulturmiljøer.
Det bør legges til rette for ombruk av kulturhistoriske bebyggelse der det opprinnelige bruksformålet ikke lenger er formålstjenlig, samtidig som kulturmiljøets særpreg og kvaliteter ivaretas.
Nødvendige endringer som ikke er av avgjørende betydning for ivaretakelse av kulturhistoriske verdier, bør aksepteres.
Det bør legges til rette for fortsatt bruk, gjenbruk og ombruk av bygninger og bystrukturer framfor sanering og riving.
Mål 3:
Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak.
Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og videreføre det kulturhistoriske særpreget.
I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier.
Mål 4:
Visuelle sammenhenger mellom bymiljø og landskap er viktig. Dette gjelder blant annet forholdet mellom by og sjø, siktlinjer mellom viktige historiske bygg og utsyn fra viktige ståsteder.
Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.
Mål 5:
Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.
I forbindelsen med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kulturhistorisk stedsanalyse (som f.eks. DIVE).
Mål 6:
Byenes egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Bygningers utforming, materialer og farger har også stor betydning for hvordan folk opplever og trives […].

I Riksantikvarens «Klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2030» står det blant annet:

Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte vernete og verneverdige kulturmiljø i tråd med nasjonale mål. De har ansvaret for å sikre ivaretakelse og å legge tilrette for bruk av kulturmiljø gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandlingen og den langsiktige samfunnsplanleggingen. […]

Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp ved å […].

ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger.
fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø.
ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.

Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å […]

gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.

Blant målene og satsingsområdene lister Riksantikvaren opp blant annet følgende:

Mål 1: Kulturmiljø forvaltes gjennom samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas.

Mål 2: Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas.

På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.

Kulturminnelovens §1:

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

FORSLAG TIL KONFLIKTLØSNING:

Selv om status i saken gir få muligheter til konfliktløsning, ønsker vi allikevel at man forsøker dette slik at man ikke unødvendig tar opp ressurser fra forvaltningen på ulike nivå. Vi har tidligere i medvirkningsprosessen kommet med forslag, basert på ulikt rammeverk som vi mener ville bidratt til ny stedstilpasset bygningsmasse og som ikke ville fremstått som «hvorsomhelst» bygg og bidratt til å ikke svekke kulturmiljøene av stor verdi rundt og kvaliteter som bidrar til å styrke regionen på ulike vis.

Kommunedirektørens innstilling var som følgende:

Kommunestyret sender planen tilbake for ny høring i medhold av §12-10 i plan- og bygningsloven, med følgende retningslinjer for videre arbeid:

Bebyggelsens høyde og volum reduseres vesentlig, og bygget må få en bedre tilpasning til lokal byggeskikk.
Hasåsveien må være utbedret før det gis byggetillatelse.
Øvrige anbefalinger om utredninger må imøtekommes.

Om tiltakshaver og politisk flertall følger opp Kommunedirektørens innstilling vil det være helt naturlig for oss å trekke denne klagen. Hvis dette ikke er ønskelig må vi be om at Statsforvalteren avklarer saken.

SAMMENDRAG & KONKLUSJON:

I 1926 ble Apalvika etablert som utskipningshavn for AS Egelands Verk. AS Egelands Verk har en lang historie fra å være jernverk til tresliperi, en lang og viktig historie for regionen. Da tresliperiet på Verket ble avviklet i 1916 ble virksomheten flyttet til Stifoss og Søndeled. Lagret i Apalvika ble i den forbindelse oppført som utskipningshavn da større skip ikke kunne komme helt inn til tresliperiet på Søndeled. Apalvika var i bruk i forbindelse med tremasseproduksjonen, for frakting og lagring av tømmer helt frem til tremasseproduksjonen ble avviklet i 1998.

At Apalvika er et viktig kulturminne har kommet tydelig frem i hele planprosessen, gjennom stedsanalyser med 20 års mellomrom, og faglige uttalelser fra Agder fylkeskommune. Saksgangen har også vist at der er viktig planverk som burde vært fulgt, noe Kommunedirektøren har sett og lagt opp til gjennom den tydelige innstillingen de gav kommunens politikere. Også mange politikere så dette, noe vedtakene i Miljø- og teknisk samt i Kommunestyret tydelig viste.

På Søndeled, i Risør og langs Sørlandskysten generelt sitter man på viktige kvaliteter hva angår kulturmiljøer, en slags merkevare som også må ha en økonomisk gunst. En av Sørlandsbyene ble nylig omtalt som et av 13 steder i verden en må besøke i 2023 og i sin korte begrunnelse nevnes bygningsarven spesifikt gjennom setningen «[…] in the quiet Norwegian town of Arendal, a clapboard paradise on the coast […]». At steder i Norge i det hele tatt nevnes i internasjonale reisemagasin som her er ikke hverdagskost, og når vi leser dette så vet vi alle hva en tenker på, nemlig Sørlandsidyllen. Denne idyllen opplever nå sterkt press og stedstilpasning til lokal byggeskikk i hvert prosjekt er derfor viktig.

Bygningsarven på Søndeled og langs Sørlandskysten er etter vår mening undervurdert, noe en slik fantastisk kåring signaliserer. Skal en forbli på en slik liste mener vi at en må tenke kvalitet, helhet og langsiktig over hele regionen. Derfor er det viktig, også langs ferdselsårer til sjøs som i Apalvika, at man bygger videre på den lokale og regionale bygningsarven inn i nye prosjekter slik at oss selv eller besøkende kjenner seg igjen i denne særegne bygningsarven vi er så heldige å forvalte.

Forutsigbarhet er viktig, ikke bare for utbyggingsinteressene, men også for andre interesser slik som kulturmiljøinteressene. Utover å sette i stand eksisterende bebyggelse til ny bruk, er det også viktig å se til det som allerede eksisterer når en setter premisser for ny bebyggelse i et område/kulturmiljø. Ny bebyggelse må tilpasses eksisterende kulturmiljø, både når det gjelder bebyggelsesmønster, volum og strukturer, byggeskikk, materialer og fargebruk. Om en bygger opp under det helhetlige miljøet, styrker en også hele kulturmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet, og det blir mer sårbart.

Derfor er det leit at dette prosjektet har satt seg selv i en posisjon som nå skaper denne interessekonflikten med sitt massive og stedsfremmede uttrykk. Hadde man fulgt opp intensjonene, bestemmelsene som finnes og Kommunedirektørens innstilling kunne denne saken bli en gladsak istedenfor en konfliktsak.

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene rundt minnene etter AS Egeland Verk sin industrihistorie og alle de viktige kulturmiljøene rundt betydelig større enn fordelene, og man har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet som her burde vært gitt ekstra hensyn.

Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å påklage saken og vi ber om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og omgjør omsøkt reguleringsplan for Apalvika i Risør kommune.

Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Kopi: