Vi snakker om Lillesand by - Er da “I tilstrekkelig grad” virkelig godt nok?
Vi hadde nylig følgende leserinnlegg på trykk angående nybygget til Lillesands Sparebank. Dette er et debattinnlegg som først stod på trykk i Lillesands-Posten. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger:
Lillesand sentrum er kjent for å være et av Norges best bevarte trehusmiljø. Midt i dette området ligger Lillesands Sparebank, hvor hovedbygget er fredet. Lokalsamfunnet har for mange år siden gitt dette området et eget vern gjennom en reguleringsplan for området. Denne har som mål å passe på at området blir tatt vare på som det vakre, autentiske og verdifulle kulturmiljøet vi alle verdsetter så høyt.
Derfor er det utrolig viktig at disse verdiene ivaretas av alle innenfor dette området, uavhengig av om man personlig liker eldre tidløse bygg eller mer moderne tidspopulære bygg.
Bankens nybygg drar ut i tid. I løpet av to år har banken kommet med to forslag på utforming av nybygget. Det første forslaget ble møtt av en innsigelse fra fylkeskommunen slik at saken ble sendt til Riksantikvaren. Da siste forslag kom, uttalte Riksantikvaren at «bygget i tilstrekkelig grad imøtekommer vår innsigelse» (s. 3, 2. avsnitt). Dette betyr imidlertid ikke at Riksantikvaren var begeistret, og hva kulturmiljøvernet på regionalt nivå mener er et mysterium da de har blitt satt helt på sidelinjen.
“Når Kommunedirektøren sier i saksfremlegget til politisk behandling at vi mener skalaen på bebyggelsen blir for stor for Lillesand sentrum sin målestokk, så har de åpenbart ikke lest eller forstått vårt høringssvar. Vi økte faktisk volumet noe på loftet i vår skisse for å få til et ekte saltak, ikke kulisser. Firkanten er innarbeidet, men med et nedtonet uttrykk.”
Ingen er i mot at noe bygges, men denne saken handler om noe mer, f.eks at viktige samfunnsaktører kan og må ta ansvar, ved å bli med og følger opp intensjonene for dette helhetlige, unike og attraktive bygningsmiljøet som også har en økonomisk verdi for mange. Intensjoner som vi vet gjelder alle andre. Den firkantede boksen skjemmer etter vår mening spesielt prosjektet og bidrar til å fragmentere hele kulturmiljøets kvaliteter.
Hva er egentlig meningen med denne firkanten og hvorfor kan det ikke løses på andre måter, og hva vil kommunen svare neste gang noen vil bygge en firkanta boks i sentrum? Spørsmål som aldri har blitt besvart ordentlig.
I vårt høringssvar lå en arkitektskisse som viste våre tanker om hvordan nybygget eventuelt kan tilpasses. Når Kommunedirektøren sier i saksfremlegget til politisk behandling at vi mener skalaen på bebyggelsen blir for stor for Lillesand sentrum sin målestokk, så har de åpenbart ikke lest eller forstått vårt høringssvar. Vi økte faktisk volumet noe på loftet i vår skisse for å få til et ekte saltak, ikke kulisser. Firkanten er innarbeidet, men med et nedtonet uttrykk.
Se videre for deg den samlede lengden av alle bankbygningene på rekke og rad. Normalt vil en kunne si at det er greit med et par bygg som kobles sammen, men i denne saken er det altså snakk om fem bygg i ett bygg, noe som vil oppleves som et «lokomotiv med fire vogner» som henger etter hverandre og stanser ved Ketil Moes plass. Dette i seg selv følger ikke opp verneplanens punkt 2.2.3 som sier noe om fasadelengder.
Når Kommunedirektøren sier at dette punktet ikke skal gjelde fordi det ikke står i formingsveilederen blir det virkelig useriøst og et forsøk på å heve seg over intensjonene. Veilederen sier svært lite om utforming av nybygg, men det veilederen riktig nok sier er at det skal «stilles krav til arkitektonisk kvalitet både i helhet, detaljer og materialbruk slik at det samlede bygningsmiljøet også i fremtiden blir verdifullt».
Det vi vet er at tidspopulære elementer som oftest blir upopulært allerede noen år senere - altså vil firkanten etter vår mening over tid bidra til å fragmenters og svekke miljøet.
Istedenfor å velge å kna skissene videre - gjerne flere i samarbeid, synes det som at man ser på dette som en konkurranse, ikke en reell medvirkningsprosess hvor en følger opp intensjonene i rammeverket og lytter til innspill og knar til man er fornøyd. Et institusjonelt bygg som dette burde ha stor støtte og begeistring fra alle interesser.
“Skisser hvor høyt anerkjente arkitekter har bidratt, men samtidig to skisser som verken tiltakshaver, Kommunedirektøren, Fylkeskommunen eller Riksantikvaren har tatt seg bryet å drøfte. Hvorfor og er det akseptabelt? Er frivilligheten virkelig så lavt ansett?”
Fortidsminneforeningen er ikke støttet av tiltakshaver og vi har derfor kanskje større nøytralitet og enklere for å kunne si i fra. Vi ønsker at banken skal lykkes, og derfor har vi gått langt utover normalen når vi i denne prosessen har lagt frem to ulike og begge konstruktive skisseforslag. Skisser hvor høyt anerkjente arkitekter har bidratt, men samtidig to skisser som verken tiltakshaver, Kommunedirektøren, Fylkeskommunen eller Riksantikvaren har tatt seg bryet å drøfte. Hvorfor og er det akseptabelt? Er frivilligheten virkelig så lavt ansett?
Så kjære politikere, vi håper dere vil forstå hvorfor denne saken er viktig og heller med nysgjerrighet og positivitet vil bidra til at man til slutt får et nytt bankbygg som har stor støtte fra alle interesser. Byen fortjener det.
I såfall ber vi dere med ydmykhet om å avvise Kommunedirektørens forslag og sender saken tilbake til tegnebordet der også fagkompetansen i regionalt kulturmiljøvern får være med.
Tiden er med prosjektet, derfor har man plan- og bygningslovens §12-10 hvor en kan sende saken tilbake med retningslinjer. Gjør man det blir det nok mer enn tilstrekkelig bra til slutt!
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
