Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt låsrestauratør Eric Hoenjet.
I Agder har vi mange dyktige tradisjonshåndverkere, og de favner mange ulike og spennende fag. En av dem er låsrestauratør Eric Hoenjet som driver firmaet Den Gamle Låsen på småbruket Øvre Lauvrak på Mykland i Froland. Her setter han istand og restaurer gamle låser, hengsler og dørhåntak. De rustne låsene fra ulike tidsepoker forvandles til de nydeligste kunstverk klare for restaureringsprosjekter rundt om i landet.
Vi møter Eric hjemme på sitt verksted på Øvre Lauvrak i Froland kommune. Han viser frem mange ulike typer låser, både fra stabbur og pengeskap, fra ulike tidsepoker og stiler. Han forteller villig vekk om hvordan han renser gamle låser for maling, lakk og rust gjennom forskjellige typer bad og om linoljebrenning med grafitt for å få den rette fargen.
Noen ganger må han lage nye deler og noen ganger må han lage kopi av hele låsen sier han entusiastisk. Det er lett å tenke seg at han må ha brukt mye tid på å lære seg dette arbeidet. Han viser fram en lås han har laget ny nøkkel til, - uten å åpne låsen, bare ved å se på låsen fra utsiden, spor fra hvordan den er satt sammen, og ved å prøve seg fram.
Allerede før vi har rukket å stille et spørsmål er vi imponerte over både låser, kunnskap og engasjement og vi føler oss privilegerte som har fått muligheten til å intervjue denne karen.
Fortell kort om deg selv.
Navn: Eric Hoenjet.
Bosted: Mykland i Froland.
Yrke: Låssmed for antikke låser.
Medlem av Fortidsminnforeningen: Ja, siden 2013.
Telefon: 993 67 819
E-post: DenGamleLaasen@outlook.com
Facebook: Klikk her
Instagram: Klikk her
Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt.
I 2005 flyttet vi fra Nederland og i 2007 kjøpte småbruket her. Vi ønsket å få et bedre liv, litt roligere og nærmere naturen. Småbruket er fra 1905 og hadde gamle låser. I Nederland jobbet jeg i jernvarehandel og hadde interessen for låser og nøkler med meg derfra. Jeg satte i stand låser og nøkler her på bruket. Noen manglet og derfor begynte jeg å lete etter gamle låser på Finn.no. Her fikk jeg blant annet tak i en stabburslås som jeg egentlig ikke hadde bruk for. Så jeg satte den i stand og la den ut på Finn.no. Den ble den solgt med det samme. Da skjønte jeg at dette er det et marked for.
Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Nei. Vi hadde ikke noe om håndverk på barneskolen. I Nederland er det slik at man allerede etter barneskolen kan velge yrkesfag (MAVO). Jeg gikk på handelsskole (HAVO). Men min far var altmuligmann og jeg lærte mye av ham. Vi hadde mye verktøy, men litt liten plass siden vi bodde i rekkehus. Jeg ble ganske handy og laget mange ting.
Etter barneskolen i Nederland velger man ved 12 års alder enten yrkesforberedende fag (4 år) eller studieforberedende fag (4 år hvis man skal på høyskole, 5 år hvis man skal på universitet). Etter yrkesforberedende kan man velge en yrkesutdanning som varer fra 1 til 4 år, avhengig av fag og nivå.
Når begynte du i yrket ditt?
Den Gamle Låsen er 5 år i år. Før det hadde jeg dette som hobby i flere år, helt siden vi flyttet hit i 2007.
“Jeg vil gjerne dele av kunnskapen min når jeg selger produktene, det er ikke bare en lås eller et beslag jeg selger, men et produkt som har en historie.”
Har du tatt utdanning innen noe tradisjonshåndverksfag?
Nei. Jeg er selvlært. Etter at jeg oppdaget at der var et marked for antikke låser og dørbeslag begynte jeg å lese om emnet. Jeg gikk på biblioteket og leste det jeg kom over av bøker om gamle låser. Jeg leste gamle bøker og bygdebøker med informasjon og bilder av gamle låser for å opparbeide meg kunnskap om for eksempel alder på låser og hvilke tidsepoker de ulike låsene er laget. Etter hvert kom jeg i kontakt med andre folk som også har interesse for gamle låser, gamle hus og bygningsvern. Jeg måtte finne ut alt selv og har lært av mine feil. Alt jeg gjør her, gjøres ut fra antikvariske prinsipper. Jeg lærte meg også å smi for å kunne lage deler jeg trenger.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Jeg starter gjerne rundt klokken 10 og arbeider til ca. 15.30 – 16.00. Jeg jobber også i helgene når kona jobber, hun jobber turnus. Jeg pleier å si at jeg jobber når det passer meg eller når jeg har lyst. Men så må jeg jo forholde meg til tidsfrister. Jeg er 58 år og da synes jeg det er greit å velge egne arbeidstider. Jeg har ikke behov for mer arbeid, og jeg prøver å unngå hastverk.
Hva liker du best ved yrket ditt?
Det er så variert. Jeg lager nøkler og jobber med forskjellige typer låser. Det er utfordrende. Gjennom hele prosessen ser jeg for meg hvordan låsen blir seende ut til slutt, fra å ha ingen verdi til å ha stor både bruksverdi og historisk verdi. Jeg liker jakten på det jeg ønsker å kjøpe. Jeg må forhandle om pris og alt dette er spennende. Det kan for eksempel være at en kunde leter etter en spesiell dørvrider, og da er det spennende om jeg klarer å få tak i akkurat en slik.
Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?
Hele Norge. Jeg har også hatt oppdrag i Danmark. Folk setter i stand barndomshjem og gamle småbruk og trenger bygningsdeler. Dette er gjenbruk, og det er bra. Jeg har også restaureringsoppdrag i fredete hus, akkurat nå har jeg oppdrag i Lassens hus i Arendal. Mange prosjekter får støtte fra for eksempel Kulturminnefondet, og da ønsker jo folk å få gjort det ordentlig.
Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med?
For å beholde originaliteten, gamle bygningsdetaljer er viktige. Dette er ting som settes i stand for å brukes. Behandler man slike låser med respekt, holder de i flere hundre år.
Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Her er det nok ingen særlig rekruttering. Man kan utdanne seg til smed, men ikke til dette. Det er ikke et fag man kan lære seg på skolen. Det er nok ingen ungdommer som har interesse for å starte opp noe tilsvarende.
Tror du tradisjonshåndverket ditt vil overleve de neste 50 årene? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Ja, det er alltid noen som restaurerer, det vil være bruk for noen som kan dette. Det er viktig at vi får vist fram ting som er mulig å gjøre, for eksempel på markeder.
Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er helt klart mest stolt av Den Gamle Låsen og hva jeg får til her. Dette har jeg gjort helt selv, samlet kunnskap og bygget opp en bedrift av hobbyen min. Dette er en nisjebedrift og jeg synes jeg har kommet veldig langt. Jeg vil gjerne dele av kunnskapen min når jeg selger produktene, det er ikke bare en lås eller et beslag jeg selger, men et produkt som har en historie.
Har du noen hjertesaker innen tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?
Jeg er opptatt av bygningsvern generelt, alt dette handler jo om bygningsvern. Jeg er også opptatt av at bygninger har en historie og at alle bygningsdeler ikke trenger å være originale fra da huset ble bygget. For gamle bygg har gjerne vært gjennom ombygninger, og da er dette også en del av husets historie. For meg er det helt ok at en empiredør har dørhåndtak i sveitserstil, for eksempel, bare det passer sammen i en helhet.
Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, helt klart. Foreningen setter bygningsarven i fokus, ikke kun tømrer delen men også andre viktige fag som man er avhengige av for å kunne bygge et hus. Man trenger murere, låsesmeder, blikkenslagere og mange andre, en svært variert kunnskap.
Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene?
Jeg skulle gjerne sett flere arrangementer hvor flere forskjellige fag var med, arrangementer der tradisjonshåndverkere kunne få vist seg fram og en kunne bygget nettverk. Jeg var på et slikt arrangement i Setesdal en gang, det var utrolig interessant og gøy.
Finnes det noe som angår bygnings- og kulturarven vår som bekymrer deg eller gleder deg?
I arkitekturen har dørene alltid fått den største oppmerksomhet. Som regel var det bygningens mest sentrale parti og fikk derfor meste pryd. I gamle dager hadde dørene en langt større plass i menneskenes bevissthet enn nå. Når fremmede skulle komme på besøk var det her forventningene var sterkest. Ved å pryde inngangen så godt som mulig kunne huseieren vise sin status og sosiale anseelse. Inngangen gir et førsteinntrykk som uttrykker mangfoldighet og rikdom.
I mange hundre år har det vært slik at husets inngangsdør slår innover. Trenden ved å snu døren bekymrer meg sterkt. Ved å endre til utadslående dør forandres hele bygningens særpreg. Døren står da i plan med veggen og får et helt annet utseende.
Folk bruker mye penger på istandsetting av originale inngangsdører eller ved å lage nye kopier. Anbefalinger fra “fagfolk” om at døren skal slå utover, med moderne sikkerhetslåser hvor dørvrideren sitter under nøkkelhullet, er dårlige løsninger uten historisk grunnlag som ødelegger byggenes særpreg.
Hvis man istedenfor tenkte litt utenfor boksen så finnes der jo løsninger. Men det klarer man kun med den riktige holdningen til det eldre, lagarbeid med respekt for hverandres kunnskap, og meninger uten fastlåste overbevisninger.
-
“Etter barneskolen i Nederland velger man ved 12 års alderen en av tre retninger, 1. VWO (6 år studieforberedelser for universitetsutdannelse), 2. HAVO (5 år studieforberedelse til høyskoleutdanning) eller 3. MAVO (4 års yrkesforberedene utdannelse).
Etter det andre året på MAVO velger man en av fire ulike retninger; 1. Opplegg med kun teoretiske fag, 2. Opplegg med fire timers opplegg yrkesfag per uke (resten teori), 3. Opplegg med 12 timers yrkesfag per uke (resten teori), eller 4. Opplegg med 12 timers yrkesfag med lederskap per uke (resten teori).
Etter gjennomført MAVO går man over til yrkesskolen (MBO), som er 1 til 4 år avhengig av fag og nivå. Man kan etter MBO gå videre til høgskolenivå.
For barn med lærevansker er skolene etter min mening bedre tilrettelagt, fordi skolen der selv kan velge hvordan barnet får best mulig oppfølging.”
Eric Hoenjet
