Saken rundt dispensasjon for fasadeendring i Strandgata 10 i Lillesand påklages.
Vi har i dag onsdag 30. november 2022 sendt inn klage på dispensasjon gitt for fasadeendring utført uten tillatelse innenfor hensynssone bevaring i Lillesand sentrum. Saken har pågått siden februar i år og vi ser så alvorlig på saken at den nå altså må påklages til Statsforvalteren i Agder.
Klage på vedtak fra Plan- og miljøutvalget - Sak 774/22 - Søknad om dispensasjon for fasadeendring, Strandgata 10 i Lillesand sentrum.
Det vises til søknad om fasadeendring datert 8. februar 2022 og til søknad om dispensasjon fra kommunens rammeverk datert 1. juli 2022 for Strandgata 10 i Lillesand sentrum. Det vises også til uttalelse fra Agder fylkeskommune v/Kulturminnevern og kulturturisme datert 2. april 2022 og 11. mai 2022, og det vises til at Lillesand kommune avslo søknaden til tiltakshaver den 24. septem- ber 2022. Dette avslaget ble påklaget av tiltakshaver og det politiske Plan- og miljøutvalget valg- te den 15. november 2022 å ta klagen fra tiltakshaver til følge med 6 mot 2 stemmer.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivilli- ge organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvir- ke kulturminnepolitikken i Norge.
Saken dreier seg om et omsøkt tiltak for fasadeendring innenfor hensynssone bevaring og et kulturmiljø av nasjonal interesse. Tiltaket ble startet og fullført før vedtak var fattet i saken. Fasadeendringene har heller ikke fulgt rammeverket som foreligger for området, slik vi ser rammeverket. Denne klagen kommer som følge av en helt unødvendig håndtering av saken.
Nedenfor finner dere mer informasjon om saken, delt opp i «Planområdet», «Søknadsprosessen», «Rammeverket», «Annet» og «Konklusjon og anbefaling».
PLANOMRÅDET
Strandgata 10 i Lillesand kommune ligger sentralt i Lillesand sentrum, innenfor kommunens hensynssone bevaring H_570 og Riksantikvarens NB! - områder. Der finnes gode og tydelige rammer innenfor dette området.
Det eldste fotoet som vi har funnet av dagens bygg/fasade i Strandgata 10 er fra ca. 1874 og må sies å være det opprinnelige utseendet:
Strandgata 10 i Lillesand sentrum, ca. 1874. Fotograf: Ukjent.
SØKNADSPROSESSEN:
Fortidsminneforeningen ble kjent med saken 28. februar 2022 da det ble observert større arbeid på fasaden mot gateplan i Strandgata 10. Vi varslet Lillesand kommune samme dag for å høre om tiltakets status. Samme dag foretok Lillesand kommune en befaring på stedet og de bad den 1. mars 2022 om en redegjørelse fra tiltakshaver, samtidig som at de tydeliggjorde at tiltaket fort- satt ikke var godkjent.
Tiltakshaver sendte den 7. februar 2022 inn en søknad om endring av opprinnelig søknad i sak 21/2104. Søknaden omhandlet tilbygg og mønehøyde for utbygget mot sjøen, ikke et ord om fasaden mot gateplan, annet enn at nye tegninger viste fasadeendringene. Vi oppfatter søknaden slik at kun svært observante saksbehandlere med god lokalkunnskap ville fått med seg disse viktige detaljene.
I sitt brev av 7. februar 2022 viste tiltakshaver og arkitekt Jan Lindeberg MNAL til kommunens «Formingsveileder». De må derfor åpenbart være godt kjente med veilederen og at områdeplanen for Lillesand sentrum tydelig sier at «Alle tiltak skal utformes i samsvar med Lillesand kommunes formingsveileder».
Den 2. mars 2022 sendte tiltakshaver v/Esben Gundersen et brev til Lillesand kommune med en redegjørelse for omsøkt tiltak gjennomført uten tillatelse. Her bekreftet de at de ikke har fått svar på søknaden, men at de allikevel vurderte endringene til så lite kontroversielle og kun til det bedre. Gundersen viste videre til at de har en arkitekt som har arbeidet i Lillesand i femti år, og at han har lang erfaring med denne typen prosjekter. De viste videre til at det gjennom tidene har skjedd ulike endringer av fasaden, før de avsluttet med at de håper at redegjørelsen er tilstrekkelig og at de ser frem til godkjent søknad. Ingen ydmykhet og beklagelse å lese.
Etter dette skjedde det ikke mye, annet enn at arbeidet med fasadeendringen fortsetter - fortsatt uten tillatelse. Dette varslet vi om til Lillesand kommune i e-post av 15. mars 2022. Vi mottok for første gang et svar fra Lillesand kommune i e-post av 16. mars 2022 hvor de sier at de skal se på saken og at det er kjent at tiltakshaver har gjort fasadeendringene uten å inneha tillatelse. Kommunen hadde videre sendt saken på høring til Agder fylkeskommune for uttalelse med frist 1. april 2022.
Den 21. mars 2022 sendte vi kommunen enda en e-post hvor vi sendte med oppdaterte foto som viste at arbeidet med fasadeendringene var kommet enda lengre - fortsatt uten tillatelse. Vi varsler nok en gang om at vi ikke kan se at rammeverket tillater fasadeendringene slik det er ut- ført.
2. april 2022 svarte Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen på Lillesand kommune sin henvendelse. Deres konklusjon var at: «Vi vurderer at endringene av bygningens hovedfasade mot Strandgata kommer i konflikt med de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdiene som reguleringsplanen har til hensikt å ivareta, og vil måtte sterkt fraråde at fasadeendringen godkjennes som den fremstår.»
Den 19. april 2022 ble vi kjent gjennom media at tiltakshaver har søkt (Sak 22/1028) om rampe og skilt i Storgata 10. Tiltaket med rampe ble gjennomført noen uker senere, også uten tillatelse. Sa- ken er fortsatt ikke ferdigstilt, trolig på grunn av ønsket om en avklaring i fasadeendringssaken først.
I mai gjennomførte Agder fylkeskommune en befaring sammen med tiltakshaver i Strandgata 10 og i e-post av 11. mai 2022 kom det frem at det vises til opprinnelig uttalelse fra april hvor de har anbefalt å bearbeide forslaget på fasaden, men at man har sett på alternative løsninger. Ingen av disse løsningene har senere blitt godkjent eller gjennomført, og tiltakshaver har på egenhånd - uten tillatelse, valgt å fortsette å gjennomføre sin egen fasadeendring. I e-post av 31. mai 2022 til Agder fylkeskommune stilte vi spørsmål rundt første uttalelse fra april og den andre uttalelsen etter befaringen i mai, da vi opplever at disse to uttalelsene spriker noe. Vi gjorde det videre tydelig at vi ikke forstod fylkeskommunens forslag etter befaringen om at en burde få sette inn en dør, uten trapp - altså en dør uten funksjon. Videre gjorde vi det tydelig at denne saken etter vår mening lovmessig er veldig enkel og svært alvorlig. Vi har ikke fått svar på denne henvendelsen.
Mot slutten av mai 2022 hadde tiltakshaver gjennomført hele fasadeendringen - fortsatt uten tillatelse. 25. mai 2022 sendte tiltakshaver inn søknad om midlertidig brukstillatelse av Strand- gata 10. Samtidig sendte vi kommunen henvendelser i slutten av mai/begynnelsen av juni med spørsmål om status i saken, uten å få svar.
Den 7. juni 2022 sendte vi Lillesand kommune en e-post hvor vi ber om at det ikke gis brukstillatelse eller midlertidig brukstillatelse til bygget jf. Plan- og bygningsloven §21-10 (Sluttkontroll og ferdigstillelse) før saken rundt fasadeendring er avklart. Vi viste nok en gang til kommunens egne rammer og faren for fremtidig presedens om tiltak som tiltakshaver har gjennomført uten tillatelse får gå forbi uten reaksjoner.
Vi fikk aldri svar på denne henvendelsen, men fant senere ut at Lillesand kommune den 3. juni 2022 hadde gitt tiltakshaver midlertidig brukstillatelse (Sak 453/22) for hele tiltaket gitt rammetillatelsen jf. Plan- og bygningsloven §21-10. Det stod i vedtaket at midlertidig brukstillatelse ikke gjelder omsøkt tiltak, journalført 8. februar 2022. Det er uklart om dette gjelder fasadeendringen, men fasadeendringen ble omsøkt i brev datert 7. februar 2022. Inngangspartiet (inkludert døren) som er en del av fasaden har vært i bruk siden 3. juni 2022 da kafeen i Strandgata 10 åpnet, og fa- saden er fortsatt i bruk.
1. juli 2022 søkte tiltakshaver om dispensasjon fra områdeplan for sentrum i Lillesand, for oppføring av søppelbod og endring av fasade.
Utover sommeren skjedde lite, annet enn at Agder fylkeskommune besluttet at de vil avholde en nettverkssamling for verdiskaping knyttet til kulturmiljø og kulturarv, nettopp med en lunsj og tale på Strandhaven kafe i Strandgata 10.
I god tid før arrangementet ble ansvarlig arrangør gjort kjent med den pågående byggesaken og at fasadeendringer innenfor hensynssone bevaring og Riksantikvarens NB!-område hadde skjedd uten tillatelse. Videre at vi anså det som sterkt uheldig og uetisk om myndigheter og rollemodeller på dette plan støttet opp om driften så lenge der ikke forelå noen tillatelse til fasadeendringene som var foretatt ulovlig. Videre gjorde vi det klart at der fantes flere andre gode serveringsmuligheter i Lillesand som sikkert gjerne også ville ønske fylkeskommunens tjenester.
Vi fikk ingen gehør fra øverste hold for våre tilbakemeldinger med begrunnelse i at de ikke var part i saken og at en måtte skille byggesak og næringsinteresser. Arrangementet ble gjennom- ført i Strandgata 10 som planlagt. Fortidsminneforeningens representanter på nettverkssamlinger valgte av etiske grunner å ikke delta på arrangementsdelen som ble avholdt i Strandgata 10. Hvorfor viktige rollemodeller på død og liv måtte holde en del av sitt arrangement her har vi siden aldri kunnet forstå.
Ut på høsten vedtok Lillesand kommune til slutt den 24. september 2022 å avslå dispensasjons- søknaden for fasadeendring på fasaden mot Strandgata og søppelboden. De begrunnet vedtaket med at kravene bak dispensasjonen var ikke oppfylt. Tiltakshaver påklaget vedtaket i e-post av 17. oktober 2022 hvor de påberopte saksbehandlingsfeil hos Lillesand kommune.
Saken ble så sendt til politiske Plan- og miljøutvalget (Sak 774/22) for avgjørelse. Den 15. november 2022 kom saken opp. Det ble holdt befaring sammen med tiltakshaveren, og politikerne tok klagen fra tiltakshaver til følge med 6 mot 2 stemmer. Ingen representanter for kulturmiljøinteressene synes å ha fått muligheten til å være tilstede under befaringen.
Den 23. november 2022 måtte vi purre på informasjon om vår klageadgang. Informasjon vi fikk tilsendt dagen etter.
RAMMEVERKET:
Strandgata 10 i Lillesand ligger innenfor område hensynssone bevaring (H_570) og innenfor Riksantikvarens NB!-område.
Kommuneplan (Samfunnsdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (samfunnsdel) sier kommunen blant annet:
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen skal gi retninger for hvordan vi som kommune skal møte framtidas utfordringer. Kommuneplanen sier noe om hvordan vi ønsker at Lillesand skal utvikle seg som lokalsamfunn,...
Et av kommuneplanens tre satsingsområder i fokus er:
Identitet og bærekraftig utvikling:
Vi ønsker å sette søkelyset på og forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst, stolthet og tilhørighet til egen kommune.
Visjonen og verdier for kommuneplanen er «Unik, trygg og skapende». Unik beskrives som «Kultur og identitet kommer til uttrykk gjennom innbyggerne og kommunens historiske miljø, natur og kysthistorie».
De overordnede prinsipper og strategier for arealplanlegging i Lillesand kommune sier blant annet:
Punkt 8: Bevare historiske sentra samtidig som det tilrettelegges for vekst. Punkt 15: Ivareta kulturminner.
Kommuneplan (Arealdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (arealdel) ligger Strandgata 10 innenfor område hensynssone bevaring (H_570). Eiendommen ligger også innenfor Riksantikvarens NB!-område.
For bestemmelser til kommuneplanen for Lillesand 2018-2030 § 2-13 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (Pbl §11-9 nr. 6 og 7) står det i punkt 4 - Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø følgende i punkt a):
For bevaringsverdige bygninger som inngår i verneplan (bl.a. sentrum, uthavner) gjelder vernebestemmelsene i den enkelte verneplan.
