Høringssvar - Planinitiativ til detaljregulering for Ekelunden, Grimstad.

Vi har i dag gitt følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av ny reguleringsplan for Ekelunden området i Grimstad:

Det vises til at vi gjennom artikkel i Grimstad-Adressetidende 23. oktober 2023 ble kjent med plansaken og at vi umiddelbart kontaktet Grimstad kommune for å be om utsatt høringsfrist da vi ikke var varslet om dette initiativet hvor der foreligger store kulturmiljøverdier. Ny høringsfrist ble satt til 3. november 2023 selv om vi gjerne skulle hatt mer tid. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i denne plansaken. Innenfor planområdet finnes der viktige kulturmiljøverdier, med Ekelunden og dens historie, nedre del med det som er igjen fra Fuhr vinkjeller sin drift, samt randområdene med bevaringsområdet mot sørøst og Garveriet i sør. Fra nedre del av planområdet ser man godt Ekelunden. En må derfor se hele området i en helhet. Vi ber derfor om at man tar vare på det man har og tilpasser seg det som blir nytt. Mulighetsstudiene som er forelagt i initiativet er ikke tydelige nok til å kunne bedømme hva en planlegger, men om en bygger opp under det historiske miljøet, styrker en også hele kulturmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Om en ikke underordner og tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet slik at miljøet blir mer sårbart. For å sikre videreføring av kvalitetene har vi lagt frem forslag til bestemmelser for områdene omlagt hensynssone bevaring H_570, som vil gi mulighet for både utvikling og bevaring. Vi ber om at dette blir inkludert og førende i det videre arbeid.

PROSESS & PLANDOKUMENTER

Tiltakshaver er Grimstad kommune og Rambøll ved Stig Erik Ørum står som ansvarlig for planleggingen. 

Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for åtte boliger/enheter innenfor helse/omsorg. Foreløpig planlegges det for seks enheter for personer med psykiske- og fysiske funksjonshemninger. I tillegg skal to enheter fungere som treningsboliger, hvor personer kan få bo-trening. Det sies videre at stedet skal gi alle mennesker følelsen av tilhørighet og identitet.

Videre skal reguleringen vurdere om det er behov for fremtidige tiltak for å bedre situasjonen rundt trafikale utfordringer til Jappa skole fra Storgaten. 

Det foreligger ikke forslag til nye planbestemmelser eller nytt plankart for planområdet. Det foreligger grove 2D/3D skisser som grovt viser nye bygningsvolum sin form, men det viser ikke godt hva som er gammelt og nytt. Disse er derfor for vanskelige å bedømme på dette punktet.

Planinitiativet nevner ikke en eneste gang ordene «kulturminner» eller «kulturmiljø», men det nevnes at Ekelunden har en sterk lokalhistorisk betydning hvor de eldste bygningene på Ekelunden som er Sefrak registrert, ble bygget av byggmester Johan Gottlieb Heinecke som var bosatt i Grimstad på 1800-tallet. De eldre trehusene på Ekelunden var tidligere det gamle sykehuset i Grimstad. Bygningene ble oppført omkring 1895, og var i bruk helt frem til 1963. 

Videre nevnes det at deler av området allerede er regulert, og gjeldene reguleringsplan er «Jappa skoleområde, planid 77 fra 28. september 1998». Ekelunden er i denne planen regulert til «O2 - Antikvarisk spesialområde». 

Bestemmelsene sier for dette området følgende: 

§8 Antikvarisk spesialområde

Bestående bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger, blir opprettholdt.

Alle eksteriørarbeider også utenomhusanlegg, må forelegges antikvarisk myndighet til uttalelse. 

Grimstad kommune har som en av to kommuner i hele Agder fortsatt ikke utarbeidet eller vedtatt en kulturmiljøplan selv om de har fått penger til dette arbeidet. Både Ekelunden og restene etter Fuhr vinkjeller ville vært helt naturlig at ble lagt til i en slik plan, da stedene har en viktig historie som gir eiendommene kulturmiljøverdier på regionalt nivå, og Ekelunden trolig også på nasjonalt nivå.

HISTORIKK

Grimstad sykehus ble tatt i bruk 1. august 1886. Det bestod av et sykehusbygg og et frittstående lasarett eller «isolationslokale». Byggmester var Gottlieb Heinecke som hadde etablert seg i Grimstad i 1859 fikk stor innflytelse på byggeskikken i Grimstad, ikke minst med sveitserstilen. 

Heinecke ble født i Reinstedt i Tyskland 11. september 1833. Etter å ha arbeidet et par andre steder i Norge, kom han til Grimstad i begynnelsen av 1860-årene. 12. desember 1889 kjøpte Grimstad kommune Ekelunden. Meningen var å reise et sykehus, og byggmester Heinecke fikk i oppdrag å tegne sykehuset og komme med et overslag over byggeomkostninger. Et forslag var bygg i trekonstruksjon og det andre i murkonstruksjon, men da byens innbyggere fikk høre at tomten skulle brukes til å oppføre et sykehus, ble det sterke protester. Det gikk seks år før Grimstad bystyre den 21. januar 1895 besluttet å bevilge 18 000,- kroner og gav Heinecke i oppdrag å reise to sykehus etter hans tegninger. 

Det nedre sykehuset hadde fire sykeværelset med plass til 20 senger, samt bad, operasjonsstue, kjøkken og oppholdsrom. Den øvre bygningen inneholdt fire værelser med 24 senger, bad, kjøkken og to rom for de ansatte.

Knut Hamsun er også knyttet til sykehusets historie. Han ble internert på lasarettet etter at han ble arrestert i juni 1945 og ble der frem til september samme år, hvorpå han ble flyttet til Landvik gamlehjem og senere Vinderen psykiatriske sykehus i Oslo. Først til jul 1947 kom han hjem igjen til Nørholm. 

Han ble ansett for å ha «varig svekkede sjelsevner», noe som var et rettspsykiatrisk begrep på den tiden og ikke en diagnose. Da denne rettspsykiatriske vurderingen forelå henla riksadvokaten straffesaken med begrunnelse at intet offentlig hensyn tilsa tiltale. I ettertid har mange ment at den rettspsykiatriske vurderingen var et bestillingsverk fra påtalemyndigheten for å unngå ubehaget ved å sette nobelprisvinner Hamsun i fengsel. 

I et sivilrettslig oppgjør ble Hamsun i Høyesterett dom av 23. juni 1948 i lagt en bot på 325 000,- kroner. Dette ruinerte Hamsun-familien nesten fullstendig, men den maktet med store anstrengelser å beholde Nørholm. Av senere dokumentasjon fremgikk det at Knut Hamsun ble medlem av Nasjonal Samlig tidlig under krigen. 

I tiden like etter krigen var Hamsun en persona non grata, men allerede i 1949 bestemte allikevel Gyldendal seg for å utgi «På gjengrodde stier», Hamsuns skildring av årene fra 1945 til dommen i Høyesterett i 1948. Førsteopplaget på 5000 bøker ble raskt utsolgt. Likevel er Hamsuns ettermæle stadig farget av hans uttalte sympati og støtte til Tyskland under andre verdenskrig. 

PLANKART

Definisjonen av et kulturmiljø er «Område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer.». Ekelunden og store deler av planområdet må altså anses som et kulturmiljø. 

Vi mener derfor at hele området rundt Ekelunden, samt Juliane Fuhrs gate 1  og Frivoldveien 20, 21, 23 og sideområdene langs Frivoldveien opp mot Ekelunden, må underlegges en form for hensyn. Siktlinjen fra Storgaten og oppover mot Ekelunden er viktige, og i nedre del av planområdet grenser man til eksisterende regulert bevaringsområde (Planid 149), denne helheten og disse kvalitetene må sikres. Videre bør landbruks- og friluftsområdene rundt inkluderes i planarbeidet og sikres en beskyttelse, mye grunnet opplevelsesverdien av Ekelunden, men også fordi det er grunn til å tro at grøntområder vil være viktig for helseinstitusjonen og deres kommende brukere. 

Dette betyr ikke at en ikke kan bygge nytt, men kun at det tydeliggjøres at en ønsker en helhetlig stedstilpasning hvor en ikke ønsker brudd i nye tiltak eller nye tiltak med dårlig kvalitet i utforming, i og rett ved disse viktige kulturmiljøene. Det vil også tydeliggjøre at det nye som i dag bygges, ønskes bevart i fremtiden. 

Vis full størrelse

Hvis en ikke ønsker å gjøre store deler av området om til hensynssone bevaring H_570, er det viktig at Frivoldveien 24, 38, 40 A, 40B, 40C, og Juliane Fuhrs gate 1 omlegges med hensynssone bevaring H_570 med sine spesifikke bestemmelser, og at en for det øvrige området har andre bestemmelser som er tydelige på hva som kan skje, og derav hvordan ny bebyggelse eventuelt skal utformes og tilpasses.  

PLANBESTEMMELSER

For å sikre en tydeligere plan ber vi Grimstad kommune om å legge til tydelige og gode planbestemmelser. Planbestemmelsene fra 1998 trenger klart en oppdatering, men hovedmålet om et sterkt vern av selve Ekelunden må videreføres slik at kulturmiljøkvalitetene sikres for fremtidige generasjoner. Under er et forslag til bestemmelser for hensynssone bevaring H_570 som vi mener vil sikre både utvikling og kulturmiljøverdiene:

• REGULERINGSFORMÅL:
  Det må komme frem i dette punktet at området er regulert for blant annet «Hensynssoner». Videre at det for reguleringsplanen er en målsetting at tilhørende bestemmelser bidrar til:

• Å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som området representerer.

• Å legge til rette for utvikling av et kulturmiljø innenfor en ramme der bebyggelsens form, dimensjon og lokal byggeskikk blir opprettholdt.

• Å hindre inngrep i bebyggelse og anlegg som er i strid med kulturmiljøvernet.

• Å opprettholde og gjenopprette kulturmiljøets blanding av bruksformål og balansen mellom disse.

• Å utvikle og åpne grøntområder, og unngå nedbygging av landbruks- og friluftsområdene. 

• HENSYNSSONER:
  Det må komme frem i dette punktet hvilke bestemmelser som gjelder innenfor en hensynssone bevaring H_570, og her er forslag som brukes mange andre viktige kulturmiljø:

• Hensynssone bevaring H_570 (jf. Pbl. §§11-8, bokstav c og 11-9 nr. 7):
  
  Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. Følgende bestemmelser gjelder innenfor hensynssonen bevaring H_570:

• Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Tiltak som virker skjemmende eller som kommer i konflikt med målsettingen på annen måte tillates ikke.  Kommunen kan sette krav til håndverkskompetanse.

• Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på dokumentert bevaringsverdig byggverk bør ny bebyggelse ha samme funksjon. Utforming inkludert bygningsmessige detaljer slik som blant annet takvinkler, vinduer, dører, farge, plassering, dimensjoner, stildetaljer og høyder skal være så lik som mulig hva det var opprinnelig. Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker, og man skal tilstrebe å benytte kortreiste kvalitetsmaterialer og benytte lokal/regional arbeidskraft slik at viktig håndverkskunnskap videreformidles til nye generasjoner og forblir tilgjengelig i regionen. Det bør brukes arkitekt med kompetanse innenfor kulturmiljø og kulturminner i prosjekteringsfasen.

• Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte og så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende de opprinnelige da bygget først ble bygget.  Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse.

• Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg skal ikke monteres på fasader mot vei eller det offentlige rom. 

• Terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alleer, steingjerder, brønner og brønnhus og rekkverk med mer skal bevares. 

• Nye bygg skal i karakter, størrelse (volum, former, proporsjoner, høyde, takvinkel, vindusinndeling, detaljer, materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering tilpasses og underordnes områdets terreng og tradisjonelle bebyggelse.

• Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Bygningens karakter, størrelse (volum, proporsjoner, takform, takvinkler og høyde), materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering skal tilpasses områdets tradisjonelle bebyggelse. 

• Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk. 

• I tilstøtende randområde skal nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet. 

