Klage på vedtak om reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3, Arendal.
Fortidsminneforeningen Agder avdeling og Aust-Agder lokallag har i dag levert inn følgende klage ifm ny reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3 i Arendal sentrum:
Det vises til varsel fra Arendal kommune datert 18. desember 2023 angående vedtatt reguleringsplan for Kirkegaten 1 og 3 i Arendal sentrum, med høringsfrist 15. januar 2024. Det vises videre til våre høringssvar i planprosessen datert 4. mai 2023 og 30. oktober 2023, og til e-post datert 10. januar 2024 fra Arendal kommune hvor vi gis utsatt klagefrist til 21. januar 2024. Vi anser derfor at denne klagen er rettidig fremsatt.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Planområdet ligger midt i Arendals sentrums bykjerne, belagt som hensynssone bevaring H570 og ligger i tillegg i Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Slik vi ser det er ulempene for kulturmiljøet her betydelig større enn fordelene, og kommunen synes å ha vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet som her burde vært gitt ekstra hensyn. Det er umulig å forstå begrunnelsene om at næringsinteresser skal trumfe kulturmiljøinteresser av nasjonal verdi. Flere parter, inkludert oss, har i planarbeidet gjentatte ganger uttalt at tiltaket utfordrer tålegrensen og at en først må sikre en tydelig helhetlig plan, uten at dette er tatt hensyn til. Vi har også etterlyst konsekvensutredning, men også dette har blitt avvist. Fortidsminneforeningen ber derfor om at vedtak oppheves og at det stilles krav om uavhengige konsekvensutredninger bestilt av en uavhengig part slik som Agder fylkeskommune, dersom saken ønskes fremmet på nytt.
PROSESS, PLANDOKUMENTER & VURDERINGER:
Eiendommen er regulert til sentrumsformål og er belagt med hensynssone kulturmiljø som del av et større område i Arendal sentrum. Eiendommen ligger også midt i Riksantikvarens område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som gir kulturmiljøet status av høy nasjonal verdi. Både Kirkegaten 1 og 3 er Sefrak registrerte og med det registrerte kulturminner.
Tiltakshaver er Ferm AS v/Einar Johnsen og Stærk & Co AS står som ansvarlige for planleggingen.
Planområdet ligger i et svært trafikkert og meget fotografert bymiljø, et kulturmiljø av høy nasjonal verdi og som for et år siden fikk mye oppmerksomhet da et av verdens mest populære reiselivsmagasin beskrev Arendal som et av 13 steder i verden som må besøkes i 2023. I begrunnelsen ble bygningsarven i Arendal nevnt spesifikt.
Med planområdets plassering foreligger det tydelige rammer for nye tiltak og hensynet til kulturmiljøverdiene skal prioriteres (se vedlegg under). Vi kan ikke se at disse er fulgt opp på noe vis og nye 3D skisser som er laget, viser fortsatt at tiltaket vil medføre betydelige nær- og fjernvirkninger.
Hensynet til kulturminner er i planprosessen ikke tilstrekkelig og forsvarlig utredet slik loven krever, vi er uenige med tiltakshaver om at det ikke stilles krav til konsekvensutredning. Nødvendig konsekvensutredning av kulturminner og konsekvenser for byliv og byrom er ikke gjennomført.
Vi mener at denne plansaken, som setter presedens for høyder i vernet kvartal innenfor den mest bevaringsverdige delen av Arendals gamle havneområde naturligvis vil kreve konsekvensutredning.
Hensynet til kvartalets plassering i bybildet, nærheten til fredet kirkebygg Trefoldighetskirken og beliggenheten langs det som er foreslått som trasé for gjenåpnet kanal mellom Kittelsbukt og Pollen tilsier at konsekvensutredninger er helt nødvendig. Økt høyde på bebyggelse vil gi konsekvenser for solforhold langs kanaler og på Kanalplassen. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig utredet. Tilsvarende vil ny bebyggelse kunne påvirke fundamenter og muligheten for å etablere kanalen langs bebyggelsen.
Vi mener at det medfører saksbehandlingsfeil at denne reguleringsplanen ikke forholder seg til overordnet planstrategi eller plan som belyser sentrumsområde som helhet. Økt høyde på bebyggelsen i fremste rekke mot sjø vil naturlig nok sette premisser for kommende planstrategier som skal sette retningslinjer for hele den historiske delen av Arendal sentrum. Økt høyde vil sette press på presedens for økt høyde i øvrige deler av sentrum. Dette ser en blant annet ved at da nabobygget (eid av samme tiltakshaver under annet AS) for noen år tilbake mot sterke faglige råd fikk tillatelse til å bygge et takoppløft fordi en av begrunnelsene var at det ikke var fare for presedens.
Videre er heller ikke fjernvirkning sett fra Pollen og byfjorden i tilstrekkelig grad utredet eller dokumentert.
I forhold til det freda kirkebygget Trefoldighetskirken kan vi ikke se at hensynet til kirkens fremtoning i bybildet er tilstrekkelig hensyntatt. Plassdannelsen mellom kirken, Kirkebakken og kanalplassen har en historisk nedtrapping av bebyggelsen langs Kirkegaten som byplanmessig premiss. Bebyggelsen trapper seg ned mot kirkebasaren for å tydeliggjøre kirkens høyde og viktighet i bybildet. Økt høyde uten nedtrapping mot Syrdalens hjørne fjerner en godt bevart bymessig tilpasning uten tilstrekkelig konsekvensutredning av dette.
Vi legger til grunn at det som er vist av visualisering viser et svært dominerende volum som direkte vil påvirke utsynet fra kirkens forplass.
Kirkebasaren og plassen på taket og forholdet til bybildet utgjør en viktig del av kulturminnets kvaliteter og fredningsbegrunnelse. Dette er ikke forsvarlig beskrevet eller utredet. Vi tillater oss å understreke at vi er svært uenige i de vurderingene som gjøres i planbeskrivelsen av Stærk & co. Sitat (s. 26, 2. og 3. avsnitt):
«Den ekstra etasjen vil ikke ha så stor betydning for den visuelle opplevelsen av byggene, siden byggene allerede har mistet noe av sin originale takform. Fasadeendringen i Kirkegaten 1, vil gjøre at 4. etasjen i større grad vil fremstå som en ekstra etasje, i motsetning til i dag, da 4. etasjen har en utforming som kan minne om et tak pga. sin mørke farge og helningen på fasaden, som kan minne om nedre del av et mansardtak.
Etter tiltaket vil bygningsfasadene mot Kirkegaten i stor grad beholde sitt nåværende uttrykk Den sammenhengende bebyggelsen og kvartalsstrukturen i Kirkegaten forblir uendret, jf. Figur 21 og inntrykket av Arendal sentrum sett fra sjøen vil i liten grad endres. Den største endringen vil en kunne se når en står på plassen utenfor Trefoldighetskirken eller inne i et av byggene rundt Kanalplassen eller Sparebanken Sør og ser mot Kirkegata. Høydeforskjellen mellom Syrdalens hjørne og Kirkegata 1, som i dag er på 2 m vil bli større, noe tilsvarende det en ser mot nabobygget i Peder Thommasonsgate 4 i dag. Med enda større fokus på utvikling og fortetting i sentrum kan bygget på Syrdalens hjørne være et bygg som i fremtiden kan bli aktuelt å bygge på i høyden, og høydeforskjellene vil da utjevnes.»
Beskrivelsen over viser at tiltakshaver ikke har forstått forholdet mellom Syrdalens hjørne og avtrappingen mot Skagerakkatedralen.
I påfølgende kapittel om hensyn til kulturminner velger man ut ett kapittel som trekker frem at man ikke anbefaler etablering av synlige tekniske installasjoner på tak innenfor området. De tidligere uheldig etablerte installasjonene brukes så som argument for å øke bygningshøyden.
Det unnlates å nevne at det ikke anbefales å øke høyden på bebyggelsen rundt Pollen og Kanalplassen. Rådet om tekniske installasjoner må ses selvstendig som et råd om at disse bør fjernes ved endringer på bebyggelsen slik at de opprinnelige takflatene blir synlige. Dette er selvfølgelig ikke ett gyldig argument for å bygge i høyden innenfor ett av Riksantikvarens «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» områder uten uavhengig konsekvensutredning av hensyn til kulturminner og bymiljø.
SAMMENDRAG & KONKLUSJON:
Tiltakshaver har i denne saken valgt en tilnærming som ikke inkluderer forutsigbarhet for og å hensynta kulturmiljøverdier. Planen begrenser seg til kun to bygg i et stort helhetlig kulturmiljø. Kommunedirektøren sier i sitt saksfremlegg at offentlig ettersyn ikke har avdekket konflikter av vesentlig betydning, men at de har mottatt noen bemerkninger om hvorvidt hensynet til kulturmiljøet blir godt nok ivaretatt, og at de mener å ha gjort endringer i uttrykket for å imøtekomme dette. Vi mener dette bekrefter en manglende interesse for de innspill som har kommet inn og til hvilke kvaliteter byen besitter når de nå overkjører hensynet som skulle vært gitt til kulturmiljøet av nasjonal verdi, og når de for eksempel som i saksfremlegget ved offentlig ettersyn (dokument 23/4720-12) kommer med en kommentar til vårt høringsinnspill om at «Kommunedirektøren er av den oppfatning at dette ikke kan stoppe all utvikling i mellomtiden, […]». Dette oppleves som usaklig og bidrar ikke til å styrke forståelsen av forvaltningens begrunnelser, noe som igjen heller ikke styrker frivillighetens motivasjon for å bidra i det samfunnet sier skal være en reell medvirkningsprosess.
Kommunedirektøren unnlater videre å følge opp tydelige innspill som kommer fra Agder fylkeskommune om at «[…] Fylkeskommunen vurderer at dette utfordrer tålegrensen for kulturmiljøet og vi oppfordrer kommunen sterkt til å intensivere arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan for sentrumsområdet. Slik kan man sikre en mer helhetlig ivaretakelse av de verdiene som befinner seg her.». Hvorfor man ikke velger å lytte til slike faglige råd, men kjøre på med tiltak som bidrar til å fragmentere og svekke kulturmiljøet synes ubegripelig.
En stor begrunnelse for at planen må godkjennes oppgis å være næringsinteresser. Vi har stor respekt for næringsinteresser og den lokale selvråderett, men denne saken gjelder kulturminner i et kulturmiljø av nasjonal interesse, og saken er derfor av stor viktighet. Det er heller ikke slik at næringsinteresser etter loven trumfer kulturmiljøinteresser, heller tvert i mot. Kulturminneloven §1 andre ledd sier «Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.». Når lokaldemokratiet i tillegg har besluttet at område i kommuneplanen skal omlegges hensynssone bevaring H570, må en kunne forvente at det får litt fokus.
Vi har har i prosessen bedt om konsekvensutredning av følgende ønsket tiltak kan få for det helhetlige kulturmiljøet, dette kravet har man blankt avvist. Vi mener at denne plansaken, som vil sette presedens for høyder i vernet kvartal innenfor den mest bevaringsverdige delen av Arendals gamle havneområde naturligvis vil kreve konsekvensutredning.
Som for enhver som har utbyggingsinteresser er vi opptatt av at det gis forutsigbarhet, også for viktige kulturmiljøer som samfunnet og lokaldemokratiet har ønsket at skal bevares. Å bryte med de intensjoner og rammer som her foreligger er indirekte en undergraving av kulturmiljøverdiene, noe vi ikke kan se at noen vil være tjent med i lengden.
Derfor er det leit at dette prosjektet har satt seg selv i en posisjon som nå skaper denne interessekonflikten, med sitt prosjekt som strekker tålegrensene vesentlig. Hadde man fulgt opp intensjonene og bestemmelsene som finnes, samt sørget for å lage en ny helhetlig plan som kunne justert på eventuelle utfordringer først, ville denne saken ikke blitt en konfliktsak.
Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldene plan og nye planer må heller ikke bidra til å undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer gjennom mindre reguleringsplaner for en bitteliten del av en større helhet. Vi kan heller ikke se at vedtaket har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse, noe som medfører at forvaltningens legitimitet og publikums tillit til forvaltningen settes på prøve.
Slik vi ser det er ulempene for de viktige kulturmiljøene i området betydelig større enn fordelene, og kommunen har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet av nasjonal verdi som her burde vært gitt ekstra hensyn.
Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å påklage saken og ber vi om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og opphever omsøkt reguleringsplan for Kirkegaten 1 - 3 i Arendal kommune, med krav til uavhengig konsekvensutredning dersom saken ønskes fremmet på nytt.
Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
Styret v/Karl Ragnar Gjertsen
Styreleder
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kopi:
- Riksantikvaren.
- Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
VEDLEGG:
FORPLIKTENDE RAMMEVERK SOM ANSES SOM VIKTIG FOR DENNE SAKEN:
Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en plan. Næringsinteresser overkjører ikke kulturmiljøinteresser.
Hele planområdet ligger innenfor hensynssone for bevaring H_570 og består av to Sefrak registrerte kulturminner med tydelige bestemmelser forankret i gjeldene kommuneplanbestemmelser. Videre ligger planområdet godt innenfor Riksantikvarens område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som har tydelige anbefalinger til hvordan en skal utføre ting.
Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.
I kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 24. mai 2019 står det blant annet under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 følgende:
Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter mht. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale.
Ny bebyggelse i områdene bør i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer bør ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.
Det bør benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.
I nye kommuneplanbestemmelser for Arendal kommune som kommer senere i år synes intensjonen om å styrke den særpregede bygningsarven å stå enda høyere på ønskelisten, derav større fokus på takform.
Kommunedelplan:
I kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt fra mars 2002 står det at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.
Planområdet ligger innenfor sone «Sentrumsnære områder» og område 48. Sentrum. Delplanen opplyser at man fra forvaltningens side trenger bedre redskap for å styre bygningsmessige forandringer som takoppbygging, fasadeendringer, store ombygninger og oppsetting av skilt og reklame. Det fremgår av denne delplanen at område 48. sentrum bør områdereguleres, uten at dette enda er gjort. Det vises til at «Reklame, skilting, takutbygging, store forandringer av 1. etg» er farer/problematikk som må avklares. Vi kan fortsatt ikke se at disse farene har blitt utredet adekvat.
Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:
6.3.3.1 Generelt
Ved utbedring og reparasjon av eksisterende bygninger, er det viktig for området at bygningenes stilmessige karakter opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Dette gjelder både bygningens form, materialer, målestokk, proporsjoner og detaljer.
Det er viktig å velge riktige materialer og produkter. Teknisk og stilhistorisk fagkyndige personer kan med fordel kontaktes for vurdering av dette. Det finnes på markedet et stort utvalg av vinduer, dører, profilerte lister, paneler, osv. som gir seg ut for å være «stilriktige», men som ikke bestandig er det.
6.4 Tilbygg og påbygg til bevaringsverdig bebyggelse
Tilbygging, påbygging og ombygging, herunder også heving, senking eller endring av takflate, bør tilpasses bygningens arkitektur og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon på en god måte. Valgte former og materialer bør være kopier av de eksisterende, eller underordne seg disse.
Alle nybygde tak bør som hovedregel være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 45 grader. Det bør brukes rød, enkeltkrum takstein av brent tegl. Andre takformen, takvinkler og taktekkingsmaterialer bør bare brukes der de er brukt på bygningen eller kan dokumenteres historisk at de har vært der.
6.5 Nybebyggelse i bevaringsområder
Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål.
Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende.
I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv.
Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette.
Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevarings- områder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarealer legges på bakken også ved nybygg. I spesielle tilfeller, og i bymessige strøk, kan mindre balkonger og verandaer brukes dersom de tilpasses bygningskroppen godt. Dette gjelder spesielt for sveitserhus og påfølgende stilarter.
Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt.
Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.
6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder
Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes.
Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.
Nasjonale føringer:
Arendal sentrum og planområdet er registrert i Riksantikvaren sitt område «Kulturminner og landskap av nasjonal interesse», med påfølgende sterke anbefalinger til forvaltningen.
I Askeladden/Kulturminnesøk kommer Riksantikvaren med blant andre følgende faglige råd innenfor område «Arendal Pollen (K30), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse»:
Landskapsnivå:
Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. […].
Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Kulturmiljønivå:
I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
Objektnivå:
Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, […], og øvrige bygningsdetaljer. […].
Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til- på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør det tilpasses eksiterende bebyggelse og underordnes denne.
Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
I plan- og bygningslovens §1-1 står det blant annet:
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om […] skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til […] og estetisk utforming av omgivelsene. […].
I plan- og bygningslovens §3-1 står det blant annet:
Innenfor rammene av §1-1 skal planer etter denne lov:
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.
I kulturminnelovens §1 står det blant annet:
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
Kulturminnelovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16). Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn fredete bygg.
Omsøkt tiltak i Kirkegaten 1 og 3 ligger i hensynsynssone bevaring H_570_1 og Riksantikvarens «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» og begge bygningene er Sefrak registrerte. Disse anses derfor definitivt som kulturminner etter loven.
