Høringssvar - Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2025-2040 i Birkenes kommune.

Vi har i dag sendt inn innspill til Birkenes kommune i forbindelse med revidering av ny kommuneplan (samfunnsdel), les hele høringssvaret her:

Det vises til deres brev av 5. mai  2025 angående varsel om høring og offentlig ettersyn av forslag til ny kommuneplan samfunnsdel 2025-2040 for Birkenes kommune, etter henvendelse fra oss. Frist for innspill er satt til 26. mai 2025. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag har tidligere ikke vært inkludert på høringslisten i forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel, men ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Vi takker Birkenes kommune for å inkludere oss i dette arbeidet med innspill til ny samfunnsdel for Birkenes kommune. Det er mye bra i planen og man synes å ha et ønske om å bygge på kommunens identitet og særpreg, noe vi roser kommunen for. Men samtidig kunne mye vært tydeligere med blant annet ord og uttrykk som i dag brukes i kulturmiljøforvaltningen. Det er videre viktig å huske på hva som er ekte sirkulærøkonomi, og at man sørger for ombruk av eksiterende bebyggelse, før det bygges nytt. Bevaring og gjenbruk av gamle bygg og kulturmiljøvern er også et viktig grep for å nå FN’s bærekraftsmål. Identitet og særegenhet bidrar til at folk føler en tilhørighet til stedet. De stedene med godt bevarte bygningsmiljø er også de områdene som folk ønsker å bo, og hvor det er godt samhold og en følelse av identitet og tilhørighet.. Det er  et felles ansvar å bygge videre på disse kvalitetene og ikke fragmentere og ødelegge eksisterende kvaliteter. Vi ber derfor om at man med stolthet og tydelighet løfter frem kulturhistoriske verdier og det å bygge videre på det lokale og regionale i den videre utviklingen av kommunen.

TILBAKEMELDINGER PÅ HØRINGSUTKASTET - Samfunnsdel 2025-2040

GENERELT:

• Ordet «Kulturmiljø» nevnes kun en gang, i forbindelse med strategi 4 - Landbruk, jordvern og naturmangfold/bevaring, det synes mangelfullt. Vi registrerer at ord som «kultur» og «kulturhistorisk» er benyttet, men det er uklart hva slags form for kultur man snakker om og vi ber om at man istedenfor «kulturhistorisk» heller benytter «kulturmiljøverdier», da dette er et riktig ord med en kjent definisjon som brukes i forvaltningen i dag. Vi mener det er viktig å ta vare på kommunens historiske identitet i plan- og byggesaker, også utenfor registrerte kulturmiljø. Dette er en form for regionsbygging og handler om å vise stolthet over egen kultur- og bygningsarv og å bygge videre på denne slik at man også i fremtiden vil forbli særegne og attraktive.

• Ord som «Kulturminne» nevnes ikke en gang. Vi gjentar her kommentaren vist til under «Kulturmiljø» over.

• Ordet «Kulturhistorisk» nevnes tre ganger alle  under strategi 2 (Utbyggingsmønster), s. 20. Dette er flott, men går i hovedsak kun på eksisterende utbyggingsområder som allerede er bygget og vi viser på ny til kommentaren under «Kulturmiljø» over.
  
  Det synes ellers forvirrende at man på s. 20, andre avsnitt, andre kulepunkt,  ønsker å styrke mulighetene for utbygging og dispensasjoner i områder som kommer i konflikt med for eksempel kulturmiljø verdier, ved at man setter krav til ivaretakelse på «i vesentlig konflikt» istedenfor bare «konflikt». Kulturmiljøvernet er ikke i mot utvikling, men har gode verktøy som kan sikre muligheten for å gjøre to ting på en gang, ikke bare en av delen. Vi ber derfor om at ordet «vesentlig» fjernes.
  
  På side 20 under «Lokalsamfunn og identitet» er vi takknemlige for at man legger fokus på dette med identitet, men for at dette skal bli mer riktig og tydelig, ber vi om at første kulepunkt endres til «Bevare kulturmiljø verdier og videreføre lokal byggeskikk med god stedstilpasning  til omliggende bebyggelse i nye tiltak som en del av å bygge opp om Birkenes sitt vakre særpreg.»
  
  Under det tredje kulepunktet skulle vi gjerne sett at setningen ble som følger:  «Involvere lokalsamfunn og interesseorganisasjoner i arealplanlegging for å sikre forankring og engasjement i utviklingen.»
  
  Vi mener det er viktig å tydeliggjør at man ønsker å fremstå særegne og attraktive, ved å bygge videre på den historiske byggeskikken i Birkenes  som i hovedsak består av trehus og som har helt klare karakteristikker i takform (skråtak), materialvalg (tre), fargevalg (tradisjonelle farger), og  volum (ikke for store, oppdelte). Følger man disse få prinsippene kan en både bygge moderne, samtidig som at man viderefører lokal og regional særegenhet. Denne byggemåten er også bedre tilpasset klimaendringene.

• Ordet «Stedstilpasning» nevnes ikke en gang. Vi gjentar her kommentaren vist til under «Kulturhistoriske verdier» over. På side 20, andre avsnitt, siste kulepunkt kunne vi for eksempel gjerne sett ordet brukt ved å si:  «Fortetting med god stedstilpasning og transformasjon av eksisterende bebyggelse skal prioriteres fremfor ny utbygging på natur- og landbruksarealer.»

• Ordet «Stedsutvikling» nevnes ikke en gang. Vi gjentar her kommentarene vist til under «Kulturhistoriske verdier» og «Stedstilpasning» over.

• Ord som «Bevare», «Bevart» eller «Bevaring» nevnes fire ganger. På side 18, første avsnitt, første setning skulle vi gjerne sett at man tydeliggjorde naturmiljø og kulturmiljø, ved å si for eksempel «Birkenes kommune skal forvalte sine arealer på en bærekraftig, effektiv og langsiktig måte som balanserer vekst og utvikling med bevaring av natur- og kulturmiljø.».

• Ord som «Sirkulærøkonomi» nevnes tre ganger og er veldig bra. Men det er viktig å huske at  ekte sirkulærøkonomi for eksempel er å bruke det som allerede er bygget. Det er sannsynlig at det står flere bygg tomme i Birkenes kommune. Disse ressursene bør benyttes før man river/bygger nytt eller bygger nytt andre steder i kommunen. Hva har Birkenes kommune gjort for å få en oversikt over disse?
  
  Fortidsminneforeningen har med støtte fra Riksantikvaren et pilotprosjekt som heter «Lys i gamle hus» hvor prosjektleder er Bianca Wessel (bianca@fortidsminneforeningen.no). En av pilotkommunene er Voss i Vestland fylke og de fortalte under Arendalsuka 2024 om svært interessante funn etter å ha gjort undersøkelser rundt hva som faktisk står helt tomt i håp om at man på ny kan fylle disse husene med nytt liv. Kontaktperson i Voss er Tora Lie Brunborg (tora@fortidsminneforeningen.no) om Birkenes kommune ønsker å få ideer derfra.

• Ord som «Stedsreparasjon» eller «Reparasjon» nevnes ikke en gang. Steds- eller byreparasjon er av Riksantikvaren definert som «Tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder steder- og bymiljøers helhet og særpreg».
  
  Innenfor områder hvor man opplever at litt av sin identitet og særpreg er i ferd med å bli ødelagt, og hvor disse områdene planlegges revitalisert bør man langsiktig tenke «Stedsreparasjon» slik at man bygger videre på det folk mener er det ekte Birkenes. Dette kan selvfølgelig variere fra grend til grend, men er allikevel viktig å ta et bevisst valg rundt.

• Ord som «Kulturlandskap» eller «Landskap» nevnes ikke en gang. Dette burde sies noe om under for eksempel «Landbruk, jordvern og naturmangfold/bevaring» på s. 23, hvor en f.eks. i siste avsnitt, siste kulepunkt kunne skrevet «Ta hensyn til viktige økosystemer, arter, og , kulturlandskapet ved planlegging av nye utbyggingsområder med fokus på å opprettholde biologisk mangfold.».

VÅR FELLES PLAN (s. 3):
Her er det veldig mye bra, men vi kunne gjerne sett første setning under «Vår historie og identitet» endret til:

Birkenes kommune har en rik og stolt historie som er tett knyttet til naturen, byggetradisjoner og fellesskapet i bygdene.»

Byggetradisjoner kommer fra håndverkerne, men for å styrke de lokale kvalitetene og hva som menes ber vi om at en bruker ordet byggetradisjoner istedenfor.

VI MÅ TA KLIMAENDRINGENE PÅ ALVOR, SAMTIDIG SOM AT VI UTVIKLER (s. 9):
I dette punktet mener vi det er viktig å også løfte frem de eiendommer som måtte stå tomme og til forfall i kommunen. Disse er en del av løsningen for bedre tilgang til boliger og et viktig grep i en bærekraftig utvikling hvor sirkulærøkonomi står sentralt. Det kan også bidra til at kulturlandskapsområder som er i ferd med å gro igjen åpnes opp. Se forøvrig punktet om «Sirkulærøkonomi» over.

Til slutt takker vi for muligheten til å gi innspill i denne høringen, og vi håper våre bidrag blir hensyntatt i ny samfunnsdel for Birkenes  kommune.

Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i planarbeidet, frem til ny samfunnsdel og arealdel  er endelig vedtatt.  Ta bare kontakt om det skulle være spørsmål slik at disse kan bli oppklart.

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling