Klage på vedtak om reguleringsplan for Svinodden - Varmekroken, Arendal.

Vi sendte i går inn følgende klage i forbindelse med ny reguleringsplan for Svinodden-Varmekroken i Arendal:

Det vises til kunngjøring om vedtatt reguleringsplan for Svinodden-Varmekroken i Arendal kommune, saksnummer 21/12647-59, og vedtatt i Arendal Bystyre 13. desember 2023 med saksnummer 23/239. Det vises videre til våre høringssvar i planprosessen datert 25. oktober 2021 og 1. oktober 2023, og til e-post datert 10. januar 2024 fra Arendal kommune hvor vi gis utsatt klagefrist til 21. januar 2024. Vi anser derfor at denne klagen er rettidig fremsatt. 

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Planområdet ligger i stor grad innenfor hensynssone bevaring H570 og regulert i eksisterende plan for bevaring, samt omkranset av viktige kulturmiljøverdier på alle kanter.  Rammeverket både lokalt, regionalt og nasjonalt er tydelige, man ønsker å bevare og videreføre det stedlige særpreget og den lokale byggeskikken i kulturmiljø av verdi, også i randsoner som eventuelt ikke er direkte innlemmet i en hensynssone. Det er svært uheldig at det ikke settes tydelige krav til utforming i planbestemmelsene og at det ikke er avholdt arkitektkonkurranse i forkant. Det gir altfor stor uklarhet rundt hva som kommer og til at intensjonene for eksisterende hensynssone bevaring H570 følges opp. Slik vi ser det er ulempene for kulturmiljøene i området her betydelig større enn fordelene uten tydelige bestemmelser, og kommunen synes å ha vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet som her skulle vært gitt ekstra hensyn. Vi har gjennom hele prosessen bidratt, vært konstruktive og ikke minst tydelige, uten bli lyttet til. Vi kan heller ikke se at vedtaket har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse over svake planbestemmelser. Det er derfor enkelt, men trist, å måtte påklage denne saken til Statsforvalteren.

KLAGEN GJELDER IKKE

Fortidsminneforeningen er ikke i mot at noe bygges innenfor planområdet, interessekonflikten dreier seg blant annet om at man ikke følger opp forutsigbarheten som er gitt i kommuneplanen og hensynssone bevaring H570 og randområdene for slike områder som her. 

Vi påklager derfor ikke følgende del av planen: 

• Bygging av gangtunnel mellom Varmekrogen og Strømsbu Sag. 

PROSESS & SAKSDOKUMENTER

Tiltakshaver er Assuransegården AS (Gard) og Asplan Viak AS står som ansvarlig plankonsulent.

Vedtatt reguleringsplan for Svinodden-Varmekroken i Arendal kommune har som formål å legge til rette for at kontorformålet knyttet til Gard sitt eksisterende kontorbygg i Varmekroken, utvides til Svinoddveien i sør. Planforslaget legger opp til å rive flere registrerte kulturminner som ligger i hensynssone bevaring H570 og eksisterende regulert bevaringsområde (plan 1912r7 - Kittelsbukt-Ormviga), for så å bygge et nytt stort volum som ikke er stedstilpasset lokal byggeskikk og de kvaliteter som hensynssonen er satt til å ivareta. Planområdet er en del av et viktig kulturmiljø med gode intensjoner og rammer. Både vi og flere andre har i planprosessen poengtert viktigheten av at ny bebyggelse utformes med tanke på å ikke svekke disse kulturmiljøhensynene. 

Det har i planarbeidet blitt utarbeidet en delrapport om kulturmiljø som lå som vedlegg i planforslaget. Rapporten fra ansvarlig plankonsulent  gir oversikt over kulturminneverdiene knyttet direkte til planområdet og et lite område rundt, men rapporten stykker opp det lille området i hele seks ulike kulturmiljø  («Kittelsbuktveien - Svinoddveien», «GARD-bygget», «Svinodden», «Strømsbu sag», «Strømsbu gård», og «Øvre del av Svinoddveien») istedenfor å se det som en helhet og med alle de andre kulturmiljøene rundt. Dette er svært problematisk og bidrar etter vår mening til at tiltakshaver har kunnet rettferdiggjøre en altfor lav (lokal)  kulturmiljøverdi for hele området.

Hadde man sett hele planområdet som ett i sammenheng til det store helhetlige kulturmiljøet og kulturmiljøene/hensynssonene rundt, hvor store deler av planområdet ligger innenfor eksisterende hensynssone bevaring H570 mener vi resultatet ville vært totalt annerledes, med en svært styrket verdisetting, istedenfor kort å si at:

De berørte kulturmiljøene på Svinodden og Kittelsbuktveien-Svinoddveien er vurdert å ha noe/middels verdi som kulturmiljø, dvs. av lokal interesse. Samlet vil den foreslåtte reguleringsplanen for GARD og Varmekrogen gi noe miljøskade. Dette fordi planen forutsetter riving av bebyggelse med varierende verneverdi på fire eiendommer.

Så selv om Asplan Viak AS har laget delrapporten har de altså selv valgt å svekke seriøsiteten i rapporten og med det også tilliten til den, ved altså å ikke grundig nok undersøke hva tiltaket vil medføre for det helhetlige kulturmiljøet her og rundt, samt ved å ikke inkludert hvilke muligheter som kunne bidratt til å sikre at miljøskadene ble begrenset og kulturmiljøverdier videreført, slik som å sikre god stedstilpasning og videreføring av lokal byggeskikk i tydelige planbestemmelser. 

Agder fylkeskommune har kommet med høringssvar i forbindelse med oppstart og to ganger til etter dette i planprosessen. De har sagt at de ikke vil ha faglige motsetninger til ombygging eller riving av de registrerte kulturminnene i planområdet. De har videre sagt i sitt høringssvar 1. september 2022 at de forutsetter at dagens bevaringsformål med tilhørende bestemmelser videreføres. I sitt høringssvar av 28. september 2023 kommer det for første gang en uttalelse rundt utforming av ny bebyggelse, men denne er altfor liten grad tydelig nok. Tiltakshaver sier i sitt svar til høringssvaret at; 

«Utforming av tilbygget og forholdet mellom gammelt og nytt vil være viktig hensyn ifbm. Planlagt arkitektkonkurranse og videre prosjektering». 

Allikevel gjenspeiles ikke dette i vedtatte planbestemmelser og det er gjeldene planbestemmelser som er det som er juridisk bindene og det man må forholde seg til i det videre arbeidet, og sånn det nå fremstår er det nær sagt fritt frem. Selv etter alle høringssvar som er gitt hvor vi og andre har etterlyst krav til stedstilpasning og videreføring av lokal byggeskikk slik at kulturmiljøet med sin hensynssone bevaring bevarer sine kvaliteter, har hverken tiltakshaver eller kommunen fulgt dette opp på en adekvat måte.

Vi i Fortidsminneforeningen har blitt varslet om høringsmulighet to ganger og har kommet med høringssvar i denne planprosessen begge ganger, 25. oktober 2021 og 1. oktober 2023. Vi kom da med en rekke anbefalinger. Tiltakshaver kommenterte følgende til vår innspill i sin oppsummering av innkomne kommentarer i planbeskrivelsen:

25.10.2021:
Gard er opptatt av sitt samfunnsansvar og ønsker å tilrettelegge både for egen utbygging og for allmennhetens interesser på en god måte. Gard har som tidligere nevnt sett på ulike løsninger for plassering og utforming av ny kontorbebyggelse. Som del av denne plansaken er det utarbeidet en volumstudie og interaktiv 3D modell som viser ulike alternativer innenfor foreslåtte fysiske rammer i planforslaget. For øvrig vises det til kommentarer til historielagets sitt innspill:

Både som del av denne prosessen, og tidligere, har det vært sett på ulike løsninger for plassering og utforming av ny kontorbebyggelse. Det er utarbeidet en egen delrapport om kulturmiljøet som del av planarbeidet. Mulige løsninger for utbygging ved den gamle saga i Strømsbubukt vurderes parallelt med dette planarbeidet, men da innenfor rammenen i gjeldene plan. Intensjonen med planarbeidet for Svinodden - Varmekrogen har vært å få til en utvidelse av eksisterende kontorbygg for å samle mest mulig av virksomheten under ett tak. Gard har tidligere vurdert, og forkastet, bygging av nye kontorer foran eksisterende kontorbygg. Gard ønsker derfor å utvide mot sør. Det lar seg vanskelig gjøre uten å komme i konflikt med eksisterende boliger innenfor planområdet. Det forutsetter derfor at disse boligene rives, men det er foreslått rekkefølgekrav om at: Det gis ikke rivingstillatelse for hus innenfor K1, angitt som «Bebyggelse som forutsettes fjernet», før det foreligger godkjent rammetillatelse for nytt bygg». Parkering planlegges anlagt i felles parkeringsanlegg på «Statoil»-tomta oppe ved Strømsbukrysset. 

01.10.2023 (Kommentar: Tiltakshaver skrev 20.12.2021, det må være feil):
Forslagsstiller er klar over utfordringen med stedstilpasning, om det nye bygget bør tilpasse seg eksisterende kontorbygg i formspråk, slik som fylkeskommunen anbefaler, eller om det skal tilpasse seg den historiske selvgrodde småhusbebyggelsen slik historielaget og Fortidsminneforeningen anbefaler. I tillegg skal en også hensynta bakenforliggende bebyggelse mht. Utsiktsforhold. Dette setter begrensninger på byggehøyder. 

I tillegg er det viktig at det nye bygget blir rasjonelt og funksjonelt og tilfredsstiller kravene til moderne kontorlokaler. Det gjør at det er flere hensyn som må ivaretas og at flere av disse ikke er forenlige, slik at en må foreta valg og inngå kompromier. Forelagsstiller har her valgt å begrense regulerte byggehøyder av hensyn til siktforholdene til bakeforliggende bebyggelse i Kittelsbuktveien. Det gir da føringer for valg av takform. 

Forelaggstiller planlegger gjennomføring av arkitektkonkurranse for avklaring av endelig utforming, tilpasning og arkitektonisk uttrykk. 

Dette holder på ingen måte mål. At tiltakshaver tar samfunnsansvar ved å være en stor arbeidsgiver er flott, men i denne plansaken har de ikke vist samfunnsansvar ved å følge opp rammene og intensjonene som ligger for nye tiltak innenfor hensynssoner bevaring H570, og videreføring av en lokal byggeskikk som har store verdier for regionen som helhet. 

Igjen er vi ikke i mot at noe bygges, men foreslåtte mulighetsstudier og bestemmelsene i planen setter ingen krav til tilpasning og videreføring av lokal byggeskikk for å styrke det helhetlige kulturmiljøet. Istedenfor bidrar bestemmelsene til at området kan fortsette å fragmenteres og slik at kvalitetene i hensynssone bevaring H570 svekkes med mer «hvorsomhelst» bebyggelse. Det vil videre sette presedens for en videre nedbygging av kulturmiljøet og hensynssonens kvaliteter.

I Kommunedirektørens saksfremlegg til politisk behandling oppsummerer de blant annet ved å si: 

En av utfordringene i saken er at byggeplanene forutsetter riving av bygninger som er regulert til antikvarisk spesialområde. 

[…]. De tre boligene som inngår i planområdet er satt av til boligformål med hensynssone H570, kulturmiljø. Planforslaget er ikke i tråd med bevaringshensynet.

Klima- og miljøhensyn går igjen i kommunens styringsdokumenter. […]. 

Vi kan forøvrig ikke se at det er gjort konsekvensutredninger rundt miljø følgende ved riving av flere kulturminner og vi kan heller ikke se at det er satt krav til gjenbruk av materialer fra kulturminnene som ønskes revet. Selv om man er klar over at vedtatt plan bryter med eksisterende kommuneplan, velger man altså å tvinge igjennom planen. Denne planen ville ikke vært en konfliktsak om fokuset på tilpasning til lokal byggeskikk og videreføring av de helhetlige kvaliteter som hensynssone bevaring H570 har, ble inkludert i planbestemmelsene og på den måten tatt seriøst. 

Ved oppstart av plansaker holdes oppstartsmøter. Her har kommunene en gylden mulighet til å avklare en del forhold. Vi har med glede sett at Arendal i flere reguleringsplansaker hvor mindre private aktører i hensynssoner for bevaring H570 (slik som i planid 42032023-13 for Langodden i bevaringssone 53. Guldsmedenga - Kolbjørnsvik - Helsviga) har blitt satt tydelige krav til allerede ved oppstartsmøte om krav til bruk av arkitekt med kompetanse rundt lokal byggeskikk og god stedstilpasning. 

Hvorfor gjorde man ikke det i saken rundt Svinodden/Varmekroken med en betydelig mer ressurssterk tiltakshaver som helt sikkert kunne fått det til om de ble ledet? Vi mener tiltakshaver har låst seg fast i en tankegang vi ikke forstår og ikke kan se er begrunnet godt nok, når de blant annet sier at de ikke kan se muligheten for å bygge nytt med en takform som er en del av lokal byggeskikk.

VURDERINGER & SAMMENDRAG

Assuranceforeningen GARD ble stiftet i Arendal i 1907, med formål å tilby rederiene skipsforsikring. Fra tidlig 1970-tallet begynte Gard for alvor å ekspandere internasjonalt, og har i dag flere kontorer over hele verden. Gard er en stor arbeidsgiver i regionen, antallet ansatte øker og de har større plassbehov. 

Som de fleste andre, ønsker også vi å bidra til at Gard skal få mer plass til sine ansatte. Gard tar samfunnsansvar på flere måter, men når de nå skal utvide har de i planprosessen vist svært liten forståelse og interesse rundt hvilke kulturmiljøverdier man har i Arendal og i regionen forøvrig. Mener de noe med å ta samfunnsansvar, vil det også inkludere å følge opp forutsigbarheten som lokaldemokratiet selv har besluttet for store deler av planområdet, slik at kulturmiljøverdier som her videreføres. Gard er til for sjøfartsnæringen, og områdets lokale byggeskikk er et symbol på en region hvor sjøfarten har stått sterkt. Ingen sier at det må bygges småhus, det finnes rikelig med muligheter for å bygge større i flere volum hvor lokal byggeskikk er førende.

Planen begrenser seg til et lite område i et stort helhetlig kulturmiljø.  Kommunedirektøren sier i sitt saksfremlegg blant annet at; 

[…]. De tre boligene som inngår i planområdet er satt av til boligformål med hensynssone H570, kulturmiljø. Planforslaget er ikke i tråd med bevaringshensynet. […].

Agder fylkeskommune har i planprosessen sagt i sitt høringssvar 1. september 2022 at de forutsetter at dagens bevaringsformål med tilhørende bestemmelser videreføres. Hvorfor dette ikke følges opp der flere kulturminner skal rives forstår vi ikke.

Vi stusser derfor når Kommunedirektøren sier at offentlig ettersyn ikke har avdekket konflikter av vesentlig betydning, men at de har mottatt noen bemerkninger om hvorvidt hensynet til kulturmiljøet blir godt nok ivaretatt, og at de har imøtekommet disse. Når hensynet til kulturmiljøet overkjøres og vi nå må klage bekrefter det en manglende interesse for de innspill som har kommet inn og til hvilke kvaliteter Arendal besitter. Vi har ikke forståelse for forvaltningens begrunnelser, og manglende hensyn som synes burde vært åpenbare bidrar til å svekke frivillighetens motivasjon for å bidra i det samfunnet sier skal være en reell medvirkningsprosess. 

Planarbeidet har utarbeidet en delrapport om kulturmiljø. Rapporten fra ansvarlig plankonsulent  gir oversikt over kulturminneverdiene knyttet direkte til planområdet og et lite område rundt, men rapporten stykker opp det området i hele seks ulike kulturmiljø  («Kittelsbuktveien - Svinoddveien», «GARD-bygget», «Svinodden», «Strømsbu sag», «Strømsbu gård», og «Øvre del av Svinoddveien») istedenfor å se det som en helhet, inkludert alle kulturmiljøene rundt. Dette er svært problematisk og vi mener det bidrar til at tiltakshavere har kunnet rettferdiggjøre en etter vår mening lavere kulturmiljøverdi (lokal verdi) for hele området.

Hadde man sett hele planområdet som et i en helhet i sammenheng til det store helhetlige kulturmiljøet, hvor store deler av planområdet ligger innenfor eksisterende hensynssone bevaring H570 mener vi resultatet ville vært totalt annerledes, med en svært styrket verdisetting. Det synes som om at man allerede et år etter har glemt at Arendal i 2023 ble kåret av et anerkjent internasjonalt reisemagasin til et av 13 steder i verden som burde besøkes, og hvor bygningsarven spesifikt ble brukt som begrunnelse.

En stor begrunnelse for at planen må godkjennes oppgis å være næringsinteresser. Vi har  stor respekt for næringsinteresser og den lokale selvråderett, men denne saken gjelder kulturminner i et større helhetlig kulturmiljø som vi mener må regnes å ha minimum høy regional verdi, og saken er derfor av stor viktighet. Det er heller ikke slik at næringsinteresser etter loven trumfer kulturmiljøinteresser, heller tvert i mot. Kulturminneloven §1 andre ledd sier «Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.». Når lokaldemokratiet i tillegg har besluttet at område i kommuneplanen (som nylig ble revidert)  skal være omlagt hensynssone bevaring H570, må en kunne forvente at det får litt fokus.

Riksantikvaren setter i sin by- og stedsstrategi og veileder for forvaltningen på alle plan som mål at byens kulturhistoriske særpreg bevares og videreføres ved nye tiltak. Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier.

Som for enhver som har interesser et sted er vi opptatt av at det gis forutsigbarhet, også for viktige kulturmiljøer som samfunnet og lokaldemokratiet har ønsket at skal bevares. At alle kulturminnene i planområdet tillates revet, er fra vår side i dette tilfellet akseptabelt, hvis intensjonene for området videreføres. Det er også etter vår mening akseptabelt i dette tilfellet at det ikke stilles krav til småhusbebyggelse når noe nytt skal bygges. Men det som ikke er akseptabelt er at det ikke gjøres noen seriøse forsøk på å vise at man ønsker å  følge opp intensjonene som er satt for hensynssone bevaring H570. Å bryte med de intensjoner og rammer som her foreligger på ulike plan er indirekte en undergraving av kulturmiljøverdiene, noe vi ikke kan se at noen vil være tjent med i lengden.

Derfor er det leit at dette prosjektet har satt seg selv i en posisjon som nå skaper denne interessekonflikten, med sitt prosjekt som strekker tålegrensene vesentlig. Hadde man fulgt opp intensjonene og bestemmelsene som finnes, samt sørget for å sikre disse intensjonene i planbestemmelsene slik at forvaltningens begrunnelser ble forståelige, ville denne saken ikke blitt en konfliktsak. Når man i andre hensynssoner bevaring H570 i Arendal meget klokt setter krav til arkitektkompetanse som kan stedstilpasning og lokal byggeskikk, burde en kunne forvente det også i dette planområdet.

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldene plan og nye planer må heller ikke bidra til å undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer gjennom mindre reguleringsplaner for en bitteliten del av en større helhet. 

Man har ikke lagt frem konkrete og gode planfaglige vurderinger for hvorfor innspillene som har kommet fra kulturmiljøvernet ikke kan tilføres i planbestemmelsene som blir styrende for arbeidet med rammetillatelsen. Vi kan således derfor heller ikke se at vedtaket har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens manglende tydelighet i planbestemmelsene, noe som medfører at forvaltningens legitimitet og publikums tillit til forvaltningen settes på prøve.

Slik vi ser det blir ulempene ved manglende tydelighet i planbestemmelsene for de viktige kulturmiljøverdiene i området betydelig større enn fordelene, og kommunen har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet som her burde vært gitt ekstra hensyn.

Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å påklage saken og ber vi om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og opphever omsøkt reguleringsplan for Svineodden-Varmekroken i Arendal kommune, med krav til tydeligere planbestemmelser som også ivaretar kulturmiljøhensyn dersom saken ønskes fremmet på nytt.

Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.

Beste hilsen,

Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
Styret v/Karl Ragnar Gjertsen
Styreleder

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Kopi:

• Riksantikvaren.

• Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.

VEDLEGG

FORPLIKTENDE RAMMEVERK SOM ANSES SOM VIKTIG FOR DENNE SAKEN:

Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en plan. Næringsinteresser overkjører ikke kulturmiljøinteresser.

Store deler av planområdet ligger innenfor hensynssone for bevaring H_570 (område 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormeviga) og består av fem Sefrak registrerte kulturminner innenfor planområdet med tydelige bestemmelser forankret i gjeldene kommuneplanbestemmelser. I tillegg ligger der flere kulturmiljø underlagt hensynssone bevaring H570 rundt på alle kanter. 

Vis full størrelse

Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.

I kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 27. april 2023 står det blant annet under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 følgende:

Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. 

Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. 

Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse.

Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), materialvalg og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse. 

I tillegg står det under generelle bestemmelser og punkt 3 (Estetikk) blant annet følgende:

Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. […]. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeuttrykk og materialbruk.

I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense, møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring.

Det er her åpenbart hva intensjonene er, man ønsker å videreføre den lokale byggeskikken. At der har skjedd noen få tiltak i området de siste 30 år som står i brudd til den historiske bebyggelsen og byggeskikken, medfører ikke at en skal tillate mer brudd.

Kommunedelplan:
I kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt fra mars 2002 står det at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.

Planområdet ligger innenfor sone «Sentrumsnære områder» og område 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormeviga. Det fremgår av denne delplanen at område 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormeviga at området har en mengde bevaringsverdige bygninger, og at stedet har beholdt sitt særpreg når det gjelder miljø og struktur, og at dette må danne grunnlaget ved videre utbygging.  Vi kan ikke se at dette hensynet er tatt.

Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:

6.3.3.1 Generelt

Ved utbedring og reparasjon av eksisterende bygninger, er det viktig for området at bygningenes stilmessige karakter opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Dette gjelder både bygningens form, materialer, målestokk, proporsjoner og detaljer.

Det er viktig å velge riktige materialer og produkter. Teknisk og stilhistorisk fagkyndige personer kan med fordel kontaktes for vurdering av dette. Det finnes på markedet et stort utvalg av vinduer, dører, profilerte lister, paneler, osv. som gir seg ut for å være «stilriktige», men som ikke bestandig er det.

6.4 Tilbygg og påbygg til bevaringsverdig bebyggelse

Tilbygging, påbygging og ombygging, herunder også heving, senking eller endring av takflate, bør tilpasses bygningens arkitektur og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon på en god måte. Valgte former og materialer bør være kopier av de eksisterende, eller underordne seg disse. 

Alle nybygde tak bør som hovedregel være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 45 grader. Det bør brukes rød, enkeltkrum takstein av brent tegl. Andre takformen, takvinkler og taktekkingsmaterialer bør bare brukes der de er brukt på bygningen eller kan dokumenteres historisk at de har vært der.

6.5 Ny bebyggelse i bevaringsområder

Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål. 

Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende. 

I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv. 

Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette. 

Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevarings- områder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarealer legges på bakken også ved nybygg. I spesielle tilfeller, og i bymessige strøk, kan mindre balkonger og verandaer brukes dersom de tilpasses bygningskroppen godt. Dette gjelder spesielt for sveitserhus og påfølgende stilarter. 

Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt. 

Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.

6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder

Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes. 

Reguleringsplan 1912r7 for Kittelsbukt - Ormviga:
Deler av planområdet er også regulert til bevaring. Planbeskrivelsen i reguleringsplan 1912r7 for Kittelsbukt - Ormviga sier for område W22 følgende:

Svinoddveien 18, 20 og 22 er regulert til spesialområde - antikvarisk bevaringsverdig boligbebyggelse (W22). Det stilles definerte krav til søknad om tiltak (til riving og vedlikehold, gjenoppbygging etter brann og annen omfattende skade, tilbygg, påbygging og ombygging, utbedring og reparasjon, til ny bebyggelse, til annen bebyggelse og til spesielle utomhusforhold). 

Men i altfor liten grad tar planbeskrivelsen videre hensyn til hva eksisterende reguleringsplan sier om hva som kan skje innenfor et område som her, W22. Her burde man ha lest hele punkt 8 i gjeldene reguleringsplan for å forstå hvilke hensyn som er forsøkt sikret, slik at kulturmiljøverdiene gis den forutsigbarhet den fortjener. 

Da vi alle ønsker tiltakshaver det beste og sikkert kan leve med at noen mindre bygg rives hvis ny bygningsmasse tilpasser seg lokal byggeskikk, referer vi  kun til punkt 8.7 i reguleringsplanen som sier noe om «Ny bebyggelse i bevaringsområder»:

Der det kan tillates ny bebyggelse, skal den i størrelse og proporsjoner harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfelle kan den utformes i konstruktiv kontrast til den. Det settes da spesielt store krav til arkitektonisk kvalitet. 

Bygningskropper med stor bredde tillates ikke på grunn av at takplatene vil virke store og ruvende. 

Tak på nybygg skal i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, skal nybygget tilpasses disse. 

Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå tillates ikke. Dersom plane uteoppholdsarealer ønskes, skal de for nybygg legges på bakken. 

Nye uthus og garasjer skal ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt.

Vi tar også med oss punkt 8.8 i reguleringsplanen som sier noe om «Annen bebyggelse i bevaringsområder»:  

Tilbygg og påbygg til bebyggelse som ikke er definert som bevaringsverdig bebyggelse i bevaringsområder, skal i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved større ombygginger er det en fordel om bygninger som opprinnelig er gamle, for eksempel tømmerhus, men som på grunn av større endringer ikke er klassifisert som bevaringsverdige, får tilbake sitt gamle utseende eller større deler av dette.

Reguleringsplanen er altså tydelig på hva en ønsker innenfor område W22. Intensjonene er å bevare lokal byggeskikk inn i nye prosjekter. Delen i  første avsnitt, andre setning i punkt 8.7 kan ikke legges særlig vekt, da planen ble vedtatt i 2006. På denne tiden var det nærmest et krav om kontraster. Dette har myndighetene heldigvis for lengst (før 2017) gått bort fra da de så at dette i stor grad bidro til å svekke kulturmiljøkvalitetene i området. I dag er det klare nasjonale forventninger til god stedstilpasning.

Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet: 

• Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.

Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.

Nasjonale føringer:
Riksantikvaren har i sin by- og stedsstrategi og klimastrategi som er veiledere for forvaltningen på alle nivå kommet med en del tydelige anbefalinger for forvaltning av kulturmiljø. 

Vi går ikke her i detalj, men ber om at man spesielt undersøker by- og stedsstrategiens mål 3 (Byenes mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak), mål 4 (Historiske bylandskap ivaretas ved nye tiltak), mål 5 (Kulturmiljøforvaltning i byer og tettsteder skal kjennetegnes av kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging med gode medvirkningsprosesser), mål 6 (Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder), og mål 7 (Forvaltning av kulturmiljø i byer og tettsteder bidrar til redusert klimagassutslipp).

Og videre ber vi om at man setter seg inn i hva klimastrategiens mål 2 (Bygninger bevares og brukes slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas), og mål 4 (Kompetanse til å ta vare på kulturmiljø i et klima i endring styrkes) sier.

I plan- og bygningslovens §1-1 står det blant annet:

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 

Prinsippet om […] skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til […] og estetisk utforming av omgivelsene. […].

I plan- og bygningslovens §3-1 står det blant annet:

Innenfor rammene av §1-1 skal planer etter denne lov:

b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.

I kulturminnelovens §1 står det blant annet:

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 

Kulturminnelovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16).  Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn kun fredete bygg.