Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt møbeltapetserer Bo Andersson .
Bo viser oss rundt i sine lokaler hvor han jobber i Lillesand. Vi får se gamle slitne møbler, og ferdig istandsatte møbler som igjen får oppleve gode dager. Det lukter godt av håndverk i lokalene. Vi er på besøk hos møbeltapetserer Bo Andersson for en liten prat. Andersson trekker, stopper, reparerer og restaurerer møbler, for man skal ha “sitteplass- ikke sitteplast”, sier Andersson.
- Fortell kort om deg selv.
Fullt navn: Bo Andersson
Bosted: Lillesand
Yrke: Møbeltapetserer
Telefon: 902 88 006
E-post: Klikk her
Sosiale medier: Facebook
- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Jeg er oppvokst i Sverige og begynte på utdanning i Uddevalla som 16 åring. Det var tilfeldig at jeg kom over denne utdanningen. Jeg har alltid interessert meg for gamle håndverksteknikker, men det var tilfeldig at det var møbeltapetserer jeg skulle bli. Interessen kom nok fra min bestefar som lagde mye forskjellig da jeg var liten. Jeg snakket med studieveileder på ungdomsskolen og hun anbefalte absolutt ikke at jeg skulle bli møbeltapetserer, hun anbefalte sterkt at jeg skulle studere IT isteden, men jeg er glad jeg ikke hørte på henne. Det hadde absolutt ikke passet meg.
- Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
På skolen hadde vi tresløyd og sysløyd-(som vi sier i Sverige). Lærerinnen i sysløyd hadde blitt overrasket om hun hadde sett hva jeg jobbet med i dag!
“Ja, jeg tror tradisjonsfaget mitt kommer til å overleve, faktisk tror jeg det vil vokse. I Sverige har man uttalt at det mangler over 300 møbeltapetserere, og det samme vil sannsynligvis skje i Norge. Det er en ny politikk i Sverige med henhold til forskrifter rundt å ta vare på ting som tidligere bare ble kastet både for offentlig instanser og man har etterhvert et annet syn på bruk og kast i det private som gjør at det vil være behov for flere i bransjen. Jeg tror rett og slett på en ny vår for tradisjonshåndverkerne.”
- Når begynte du i yrket ditt og hvorfor valgte du yrket ditt?
Jeg begynte på utdanningen da jeg var 16 år i 1994 og begynte å jobbe i 1999. Jeg flyttet tilfeldig til Kristiansand fordi jeg hadde en kamerat som skulle slutte som møbeltapetserer der og jeg ble ansatt isteden. Nå, 25 år senere er jeg her i Lillesand i et bygg i Bergstø 7 som har blitt brukt som snekkerverksted, til båtproduksjon og bilverksted og også som av møbeltapetserer verksted og verksted for vindusrestaurering.
- Har du siden tatt etterutdanning innen noen tradisjonshåndverksfag?
Jeg har tatt både mesterbrev og norsk svennebrev og det er jeg stolt av. Utdanningen tar deg gjennom mye relevant om hvordan gamle møbler blir laget og trukket og hvordan nye møbler blir laget. Mesterbrevutdanning var mye teori, det bestod av ledelse, økonomi, og markedsføring som jeg har mye igjen for i dag i egen bedrift.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Jeg har en veldig variert hverdag, det er det beste. Her fikses alt fra helt moderne møbler til gamle antikviteter. De eldste jeg har arbeidet med bedømmer jeg til å ha vært fra århundreskiftet 1600/1700. Jeg stopper, trekker og reparerer.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Det må nok være variasjonen i det jeg gjør i løpet av en dag. Det blir aldri kjedelig.
- Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?
Jeg har kunder fra hele Agder, Telemark, Buskerud, Oslo og Østfold. De som kommer utenfra Agder har kjørt forbi noen møbeltapetserere på veien og det er hyggelig at de kommer til meg, det setter jeg pris på.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med?
Det er noe med å ta vare på møbler slik de så ut opprinnelig. Jeg kunne tatt snarveier som gjør at jeg bruker mindre tid, men det er ikke noe for meg. Jeg er veldig seriøs i faget mitt, jeg vil gjøre det ordentlig.
- Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
For 30 år siden ble jeg fortalt at det var håpløst, men jeg klarte det allikevel. For dagens ungdom ser jeg lyst på fremtiden, selv om det selvfølgelig også er utfordringer. Å ta inn en lærling i en liten bedrift er veldig krevende, da en må drive med opplæring istedenfor produksjon. Men umulig er det ikke. Jeg er vurderer selv om jeg skal prøve å ha en ny lærling etterhvert.
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra?
Ja det tror jeg, jeg tror til og med det vil vokse. I Sverige har man uttalt at det mangler over 300 møbeltapetserere, og det samme vil sannsynligvis skje i Norge. Det er en ny politikk i Sverige med henhold til forskrifter rundt å ta vare på ting som tidligere bare ble kastet både for offentlig instanser og man har etterhvert et annet syn på bruk og kast i det private som gjør at det vil være behov for flere i bransjen. Jeg tror rett og slett på en ny vår for tradisjonshåndverkerne.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er nok mest stolt av mesterbrevet og svennebrevet mitt som gjør at jeg er en fagperson. Det beviser at jeg kan det jeg skal og det er også en trygghet for kundene mine.
- Har du noen hjertesaker inne tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?
Jeg bruker å si at folk skal ha “sitteplass- ikke sitteplast”. Mitt miljøengasjementet var stort allerede som barn selv om jeg ikke er politisk aktiv. Jeg bruker aller helst naturlige stoffer og ikke plast. På den måten arbeider jeg aktivt for å minske spredninen av microplast. Tanken min er at vi må bruke så lokalproduserte materialer som mulig, naturmaterialer og økologiske der hvor det er mulig. Jeg kjøper mye stoffer fra Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk som bruker norsk ull.
- Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Jeg kjenner ikke så mye til Fortidsminneforeningen og arbeidet dere gjør, men jeg er veldig glad for at dere setter fokus på tradisjonshåndverk. Om det skal deles ut en håndverkspris, hadde det vært fin om det var enda mer fokus på de små håndverksyrkene som ikke gjør så mye utav seg, men som sitter på så mye kompetanse.
- Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg?
Det gjøres en del for å få ungdom til å velge håndverk og Mesternemnda gjør en veldig god jobb her. Men det må enda mer fokus til fra flere plan, for det trengs flere hender i fremtiden.
- Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene fremover?
Jeg har ikke så store forventninger til foreningen da jeg ikke kjenner så godt til dere. Men nå skal jeg lese meg opp på dere og jeg setter pris på at dere har så stort fokus på tradisjonshåndverket.
