Høringssvar til ny kommuneplan for Gjerstad kommune, 2024-2036

21. feb.

Vi gav tidligere denne uken følgende høringssvar ifm ny kommuneplan for Gjerstad kommune:

Det vises til deres e-post datert 18. januar 2024 med referanse 22/1254-39, hvor dere søker høringsuttalelser angående ny kommuneplan for Gjerstad kommune for 2024-2036. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre uttalelser i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Gjerstad kommune skal ha ros for sitt flotte arbeid med denne reviderte planen. Vi er takknemlige for at kommunen har fulgt opp flere av våre punkter fra forrige høring for cirka et år siden. Siden den gang har vi hatt dialog lokalt og vi har gjort oss erfaringer i andre saker i gamle Aust-Agder fylke som vi mener kan bidra til en styrket og mer forutsigbar Kommuneplan, disse forslagene som vi ber dere inkludere finner dere mer informasjon om under. Det er ellers flott å se at Gjerstad synes å ha forståelse for sin stolte og særegne bygningsarv, og at en ønsker en retning hvor lokale kvaliteter står over stedsfremmede «hvorsomhelst» bygg, og hvor FN’s Bærekraftsmål settes på dagsorden.

Nedenfor har vi delt opp våre kommentarer utifra hvilke deler av kommuneplanen vi snakker om, i håp om at dette forenkler gjennomgangen. Spesifikke endringer eller tillegg som vi ønsker lagt til i foreslåtte bestemmelser eller annet er merket med rød tekst. Har kommunen spørsmål rundt våre innspill så ta bare kontakt med oss per telefon eller e-post, vi svarer normalt i løpet av et par dager.

SAMFUNNSDEL

Punkt 4.2.2 Klima og miljø + naturhensyn:
Tusen takk for at dere har laget et eget nytt avsnitt om gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.

Punkt 4.2.6 Strategisk bolig-, hytte- og funksjonsplassering:
Vi ber om at det i første avsnitt gjøres følgende tillegg:

Skal vi tenke strategisk bolig- og funksjonsplassering, så er det viktig å ha flere fokus samtidig. Vi må tenke på både trafikksikkerhet, kollektivtilbud, klima og miljø, jordvern, folkehelse, god stedstilpasning, forflytningsvillighet med tanke på forskjellige fremkomstmidler, knyttet opp mot forskjellige funksjoner, og opplevelser på veien. Primært bør viktige funksjoner og nye boligområder plasseres i tilknytning til sentrum og skole/oppvekstsenter. Tomme hus bør tilgjengeliggjøres i hele kommunen, før etablering av nye bolig- eller hyttefelt vedtas.

Kommunens arealstrategi:

I punkt 10 - Kommunens arealstrategi bes det om at det gjøres følgende tillegg:

Side 39, andre avsnitt:
Arealstrategien bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen og gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Senter- og stedsutvikling med god tilgjengelighet mellom boliger, tjenester og møteplasser imøtekommer målsettingene om reduserte klimagassutslipp og et mer inkluderende og aldersvennlig samfunn. Sikring av landbruksarealer, kultur- og naturmiljø områder bidrar til helsefremmende utvikling, ivaretar naturmangfold, og begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene.

Side 39, femte avsnitt:

Kjempeflott at dere har tydeliggjort rundt dette med utforming. For å tydeliggjøre og gjøre det enda mer forutsigbart for alle interesser, ber vi om følgende mindre tillegg:

Senterstruktur- og stedsutvikling
Kommunesenteret Brokelandsheia videreutvikles som kommunens motor med vekt på attraktivitet og et bredt spekter av handel, næring, boliger, kultur, offentlig og privat tjenesteyting. Det skal i samarbeid med private aktører, legges til rette for nye grønne næringer og en sirkulær økonomi. Brokelandsheia skal videreutvikles som et regionalt transportknutepunkt for tog og veiinfrastruktur, som bidrar til både effektiv, sikker og mer miljøvennlig transport, og bygge opp under regionens mål om å få et større bo- og arbeidsmarked for Østre Agders innbyggere.

Lokalsenteret Kirkebygda videreutvikles innenfor handel, offentlig og privat tjenesteyting småskala-næring/forretningsvirksomhet og kultur, rettet mot lokalsenteret og tilhørende omland, dimensjonert for å dekke lokale behov, mens Prestegården, alléen og kulturlandskapet rundt er viktig å holde i hevd.

Sentrumsområder og mindre lokalmiljø skal tilrettelegges med inkluderende møteplasser og fellesareal med god kvalitet, både estetisk og materielt, tilpasset flere generasjoner. Møteplassene, både inne og ute, skal innby til bruk og skape sosialisering og trivsel, slik at fokus på fargebruk, skala, form og innhold blir viktig. Bygningens materialbruk, farger, høyde, volum, takform og form skal stedstilpasses lokal byggeskikk, slik at det skaper trivsel, og at byggene ikke virker stedsfremmede. ”Rommene mellom husene” skal være like viktige som selve byggene. De skal føles som gode pusterom.

Det skal legges opp til et variert boligtilbud, primært i tilknytning til sentrumsområdene og Abel skole, med fokus også på nærhet til hovedferdselsårene. Kommunen skal jobbe med å tilrettelegge for andre typer boformer og bomiljø enn det som har vært gjeldende praksis de senere årene, slik at folk kan bo lenger hjemme og at enslige og folk med begrenset økonomi kan få del i et større bofellesskap, hvor en deler på godene. Bomiljøene skal innby til samhold og inkludering. Vi ønsker å få til en dreining fra passiv hjelp til aktiv mestring.

Vi skal planlegge for aldersvennlige lokalsamfunn.

Utbyggingsmønster og areal- og naturforvaltning

Konsentrert boligutbygging skal fortrinnsvis skje i eller nær eksisterende tettsteder, langs hovedferdselsårene, slik at eksisterende teknisk- og sosial infrastruktur styrkes. Behovet for å ta i bruk nye utbyggingsområder skal reduseres, slik at uberørt natur bevares i størst mulig grad.

Ved utvikling av nye boligområder skal det stilles krav til varierte boligtyper- og størrelser for å sikre en differensiert boligstruktur og mangfold i befolkningen. Bo- og nærmiljøer skal planlegges med fokus på trafikksikkerhet, god arkitektonisk utforming og aldersvennlig bokvalitet. Gode uteområder skal vektlegges, og universell utforming skal sikres. Nye tiltak skal innordne seg og tilpasses det eksisterende kulturmiljøets karakter.

Det skal legges til rette for spredt boligbygging i LNF(R)-områdene etter kriterier som fastsettes i kommuneplanens arealdel, for å sikre mulighet for boligbygging og gode generasjonsskifter i grendene.

Bygging skal ikke finne sted i områder hvor det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for liv og helse. Ved all planlegging skal det tas hensyn til klima og natur. Kommunen skal strebe etter minst mulig nedbygging av natur, bruke lokale klima- og miljøvennlige byggematerialer og håndverkstjenester der det er mulig, legge til rette for grønne energiformer og jobbe mot å få mer utslippsfrie byggeplasser.

Transformasjon av eksisterende utbyggingsområder, skal alltid vurderes før en vurderer å ta i bruk nye områder. Dette gjelder for all utbygging (næring, bolig og fritidsbolig/hytte). Gjerstad kommune skal ta en koordinerende rolle i forarbeidet med mulige transformasjonsområder.

Det skal legges til rette for sammenhengende infrastruktur for gående og syklende til sentrale funksjoner, gjennomgående i alle nye utbyggingsområder, områder som planlegges fortettet og transformasjonsområder. Dette gjelder i utbyggingsområder både for bolig og næring.

Næringsutvikling

Det skal sikres tilstrekkelige næringsarealer som gir mulighet for utvikling av eksisterende og ny næringsvirksomhet. Kommunen skal ha fokus på en god miks, og grønne næringer skal prioriteres.

Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og blå- og grønnstruktur.

Kommunesenteret Brokelandsheia skal videreutvikles som et trivelig og spennende sentrumsområde, som gir gode opplevelser for handel og opphold. Det skal legges opp til tydelige funksjonsdelinger. Brokelandsheia vest skal tilrettelegges kun for publikumsintensive aktiviteter, som forretningsvirksomhet i kategorien detaljvarehandel/posehandel, serveringsvirksomhet, besøks- og servicerettet tjenesteyting, opplevelsesnæring, kulturbasert næring og torgfunksjon/generasjonsoverskridende møteplass(er), samt bolig og kontor. Her skal det være utadrettet virksomhet i 1.etg og man bør ha fokus på lokal byggeskikk og særpreg for å gjøre seg mer unike og attraktive . Mens Brokelandsheia øst og nord skal tilrettelegges for næringer innen kategorien plasskrevende varer, som har større arealbehov. Brokelandsheia Sør; Klavfjelldalen og Småtjennene, tilrettelegges for industribedrifter med stort arealbehov og liten publikumsintensivitet.

AREALDEL - Planbeskrivelse

Punkt 4.1 Nasjonale føringer (s. 8 av 17):
Det er ønskelig at man her også legger til:

Selv om man skulle tro at nevnte strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling kun gjelder kulturmiljøer, er dette et fantastisk dokument med tydelige forventninger og gode anbefalinger for god stedsutvikling (også utenfor registrerte kulturmiljø) for plan- og byggesaksavdelingen i kommunen. Vi mener derfor at det vil være et svært godt og fremtidsrettet initiativ å legge til disse.

Punkt 6.11 - Arealstatistikk for Gjerstad kommune (s. 15 av 17):
Det er ønskelig at man her legger til et eget punkt som samler arealstatus for områder båndlegging kulturminner H_730 og hensynssone bevaring H_570, slik det er gjort for andre interesse områder.

Punkt «Hensynssoner» (s. 16 av 17):
Tusen takk for at dere har inkludert hensynssone for kulturmiljø H_570 i planbeskrivelsen, samt inkludert hensynssoner i kartverket. Å stå på en slik liste mener vi kun er et kvalitetsstempel.

AREALDEL - FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER

Vi har følgende forslag til tillegg i kommuneplanbestemmelsene. De kapitelene og punktene som ikke er nevnt her har vi ingen kommentarer til.

2.1.4 REKKEFØLGEKRAV (Side 8 av 22)
Utrolig bra at dere har lagt til punkt a) om ombruk av eksisterende bygningsmasse, tusen takk!

Vi ber også om at man legger til et eget punkt j) for å sikre færre interessekonflikter og større forutsigbarhet mellom tiltakshaver og ulike interesser (se link til studie rundt dette - Klikk her). Vi foreslår følgende som gjerne må endres så lenge formålet med kravet kommer frem:

j) I områder med kulturmiljøverdier skal regional kulturmiljøfaglig kompetanse inviteres til oppstartsmøte. Før det sendes ut melding om oppstart på høring skal kulturmiljøfaglige forventninger være avklart for å begrense interessekonflikter og sikre raskere og billigere prosesser.

2.1.6 KRAV TIL UTFORMING OG PLASSERING AV BYGG (Pbl. §11-9, nr. 6)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 2, punkt 2.1.6. bes det om at dette punktet tydeliggjøres noe for å gi en mer forutsigbarhet og forenklet saksbehandling rundt hvilken retning man ønsker og det å bygge opp rundt lokale særegne kvaliteter som vi er stolte av og ønsker videreført.

Nye bygninger skal være tilpasset nærliggende bebyggelse med hensyn til størrelse, form, takform, terrengtilpasning, materialvalg og fargebruk. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med naturvern, jordvern, landskapsvern, kulturmiljøvern, og friluftsinteresser. Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien eller hvor bygninger har gått tapt, bør en gjennomføre stedsreparasjon som viderefører den lokale byggeskikken og som ivaretar stedets egenart og opplevelsesverdi.

2.1.11 MILJØKVALITETER, BEVARING, ESTETIKK, KLIMA- OG NATURHENSYN (Pbl. §11-9, nr. 6 og 7)

Her har Gjerstad kommune gjort en strålende jobb som vi er svært takknemlige for og er sikre på at vil bidra positivt for den videre utviklingen i Gjerstad. Vi har allikevel et par mindre tillegg/endringer som vi etter undersøkelser og erfaringer fra andre steder i gamle Aust-Agder siden forrige høring mener bør tillegges, igjen for å sikre bedre tydelighet og forutsigbarhet.

a) Bevaringsverdige bygninger, anlegg og kulturmiljø.

Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø, eller er bygd før 1920 skal søkes bevart. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi. I rive- og byggesaker som omhandler denne type kulturmiljø/kulturminner/kulturhistoriske bygg, skal det innhentes uttale fra regional kulturmiljøforvaltning før kommunen fatter vedtak.
Bevaringsverdig bebyggelse og anlegg kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningens eksteriør i målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker, og kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelse, håndverkskompetanse, og arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk.
Tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering, er godt tilpasset bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg, volum/skala, struktur og byggetradisjon. Utomhusanlegg av betydning for kulturmiljøet skal bevares, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Kulturmiljøforvaltningen skal høres i slike saker.
Ved spekulativt forfall av bygninger oppført i lokal kulturminnevernplan eller med regional eller nasjonal verneverdi, vil kommunen kunne rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige, iht. byggesaksforskriften § 19-5.
Ny bebyggelse i randsonen til hensynssoner bevaring (H570) skal ikke bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

b) Estetikk og klima-, natur -, miljø- og landskapstilpasninger

Ved all nyetablering skal det vurderes transformasjon av allerede utbygde områder, før man vurderer beslaglegging av nye arealer. Kommunen vil kunne kreve dokumentasjon på behov og vurderingene som er gjort.
Ved planlegging, transformasjon av eksiterende områder og utbygging og
gjennomføring av nye tiltak:

Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare natur og gi kvaliteter i området og til utbyggingsprosjekter. Åsprofiler, bekkeløp med kantvegetasjon, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares.
Ved all nyetablering skal det søkes å bevare verdifull natur, landskap/landskapsrom og blå- og grønnstruktur mest mulig sammenhengende. Dette må kartlegges. Elv og bekkeløp skal søkes bevart. Myrområder skal bevares, evt. håndteres iht. vedlegg 3: ̈Skred, kvikkleire, flom og håndtering av myrområder.
Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier skal bevares/sikres.
Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres.
Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeutrykk, material- og fargevalg.
I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense og møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring.
Der ny bebyggelse plasseres mot vei, vann og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, vann og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, vann og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer, samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon, være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen.
Nye tiltak i tettbebygd strøk og kommune-/lokalsentre skal fremme gode gate- og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde.
I områder hvor næringsformål og boligformål grenser mot hverandre, skal det legges opp til et belte for grønnstruktur i formålsgrensen. Dette vurderes opp imot høydeforskjeller, terrengformasjoner, støy og mer spesifikke formål i reguleringsplan og/eller situasjonsplan.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien eller hvor bygninger har gått tapt, bør en gjennomføre stedsreparasjon som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører stedets egenart og opplevelsesverdi.

3.1.4. LOKALISERING AV LANDBRUKSBEBYGGELSE (Pbl. §11-11 nr. 1 og 2)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 3, punkt 3.1.4. står det noe om plassering av nye og eksisterende gårdstun, her bør en også tydeliggjøre utformingen.

Derfor, i punkt 3.1.4. bes det om at punktet istedenfor kalles «Lokalisering og utforming av landbruksbebyggelse» og at punkt a) blir som følgende:

«Nye bygg på landbrukseiendommer tillates ikke plassert på dyrket mark der det finnes alternativer på egen eiendom. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med hensyn til landskapsvern, naturvern, kulturmiljøvern eller friluftsinteresser. Ny landbruksbebyggelse skal så langt det er driftsmessig forsvarlig plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun.

4.1.5. HENSYNSONE BEVARING KULTURMILJØ (Pbl. §11-8, bokstav c)

Igjen har Gjerstad kommune gjort en strålende jobb som vi er svært takknemlige for og er sikre på at vil bidra positivt for den videre utviklingen i Gjerstad. Vi har allikevel et par tillegg til nye hensynssoner, samt et par mindre endringer i bestemmelsene som vi etter undersøkelser lokalt og erfaringer fra andre steder i gamle Aust-Agder siden forrige høring mener bør tillegges, igjen for å sikre bedre tydelighet og forutsigbarhet.

Se kart under som beskriver de hensynssoner som trenger endringer i temakart for kulturmiljø.

Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. Hensynssonen kulturmiljø består av landskaps- og uteområder, samt bygninger. I hensynssonen skal tiltak og aktiviteter utføres med hensyn til kulturminnet. Skjøtsel og/eller tiltak innenfor området skal skje i samråd med de regionale kulturminnemyndighetene.

Følgende områder har hensynssone H570:

Heiland
Steinhytta på Risfjell (Hytte brukt under slått - Ny)
Øygardslia (Ny)
Trydal/Lunden
Vestøl
Paviljongen, Aasbø og Løite grenda. (Ny)
Vevstad (Ny)
Melås og Landsverk
NB: Styreleder i FMF Aust-Agder vokste opp på eiendommen «Melås - Sørigarden» hvor hans foreldre fortsatt bor. Eventuell inkludering av dette kulturmiljøet bes derfor gjort på kommunens eget initiativ.
Melaaslia (skrives med dobbel aa)
NB: Denne eiendommen eies av styreleder i FMF Aust-Agder. Eventuell inkludering av denne eiendommen bes derfor gjort på kommunens eget initiativ.
Mostad, Lunde og Tuvstykket (Ny)
Værva
Kirke/kirkegård, Almuestaua, Abelstien og Prestgårdsaléen
Grantangen
Egderø, Egdalen og Ulltveit (Ny)
Vik (Ny)
Haugeto (Ny)
Mo
Gamle Byholt skole og Byholt (Ny)
Tegleverket (Ny)
Røed/Røedstunet, Holte og Vika (Tillegg, en må se hele landskapet her i sammenheng)
Gryting grenda (Ny)
Brokeland (Ny)
Ytre Haugen (Ny)
Eikelandsgårdene
Fossen (Ny, viktig som helhetsbygger mellom Eikeland og Eikelands Verk)
Kvernheia
Stifoss

Det tillates ikke virksomhet som kan virke skjemmende på kulturmiljøet. Eksempel på dette er varig eller midlertidig lagring av materialer eller masser.
Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på dokumentert bevaringsverdig byggverk, bør ny bebyggelse ha samme funksjon, utforming, plassering, dimensjoner og høyder. Det skal om mulig, benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.
Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende eller tilpasses de originale. Ved dokumentert fravær av verneverdier, skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse.
Kulturminner som terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alléer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner, brønnhus, rekkverk, masovner og andre tekniske installasjoner med mer, av historisk verdi, skal bevares.
Det tillates ikke å rive bygninger av historisk verdi, innenfor definerte kulturmiljø.
Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), form, takform, materialvalg, fargevalg og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse. Kommunen bør stille krav til håndverkskompetanse, og arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk.
Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom), i størrelse og proporsjon. Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.
Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg bør ikke monteres på fasader mot vann/vassdrag eller det offentlige rom. Den type anlegg skal oppføres på en respektfull måte tilknyttet kulturmiljøet.
Vesentlige endringer på bygninger oppført før 1850, fasadeendring eller lignende, skal meldes til kulturminnemyndigheten, jf. kulturminneloven §25.
I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

4.1.6 HENSYNSSONE BÅNDLEGGING ETTER KULTURMINNELOVEN, H_730 (Pbl. §11-8 bokstav d)

Kjempeflott at dere gjorde endringer og skilte H_730 og H_570 med hver sine punkter. Grunnet mange eksempler på at manglende kompetanse har bidratt til å ødelegge kulturminne- og miljøer verdi i de mest dyrbare og bevaringsverdige kulturmiljø som Norge har finner vi det svært viktig at en presiserer følgende i punktets siste ledd. Dette bidrar også til at man sikrer kompetansen i sitt nærområde:

Sonen viser områder båndlagt med hjemmel i kulturminneloven. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på de(t) automatiske kulturminne(ne), er ikke tillatt, med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Ved reparasjon eller nye tiltak skal det settes krav til arkitektkompetanse innen god stedstilpasning og lokal byggeskikk, samt krav til håndverkskompetanse.

SAMMENDRAG

Gjerstad kommune skal ha ros for sitt flotte arbeid med denne reviderte planen, og vi er takknemlige for at kommunen har fulgt opp flere av våre punkter ved forrige høring for cirka et år siden.

Siden den gang har vi hatt dialog med folk lokalt og vi har gjort oss erfaringer i andre saker i gamle Aust-Agder fylke som vi mener kan bidra til en styrket og mer forutsigbar Kommuneplan. Disse endringene finner dere ovenfor og under finner dere også kart med justeringer av hensynssone bevaring H_570 som vi ber tillagt i «Temakart 1 - Ny jernbane, kulturmiljø, naturmiljø, båndlegging etter andre lover».

Det er videre gledelig å se at Gjerstad kommune synes å vise stolthet rundt egen bygningsarv, og et ønske om å nå FN’s bærekraftsmål og sette fokus på å unngå stedsfremmede «hvorsomhelst» bygg, det er vi takknemlige for.

Vi er sikre på at et tydelig rammeverk vil øke forståelsen for de gode intensjonene og gi økt forutsigbarhet for saksbehandlere, investorer, tiltakshavere og andre interesser, noe som vi også mener vil bidra til å begrense unødvendige interessekonflikter. Videre mener vi krav til kompetanse for arbeid i kulturmiljøer vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å få jobbe i disse områdene, samtidig som at de som i dag ikke har denne kompetansen med stor sannsynlighet vil tilegne seg nødvendig kompetanse. På den måten oppnår man ikke bare å ivareta viktige kulturmiljø, men også å ivareta en immateriell kulturarv som er viktig at blir videreført til nye generasjoner.

Gjerstad har en stolt historie med store kvaliteter innen ulike kulturmiljøer, og vi ber derfor om at våre merknader blir hensyntatt og lagt til i ny kommuneplan slik at Gjerstads kulturmiljøverdier sikres i videreutviklingen av kommunen og slik at kommunen forblir et sted med særpreg som bidrar til å gjøre denne fine kommunen enda mer attraktivt i fremtiden.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til ny kommuneplan i Gjerstad kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny kommuneplan er endelig vedtatt. Har dere spørsmål rundt våre merknader så ta bare kontakt.

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Gunhild Risdal Konnestad
Nestleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren