Krags gate 54 - Vår klage ble nesten tatt til følge, men flertallet blant politikerne i Risør tok den ikke til følge.

20. April 2022 holdt det politiske Miljø- og teknisk utvalg møte i Risør og en av sakene var sak 22/32, hvor naboene til Krags gate 54 og vi i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag klaget inn Risør kommune sitt vedtak i sak 22/16-14 - Søknad om mindre endring av reguleringsplan for Krags gate 54 og 56 i Risør sentrum.

Saken har i lengre tid skapt stor debatt og medførte at Fortidsminneforeningen “Rødlistet” prosjektet, fordi det truer kulturmiljøverdiene som Risør har jobbet mange tiår med å bevare. Vi mener at det etter at det har skapt så store interessekonflikter i Risør er trist at man ikke forsøker å legge gode nok rammer i reguleringsplanen for en mer helhetlig tankegang rundt dette prosjektet som ligger et par meter fra Risør kommunes egen hensynssone for bevaring og Riksantikvarens NB!-område.

Men under møtet ble det åpenbart debatt blant politikerne da der kom forslag om å delvis imøtekomme klagen fra naboen og oss, og at det i reguleringsplanen skal settes krav om beplantning av trær, ikke bare at tiltakshaver kan få muligheten. Forslaget ble nedstemt med en stemme - og klagene ble derfor ikke tatt til følge.

Saken vil derfor sendes til Statsforvalteren for endelig avgjørelse og svar derfra kan ikke forventes før senhøstes 2022.

Under følger et lite utdrag fra vår klage av 28. februar 2022:
Planområdet ligger i «inngangsporten» til det historiske kulturmiljøet i trebusbyen Risør av høy nasjonal verdi. Reguleringssonen for «Bevaring kulturmiljø H570» beveger seg helt opp til krys- set Krags gate og Kirkegårdsbakken, kun få meter unna planområdet i Krags gate 54 og 56 som ligger utenfor.

Risør sentrum, nesten helt opp til Krags gate 53, er også registrert i Riksantikvaren sitt «NB! - område», også her kun få meter unna planområdet. NB! - registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.

Denne saken mener vi vil få særdeles uheldig konsekvenser for kulturmiljøverdiene som Risør i dag besitter, hvis ikke myndighetene på alle nivå har vilje og mot nok til å følge opp det ansvaret man har for kulturmiljøer som dette.

Vi har stor respekt for det kommunale frie skjønn og det lokale selvstyre, men vi mener allikevel at slike lokale vurderinger også skal ta hensyn til overordnede nasjonale og regionale føringer knyttet til by- og tettstedsutvikling, spesielt når man har å gjøre med kulturmiljøer som Risør av høy nasjonal verdi.

Dessverre gis ikke en helhetlig tenkning en reell sjanse etter vedtaket 9. februar 2022. En mindre endring mener vi kunne vært muliggjort ved å flytte område K3 nærmere K1, slik at et nytt «av- dempende» tiltak for det store volumet (K1) kunne fått muligheten til å bli oppført i dagens K3.

Med dagens reguleringsplan settes det ikke krav til eller gis det ikke tillatelse til oppføring av et mindre bygg i forkant av det store volumet, og planen tillater derfor heller ikke muligheten for å se hele reguleringsområdet som en helhet og i sammenheng til kulturmiljøet rundt. Etter vedtaket kontaktet vi Risør kommune med spørsmål om de ville ta initiativ til å revidere regulerings- planen, før byggesak starter. I svar av 22. februar 2022 var svaret at de ikke hadde slike planer og at de ikke hadde fått politisk bestilling på dette.

Også andre høringsparter slik som Agder fylkeskommune har kommet med endringsforslag til reguleringsplanen, og heller ikke disse forslagene har Risør kommune valgt å gi muligheten til å bli hørt. Vi mener forarbeidene (Ot.prp.nr. 32, 2007-2008) til Plan- og bygningslovens gir kommunen muligheten til å vurdere forslaget om flytting av K3 som «mindre endringer», men også at forslagene/innvendingene fra myndigheten Agder fylkeskommune fører til at disse må behand- les som vanlig reguleringsendring. Der står ingenting om at kommunen kan vrake slike forslag/ innvendinger til reguleringsendringer.

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for dette kulturmiljøet av nasjonal verdi betydelig større enn fordelene.