Vi ønsker ikke økte kontraster, men god tilpasning av nytt tilbygg til Grimstad kulturhus innenfor historisk bymiljø.

Det vises til deres brev av 16. mars 2022 med varsel om endring av reguleringsplan for Grimstad sentrum felt O4 og F3 (Grimstad kulturhus) - begrenset høring. Fortidsminneforeningen er positive til at forholdene legges til rette for økt aktivitet i Grimstad kulturhus og sentrum forøvrig, men ønsker en godt gjennomtenkt regulering som vil gi området økt positivitet der bevaring av områdets identitet sikrer kvalitetene. Vi ønsker derfor å bidra til dette gjennom våre merknader i saken her.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Planbeskrivelsen varsler om at formålet med reguleringsendringen er å utvide eksisterende kinosal PAN i Grimstad til en multisal for bruk til kino, teater og andre forestillinger/foredrag. Eksisterende bebyggelse er ikke stor nok for ønsket behov, noe som resulterer i at bygget må utvides for å oppnå ønsket kvalitet i den nye salen. Det eksisterende tilbygget vil bli erstattet med et nytt tilbygg som vil strekke seg noe lenger ut mot Nygaten sammenlignet med eksisterende situasjon. Videre opplyses det at formålet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende bygning i Storgaten 33 (Grimstad kulturhus) med et lite tilbygg. Planendringen omfatter felt O4 og deler av felt F3 i reguleringsplan for Grimstad sentrum.

Tiltakshaver er  Grimstad kommune ved prosjektenheten, mens plankonsulent er Rambøll Norge AS/Henning Larsen arkitekter AS. 

RAMMEVERK:

Planområdet som ønskes endret ligger innenfor reguleringsplan for Grimstad sentrum og som nevnt felt O (Offentlige bygninger og anlegg) og F (Park, Turvei). Rett i sør og vest, kun få meter unna planlagt tiltak har man felt V (Bevaringsformål) for bolig og næring. Felt V i sør er også inkludert som Riksantikvarens NB!-område. At ønsket tiltak er planlagt i randsonen, kun få meter fra viktige bevaringsområder må tillegges stor vekt.

I Riksantikvaren sitt «NB! - Register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, står det blant annet følgende om Grimstad sentrum: 

Delområdet omfatter store deler av Grimstad sentrum, inkludert deler av Storgaten, Nygaten, Skolegaten, Arendalsveien, Levermyrveien, Bioddgaten og Binabbgaten. 

I Grimstad sentrum er bevart et rikt område med trehus fra 17- og 1800-tallet. Det organisk bygde gatenettet, med smale krokete gater, og småhusbebyggelse i tre malt i lyser farger er karakteristisk for Grimstad. Sentrumsområdet fremstår som en helhet, noe som forsterker opplevelsen av det kulturhistoriske området.

Videre skriver Riksantikvaren i «Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020» blant annet følgende:

Plasser, torg og bygninger av ulik alder har stor opplevelsesverdi for innbyggere og besøkende. Kulturarven som byene er bærere av, er også viktig for identitet, samhold og tilhørighet. Den er en ressurs for besøkende og alle som bor i byen, den skaper attraktive bymiljøer, og den gir grunnlag for reiseliv og næringsutvikling. 

I de best bevarte bymiljøene av vesentlig regional og nasjonal verdi, herunder NB! - områdene, er det ønskelig å styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene videreføres ved nye tiltak.

I NB! - områdene og andre bymiljøer av nasjonal og vesentlig regional verdi skal kulturmiljøet behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. God formgivning, materialvalg og farger er også svært viktig for å sikre samspill mellom gammelt og nytt. 

Bebyggelsesmønster og kvartalsinndeling, gateløp, smug, allmenninger og tomteinndelinger er en viktig del av byens historie, og bør bevares og videreføres. 

Ved oppføring av nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk, skal kvalitet i utforming vektlegges. Med kvalitet menes materialer med varighet, god formgivning, bygningsteknisk detaljering og god håndverksmessig utførelse. De nye bygningene skal ikke representere en svekkelse av kulturmiljøets verdi og integritet. 

I reguleringsplan for Grimstad sentrum står det blant annet følgende i fellesbestemmelsene:

Pkt. 3.7 - Tilpassing:
Endring av eksisterende bebyggelse, og nybygg, skal tilstrebe en helhetlig arkitektonisk form, som er tilpasningsdyktig mot den stedegne trearkitekturen. Forandringer på eksisterende bygg skal innordne seg husets egenart. Bygningsrådet kan stille krav om utvendig materialbruk (også taktekking), detaljering og fargesetting. 

Pkt. 3.17 - Bygningsvolum / Fasadelengde:
Bygningsvolum, herunder fasadelengde mot gate eller gårdsrom/passasje, skal tilpasses de dimensjoner som preger området.

