Ketil Moes plass: Enda mer Lillesand, en unik mulighet til glede for alle!
Vi har i kveld følgende leserinnlegg på trykk i Lillesands-Posten i forbindelse med mulighetsstudier for Ketil Moes plass som i dag kun er en åpen parkeringsplass midt i byens sentrum.
Fortidsminneforeningen har i samarbeid med flere gode ressurser de siste månedene sett på hvordan man kan transformere parkeringsplassen på Ketil Moes plass i Lillesand sentrum til ny bruk. Vi mener den beste langsiktige løsningen ligger nært og i det man kaller byreparasjon, med en tilnæring som skal ha stor allmennyttig verdi med langsiktige positive ringvirkninger lokalt.
Det er Lillesands befolkning som i stor grad eier Ketil Moes plass, gjennom Lillesand kommune sin store eierandel. Kommunen sitter altså allerede på store verdier, men også et stort forvaltningsansvar. Vi mener derfor at fokuset fremover må ligge i den langsiktig gevinst som vil komme dagens og fremtidige generasjoner til nytte, ikke en kortsiktig økonomisk gevinst hvor maksimal utnyttelse som kan svekke det autentiske kulturmiljøet av nasjonal interesse blir avgjørende. En slik langsiktig gevinst kan man få til om alle gode krefter bidrar til fellesskapets beste.
Byreparasjon handler om å rekonstruere, tilbakeføre eller oppføre nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdi, basert på dokumentert grunnlag, etter at det tidligere har vært gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger har gått tapt. Istedenfor å fragmentere, bør fokuset være mer av det ekte i Lillesand sentrum.
St.Meld. nr. 16 (2004-2005) og Meld. St. 35 (2012-2013) har fremhevet hvordan kulturminner og kulturmiljø kan være grunnlag for økonomisk verdiskaping, reiseliv, identitet, tilhørighet og livskvalitet for alle. Selv om man ofte kan bli litt blind når en daglig omgås byens fantastiske kvaliteter, tror vi at folk flest forstår verdien av det som gjør Lillesand sentrum til nettopp det det er, et av Norges vakreste kulturmiljø. Et Ketil Moes plass finnes kun et sted i verden og sløser en nå bort muligheten på kortsiktig økonomisk gevinst får man aldri muligheten igjen.
Før Ketil Moes plass ble parkeringsplass bestod eiendommen av flere vakre bygninger og mange av byens voksne befolkning husker nok disse godt. De fleste bygg ble dessverre revet, men fortsatt står Brandius’s hus som også eies av byens befolkning gjennom kommunen. Nå ønsker vi at bygningsmassen mot Vestre- og Østregate bygges opp slik den var, mens mellomrommet får en ny bygningsmasse som bidrar til å nå målene som settes.
Byens befolkning bør få bidra med hvordan bygningene skal brukes, men det er et faktum at Lillesand kommune i dag årlig bruker millionbeløp på å leie lokaler fra andre. Kan en tenke seg at de selv kunne vært selveiere og utleiere, slik at de hadde både spart og tjent penger? Lillesand sentrum er lite og vi mener det er viktigere at en jobber for å beholde og tiltrekke seg både næring, kommunale tjenester og allmennyttige ressurser i byens sentrum, slik at folk faktisk kommer til og vil bruke byen, ikke motsatt.
Tidligere i sommer presenterte Lillesand Næringsarealer AS (LINA) en mulighetsstudie. Det var gode intensjoner i dette konseptet, men det som ikke kom så godt frem er hvor høyt og stort prosjektet er tenkt. Deler av fasaden er ikke godt nok stedstilpasset og nabobygg slik som for eksempel det freda bankbygget og bebyggelsen i Østregate vil med LINA sitt forslag bli møtt av en stor mur som vi mener vil komme i konflikt med nasjonale verdier, samtidig som at det er lagt opp til stor kortsiktig gevinst ved salg av leiligheter til privat bruk.
Flere interessekonflikter har helt unødvendig oppstått de siste årene, ingen synes det er gøy og det tar på initiativet og krefter hos flere. Mye av årsakene ligger i at forutsigbarheten som bygningsarven er gitt og byen lever godt av, stadig blir satt på prøve og videreformidling av lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner som påvirker interessen synes dessverre som avtagende. For byer med slike kvaliteter som Lillesand har er dette en svært alvorlig utvikling som må endres på hvis fremtidige generasjoner skal ha kunnskapen og muligheten til å både vedlikeholde og videreføre en levende byggeskikk og håndverksarv som vi alle er så stolte av. Vi ser i dag at man i kulturmiljø som Risør sentrum sterkt vurderer å innføre kompetansekrav til håndverkere.
Lillesand fortjener derfor støtte og oppmerksomhet for å løfte kunnskapen og det er nettopp her Ketil Moes plass kommer inn som en helt unik mulighet. Modellen en her ser er i stor grad basert på opprinnelig bygningsmasse, tegnet ut av sivilarkitekt Ole Ingemann Bording. Selve modellen er laget av Stein Ragnar Pünther, finansiert gjennom gaver fra blant andre Bettina og Hans Petter Jebsen, arkitekt Per Th. Grimnes, Ruth og Jan Chr. Sundt, Østregate 8 AS, Else Sprossa Rønnevig AS, Kunstkolonialen AS og vi i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag.
Med dette byreparasjons forslaget ønsker vi å hente tilbake de kvaliteter som gjør Lillesand enda mer unikt og attraktivt, men med en helt annen og ny bruk tilpasset vår tid som kan komme allmenheten til nytte. Vi ønsker også at arbeidet kan bli et skoleeksempel på byreparasjon til etterfølgelse andre steder i Norge ved å skape et positivt samarbeid mellom kommune, LINA, fylkeskommunen, byggfag på Møglestu videregående skole, fagskoler i Norge, NTNU, byens håndverksforeningen, lokale arkitekter, huseiere, lokalpolitikerne, Fortidsminneforeningen, og alle andre engasjerte som ønsker å bidra til at byen skal forbli et av Norges vakreste og mest attraktive kulturmiljø.
Vi har stor tro og optimisme til at der finnes nok positivitet rundt omkring til at dette prosjektet kan bli løftet opp og delfinansiert gjennom ulike bidrag som samtidig helt gratis kan bli en svært viktig formidlingsarena.
Kommunen sitter altså på en helt unik mulighet som det ikke finnes mange av, vi ber derfor om man politisk ikke tar forhastede beslutninger når de nå i september skal behandle det videre arbeidet. Modellen vil fremover være utstilt og tilgjengelig for publikum i vinduene på Østregate 8 i Lillesand sentrum, vi håper på en konstruktiv og positiv debatt i fortsettelsen.
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
