Homborsund brygge.
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder avd. takker for tilsendt dokument,
"Homborsund brygge og nærmiljøsenter – varsel om igangsetting av detaljregulering med konsekvensutredning".
Vår forening har som mål å sikre og ta vare på kulturminner. Foreningen er særlig kjent for å ha reddet stavkirkene.
Planen det ønskes innspill til gjelder et stort areal på land og i sjø. Grimstad kommune har vurdert at planen faller inn under bestemmelser i forskrift om konsekvensutredninger, og at det derfor kreves konsekvensutredning. Kommunen mener det er tilstrekkelig å se på konsekvensene i forhold til sjøen. Vi mener man burde se på de totale konsekvensene.
Av aktuelle utredningstemaer nevnes bl.a. Kulturminneundersøkelser. Etter vår mening er det en selvfølge at det gjøres kulturminneundersøkelser så vel på land som i sjø.
Grimstad er en av de kommuner i Aust-Agder som har flest kulturminner. De finnes overalt i kommunen, og er et resultat av menneskers tilstedeværelse gjennom nærmere 10 000 år.
Homborsund er en uthavn i Grimstad kommune. Uthavnene er en type kulturmiljø som begge Agder-fylkene har arbeidet med i flere år med tanke på at disse stedene bør inn på Verdensarv-lista. Gjennom flere hundre år var uthavnene på Skagerrakkysten arenaer der kulturimpulser fra Europa først nådde vårt land.
Uthavna Homborsund har vært brukt av alle som seilte langs Skagerrakkysten, lenge før uthavna fikk bebyggelse. Rett utenfor planområder lå gjestgiveriet, i dag en fredet bygning, et sentralt sted i Homborsund havn. Sjøbunnen innenfor planområdet er derfor et sted med tusen år gamle kulturlag i bløt leire. Her har vikingene søkt havn, birkebeinerne og baglerne har besøkt havna under borgerkrigstiden, hanseaterne har søkt havn her, hollenderne har vært i Homborsund og kjøpt trelast og solgt keramikk. Kjente og ukjente kulturminner på sjøbunnen vil definitivt bli ødelagt av en eventuell molo. Det må derfor gjøres detaljerte marinarkeologiske undersøkelser av sjøbunnen i hele planområdet. Om det vedtas å bygge molo bør det foretas en marinarkeologisk utgraving på sjøbunnen ned til jomfruelige masser.
Losutkikk – flere lokaliteter i planområdet
Losene var en viktig og stor yrkesgruppe i alle uthavner, også i Homborsund. De arbeidet på den måten at de holdt utkikk fra de høyeste punktene i kystlandskapet. Disse utkikkstedene ble ofte utstyrt med lave murer av naturstein. Murene hører med til uthavnenes mer uanselige kulturminner, og er ikke lette å identifisere uten kunnskap. En må også ha i minne at landskapet var uten skog i seilskutetida. Et slik los-utkikk kan ligge midt i skogen, uten utsikt i dag.
Innenfor planområdet, på de høyeste punktene, på yttersiden av Kistevigveien er det flere slike lokaliteter. To av disse er avmerket på kart i Kulturminnesoek: Lauvikvarden og Robersvik og Daneviken. Begge omtales som historisk arkeologiske lokaliteter. Ved den ene losutkikken er det hugget bokstaver inn i fjellet: F.SYMENT. Trolig representerer de initialer. Huggsporene er tydelige og bokstavene er ca. 8 cm høye.
Kulturminnetypen los-utikk er, uansett dagens utsikt fra stedet, særdeles viktig for ei uthavns identitet. Disse losutkikk lokalitetene og terrenget rundt må ikke ødelegges eller skjemmes, og de må vernes i reguleringsplanen.
Losutkikkslokalitetene må identifiseres og merkes under anleggsarbeidet.
Nalstein og Nalsteinveien
En eventuell utvidelse av Nalsteinveien ser vår forening som svært problematisk. Veien er smal, og det ligger eldre identitetskapende bebyggelse på begge sider. Her bør trafikken tilpasse seg eksisterende miljø etter gatetun-prinsippet. Jfr. Guldsmedenga på Hisøy.
Nalstein er en lokalitet med mange små sjøboder samlet på en lokalitet. Disse er viktige kulturminner i Homborsund; de fleste er trolig oppført på 1900-tallet av lokale fiskere. Planområdet burde utvides til også å omfatte denne bebyggelsen i Nalstein – og denne lokaliteten må reguleres til bevaringsområde. Bygningene her må beholde sin karakter, med hensyn til størrelse, materialbruk og ikke minst volum.
SEFRAK-registrerte bygninger
Innenfor og like utenfor planområdet finnes en rekke SEFRAK-registrerte hus. Det må innhentes opplysninger om disse i områdeplanen som lages. En må også ha oppmerksomhet mot andre typer kulturminner i landskapet, f.eks. steingjerder og vegetasjon av historisk karakter. Så langt råd er må disse ikke ødelegges.
Riksantikvarens innsynskart i Askeladden gir noe informasjon.
http://riksantikvaren.maps.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?webma p=82835f6c7e794c44a2192bdb111d41b5
Bygging i planområdet
Bygging i planområdet bør generelt utføres slik at områdets karakter endres minst mulig; særlig gjelder dette den mest sjønære del av arealene, området som ligger øst for Homborsundveien. Miljøtilpasset bebyggelse er å foretrekke.
Kulturminneregistrering
Ikke alle automatisk fredede kulturminner er registrert og kartfestet. I området Homborsund er det registrert kulturminner fra bronsealder og jernalder. Planområdet bør derfor undersøkes både av arkeologer og fagpersoner med kunnskap om nyere tids kulturminner.
OPPSUMMERING:
Områdeplanen må inneholde et kapitel om kulturminner. Der bør de viktigste kulturminnene i området nevnes og det bør gå fram hvilke tiltak man vil gjøre for å skade disse i minst mulig grad.
Det må gjøres detaljerte marinarkeologiske undersøkelser av sjøbunnen i hele planområdet. Om en vedtar å bygge molo bør det foretas en marinarkeologisk utgraving på sjøbunnen ned til jomfruelige masser.
Losutkikk-lokalitetene og terrenget rundt må ikke ødelegges eller skjemmes, og de må vernes i reguleringsplanen.
I Nalsteinveien bør trafikken tilpasse seg eksisterende miljø med prinsipp som gatetun. Jfr. Guldsmedenga på Hisøy.
Planområdet bør utvides til også å omfatte denne sjøbodrekken i Nalstein – og denne lokaliteten må reguleres til bevaringsområde.
Området på land må undersøkes nærmere, både med hensyn til arkeologiske kulturminner og med hensyn til kulturminner fra nyere tid.
Områdets karakter, særlig mot sjøen, må endres minst mulig.
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Karl Ragnar Gjertsen
Leder
