Vindusrestaureringens dag: Vi har intervjuet vindusrestauratør Ole Ugland.
Ole viser oss rundt i lokalene til Bøylestad Moen AS hvor han jobber. Vi får se gamle vinduer i lange rekker som henger til tørk før de havner i et gammelt hus der det har hørt hjemme i kanskje et århundre eller to. Det lukter linoljemaling, linoljekitt og terpentin. Han viser oss gamle vindusbeslag og hengsler pent sortert i bokser, klare for ny bruk på et gammelt vindu som trenger en reservedel.
- Fortell kort om deg selv:
Fullt navn: Ole Ugland
Bosted: Grimstad
Yrke: Vindusrestauratør, linoljemaler, og papirtapeter.
Medlem av FMF: Ja, siden 1986. Var i styret i lokallaget fra 1990 til 2000.
Telefon: 930 41 743
- Fortell om de første opplevelsene rundt faget ditt.
I 1986 kjøpte jeg et gammelt hus og hadde behov for å kunne noe om istandsetting av dette. Jeg ringte derfor til Else Rønnevig, som var leder i lokallaget i Fortidsminneforeningen. Slik ble jeg medlem. Gjennom Else og Fortidsminneforeningen fikk jeg også kjennskap til en weekend om vindusrestaurering på Snøringsmoen. Dette var i 1994. Sonja og Hans Allbäck fra Sverige var der og viste og fortalte om vindusrestaurering.
Hans Allbäck var han som oppfant kittlampa. Mange i Norge reiste på kurs til dem i Sverige og fikk kjøpt kittlampe der.
- Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Vi hadde jo sløyd. Det var ganske enkelt. Vi lærte å bruke høvel og annet verktøy, men vi lærte ikke å sette opp redskapen. Noe av det første jeg husker vi laget, var en blyantboks med lokk. Men jeg snekret mer hjemme, der snekret vi hytter og jeg lærte å sage og bruke hammer.
“Det er viktig for meg at folk som har gamle hus synes det er spennende å ta vare på dem. Og så er det spesielt viktig med vinduene, de er husets øyne. Det er uheldig at folk bytter gamle vinduer som kan brukes videre. ”
- Når begynte du i yrket ditt og hvorfor valgte du nettopp dette yrket?
I 2008 startet jeg mitt eget firma der jeg drev med vindusrestaurering. I sommerhalvåret jobbet jeg på skonnerten Solrik og i vinterhalvåret restaurerte jeg vinduer. Før det solgte jeg herreklær i mange år og så var jeg vaktmester på Grimstad hotell i fem år. Der pusset jeg opp når det var lite kunder, men etter fem år var der ferdig oppusset, så da startet jeg vinduserestaureringsfirmaet mitt. Fra 2013 har jeg jobbet her på Bøylestad Moen AS. Her jobber jeg med vindusrestaurering, linoljemaling og papirtapeter. Og i det siste har jeg fått to kolleger som også driver med vindusrestaurering og linoljemaling.
- Har du siden tatt etterutdanning innen noe tradisjonshåndverksfag?
Jeg har gått på kurs med Håkon Gøthesen. I samarbeid med Fortidsminneforeningen holdt han kurs i vindusrestaurering på Sinjarheim i Aurlandsdalen. Der var jeg i 2008 da jeg begynte i denne bransjen. Siden har jeg vært på et tilsvarende kurs på Årvoll gård i Oslo.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Jeg begynner klokken 7 og reiser hjem igjen klokken 15.30. Om vinteren gjør jeg helst innearbeid som å ta ut glass, kitte og male vinduer. Når det er fint og varmt vær, jobber jeg gjerne med å skrape og male hus. Det er det jeg gjør på denne tiden av året, men jeg må jo også gjøre ferdig vinduer vi har fått inn til restaurering.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker at det er så variert. Ingen jobber er like. Og mange gamle vinduer er spennende.
- Hvilke kommuner får du normalt oppdrag i?
Vi har oppdrag fra store deler av Agder, mest fra kystkommunene. Fra Lillesand til Tvedestrand, men også Vegårshei, Froland, noen ganger helt i Kristiansand. Akkurat nå holder vi på med en jobb i Vennesla.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med?
Gjenbruk er populært. Og man bør ikke erstatte gamle vinduer med nye i et gammelt hus, de hører til der. Gamle vinduer har god kvalitet og er laget for å kunne repareres og vare lenge.
- Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Dette er gjenbruk og restaurering av gamle hus etter antikvariske prinsipper. Vi har veldig stor etterspørsel og kan ikke si ja til alle oppdrag. Men det krever en del ekstra, man kan for eksempel ikke kjøpe alt man trenger, mye må enten samles inn brukt eller kjøpes i spesialbutikker. Det krever mye erfaring å vite hvor man kan få tak i alt. Ungdom som vil jobbe med dette må være interessert, dette er ikke noen ren monteringsjobb, dette er håndverk. Man må like å bruke manuelle verktøy, like å lage ting. Men hvis man liker det, har man en veldig interessant jobb og man blir aldri utlært. Men man må være tålmodig, ting tar tid.
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50 årene? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Ja, håndverk er noe en alltid trenger. Jeg tror det fortsatt vil være behov for å ta vare på gamle bygninger. Det er viktig å bygge med kvalitet, slik at husene varer lenger og at nye hus blir bygd med materialer som kan gjenbrukes og gjenvinnes. Det håper jeg, men det er vanskelig å spå.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Da jeg begynte med linoljemaling og vindusrestaurering, var det veldig få som drev med det. Etter hvert har det blitt mer og mer. I 1986, da jeg kjøpte huset mitt, var det omtrent ikke linoljemaling å få kjøpt. I Sverige startet man tidligere med dette enn her. Der har man nok drevet mer med restaurering, kanskje fordi der er mer slott og herregårder. Av jobbene jeg har gjort, er jeg nok kanskje mest stolt av å ha restaurert benkene i Fjære kirke sammen med to kollegaer. Hanne Bjørk var mentor, hun driver med møbelrestaurering. Benkene, som er fra 1708, var slitt og begynte å gå fra hverandre. De ble tatt ut, demontert og satt sammen igjen. De ble ikke malt på nytt. På de ti første benkene dro vi ut fire kilo spiker, dette var spiker som var satt i hver gang en benk løsnet litt. Vi brukte treplugger til å sette sammen benkene igjen, pluss en kilo spiker.
“Mange steder bygges det store leilighetsbygg som ødelegger for kulturmiljøene rundt. ”
- Har du noen hjertesaker innen tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?
Det er viktig for meg at folk som har gamle hus synes det er spennende å ta vare på dem. Og så er det spesielt viktig med vinduene, de er husets øyne. Det er uheldig at folk bytter gamle vinduer som kan brukes videre. Noe som også er viktig for meg, er original fargesetting. Spesielt sveitserhus får et helt annet uttrykk når man maler huset i farger som huset opprinnelig var ment å ha.
- Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, og da er det viktig at Fortidsminneforeningen eier gamle hus selv, slik at de vet hvilke utfordringer det innebærer og hva som kreves. Det er også viktig at håndverkere er med i Fortidsminneforeningen.
- Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg?
Jeg synes det er moro at man i Grimstad by har begynt å sette fokus på fargesetting, flere har malt husene sine i originalfarger. Dette blir lagt merke til, folk synes det blir fint og det er artig. Det som bekymrer meg, er de store utbyggingene, ikke bare i Grimstad, men langs hele sørlandskysten. Mange steder bygges det store leilighetsbygg som ødelegger for kulturmiljøene rundt.
- Hva er dine forventninger og ønsker fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene fremover?
Det må være at Fortidsminneforeningen fortsetter å fremme istandsetting av gamle hus. Men jeg synes også hager og hele miljøet rundt er viktig, gjerne kombinert med tradisjonsmat. Det synes jeg er en fin kombinasjon som kan gi helt spesielt gode stemninger og opplevelser.
