En urealistisk illusjon.
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg som først stod publisert i Agderposten. Innlegget gir inntrykk av forfatterens meninger:
Høringsfristen gikk ut 1. september, og det er kommet inn hele 44 innspill, hvorav 1 meget alvorlig innsigelse fra Statsforvalteren. Samlet sett er 37 av innspillene negative til utbyggingen, 2 nøytrale og bare 1 positiv, mens Kystverket, Fiskeridirektoratet, Agder fylkeskommune og NVE på det nåværende tidspunkt hovedsakelig kommer med råd og informasjon om sin videre saksbehandling.
Høringsrunden viser utvilsomt stor skepsis til planforslaget. Særlig må administrasjonen og politikerne ta innsigelsen og høringsuttalelsen fra Statsforvalteren i Agder på alvor.
Statsforvalterens overordnede vurdering tar utgangspunkt i at Knubben ligger i 100-metersbeltet langs sjøen og at derfor det skal tas særlige hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Høringsuttalelsen sier bl.a.:
«Planforslaget for Knubben omfatter en relativ stor mengde dokumenter, herunder blant annet konsekvensutredninger, fagutredninger og illustrasjonsmateriale samt bærekraftsanalyse. Vi ser imidlertid at det mangler vurdering av utbyggingsalternativer, at det er usikkerhet knyttet til støykonsekvenser både i drifts- og anleggsfase, og at det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold. Etter vår vurdering kan det synes som om det også er feil metodebruk ved vurdering av konsekvenser for landskap og friluftsliv, og mulig også kulturmiljø, noe som vil kunne ha betydning for «resultater» i konsekvensutredning. Vi savner også målsetting av illustrasjonsmaterialet, og stiller spørsmål ved hvorvidt illustrasjonsmaterialet slik det foreligger nå er tilstrekkelig presist til å fungere som vurderings- og beslutningsgrunnlag. Videre er vi usikre på om sikkerheten tilknyttet bruk av selve anlegget er tilstrekkelig utredet, og vi mener konklusjon i ROS-analyse om økt sannsynlighet for ulykker som inkluderer badende/padlere er underkommunisert. Vi er også usikre på om tilgang for allmennheten er tilstrekkelig sikret. Vi stiller også spørsmål ved det høye anslaget besøkende, samt konklusjonen om at planforslaget ikke innebærer økonomiske konsekvenser for kommunen (på kort og lang sikt).
Statsforvalteren viser til ovennevnte og vurderer at planforslaget innehar mangler, feil og usikkerheter som svekker planforslaget som beslutningsgrunnlag, og gir kommunen faglig råd om at planforslaget utbedres i tråd utdypende kommentarer under.»
Statsforvalterens innsigelse gjelder støy og må utredes grundig og metodisk. Resultatene må objektivt stå seg. De berørte må ha tiltro til svarene på innsigelsen:
«Statsforvalteren fremmer med hjemmel i plan- og bygningsloven § 5–4 innsigelse til planforslagets støybestemmelse (2.2). Innsigelsen begrunnes med at det er knyttet usikkerhet til foreslåtte grenseverdier for støy i driftsfasen samtidig som det mangler krav om kontrollmåling av støy og at slike kontrollmålinger skal legges til grunn for å sette «lydgrense» ved miksepult og for å evaluere foreslåtte grenseverdier.
Innsigelsen begrunnes også med at det mangler krav om konkrete avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen som begrenser støyulemper for støyfølsom bebyggelse og omkringliggende friluftslivsområder/sjøområder og at det mangler konkrete krav til innhold i plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen.»
Statsforvalteren har videre konkrete innspill mot en rekke av konsekvensutredningene og sier bl.a.
Landskap og kulturmiljø: Galtesund og innseilingen til Arendal er viktig i nasjonal målestokk, og det er feil og svakheter i konsekvensutredningen.
Marint naturmangfold: Det er usikkerheten knyttet til kunnskapsgrunnlaget for gyte- og oppvekstområde for fisk rundt Knubben. Kommunen må selvstendig gjøre en vurdering av planforslaget opp mot prinsippene i naturmangfoldloven.
Allmennhetens tilgjengelighet og friluftsliv: Konsekvensutredningen er mangelfull og undervurderer påvirkningen av visuelle kvaliteter, konsekvensen av økt båttrafikk og den økte faren for ulykker med badende og padlende. Det stilles videre spørsmål ved om den søkte reguleringsformen sikrer at anlegget i fremtiden holdes åpent for allmennheten og ikke privatiseres.
Risiko og sårbarhet: ROS-analysen viser høy sannsynlighet for ulykker og Statsforvalteren ber kommunen nøye vurdere om sikkerheten er akseptabel og om planforslaget har tilfredsstillende løsninger.
Det er tydelig at de av Arendals befolkning som har en mening om Knubben-utbyggingen er sterkt imot planene.
Det er videre klart at Statsforvalteren påpeker en rekke svakheter, feil og mangler ved planene og de konsekvensutredningene som er utført. Det vil bli både kostbart og tidkrevende å tilfredsstille alle anmerkningene som Statsforvalteren har fremlagt. Kommunen vil også måtte ta en aktiv rolle som kan medføre betydelige kostnader. Det vil i tillegg komme krav fra andre offentlige instanser som vi ennå ikke har sett eller vet konsekvensene av.
Vi har ennå ikke sett en troverdig tidsplan eller et troverdig budsjett for bygging, drift og vedlikehold av det planlagte anlegget.
Basert på det ovenstående kan vi konkludere med at planen fremstår som utopisk og urealiserbar. Å skape inntekter som kan forsvare en slik kostnadsbase vil være helt umulig. Dette er i sum blåøyd naivitet.
Lars Ødeskaug, Bevar Byfjorden, Tromøy
Knut Bjørn Bratteland, Bevar Byfjorden, Hisøy
Haakon Haaland, Skilsøy-beboer

