Tilpasset kulturmiljøet best mulig eller en halvveis løsning?

Rutebiltomta i Risør sentrum ser ut til å ende sin gang med en halvveis løsning som i liten grad endrer saken slik den stod i fjor vår. Kontrollen over prosjektets fremtid mister kommunen førstkommende onsdag om de ikke endrer innstillingen. Vårt konstruktive høringssvar mener vi gir byen et forslag som ikke kun vil tjene kulturmiljøet, men også tiltakshaver. Dessverre har dette møtt liten eller ingen forståelse i Kommunedirektørens innstilling.   

Få vet kanskje hvor mye dugnad frivillige foreninger og andre engasjerte mennesker legger ned i å sette seg godt inn i saker når kommunene  sender saker ut på høring og samtidig ber om å få tilbakemeldinger på disse. Verdien av frivillighet er ønsket, men blir den respektert og lyttet til?

Når en vet hvilken status kulturmiljøet i Trehusbyen Risør har,  - Når en vet hvilke tydelige signaler Riksantikvaren sender ut, - og Når en vet hvor mye oppmerksomhet denne saken har fått, er det leit å lese innstillingen. Alle ønsker byen godt, men fører det kun med seg godt å hele tiden gi etter ved å ikke sette tydelige rammer?

Risør har fortsatt en merkevare som gir stolthet og et attraktivt sted for å bo, leve og besøke. Hva merkevaren er? Jo, sjelen og det unike kulturmiljøet av høy verdi som man har både i by og skjærgård. Halvveis løsninger bør derfor unngås.

I innstillingen har kommunen selv tilført nye forslag til endringer som ikke var del av høringen. Et av eksemplene er at tiltakshaver KAN plante trær - ikke SKAL plante trær mellom bygg og gateplan. Det høres ut som småting, men når alt til slutt dreier seg om kostnader vet man av erfaring at disse trærne ikke blir plantet så lenge man ikke får beskjed om at de skal plantes. 

Det som riktignok er meget interessant er hvorfor de nye forslagene fra de frivillige i liten grad har blitt lyttet til? Hvis det er slik at forslagene er så store at det må en høring til, ja… hvorfor foreslår man ikke da en høring om disse? 

I denne saken forsøker faktisk kommunen og de frivillige å hjelpe tiltakshaver med å oppnå noe, ønsket om å bygge leiligheter istedenfor opprinnelig godkjent forslag. Tilbake ønsker kommunen og de frivillige ulike ting, Fortidsminneforeningen ønsker at kulturmiljøet skal oppleves mer helhetlig og bedre tilpasset slik også Riksantikvaren ønsker på steder som i Risør. 

Men hvem skal la disse sakene bli hørt? Vårt forslag om endring av sone K3 slik at et nytt bygg kan plasseres i forkant av et volum av denne størrelse ble gitt allerede i fjor høst til involverte parter. Hvis det er slik at det kun er tiltakshaver og kommunene som realistisk sett skal kunne få komme med ønsker om reguleringsendringer så kan man stille spørsmål om systemet er godt nok. 

Ja, dette prosjektet må tilpasse bedre, men det betyr ikke nødvendigvis høyere kostnader på lang sikt for tiltakshaver. Derfor, mens kommunen fortsatt har hendene på rattet i denne saken - La disse konstruktive forslagene som de frivillige har kommet med få lov til å bli hørt og send planen tilbake for ny høring med alle de punktene som en ønsker endret på i reguleringsplanen, en gang for alle. 

Det en av kommunens lokalpolitikere så fint sa i fjor sommer er det mye sant i; «Dette bygget skulle bli en bløtkake, men nå er det i beste fall en kneipp med melis på» . Det gode med bakevarer er heldigvis at jo lengre man knar dem, jo bedre blir de. 

Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder