Høringssvar - Forslag til detaljregulering - off.ettersyn for Kirkegaten 1 og 3, Arendal.

Vi har i dag levert inn følgende høringssvar i forbindelse med forslag til detaljregulering - off.ettersyn for Kirkegaten 1 og 3 i Arendal sentrum:

Det vises til varsel fra Arendal kommune datert 13. september 2023 angående forslag til detaljreguleringsplan - off.ettersyn for Kirkegaten 1 og 3 i Arendal sentrum, med høringsfrist 30. oktober 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i denne plansaken. Begge bygg i planområdet er Sefrak registrerte og ligger innenfor hensynssone bevaring H_570_1 og Riksantikvarens område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse», hvor hensynet til kulturmiljøverdiene skal prioriteres og hvor det foreligger tydelige rammer for nye tiltak. Vi kan ikke se at disse er fulgt opp på noe vis og nye 3D skisser som er laget, viser fortsatt at tiltaket vil medføre nær- og fjernvirkninger. Utformingen i ønskede tiltak er ikke tilpasset i form, volum, materialvalg eller fargebruk og fremstår som hardt og med det en økt opplevelse av et ikke-ønsket brudd og kontrast. Arendal kommune opplyser at de forbereder arbeid med en ny sentrumsstrategi, der hensynet til vern og utvikling vil framheves som et særskilt viktig fokusområde. Vi anbefaler derfor sterkt å avvente omsøkt planarbeid frem til sentrumsstrategien er ferdig og vedtatt, slik at man ikke risikerer at omsøkt tiltak over generasjoner vil stå i brudd med det en sentrumsstrategi vi si. Hvis man velger å fortsette planarbeidet så må en gjennomføre en uavhengig konsekvensutredning som avklarer hvilke følger omsøkt tiltak vil kunne få for resten av det helhetlige kulturmiljøet av nasjonal verdi, samt nye skisser som er utarbeidet i samarbeid med fagkompetansen hos kulturmiljøforvaltningen på regionalt eller nasjonalt nivå.

PROSESS, PLANDOKUMENTER & VURDERINGER:

Eiendommen er regulert til sentrumsformål og er belagt med hensynssone kulturmiljø som del av et større område i Arendal sentrum. Eiendommen ligger også midt i Riksantikvarens område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som gir kulturmiljøet status av høy nasjonal verdi. Både Kirkegaten 1 og 3 er Sefrak registrerte og med det registrerte kulturminner.

Tiltakshaver er Ferm AS v/Einar Johnsen og Stærk & Co AS står som ansvarlige for planleggingen.

Planområdet ligger i et svært trafikkert og meget fotografert bymiljø, et kulturmiljø av høy nasjonal verdi og som i år har fått oppmerksomhet i et av verdens mest populære reiselivsmagasin som et av 13 steder i verden som må besøkes i 2023. I begrunnelsen ble bygningsarven i Arendal nevnt spesifikt. 

Rammeverk med kommuneplanbestemmelser for hensynsoner bevaring (H_570_1) og Riksantikvarens anbefalinger for område «Arendal Pollen (K30), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» er veldig tydelige på at Arendal sentrum med Pollen og Tyholmen er svært viktig kulturmiljøer av nasjonal verdi. Det er klare rammer og intensjoner om at den antikvariske verdifulle bebyggelsen søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. 

Videre er det tydelig at man ved utbedring må bevare kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer, derav material- og fargebruk, samt øvrige bygningsdetaljer. Den stedegne byggeskikk og håndverkstradisjon må opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer og til- på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg må det tilpasses eksiterende bebyggelse og underordnes denne. Den historiske fargepaletten videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag. 

Ingen av disse tingene har man tatt hensyn til i planbeskrivelsen/planbestemmelsen, selv om en fra flere hold fikk tydelige råd om dette ved planoppstart og selv om Arendal kommune i sine vurderinger sier at planforslaget er vurdert opp i mot rådene som gis. Dette er svært skuffende.

Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en plan. Slik vi ser det følges ikke kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Nye 3D skisser og fasadeendringene i 4. etasje i Kirkegaten 1 viser at det nye omsøkte tiltaket vil ha nær- og fjernvirkninger av betydning, som etter vår mening vil bidra til å svekke det helhetlige kulturmiljøet.

Mange har bedt om at en lager en helhetlig og overordnet plan for videre utvikling i Arendal sentrum, et kulturmiljø av nasjonal verdi. Også i kommentar til vårt høringssvar ved oppstart erkjenner Arendal kommune dette. 

Videre sier kommunen at de for tiden forbereder arbeid med en sentrumsstrategi, der - sitat « […] der hensynet til vern og utvikling fremheves som et særskilt viktig fokusområder og hvor en vil foreslå analyser for fortetting med kvalitet.». Allikevel ønsker en først å bidra til å forringe kulturmiljøet med omsøkt plan, før en altså fullfører sentrumsstrategien som vil kunne ha en helhetlig tankegang. Hvorfor man velger å gjøre det i motsatt rekkefølge og hvorfor en ikke følger opp rammene og rådene som er satt for dette kulturmiljøet, forstår vi rett og slett ikke.

Ved tidligere saker, da for eksempel i nabobygget (Tollbodgaten 1) som for seks år siden så vidt fikk dispensasjon (sak 17/15272) til å få bygge takoppløft, ble det fra flere hold påpekt fare for hvilke ringvirkninger dette kunne få. Dette ble den gang blankt avvist som en fare av tiltakshaver og Kommunedirektøren. Historien viser nå klart at de tok feil.

Forskjellen i dagens omsøkte sak er at det har blitt satt krav til en reguleringsplan som må kjøpes og betales for istedenfor at tiltakshaver søker om en dispensasjon. Hva som egentlig er forskjellen mellom disse to tingene kan en allikevel stille spørsmål, hvis planprosessen ikke skal ha reell medvirkning (jf. veileder H2302b) hvor man lytter til gjeldene mål og rammer for kulturmiljøet og faglige råd, slik som fra Statsforvalteren, Agder fylkeskommune og oss? 

Hvis tiltakshaver og Arendal kommune nå ønsker å tvinge igjennom en ny reguleringsplan som vil ligge som en «boble» med sine helt egne bestemmelser, i et større helhetlig kulturmiljø med andre bestemmelser, så finner vi det svært beklagelig. 

I kommentar til vårt høringssvar av 4. mai 2023 sier Arendal kommune blant annet følgende:

«Kommunedirektøren er av den oppfatning at dette ikke kan stoppe all utvikling i mellomtiden, all den tid omsøkte tiltak blir beskrevet og dokumentert godt mot de hensyn som må og skal ivaretas. Dette er tilfelle her.».

Hva mener Arendal kommune egentlig med dette? Dette er verken saklig eller en verdig representasjon av forvaltningen ovenfor frivilligheten eller andre, og oppleves som «hersketeknikk» og med en anbefaling om at vi skal holde oss unna.

Arendal kommune burde ha nok kunnskap og vært konstruktive nok til å vite at Fortidsminneforeningen langt ifra er i mot utvikling eller utbygging, men at foreningen jobber for en utviklingen som skal være positiv, bygget på bestemmelser og intensjoner som lokaldemokratiet selv har etablert over flere tiår, med en utvikling basert på sterk støtte  i befolkningen og hos faginstansene. At man venter et eller to år med å få fullført en sentrumsstrategi kan vi ikke se at vil medføre at arbeidsplasser flykter fra bysentrum.

En slik håndtering vi her ser viser at med «utvikling» så synes Arendal kommune først og fremst å tenke på kortsiktige økonomiske interesser, og at disse interessene skal gå foran hvordan man utvikler og plikten til å ta vare på viktige lokale, regionale og nasjonale kulturmiljøverdier. Vi håper virkelig at den videre planprosessen vil vise at vi her tar feil. 

En stor utfordring med foreliggende planforslag er det store bruddet mellom Kirkegaten 1 og Peder Thomassens gate 2 (Syrdalens hjørne). Mens Peder T. Gate 2 har saltak, har Kirkegaten 1 flatt tak, med allerede store høydeforskjeller. Hva skjer når Peder Thomassens gate 2 søker om takoppløft? 

