Kommunestyret er ikke suverent.
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg fra Kjell-Olav Masdalen angående utviklingen i Risør. Dette er et debattinnlegg som først stod på trykk i Aust-Agder Blad. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger:
Av og til får en inntrykk av at enkelte kommunestyrerepresentanter i Risør trur at kommunestyret har en suveren fullmakt til å fatte sine vedtak ut fra eige forgodtbefinnende. Det er sjølsagt ikke riktig.
Suverenitet ligger bare hos det norske Stortinget. Eller som Johan Sverdrup sa: «al Magt og Kraft samles her i denne Sal». Den makta kommunestyret i Risør er gitt er begrensa av Stortinget og av hensyn til ei rekke andre interesser som parlamentet ønsker skal ivaretas i et liberalt demokrati.
Nå har to høgrepolitikere i Risør bedt både statsforvalteren og departementet om å vurdere om ho ikke bør gå av. Egentlig er det ganske frekt. Statsforvalteren er satt for blant anna å se til at kommunestyret fatter vedtak som er i tråd med gjeldende lover og bestemmelser og de overordna styrings- og plandokumenter som gjelder. Når kommunestyret til stadighet møter seg sjøl i døra, blant anna ved at Fortidsminneforeningen klager på de vedtaka de har fatta, så burde det kanskje få noen til å tenke over om de har forvalta sine fullmakter klokt. For som sagt, kommunestyret er ikke suverent.
Blankt avvist
Tidligere i år vedtok et rimelig knapt flertall i kommunestyret at Porta Risør skulle få bygge ut i Apalvika nesten uten justeringer av deres opprinnelige forslag. Dette til tross for flere kritiske kommentarer fra kulturvernmyndighetene i fylket, fra Fortidsminneforeningen og fra enkeltpersoner. Vedtaket blei dessuten blant anna begrunna med at «De kulturhistoriske verdiene blir godt ivaretatt da bygningens elementer ifra det gamle bygget blir gjenbrukt». Hva den gode ivaretakelsen bygger på framstår som ei gåte. Da Fortidsminneforeningen gjorde jobben sin og klaga på vedtaket, og fikk støtte fra kommunedirektøren, blei innvendingene blankt avvist av flertallet, blant anna begrunna av Venstres Stian Lund, som flere ganger gjentok seg sjøl og påsto at det ikke forelå noe nytt i saka. Verre var det kanskje at han og hans meiningsfeller heller ikke forsto at det forelå noe «gammelt» i saka, nemlig de målsettinger om miljø og kulturvern som ligger innebakt i kommunens overordna dokumenter.
Nå går saka til Statsforvalteren til stor irritasjon for nyliberalistene i Venstre, Høgre og Fremskrittspartiet, de som betviler Fortidsminneforeningens forvaltningsmessige funksjon som vaktbikkje når viktige kulturminner blir satt under press. I en tidligere sammenheng uttrykte Venstres Stian Lund og Høgres McDonald stor irritasjon over at Fortidsminneforeningen blanda seg opp i flere saker og anklaga dem for å skade det lokaldemokratiske arbeidet. McDonald visste forresten ikke hva Fortidsminneforeningen var for noe.
Varsellampene bør blinke
Flertallet i kommunestyret visste heller ikke, må en tru, at de nettopp hadde vedtatt en sentrumsanalyse for Søndeled da de i samme møte vedtok at den gamle tremassefabrikken på Søndeled kunne rives. Kanskje hadde de ikke lest dokumentet, der det står at det er viktig at industrielle kulturminner på stedet, særskilt nevnt tremassefabrikken, burde bevares. Uansett er det ikke noen god unnskyldning, men det peker jo mot at det er gode grunner for at statsforvalteren må gå vedtaka kommunestyret gjør i slike saker nærmere etter i sømmene.
Utbyggingskåte nyliberalister blir nok irritert når noen blander seg opp i «deres» saker.
Men det er ikke slik et liberalt demokrati skal fungere. Makta må heile tida kontrolleres og korrigeres. Hvis kommunestyrerepresentanter ikke forstår dette, bør varsellampene blinke, særlig når de går til angrep på institusjoner som er satt til å passe på dem slik at de ikke begår dumheter. Vi har nok av eksempler i vår tid på at maktmennesker ikke liker å bli kontrollert og korrigert av institusjoner som er satt for å passe på dem. Vi er ikke tjent med å ha dem i Risør kommunestyre heller – men det blir vel flere til høsten, tenker jeg.