Pkt. 3.20. - Takform og takplan. Takterrasser:
Bygninger skal ha saltak. Valming og avledede takformer kan i det enkelte tilfelle tillates når det skjer i direkte harmoni med takformen i tilstøtende eller nærliggende bebyggelse. 

Pkt. 3.21. - Takvinkler:
Takvinkelen skal være mellom 35° og 45°, og skal være den samme innenfor et område. Bygningsrådet skal vurdere annen takvinkel enn området alene tilsier, dersom hensynet til gatebildet eller andre forhold, taler for det.  

Siden tiltaket er tenkt kun få meter unna felt V (Bevaringsområde) må dette tillegges stor vekt, vi viser derfor også blant annet til følgende bestemmelser i reguleringsplanen for felt V - Spesialområde: Antikvarisk / kulturhistorisk bevaringsområde, V 1 - V52:

Pkt. 4.9.6 - Material- og fargevalg, detaljløsninger:
Ved alle byggesaker skal material- og fargevalg, samt detaljløsninger harmonere med omgivelsene og sikre en forsvarlig miljøtilpassing. 

Pkt. 4.9.11 - Nybygg m.v.:
Ved nybygg, tilbygg eller andre endringer i bebyggelsen, skal bevaringsområdets arkitektoniske karakter søkes bevart, ikke bare ved imitering av gamle uttrykksformer, men ved uttrykksformer av vår egen tid, som ved helhetlig form er tilpasningsdyktig mot den stedegne trearkitekturen. 

Pkt. 4.9.15 - Eksisterende byggelinjer, gateliv, smau m.v.:
Eksisterende gateforløp, smau og hevdede snarveier, skal opprettholdes, likeledes byggelinjer og forskyvninger i disse mot gate. Byggelinje for nybygg skal opprettholde områdets særpreg. 

Tiltaket er også tenkt innenfor felt F (Park, Turvei) og det står blant annet følgende i reguleringsplanen for Grimstad sentrum om dette området: 

4.12.1 - Bruk:
Området skal nyttes som friluftsområde. I området er det ikke tillatt å drive virksomhet eller oppføre bygg eller etablere anlegg som etter Bygningsrådets skjønn er i strid med reguleringsformålet.

I Grimstad kommune sin «Estetiske veileder med retningslinjer» starter Estetikkutvalget 2008  på side fire med: 

«Slik folkearkitekturen fremtrer i forskjellige regioner, er den knyttet til bestemte byggemåter. Disse er ikke bare et resultat av materialtilgang og lokal teknologi, men også av ønsket om at byggverket skal «passe» i en stedsmessig sammenheng.» 

Videre står det blant annet om mandatet som ble gitt: 

«Estetikkutvalget skal bidra til at byens identitet og særpreg i natur, arkitektur og byggeskikk blir respektert også i perioder med sterkt utbyggingspress.»

Blant de Estetiske retningslinjene står ti punkter sentralt, blant disse er følgende avgjørende for denne saken, og her står blant annet:

Pkt. 3 - Byggeskikk:
Det skal legges avgjørende vekt på å bevare den historiske sentrumsbebyggelsen og preget av sørlandsby i farge, trekledning og detaljering.
Innslag av utradisjonell og dristig arkitektur skal fortrinnsvis gis rom der den ikke provoserer omgivelsene eller i områder som er lite ensartet.
Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. 

Pkt. 4 - Signalbygg:
Det forutsettes at byggets egenart forholder seg til omgivelsene med hensyn til stedsidentitet, proposeonering, og farger, og at viktige landskapssiluetdter, og siktlinjer fra gater og etablert bebyggelse ikke endres vesentlig. 

Pkt. 6 - Byrommet:
For å bidra til et levende bysentrum skal møteplasser og torg vedlikeholdes og opprustes med belegg, beplantning, belysning, møblering og kunst som både bygger opp under byens tradipjonsbaserte identitet og den nye status som offensiv universitetsby. 

Pkt. 7 - Skilt og reklame:
All skilting og reklame skal vurderes ut fra hensynet til stedsidentitet i henhold til kommunens skiltvedtekter. Skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningens fasader. 

VÅRE VURDERINGER & KONKLUSJON:

At Grimstad kommune ønsker et bedre kulturhus for sine innbyggere er positivt og det ingen tvil om at de må få lov til dette, men vår store bekymring er utformingen som vi mener ikke er tilpasset dette kulturmiljøet godt nok. Vi mener videre at foreslått bygg ikke er i nærheten av å kunne sies å være noe signalbygg slik det fremstår og en tiltakshaver som Grimstad kommune kan ikke bruke «signalbygg» som en unnskyldning for å foreta seg hva som helst, selv om vi snakker om utgangspartiet og en liten del av et kulturhus. 

Tiltakshaver Grimstad kommune er en særdeles viktig ressurs og forvalter på vegne av alle sine beboere. Tiltakshaver styrer hva andre kan få muligheten til å foreta seg innenfor Grimstad sentrum, og har derfor også et særdeles ansvar for hva de selv foretar seg. Som et forbilde vil det skape uønskede ringvirkninger om kommunen gir seg selv muligheten til å ikke ta godt nok hensyn til utforming. 

Med dette kommer også et stort samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle sitt nærmiljø, heriblant hvordan Grimstads kulturmiljø av høy verdi bevares. Å vite hvordan man skal gjøre det riktig i gamle bygningsmiljøer er ikke alltid enkelt, men fra nasjonalt nivå har man gått bort fra de store kontrastene til å mer tilpasse og underordne seg eksiterende arkitektur. Erfaringer viser at det er viktig at tiltakshaver deltar aktivt og stiller krav til utformingen og materialvalg ovenfor arkitektene som lager sine forslag.

Planområdet ligger innenfor kommunens egen bevaringssone og kun et par meter fra Riksantikvarens NB!-område.  Riksantikvarens har laget gode faglige og overordnede strategier for hvordan de ønsker nye tiltak skal tilpasse viktige kulturmiljøer slik som planområdet. Videre setter reguleringsplanen for Grimstad kommune gode nok rammer som bør følges og som vil føre til et positivt resultat som tar hensyn til alle interesser. 

Uten å gå i altfor detalj mener vi der blant annet finnes følgende utfordringer som vi ber om at tiltakshaver jobber videre med sammen med sin arkitekt, slik at et nybygg bedre tilpasses eksisterende bygningsmasse:

• Takform: Foreslått tiltak viser flatt tak, dette må endres til saltak eller pulttak hvor takfasaden rettes mot gateplan. Takvinkelen må være på mellom 35° og 45. Vi mener et saltak eller pulttak må ha sorte eller røde teglstein for god tilpasning til nærliggende bygningsmasse.

• Fasade/Farger: Kledningen kan ikke være ubehandlet, men må males hvitt eller ha andre farger som er basert på historiske farger fra tidligere fargeundersøkelser allerede utført i Grimstad sentrum. For å variere bør en bruke liggende eller stående høvlet panel som også er vanlig brukt i gamle Grimstad sentrum. Ellers flott at en bruker lokalt tømmer med høy kvalitet fra et lokalt sagbruk, gjerne med profilering.

• Vinduer: Vi opplever at bygget kun skal ha funksjon som utgangsparti fra en kinosal. Fasaden oppleves derfor som «lukket». Vi oppfordrer derfor til at man forsøker å få inn et par vinduer (normal vindustørrelse eller små) , gjerne vinduer som er lyssatt med funksjon som utstillingsvindu for pågående/kommende forestillinger. Tradisjonell belistning rundt vinduene kan påvirke inntrykket positivt. Bruk gjerne dyktige lokale snekkere som har erfaring med å lage tradisjonelle dører/vinduer.

• Utgangsdør mot Nygaten: En bør få laget en dør som oppfyller ønskede krav, men i lokal stil. Bruk gjerne dyktige lokale snekkere som har erfaring med å lage tradisjonelle dører/vinduer.

• Takrenner/nedløp: Takrenner og nedløp må være av materialet zink, slik man ser på de eldre byggene.

• Belysning: Belysning er slik tiltakshaver har vist viktig for å skape et bygg som skaper mer oppmerksomhet og for å skape et trygt område i mørket. Vi oppfordrer til at man kombinerer moderne belysning til fasadeopplysning med tradisjonelle lykter på tunet.

• Skilt: Neonskilt og metallplater med tekst på må ikke tillates. Vi oppfordrer til bruk av en skiltmaler som kan male teksten «Grimstad kulturhus» og eventuell annen tekst på fasaden, slik det tradisjonelt var. Med opplyste fasader fra bakkenivå eller fra gesims, vil teksten vises godt.

• Signalbygg: Vi mener godt rammeverk fra overordnede strategier fra Riksantikvaren, men også i lokal reguleringsplan setter større krav til god tilpasning enn muligheten for sterke kontraster slik tiltakshaver foreslår. Ved å følge våre punkter over mener vi allikevel at ønsket tiltak vil fremstå som et spesielt bygg og således oppfylle tiltakshavers ønsker.

Vi ber om at disse punktene blir tatt med videre i prosessen og legges til grunn for nye skisser.

Vi ønsker Grimstad kommune lykke til videre i arbeidet med et bedre tilpasset nybygg. Grimstad sentrum er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller bygg som ikke er tilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Grimstad miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt. 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig skisser er avgjort.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Lokallag Aust-Agder
v/Torgrim Landsverk
Styreleder