Bruken av saltak er det historisk riktige og det som opprinnelig har vært benyttet på alle disse bygningene, og derfor er det behov for en helhetlig plan for hvordan utviklingen skal fortsette. Et lappeteppe med fullt av små reguleringsplaner som alle sier ulike ting synes ikke å være løsningen. Dette er heller ikke i henhold til regjeringens reguleringsplanveileder er planområdet altfor snevert og en burde sette krav til felles planlegging for et større område, jf. Plan- og bygningslovens §11-8 bokstav e).

Slik saken står i dag er takoppløftene altfor dominerende og synlige fra omgivelsene rundt. Oppløftene er ikke integrert i den arkitektoniske utformingen, da de er dominerende med sine volum, mørke farger, og valg av materialbruk som står i kontrast med hva som allerede eksisterer. Mørke farger gjør ikke tiltakene mindre synlig, kun mindre tilpasset, noe som medfører uheldige og uønskede brudd, og dermed ikke tilpasning slik man ønsker. At man i tillegg ønsker å endre på fasaden i Kirkegaten 1 bidrar til å fjerne de historiske kvaliteter som bygget har. 

Man burde kanskje også spørre seg hvorfor man som kontorlokaler skal ha disse store takterrassene, når en istedenfor fritt kunne benyttet seg av de flotte og store uteområdene på gateplan og her bidratt til liv og økt omsetning for bedriftene på gateplan.

Forvaltningsloven §17 fastsetter at forvaltningen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Allikevel ønsker hverken tiltakshaver eller Arendal kommune å utføre en konsekvensutredning utført av en uavhengig part med kulturmiljøkompetanse, da de mener vurderingene i planbeskrivelsen er nok. Vi gjentar på ny at planområdet ligger i et av landets viktigste kulturmiljø hvor det forventes særlig hensyn.

Etter nøye å ha gjennomgått saksdokumentene i denne planen så langt, finner vi ikke at det er gjort gode nok utredninger hva angår for eksempel hvilke følger dette tiltaket vil få på ulike plan for det resterende kulturmiljøet av nasjonal verdi eller hvordan man best kunne ha tilpasset nytt tiltak.

Å bruke argumenter som at enkelte bygg innenfor det lille planområdet ikke har en registrert verneverdi og at en således nesten kan gjøre hva en vil er verken riktig, saklig og langtfra godt nok. Begge bygningene er Sefrak registrerte kulturminner og en må i tillegg her se kvalitetene i hele kulturmiljøet rundt med Pollen og Tyholmen i sammenheng, og ikke bringe inn sammenligninger utenfor det registrete kulturmiljøet. 

At man bevisst velger å ikke foreta konsekvensutredninger eller å tilpasse seg gjeldene rammer og anbefalinger vil etter vår vurdering klart gi grunnlag for en klage, spesielt om en vedtatt plan ikke har endret seg betydelig fra dagens forslag.

Slik dette planforslaget med planbestemmelser nå fremstår må vi i Fortidsminneforeningen som ved forrige høring derfor sterkt fraråde omsøkt tiltak. Vi anbefaler derimot at planarbeidet settes på en pause, frem til arbeidet med ny sentrumsstrategi er ferdig og vedtatt, slik at denne omsøkte planen blir gitt samme rammer som den resterende bebyggelsen i dette viktige kulturmiljøet av nasjonal verdi. 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og om planprosessen fortsetter ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken. Ta gjerne kontakt om en har spørsmål rundt vårt høringssvar.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, avdeling Agder

VEDLEGG:

FORPLIKTENDE RAMMEVERK SOM ANSES SOM VIKTIG FOR DENNE SAKEN:

Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en plan.

Hele planområdet ligger innenfor hensynssone for bevaring H_570 og består av to Sefrak registrerte kulturminner med tydelige bestemmelser forankret i gjeldene kommuneplanbestemmelser. Videre ligger planområdet godt innenfor  Riksantikvarens  område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som har tydelige anbefalinger til hvordan en skal utføre ting. 

Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.

I kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 24. mai 2019 står det blant annet under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 følgende:

Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter mht. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale. 

Ny bebyggelse i områdene bør i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer bør ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.

Det bør benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker. 

I nye kommuneplanbestemmelser for Arendal kommune som kommer senere i år synes intensjonen om å styrke den særpregede bygningsarven å stå enda høyere på ønskelisten, derav større fokus på takform.

Kommunedelplan:
I kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt fra mars 2002 står det at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.

Planområdet ligger innenfor sone «Sentrumsnære områder» og område 48. Sentrum. Delplanen opplyser at man fra forvaltningens side trenger bedre redskap for å styre bygningsmessige forandringer som takoppbygging, fasadeendringer, store ombygninger og oppsetting av skilt og reklame. Det fremgår av denne delplanen at område 48. sentrum bør områdereguleres, uten at dette enda er gjort. Det vises til at «Reklame, skilting, takutbygging, store forandringer av 1. etg» er farer/problematikk som må avklares. Vi kan fortsatt ikke se at disse farene har blitt utredet adekvat. 

Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:

6.3.3.1 Generelt

Ved utbedring og reparasjon av eksisterende bygninger, er det viktig for området at bygningenes stilmessige karakter opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Dette gjelder både bygningens form, materialer, målestokk, proporsjoner og detaljer.

Det er viktig å velge riktige materialer og produkter. Teknisk og stilhistorisk fagkyndige personer kan med fordel kontaktes for vurdering av dette. Det finnes på markedet et stort utvalg av vinduer, dører, profilerte lister, paneler, osv. som gir seg ut for å være «stilriktige», men som ikke bestandig er det.

6.4 Tilbygg og påbygg til bevaringsverdig bebyggelse

Tilbygging, påbygging og ombygging, herunder også heving, senking eller endring av takflate, bør tilpasses bygningens arkitektur og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon på en god måte. Valgte former og materialer bør være kopier av de eksisterende, eller underordne seg disse. 

Alle nybygde tak bør som hovedregel være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 45 grader. Det bør brukes rød, enkeltkrum takstein av brent tegl. Andre takformen, takvinkler og taktekkingsmaterialer bør bare brukes der de er brukt på bygningen eller kan dokumenteres historisk at de har vært der.

6.5 Nybebyggelse i bevaringsområder

Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål. 

Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende. 

I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv. 

Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette. 

Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevarings- områder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarealer legges på bakken også ved nybygg. I spesielle tilfeller, og i bymessige strøk, kan mindre balkonger og verandaer brukes dersom de tilpasses bygningskroppen godt. Dette gjelder spesielt for sveitserhus og påfølgende stilarter. 

Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt. 

Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.

6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder

Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes. 

Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet: 

• Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.

Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.

Nasjonale føringer:
Arendal sentrum og planområdet er registrert i Riksantikvaren sitt område «Kulturminner og landskap av nasjonal interesse», med påfølgende sterke anbefalinger til forvaltningen. 

I Askeladden/Kulturminnesøk kommer Riksantikvaren med blant andre følgende faglige råd innenfor område «Arendal Pollen (K30), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse»:

• Landskapsnivå:

• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. […].

• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.

• Kulturmiljønivå:

• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.

• Objektnivå:

• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, […], og øvrige bygningsdetaljer. […].

• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til- på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør det tilpasses eksiterende bebyggelse og underordnes denne. 

• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.

I plan- og bygningslovens §1-1 står det blant annet:

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 

Prinsippet om […] skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til […] og estetisk utforming av omgivelsene. […].

I plan- og bygningslovens §3-1 står det blant annet:

Innenfor rammene av §1-1 skal planer etter denne lov:

b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.

I kulturminnelovens §1 står det blant annet:

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 

Kulturminnelovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16).  Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn fredete bygg. 

Omsøkt tiltak i Kirkegaten 1 og 3 ligger i hensynsynssone bevaring H_570_1 og Riksantikvarens «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» og begge bygningene er Sefrak registrerte. Disse anses derfor definitivt som kulturminner etter loven.