• Alle tiltak på eksteriør og utomhusanlegg skal forelegges regional kulturminneforvaltning før det fattes vedtak. Fagmyndighetenes uttalelser skal vektlegges i vurderingene.
  
  

SAMMENDRAG:

Planområdet er et viktig kulturmiljø, av lokal, regional og Ekelunden trolig også med nasjonal verdi grunnet Knut Hamsun sin knytning til stedet i forbindelse med 2. verdenskrig. Vi takker Grimstad kommune for at vi fikk forlenget høringsfristen og med det mulighet til forhåpentligvis å kunne bidra i en konstruktiv og reell medvirkningsprosess. 

Det er positivt at man ønsker å fylle kulturminnene på Ekelunden med nytt liv og det er forståelig at man da også trenger å gjøre noe i og rundt den historiske bygningsmassen på Ekelunden. Fornuftig bruk og aktivt vedlikehold er den beste form for bevaring og i noen tilfeller kan tilbygg med hensynsfull og godt tilpasset utforming aksepteres.

Byggmester Gottlieb Heinecke var en fantastisk håndverker som satte sitt preg på Grimstad. Det er få som har erfaring med bygging av sveitserstil bygg i disse dager, men Grimstad er faktisk en av de få stedene i nyere tid som har hatt prosjekter hvor man på antikvarisk riktig måte har tilbakeført sveitserstil bygg, se for eksempel istandsettingen av Villa Matilda Egra barnehage i Dybedalseien 9 i Grimstad. Slike håndverkere må få slike oppdrag om man skal kunne ta vare på og videreføre denne typen viktig immaterielle kulturarv eller enklere sagt; vår lokale/regionale byggeskikk som vi alle er så stolte av.

Planområdet dekker området helt fra Storgaten som ligger helt inntil regulert bevaringsområde, «Garveriet», og det lille som er igjen fra Fuhrs vinkjeller sin drift, og hele veien opp til Ekelunden med sin helt spesielle historikk rundt hvem som bygget kulturminnene og tiden Knut Hamsun var internert her. Ekelunden har vært i kommunens eie helt siden 1889, men først i 1895 ble arbeidet med byggingen av Grimstad sykehus igangsatt. Siden den gang har mange avsluttet sitt liv på dette vakre stedet.

Dette viktige kulturmiljøet med sine historiske bygningsmasser er viktig å bevare, sette istand og videreutvikle med en ny bruk. Hele planområdet må sees i en helhet, da Ekelunden blant annet er godt synlig fra nedre del av planområdet nær Storgaten hvor der også er viktige kulturmiljøverdier. Visuelt sett er det viktig at når man kommer fra Storgaten og går inn Frivoldveien så må synsinntrykket ble bevart. 

I det videre arbeidet bes det om at planområdet utvides til også å inkludere i dag uregulerte områder, men som i kommuneplanen er avsatt til landbruk og friluftsliv.

Videre ber vi om at  planbestemmelsene og plankartet viser at en tar kulturmiljøhensynene og områdets stolte historikk og byggeskikk med respekt, slik at man sikrer at nye tiltak tilpasser seg den lokale byggeskikk som vi alle er så stolte av. 

Vi har derfor foreslått enkle planbestemmelser som etter vår mening vil bidra til at en kan utvikle, samtidig som at en bevarer og styrker kulturmiljøet. Vi håper derfor at dette ikke blir en diskusjon om hvorvidt en skal få kunne bygge noe nytt, men heller hvordan man skal få lov til å bygge videre slik at kulturmiljøverdiene som allerede eksisterer ikke svekkes. 

Grimstad kommune og det offentlige som tiltakshavere er viktig rollemodeller og har er et viktig samfunnsansvar. Om en bygger opp under det historiske miljøet, styrker en også hele kulturmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet, og det blir mer sårbart. Brudd i arkitekturen er gammeldags og noe man for lengst har gått bort fra i og rundt viktig kulturmiljøer.

Vi håper derfor at gode krefter nå sammen kan bidra til at ny reguleringsplan vil ivareta flere hensyn, inkludert kulturmiljøhensynene, og at dette blir en gladsak som en kan se tilbake på med stolthet.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling