Merknader til off.ettersyn - revidert planforslag for Tangen allé 36-39, Arendal
Vi har i dag, mandag 6. februar 2023 sendt inn vårt høringssvar til Arendal kommune, ifm revidert planforslag for Tangen allé 36-39 som er omkranset av flere hensynssoner for bevaring. Her er vårt høringssvar i sin helhet:
Det vises til deres brev av 21. desember 2022 med varsel om off.ettersyn for revidert planforslag for Tangen allé 36-39 i Arendal kommune. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Planbeskrivelsen opplyser at formålet med planen er å transformere dagens industriområde (bygning og asfalterte flater) til attraktivt boligområde med gode varierte boliger og uteoppholdsområder, bevare og videreutvikle eksisterende kvaliteter (naturmiljø og kulturmiljø), og samtidig legge til rette for allmennhetens interesser for friluftsliv, rekreasjon og aktivitet.
Tiltakshaver er Tangen Allé AS v/Johan Nyland og Asplan Viak står som ansvarlig plankonsulent.
Vår konklusjon: Planområdet ligger ved eller like ved fem av Arendal kommunes viktige hensynssoner for bevaring. Ser en bort fra dagens industribygg, må planområdet sees som en del av et større kulturmiljø med tradisjonell bygningsarv. Dette må få følger inn i den videre prosessen slik at nybyggene bedre stedstilpasses i form og uttrykk, ikke gjennom kontrasterende «hvorsomhelst» bygg slik reviderte skisser viser.
HISTORIKK:
Tangen på Hisøy har en rik og interessant historie. Dagens hovedbygning til Tangen gård ble etablert på 1700-tallet. Området har blitt brukt som del av tømmerfløtningen på Nidelva, som skipsverft og sagbruk, og under seilskuteperioden ble det anlagt en reperbane som produserte tauverk til seilskutene. Under 2. verdenskrig brukte tyskerne området til hovedkvarter for de øverste styrker som var i Arendalsområdet. Etter krigen fikk området ny bruk med virksomheter tilknyttet industriutvikling.
Planbeskrivelsen av 14. desember 2021 følges av en delrapport for kulturmiljø (Asplan Viak, 2021) med en forbilledlig oversikt over alle kulturminner i området; det gjelder kulturminner fra alle tidsepoker, også kulturminner fra 1900-tallet er gjort rede for.
Planmrådet er attraktivt og lett synlig fra sjøsiden (Hølen) hvor tusenvis av mennesker hvert år kommer for å oppleve sørlandsidyll.
PROSESS & PLANDOKUMENTER:
Den 11. februar 2022 sendte vi Fortidsminneforeningen inn vårt høringssvar i saken, hvor vi kom med en rekke anbefalinger. Tiltakshaver kommenterer følgende på vårt innspill i sin oppsummering av innkomne kommentarer, datert 9. desember 2022:
Plassering, oppdeling og utforming av bebyggelsen har vært et viktig tema i planprosessen. Det er lagt vekt på å skape en variert bebyggelse i høyde og skala og med siktlinjer gjennom bebyggelsen, på tvers av alléen. Dette vil det bli jobbet videre med både ifbm. prosjektering og gjennomføring. Vi mener at området tåler høy utnyttelse, at foreslått variasjon er en moderne fortolkning av «Sørlandsidyllen» og vi mener at en utbygging med leilighetsbebyggelse vil gi mindre privatisering enn en utbygging av andre boligtyper og mindre bygningsvolum.
Alle våre innspill er ikke vurdert på en adekvat måte. Nesten alle som har merknader til planen, har påpekt at det blir en massiv og ruvende bebyggelse i et sårbart område. Konsekvent svarer tiltakshaver dette til merknadene fra flere instanser:
«Plassering, oppdeling og utforming av bebyggelsen har vært et viktig tema i planprosessen. Det er lagt vekt på å skape en variert bebyggelse i høyde og skala og med siktlinjer gjennom bebyggelsen, på tvers av alléen. […] Vi mener at området tåler høy utnyttelse.»
Dette kan ikke anses å ta hensyn til innkomne innspill, inkludert vårt. Tiltakshaver må hensynta merknader fra samtlige og nedskalere mengde boenheter og høyde på byggene. Mange mener at området ikke tåler høy utnyttelse, så her blir det mening mot mening. I revisjonsnotatet står det om fastsetting av utnyttelse, og det henvises til veileder H-2300. Vi mener at området er såpass unikt at man bør utføre ytterligere undersøkelser før utnyttingsgrad landes.
Om det ikke er utført konsekvensutredning som viser tåleevne uten å påvirke flora, fauna, kulturminner og eksisterende bebyggelse negativt, så bør det gjøres før man lander endelig utnyttelsesgrad.
Videre skriver tiltakshaver:
«[…] at foreslått variasjon er en moderne fortolkning av «Sørlandsidyllen» og «vi mener at en utbygging med leilighetsbebyggelse vil gi mindre privatisering enn en utbygging av andre boligtyper og mindre bygningsvolum.»
Dette holder på ingen måte mål. Tiltakshavers forslag til moderne fortolkning av «Sørlandsidyllen» med leilighetsbygg langs kystlinja er ikke i tråd med historisk bebyggelse. Foreslåtte bygninger i skisser og indirekte planbestemmelsene gir ingen følelse av «Sørlandsidyll», men en opplevelse av en bygningsmasse som kunne vært «hvorsomhelst».
Når vi snakker om tilkomst, adkomst og felles bruk av områdene rundt nybyggene, så mener vi at leilighetsbebyggelsen automatisk gir økt privatisering. Utbygger kan ikke sammenligne leilighetsbygg med andre boligtyper, en må i stedet sammenligne det med dagens situasjon og de endringer som utbyggingen medfører.
RAMMEVERK:
Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.
Et av hovedpunktene til ny arealbruk i kommuneplanen «Fortetting og transformasjon framfor å ta i bruk jomfruelig mark er en annen strategi, men med kvalitet og hensyn til kulturmiljø, natur og landskap».
Ny Kommuneplan:
Selv om denne planen ikke er vedtatt enda, har den kommet langt og bør ha noe å si da den sier litt om fremtidens intensjoner og mål. Fokuset på FN’s bærekraftmål har økt, og et eget punkt rundt estetikk i fellesbesetemmelsene er tatt med. I punkt 10.2 som er føringer for særskilte områder nevnes Tangen og at området har store natur- og kulturminneverdier, og at det er viktig at videre planlegging og utbygging sikrer utforming av bebyggelse og uteområder har høy kvalitet.
Kommunedelplan:
I «Kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt» fra 2002 står det at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.
Planområdet ligger ikke innenfor en hensynssone bevaring, men ligger rett ved bevaringsområde 56. Tangen. I området like ved ligger også bevaringsområdene 53. Guldsmedenga, 54. Strømmen, 59. Skarpenestangen, og 63. Vrengen.
Delplanen opplyser videre at man fra forvaltningens side trenger bedre redskap for å styre bygningsmessige forandringer innenfor disse områdene.
Nasjonale føringer:
I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier.
Europarådets landskapskonvensjon (2000) som Norge signerte i 2004, har som et viktig mål å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av kulturmiljø og landskap. Dette er styrket gjennom et eget nasjonalt mål som vektlegger engasjement og medvirkning.
I Strategi for småbyer og større tettsteder som regional kraftsentre (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, juni 2021) fremhever regjeringen at bærekraftige småbyer og tettsteder vil gjøre hele regionen attraktiv. Strategien har blant annet mål om foretteting og transformasjon i småbyens skala. Dette skal skje med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. Målet kan være med på å sikre et godt samspill mellom den eksisterende og nye bebyggelsen, og mellom bebyggelse og landskap.
Sett i sammenheng med planområdets plassering like ved en rekke av Arendal kommunes hensynssoner bevaring, er det rett å si at planområdet er en del av et større kulturmiljø som har stor betydning for kommunen.
Riksantikvaren i sin strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling fra 2021 sier om strategiens virkeområde blant annet følgende: «Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skille seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.»
I strategien og faglige anbefalinger fra Riksantikvaren er disse noen av målene for god by- og stedsutvikling:
Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og viderføre det kulturhistoriske særpreget (Mål 3).
I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås (Mål 3).
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier.
Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser (Mål 5).
SAMMENDRAG & KONKLUSJON:
Tiltakshavers forslag til «moderne fortolkning av Sørlandsidyllen» med leilighetsbygg langs kystlinja er etter vår mening totalt feilslått og er ikke i tråd med historisk bebyggelse rundt. Prosjektet må nedskaleres og bedre stedstilpasses. Foreslåtte bygninger i skisser og indirekte planbestemmelsene gir ingen følelse av «Sørlandsidyll», men en opplevelse av en kjedelig bygningsmasse som kunne vært «hvorsomhelst».
Her må det derfor jobbes videre med skissene og planbestemmelsene jf. nasjonale og kommunale føringer som har som intensjon at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på blant annet arkitektur og kulturmiljø, i småbyers skala, der medvirkning fra enkeltmennesker og lokalsamfunn ligger sentralt. Tar en bort dagens industriområde er området et ganske enhetlig kulturmiljø med blant annet sine fem hensynssoner for bevaring i området rundt. Kontrasterende utforming og uttrykk som kunne vært «hvorsomhelst», slik som de foreslåtte skisser, må derfor unngås.
For å bidra med forslag slik at interessekonflikter forebygges i det videre planarbeidet, ber vi derfor om at alle bygg i planområdet gis følgende enkle rammer som vil bidra til at bygningsmassen blir mer stedstilpasset den tradisjonelle bygningsarven:
Alle bygg må ha mindre variasjoner i fasadebredder, vindussammensetting, og lignende, og bygningene skal ikke være koblet sammen.
Alle bygg synlig fra sjø/allé må ha saltak/pulttak/valmtak med en takvinkel på mellom 30-40 grader, med røde eller sorte teglstein, eller metallfargede bølgeblikkplater.
Alle bygg synlig fra sjø/allé må ha fasader i tre, malt i farger som er tradisjonelle for området.
Siktlinjer fra sjøen til historiske områder med blant annet den verneverdige alléen sikres.
Arendal ble nylig omtalt som en av tretten steder i verden en må besøke i 2023 og i sin korte anmeldelse nevnes bygningsarven spesifikt gjennom setningen «[…] in the quiet Norwegian town of Arendal, a clapboard paradise on the coast […]». Når vi leser dette, vet vi alle hva en tenker på, nemlig Sørlandsidyllen. Bygningsarven i Arendal og langs Sørlandskysten er etter vår mening undervurdert, noe en slik fantastisk kåring signaliserer.
Derfor er det viktig, også utenfor Arendal sentrum som her, langs populære ferdselsårer til sjøs som her, at man bringer elementer av vår lokale og regionale bygningsarv inn i nye prosjekter slik at oss selv eller besøkende kjenner seg igjen i denne særegne arven vi er så heldige å forvalte.
Steder som Tangen og Sørlandskysten generelt trenger ikke det noen ville kalle signalbygg, byen og kysten er i seg selv en signalby/kyst, med sin helt særegne bygningsarv. Ta vare på den og viderefør den inn i nye prosjekter slik som her ved Tangen Allé.
Ønsker ikke tiltakshaver å ta disse hensynene, ber vi om at det utføres konsekvensutredning som viser tåleevne uten at flora, fauna, kulturminner og eksisterende bebyggelse påvirkes på negativ måte, før en lander på noe.
Vi ønsker Tangen AS v/Johan Nyland og Asplan Viak AS lykke til videre i arbeidet med planarbeidet. Vi takker dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige skisser er avgjort. Har en spørsmål etter gjennomgang av våre innspill tar vi gjerne et telefonmøte for å avklare eventuelle spørsmål.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Agder avdeling Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Karl Ragnar Gjertsen v/Torgrim Landsverk
Styreleder Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
