Høringssvar - Ny høring og off.ettersyn - Detaljregulering for Lillesand Sparebank.
Vi leverte mandag 23. oktober 2023 inn følgende høringssvar i forbindelse med ny høring og off.ettersyn av detaljregulering for nytt bankbygg for Lillesand Sparebank i Lillesand sentrum.
Det vises til varsel fra Lillesand kommune datert 11. september 2023 angående ny høring og off.ettersyn av detaljregulering for Lillesand Sparebank - PlanID 2021001340. Det vises også til at vi i forrige høringsrunde kom med innspill og mulighetsstudier i saken. Frist for innspill i denne nye runden er satt til 24. oktober 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i arbeidet med et så viktig bygg som et bankbygg er. Selv om Riksantikvaren trakk sin innsigelse er de av brev datert 26. april 2023 åpenbart ikke begeistret for forslaget, da spesielt «boksen». Lokaldemokratiet kunne valgt en begrenset høring, men valgte en full høring. Det synes derfor åpenbart at tiltakshavers forslag er kontroversielt, og blir «boksen» vedtatt vil det fra vår side medføre interessekonflikter med stor fare for en klage. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker å bidra med konstruktiv kritikk og har derfor valgt å lage mulighetsstudier som vi mener vil ivareta byens helhetlige kulturmiljø, samtidig som at det ivaretar tiltakshavers behov. Mulighetstudiene våre er en gave til Lillesand Sparebank og byen, og kan fritt brukes. Forøvrig må plankart og planbestemmelsene tydeliggjøres ved å inkludere sone H570_1 for hele planområdet, bortsett fra sone III (H730_1).
PROSESS & PLANDOKUMENTER:
I kommentar til vårt høringssvar av 23. januar 2023 har tiltakshaver kommentert følgende:
Det er utarbeidet reviderte tegninger for tilbygget i tråd med Riksantikvarens føringer. Dette er igjen sikret gjennom reviderte reguleringsbestemmelser, plankart og konseptskisse (red.anm. det er illustrasjoner vedlegg 4 som gjøres bindene, ikke konseptskisse) med tegninger som gjøres juridisk bindene. En vurderer at uttalelser knyttet til kulturmiljø og planlagt tilbygg til Lillesands Sparebank er ivaretatt på bakgrunn av føringer og konklusjon fra Riksantikvaren.
Denne saken viser hvor bra det er å bruke god tid på hvordan en skal utforme og tilpasse seg, og en har kommet lengre enn ved planstart, men man har etter vår mening fortsatt et godt stykke igjen.
Da Riksantikvaren trakk sin innsigelse i brev av 26. april 2023 sa de «[…]i tilstrekkelig grad imøtekommer […]», og «Riksantikvaren har akseptert «boksen» / «kuben» som henvender seg ut mot Vestregate, men utformingen og avslutningen av denne opp mot tilstøtende gavlvegg bør arbeides videre med.».
Riksantikvaren er altså åpenbart ikke begeistret for forslaget med «boksen» og det hele synes som et kompromiss , og vi mener Lillesand by fortjener nye bygg og spesielt et bankbygg som ikke er basert på kompromiss, men som har sterk støtte.
Slik vi tolker det har Riksantikvaren begrensninger i hvor langt de kan holde innsigelsen aktiv. Det er også bemerkelsesverdig at lokaldemokratiet ved Lillesand kommune uten å måtte, har valgt å legge saken ut på ny høring. Dette viser etter vår mening at ikke alle er like fornøyd med nåværende forslag med «boksen», og at det legges opp til en helt ny planrunde hvor man ønsker medvirkning for å forme et endelig godt prosjekt som har sterk støtte fra ulike hold.
Vi vil derfor gjøre det tydelig allerede nå, tidlig i planprossessen - i dette høringssvaret, at det fra vår side vil medføre interessekonflikter og med stor fare for en klage, om forslaget med «boksen» forblir.
For å være konstruktive og for å hjelpe tiltakshaver videre i det viktige arbeidet med et så viktig bygg i en av Norges viktigste kulturmiljø, har vi laget flere mulighetsstudier som tar med seg noen av elementene som tiltakshaver har kommet med i sitt siste forslag, men hvor «boksen» er byttet ut.
VÅRE VURDERINGER:
Som vi har tydeliggjort ovenfor er vi svært kritiske til «boksen» i det siste forslaget fra tiltakshaver.
Forslaget slik det nå foreligger, krever at det vurderes ut i fra en større kontekst enn tomten sett isolert. Tomten ligger i tyngdepunktet av Lillesand sentrum (et av Norges viktigste kulturmiljø), og må behandles med respekt i den urbane strukturen. Lillesand sentrum har en enkel, klar struktur. Gatene og deres opprinnelse må vektlegges, respekteres og ikke undergraves av ny bebyggelse.
Østregate er den opprinnelige forbindelsen mellom Vestre Moland kirke og Møglestu til Lillesand havn. Vestregate kom senere og skapte den karakteristiske Y-formen på Lillesand. Strandgata har tradisjonelt forbundet de sjøbaserte aktivitetene, mens Storgata er i den sammenhengen en underordnet gate.
Forslaget som tiltakshaver nå har kommet med er funksjonelt en sammenhengende bygningsmasse som er nærmere 60 meter. Dette tilsvarer halve Østre- og Vestregate fra «Strygebolten» til Storgaten (!) for å sette det i perspektiv. Slike bygningskropp lengder er heller ikke i tråd med Formingsveilederens intensjoner.
Dette er derfor helt ute av skala med den eksisterende målestokken i sentrum, hvor bygningsvolumene tradisjonelt er 15-17 meter lange og hvor de ligger langs de primære gateløpene.
Tanken om at denne lange bygningsmassen skal visuelt brytes opp er overfladisk. Skal disse ulike volumene knyttes sammen må det kun skje på 1. etasje plan med mindre og tilbaketrukne partier slik at gesimser og møner får tydelige brudd.
Forslagets sammenhengende form forsterker denne negative virkningen i en underordnet gate. På folkemunne; «Et lokomotiv, og to anonyme og like vogner». Saltakene må dekke bygningsvolumet og ikke være meningsløse kulisser på et stort flatt tak.
Vi oppfatter at prosjektet har en inngang i hver ende. Betyr det at hele fasaden er inaktiv? Et ytterst negativt bidrag til et ønsket urbant mangfold.
Det foreliggende prosjektet fra tiltakshaver er solid forankret i funksjonalismen (stilretning som innenfor arkitekturen legger vekt på konstruksjon, materialer og brukbarhet og utelukker alt som er overflødig), ergo et tydelig fremmedelegemme i Lillesand sentrum. Det er en simpel boks, med flatt tak og store glassfasader, altså ikke et forsøk på å innordne seg og tilpasse seg det verdifulle - men sårbare kulturmiljøet.
Man kan bygge samtidsarkitektur, men det er sjelden feil i en slik sammenheng (men en faglig utfordring) å vise nok ydmykhet i slike kulturmiljøer som her. Derfor er det bra at en bruker god tid og lytter til innspill fra flere.
To løsrevne «saltak» mot gaten fremstår som kun overfladiske kulisser på det flate taket. Den sydvendte fasaden mot kvartalets indre rom er et fremmed uttrykk med en for stor andel glass. Og «boksen» er et unødvendig påtrengende element.
VÅRE MULIGHETSSTUDIER:
Lokalbanker er svært viktige institusjoner i lokalmiljøene for veldig mange. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker å bidra med konstruktiv kritikk og derfor har vi i denne saken valgt å illustrere våre synspunkt med konkrete forslag.
Under kan dere se våre mulighetsstudier, hvor vi i forhold til tiltakshavers siste forslag ønsker å:
Snu volumet mot vest slik at det forholder seg parallelt til Vestregaten som øvrig bebyggelse langs gaten og forsterke denne, og ikke Storgaten.
Gi tydelige oppdelinger hvor mellomleddene mellom selve banken og nybyggene er helt underordnet hovedvolumene på to etasjer.
Innarbeide «boksen» i et ordinært volum.
Tone ned fasaden mot gårdsrommet, hvor glassflatene reduseres slik at disse ikke risikerer å bli et fremmed blikkfang fra innseilingen/havna.
PLANKART:
Det foreslåtte plankartet viser at kun sone II er belagt med hensynssone bevaring H570_1 og sone III belagt med båndlegging etter lov om kulturminner H730_1. Dette er ikke godt nok.
Hele planområdet er per i dag underlagt hensynssone bevaring H570_1 i kommuneplanen og derfor må hele planområdet, inkludert den nye bebyggelsen, belegges med hensynssone H570_1. Båndleggingssonen for det freda bankbygget kan forbli belagt H730_1, da dette gir et sterkere vern.
Belegger man ikke hele planområdet, inkl. Sone I, BK 1, osv, med hensynssone bevaring H570_1, risikerer man at denne delen blir en «frisone» for fremtidige tiltak med svakere beskyttelse enn resten av bebyggelsen i sentrum, da nye reguleringsplaner normalt går foran tidligere vedtatte planer. At en ny bebyggelse i sin helhet blir inkludert i en hensynssone H570_1 vil slik vi ser det kun være et kvalitetsstempel da vi vil tro at tiltakshaver planlegger at det nye bygget skal stå i mange generasjoner fremover og stå som et eksempel på godt håndverk også i 2023.
Sammendrag: Sone III forblir underlagt båndlegging H730_1, mens resten av planområdet (alle soner) underlegges hensynssone bevaring H570_1 slik at de også i fremtiden må forholde seg til bestemmelsene i Kommuneplanbestemmelsene og Formingsveilederen hva angår vedlikehold og eventuelle bygningsendringer.
PLANBESTEMMELSER:
Det er foreslått reguleringsbestemmelser basert på de siste skissene av 16. juni 2023. Planbestemmelsene er tydeliggjort noe siden sist og det er bra, men bestemmelsene må tydeliggjøre bedre at med unntak av sone III så må også hele planområdet underlegges H570_1.
I tillegg er det viktig at en bruker ord som «opprinnelig» istedenfor «dokumentert tidligere» fordi dette vil tydeliggjøre at det er byggets opprinnelige utseende en søker. Ordet «opprinnelig» er også et vanlig ord brukt i Formingsveilederen.
Vi har eksempler fra Arendal der «dokumentert tidligere» er benyttet og har medført at en på et bygg fra 1910 har satt tilbake en dør til en 1960-talls stil, fordi det var nettopp det man kunne dokumentere og fordi der ikke var nok kompetanse til å se at det ble galt.
Følgende endringer ber vi derfor foreløpig om at blir hensyntatt og inkludert:
4.1: H570_1 er regulert til bevaringssone, kulturmiljø.
Med unntak av sone III er hele planområdet belagt H570_1. Innenfor området er det to eksisterende bygg (tilbygg til bankbygg). Byggene tillates ikke revet.
Hovedbygninger skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Ved utvendig vedlikehold og eventuelle utskiftning av bygningsdeler som vinduer, dører, listverk og lignende skal en ta vare på originale materialer og for øvrige søke å tilbakeføre til opprinnelig tilstand.
Ved restaurering og/eller reparasjon av eksteriøret skal eksisterende/opprinnelige materialer og elementer som dører, lister, utsmykning m.m. bevares ved at det opprinnelige karakteristiske uttrykket med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse bevares. Bebyggelsen tillates bare ombygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende.
Dersom bevaringsverdig bebyggelse innenfor hensynssonene får uopprettelige skader pga. brann, tillates det kun oppført bebyggelse med samme dimensjoner, høyder, med samme materialbruk og fasadeinndeling og detaljering som opprinnelig bebyggelse.
Byggene skal være hvite. Dører og belistning kan gis annen farge dersom det kan dokumenteres at fargen historisk har blitt brukt i området.
Er det hensyn som her ikke er belyst, skal en følge bestemmelser i Lillesand kommunes Verneplan for Lillesand sentrum og Formingsveilederen.
SAMMENDRAG:
Rammeverket både lokalt, regionalt og nasjonalt er tydelige, man ønsker å bevare og videreføre det stedlige særpreget i kulturmiljøer av nasjonal verdi slik som planområdet er en del av. Man har for lengst gått bort fra brudd til å kreve tilpasning i og rundt viktige kulturmiljø. Det er ikke behov for signalbygg, helheten i Lillesand sitt kulturmiljø gjør byen i seg selv til en signalby.
Selv om vi er sikre på at Lillesands Sparebank har gode intensjoner, så er det etter vår mening et godt stykke fra disse gode intensjonene i planbeskrivelsens tekst til selve forslaget, selv om skissene har vært innom hos Riksantikvaren.
Riksantikvaren var slik vi tolker brevet av 26. april 2023 åpenbart ikke begeistret for det siste forslaget som tiltakshaver nå har lagt frem i ny høring. Riksantikvaren bruker blant annet ord som «[…]i tilstrekkelig grad imøtekommer […]», og vi mener det umulig kan være riktig at man går for et halvgodt forslag, når det kan bli så mye bedre, godt tilpasset og med stor respekt for byens historiske bygningsmiljø.
Selv om en kunne foretatt en begrenset høring valgte Lillesand kommune allikevel å legge planforslaget ut på en helt ny høring. Dette var etter vår mening veldig klokt, men det viser også at man har ønsket flere runder. Når lokaldemokratiet har vist et så sterkt ønske, så forventes det også at den nye høringsrunden skal gi muligheter for en reell medvirkning.
Forslaget til tiltakshaver slik det nå foreligger, krever at det vurderes ut i fra en større kontekst enn tomten sett isolert. Tomten ligger i tyngdepunktet av Lillesand sentrum (et av Norges viktigste kulturmiljø), og må behandles med respekt i den urbane strukturen. Lillesand sentrum har en enkel, klar struktur. Gatene og deres opprinnelse må vektlegges, respekteres og ikke undergraves av ny bebyggelse.
Forslaget som tiltakshaver nå har kommet med er funksjonelt en sammenhengende bygningsmasse som er nærmere 60 meter. Dette tilsvarer halve Østre- og Vestregate fra «Strygebolten» til Storgaten (!) for å sette det i perspektiv. Dette er derfor helt ute av skala med den eksisterende målestokken i sentrum, hvor bygningsvolumene tradisjonelt er 15-17 meter lange og hvor de ligger langs de primære gateløpene.
Lokalbanken er en viktig institusjon for veldig mange. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker å bidra med konstruktiv kritikk og derfor har vi i denne saken valgt å illustrere våre synspunkt med konkrete forslag.
Ovenfor kan dere se vår mulighetsstudie, hvor vi i forhold til tiltakshavers siste forslag ønsker å:
Snu volumet mot vest slik at det forholder seg parallelt til Vestregaten som øvrig bebyggelse langs gaten og forsterke denne, og ikke Storgaten.
Gi tydelige oppdelinger hvor mellomleddene mellom selve banken og nybyggene er helt underordnet hovedvolumene på to etasjer.
Innarbeide «boksen» i et ordinært volum.
Tone ned fasaden mot gårdsrommet, hvor glassflatene reduseres slik at disse ikke risikerer å bli et fremmed blikkfang fra innseilingen/havna.
Vi håper og ber om at tiltakshaver og myndighetene på ulike nivå er villige til å se nærmere på hva som er best for helheten, og ikke med prestisje kun ser planområdet isolert sett. Skissene vi her kommer med er en gave til Lillesand Sparebank og byen og kan om ønskelig fritt brukes av tiltakshaver.
Forøvrig er det viktig i denne saken at man i plankartet og planbestemmelsene tydeliggjør at hele planområdet (med unntak av sone III - H730) må bli omlagt hensynssone bevaring H570_1, slik det er for resten av det historiske bymiljøet rundt.
Vi håper våre velmente merknader vil bidra til et godt resultat og vi ønsker Lillesands Sparebank lykke til videre i arbeidet med et bedre stedstilpasset nybygg. Lillesand sentrum er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller bygg som ikke er stedstilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Lillesand miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt.
Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringen og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig skisser er vedtatt. Har dere spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar så ta bare kontakt.
Beste hilsen,
Styret
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Gunhild R. Konnestad
Styremedlem
KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