I kommuneplanen for Lillesand 2018-203 under «Retningslinjer til kommuneplanens arealdel» og «Retningslinjer til angitte hensynssone etter §11-8 c)» står det i punkt R1-5 - Hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) blant annet følgende:
Innenfor de fleste av disse hensynssonene gjelder egne verneplaner (reguleringsplaner med formål bevaring) som skal legges til grunn for alle tiltak. Formålet er å ivareta områdenes historiske særpreg.
Sonenummer 1 - Navn: Lillesand sentrum øst - Planstatus: Verneplan sentrum Sonenummer 2 - Navn: Lillesand sentrum vest - Planstatus: Verneplan sentrum
Verneplan sentrum:
I bestemmelser for områderegulering for Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) sist revidert 11. mars 2020 punkt 8 sies det noe om hensynssoner.
I punkt 8.1 Hensynsone bevaring av bygninger/bygningsmiljøer og andre kulturminner (H570) (pbl § 11-8 c) står følgende:
Alle tiltak i hensynssone skal gjennomføres i henhold til Lillesand kommunes formingsveileder for Lillesand sentrum. Hensynssonene må sees i sammenheng med temakart for Sandsbekken, temakart for smau og snarveier og temakart for grønnstruktur.
I punkt 8.1.5 Riving, restaurering og utskifting av bygningsdeler står følgende:
Eksisterende bebyggelse tillates ikke revet. Hele miljøet innenfor hensynssonene skal bevares.
Hovedbygningen skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Interiør kan tilpasses ny bruk. Ved utvendig vedlikehold og eventuelle utskiftning av bygningsdeler som vinduer, dører, listverk og liknende skal en ta vare på originale materialer, og for øvrig søke å tilbakeføre til tidligere dokumentert tilstand.
Ved restaurering og/eller reparasjon av eksteriøret skal eksisterende/opprinnelige materialer og elementer som vinduer, dører, lister, utsmykning m.m bevares ved at det opprinnelige eller karakteristiske uttrykket med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse skal bevares. Bebyggelsen tillates bare ombygd eller utbedret under forut- setning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til dokumentert tidligere utseende.
I punkt 8.1.13 Hensyssone bevaring i sammenheng med temakart for smau og snarveier står følgende:
Smau og snarveier skal holdes åpne for allmenheten og skal ikke ha stengsler eller møblering som hindrer allmenn ferdsel eller begrenser siktlinjer i bybildet. Det tillates ikke nedbygging av smau eller snarveier. Disse områdene skal ellers følge de bestemmelser som er gitt i Lillesand kommunes Formingsveileder for Sentrum, da spesielt med tanke på møblering, tekniske installasjoner, søppelhåndtering og uteservering. Smau og snarveier regnes som offentlige byrom.
Det tillates ikke etablering av nye parkeringsplasser i smau, snarveier og allmenninger.
Formingsveileder:
I formingsveilederen for Lillesand sentrum gis det tydelige rammer for tiltak innenfor vernesonen i Lillesand sentrum.
Innen reguleringsplanen for sentrum er alle bygningsmessige endringer søknadspliktige. Dette gjelder også i forbindelse med nødvendige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Bebyggelsen skal beholde eller gis en utforming som harmonerer med den opprinnelige bebyggelsens sær- trekk. I noen tilfeller der hus gjennom tidene er ombygget og endret, kan det være forsvarlig å tilbakeføre hele eller deler av bygningen til tidligere utseende. Bebyggelsen i Lillesand består av hus fra ulike tidsperioder. Hver periode har sine særtrekk. Det er viktig å ta vare på disse særtrekkene. Bebyggelsen viser en historie. Den viser hvordan byen har vokst og utviklet seg gjennom tidene.
Noen av retningslinjene som er gitt i Formingsveilederen:
Utvendig panel/Kledning:
Ved utbedring av ytterkledning skal mest mulig av det eksisterende panelet bevares. Bare bord eller deler av bord som er ødelagt av råte eller skade på annen måte, skal skiftes ut.
Ved nødvendig utskiftning av utvendig kledning skal samme type kledning og materialkvalitet som den opprinnelige benyttes. Nytt panel skal ha samme materialkvalitet som det gamle, det vil si trevirke med stor andel kjerneved. Uhøvlet virke skal unngås på bygninger eldre enn 1970.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Store deler av den lavere fasaden har blitt byttet ut med nytt panel. Vi har ikke kjennskap til om materialene som ble fjernet var skadet, men en håndverker med kompetanse innenfor antikvarisk arbeid ville normalt ikke skiftet ut alt. Det er uklart om nytt panel har stor andel kjerneved og hvem som har levert panelet.Vinduer og utvendig belastning: Opprinnelige vinduer skal forsøkes reparert.
Det nye vinduet må ha samme størrelse og konstruksjon som det opprinnelige og med samme antall rammer og sprosser.
Vinduet skal kunne åpnes på den samme måten som det opprinnelige, med tilsvarende type hengsler.
Post, losholt og sprosser skal være gjennomgående.
Ved utskiftning til nye vinduer kan det benyttes koblede vinduer, hvor innvendig glassramme er hengslet på utvendig rammen. Vindu skal ha gjennomgående sprosser med kittfals.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Man har byttet ut alle vinduer i første etasjen mot gateplan. Ingen av de nye som er satt inn har opprinnelig utseende (se foto).Ytterdører:
Opprinnelige dører skal forsøkes reparert.
Dersom det skal settes inn ny ytterdør, skal den nye døren ha samme kvalitet og material- bruk som opprinnelige dør. Det samme gjelder for utskiftning av originale beslag, portal og omramming.
Døren skal også ha samme størrelse og proporsjoner.
Hengsler skal være av metall og tilhøre bygningens tidsalder.
Dersom det skal settes inn ny dør, kan det åpnes for andre løsninger enn kopiering av opprinnelig dør hvis ny dør har en detaljering som kler bygningen og materialbruken er av god kvalitet.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Man har tatt ut alle dører i første etasjen, hvorav en er byttet ut med et nytt vindu istedenfor. Der det satt inn nye dører så er spesielt hoveddøren ikke tilpasset opprinnelig dør. Det er ikke kjent hva som har skjedd med dørene som ble tatt ut, om de er lagret et sted eller kastet.Trapper, gjerder og terrasser:
Dersom trappen må utbedres eller skiftes ut skal den tilbakeføres slik den var opprinnelig.
Kommentar ifm fasadeendring utført uten tillatelse: Man har fjernet trapp på fasadens sørvestlige side.
ANNET:
Å vite hvordan man skal gjøre det riktig i gamle bygningsmiljøer er ikke alltid enkelt, men i denne saken er det annerledes. For hensynssone bevaring i Lillesand sentrum har man et tydelig og godt rammeverk som gir svar på de fleste spørsmål en måtte ha. Er der ikke svar, så viser all erfaring at om en har spørsmål rundt hvordan man bør gjøre ting i viktige kulturmiljøer som Lillesand sentrum, så vil tidlig dialog med kulturminnevernmyndighetene i fylkeskommunene bidra til at interessekonflikter oppstår.
Det skal ikke være noen tvil om at vi er positive til aktivitet i Strandgata 10, men det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om så mye mer, blant annet at;
Hvorfor skal noen få, få lov til omgå regelverket?
Er ikke det gode rammeverk i Lillesand som sikrere viktige kulturmiljøhensyn godt nok?
Har samfunnet mulighet til å stanse en presedens i slike saker om det gang på gang gis dispensasjon i slike saker?
Ved å tillate dette tiltaket bidrar etter vår mening de politikerne i Plan- og miljøutvalget som stemte for omgjøring og tydelige anbefalinger å undergrave verneplanen de selv er satt til å bevare. De bidrar samtidig til at det skapes en presedens om at det er greit å foreta større fasadeendringer, uten tillatelse og uten å følge gode rammeverk som flere før dem har brukt betydelig med tid på å lage.
Om verneplanens status og innhold overprøves gang etter gang, mener vi i Fortidsminneforeningen at det vil kunne skapes en uønsket presedens som hverken saksbehandlere eller politikerne vil ha mulighet til å stå i mot i fremtiden, selv om ønsket måtte være å følge verneplanen.
SAMMENDRAG:
Strandgata 10 i Lillesand sentrum ligger innenfor hensynssone bevaring H_570 og innenfor Riksantikvarens NB! - område, hvor det skal tas spesielle hensyn. Ikke nok med det, Lillesand har et planverk som setter kommunens bevaringsverdige områder høyt på dagsorden.
Blant annet ved at de i sitt øverste planverk er opptatt av å bevare de historiske kulturmiljøene man har i kommunen. Både i kommuneplan, verneplanen for Lillesand sentrum og formingsveilederen for Lillesand sentrum så er rammeverket veldig tydelig og som er overordnede. Man skal ha stort fokus på bevaring av kulturmiljøet og om noe skal byttes ut så skal det byttes ut til det som opprinnelig var. Ordet «opprinnelig» er ganske tydelig om en tar et kjapt søk i ordboken: Opprinnelse betyr «Opphav» eller «begynnelse».
Agder fylkeskommune har i sitt høringssvar fra april 2022 vært grundige og tydelige der deres konklusjon var at: «Vi vurderer at endringene av bygningens hovedfasade mot Strandgata kommer i konflikt med de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdi- ene som reguleringsplanen har til hensikt å ivareta, og vil måtte sterkt fraråde at fasadeendringen godkjennes som den fremstår.»
Riksantikvaren skriver i sin begrunnelse for hvorfor Lillesand sentrum er oppført i NB! - område- ne blant annet følgende:
Lillesand sentrum fremstår i dag som et dokument over seilskutetiden, med intakt 1800- talls bebyggelse og bymiljø som vitner om byens historie. Sentrum er preget av kultur- minner og sammenhengende kulturmiljøer og har et mangfold av kvaliteter. Kvaliteter som bør være premissleverandører i den videre sentrumsutviklingen.
Lillesand sentrum har altså et kulturmiljø av høy nasjonal kvalitet og som har stor betydning for mange, også for alle de tusener som besøker kulturmiljøet årlig. Om verneplanens status og innhold overprøves gang etter gang, mener vi i Fortidsminneforeningen at det vil kunne skapes en uønsket presedens som hverken saksbehandlere eller politikerne vil ha mulighet til å stå i mot i fremtiden, selv om man ønsker å følge verneplanen.
Hvorfor tiltakshaver besluttet å sette i gang fasadeendringene i februar 2022 og fullføre fasadeendringene innen mai 2022 uten at søknaden var ferdig behandlet er for oss fortsatt uforståelig og veldig trist.
Administrasjonen i Lillesand kom til slutt til at fasadeendringen og søppelboden ikke kunne tillates slik den var omsøkt og gjennomført, men hvorfor kommunen ikke gav pålegg om at tiltakshaver umiddelbart skulle stanse fasadeendringene (jf. Plan- og bygningslovens § 32-4) i de tre månedene som arbeidet pågikk er dessverre helt uforståelig og svært trist. Denne saken er trist for tiltakshaver, trist for Lillesand kommune, men aller mest trist for kulturminnneverdiene i Strandgata 10 og hele Lillesand sentrum.
Da det politiske Plan- og miljøutvalget vedtok å omgjøre saken ble det avholdt en befaring rett før vedtak skulle fattes. Her fikk tiltakshaver muligheten til å komme med sine uttalelser. En representant for kulturminneinteressene slik som oss i Fortidsminneforeningen ble slik vi kan se aldri invitert for å gi saken to sider. Men uavhengig av dette så ble ikke vedtaket om å omgjøre administrasjonens vedtak enstemmig, noe som viser at der er flere som har reagert på denne saken.
Vi har forståelse for tiltakshavers behov og hast med å få disse tiltakene gjennomført, men det burde være liten tvil om hva slags kulturminne de eier. Saksdokumentene sier at tiltakshaver har flere tiårs erfaring med byggesaker i Lillesand sentrum, og kjennskapen til kommunens planverk og formingsveilederen synes der som åpenbar. Deres håndtering oppleves derfor å ha vært gjennomført med klart overlegg.
Tiltakshaver er en viktig ressurs og bidragsyter for lokalsamfunnet i Lillesand. Med dette kommer også et større samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle sitt nærmiljø, heriblant hvordan kulturminnet Strandgata 10 behandles. En kunne trolig kommet til en god løsning for lenge siden hadde man valgt å lytte til rammeverket og hadde man hatt spørsmål heller snakket med representanter for kulturminnevernet i Agder fylkeskommune. Istedenfor står vi her vi står i dag, hvor sterke interessekonflikter har oppstått. Det må være lov å stille spørsmålet om det er slik samfunnet ønsker at frivilligheten vår skal brukes (eller misbrukes).
KONKLUSJON:
Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for dette kulturmiljøet av nasjonal verdi betydelig større enn fordelene.
Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å påklage saken og vi ber om at Statsforvalteren i Agder omgjør/opphever vedtaket om å gi dispensasjon for fasadeendring. Det bes videre om at det settes krav til tilbakeføring til opprinnelig utseende for fasaden mot Strandgata.
Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at alle omsøkte tiltak for eiendommen gis oppsettende virkning jf. Forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kopi:
- Riksantikvaren.
- Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling.
